Tung depresjon men frykter (permanente) bivirkninger av SSRI antidepressiva (seksuelt/kognitivt)

[AnonymDiskusjon]

Jeg er ikke TS.

 

Vival husker jeg at jeg såvidt smakte på, en gang jeg ble oppsagt. Fikk det av legevaktlegen. I resttiden jeg hadde før arbeidsforholdet opphørte så hadde jeg Vival på innerlommen, sånn i tilfelle.

 

Jeg tok vel kun en tablett fra hele boksen, den første dagen etter legevaktbesøket. Men, jeg visste ikke før etter å ha lest tråden her at det er et benzodiasepin. Det var tryggheten av å ha tilgang på noe som kunne berolige meg som virket å være det viktigste for meg.

 

Ellers var selve oppsigelsestiden en knallhard tid. Medisiner foreskrives for så mangt. Også for oppsigelser tydeligvis.

Anonymous poster hash: 11dca...660

[Viskete Viskelær]

Jeg gikk på cipralex i 3 år

Ca 1 år siden jeg sluttet.

 

Jeg leste i Sci American for kanskje 3 år siden at SSRI hadde bedre effekt på kvinner enn menn? Bortsett fra eldre kvinner med annet østrogennivå. Men det er lenge siden, kanskje det ikke gjelder alikevel?

Jeg er kvinne om det skulle ha noe å si

 

Bivirkninger jeg fortsatt har:

Stoffskifte som veksler mellom å være nesten 4 ganger så høyt som det skal være og normalt

-> gir meg plager assosiert, som konstant sliten

-> perioder med nedstemthet

 

Disse er muligens fra høyt stoffskifte, eller de har andre årsaker:

 

Lav sexlyst

-> Pleide å ha noe høy libido, nå er det noen dager det er som om evnen til å bli kåt helt avkuttet.

 

Emosjonelt flat

-> Har mindre følelse av min egen personlighet

-> ler mindre, føler mindre

-> mindre motivasjon. Pleide å være interessert i å lære alt innen historie, vitenskap osv, men den interessen er helt borte

-> på en måte behagelig, føler at jeg er et romvesen nesten uten følelser, men jeg vet at jeg følte det å leve på en positiv måte i fortiden. Jeg vet at der er ting jeg går glipp av slik. Jeg blir ikke deppa av å vite det, for jeg er ganske emosjonelt avstumpet, det er mer en "rasjonell" grunn til at jeg vil ha det tilbake.

 

Jeg tror man kan trene opp sinnet til å få tilbake en del av det jeg har mistet. Jeg vet om en Schizoid som trente opp en evne til å få positive følelser og opplevelser ut av sex, for eks. Hjernen er ganske plastisk, og jeg tror jeg skal klare å utvikle libidoen min noe, om den ikke skulle komme tilbake av seg selv.

 

Dårlig konsentrasjon

-> Sinnet mitt føles "fragmentert", men der er noen stunder jeg klarer å samle det. Jeg merker stor forskjell i kvalitet på det jeg skriver og innsatsen min i strategispill for eks alt etter hvordan hjernen min har det.

-> Hadde konstant hjernetåke, men det har komt seg etter at jeg begynte å ta en daglig dose DMAE og l-acetyl-carnitine

 

En slags mild gastroparese

-> gått ned 13 kg i vekt og ligger på grensen til undervektig. Jeg har kuttet ut mye matvarer, men magen har problemer med å fordøye mye alikevel.

-> dvs kan spise en halv pose potetgull og føle meg mett i 24 timer++.

-> angst, stress og nedstemthet øker når magen er dårligere

-> plagene over blir også verre dess mer "stoppet opp" magen føler seg. Regner med det er en sammenheng mellom stoffskifte og magen.

 

Jeg kom meg for øvrig ut av depresjonen for ca 6mnd siden etter å ha lært meg nye måter å takle negative følelser og tanker på. Har vært deprimert i ca 10 år før det.

 

Jeg skjønner problemstillingen. 

Jeg kan nevne at jeg spurte legen (psykiater) om dette, samtalen gikk slik:
"Jeg føler jeg absolutt trenger medisin, men jeg er svært bekymret for bivirkninger, da kanskje spesielt problemer med potens etc."
Psykiater: Potensen går det vel ikke så bra med uansett for tiden, eller?

Anonymous poster hash: 638cd...a3c

 

 

Haha. Den psykiateren hadde ikke jeg klart å ta seriøst... 

Endret 2. juni 2015 av Viskete Viskelær

[jae-ols]

Jeg gikk på cipralex i 3 år

Ca 1 år siden jeg sluttet.

 

Jeg leste i Sci American for kanskje 3 år siden at SSRI hadde bedre effekt på kvinner enn menn? Bortsett fra eldre kvinner med annet østrogennivå. Men det er lenge siden, kanskje det ikke gjelder alikevel?

Jeg er kvinne om det skulle ha noe å si

 

Bivirkninger jeg fortsatt har:

Stoffskifte som veksler mellom å være nesten 4 ganger så høyt som det skal være og normalt

-> gir meg plager assosiert, som konstant sliten

-> perioder med nedstemthet

 

Disse er muligens fra høyt stoffskifte, eller de har andre årsaker:

 

Lav sexlyst

-> Pleide å ha noe høy libido, nå er det noen dager det er som om evnen til å bli kåt helt avkuttet.

 

Emosjonelt flat

-> Har mindre følelse av min egen personlighet

-> ler mindre, føler mindre

-> mindre motivasjon. Pleide å være interessert i å lære alt innen historie, vitenskap osv, men den interessen er helt borte

-> på en måte behagelig, føler at jeg er et romvesen nesten uten følelser, men jeg vet at jeg følte det å leve på en positiv måte i fortiden. Jeg vet at der er ting jeg går glipp av slik. Jeg blir ikke deppa av å vite det, for jeg er ganske emosjonelt avstumpet, det er mer en "rasjonell" grunn til at jeg vil ha det tilbake.

 

Jeg tror man kan trene opp sinnet til å få tilbake en del av det jeg har mistet. Jeg vet om en Schizoid som trente opp en evne til å få positive følelser og opplevelser ut av sex, for eks. Hjernen er ganske plastisk, og jeg tror jeg skal klare å utvikle libidoen min noe, om den ikke skulle komme tilbake av seg selv.

 

Dårlig konsentrasjon

-> Sinnet mitt føles "fragmentert", men der er noen stunder jeg klarer å samle det. Jeg merker stor forskjell i kvalitet på det jeg skriver og innsatsen min i strategispill for eks alt etter hvordan hjernen min har det.

-> Hadde konstant hjernetåke, men det har komt seg etter at jeg begynte å ta en daglig dose DMAE og l-acetyl-carnitine

 

En slags mild gastroparese

-> gått ned 13 kg i vekt og ligger på grensen til undervektig. Jeg har kuttet ut mye matvarer, men magen har problemer med å fordøye mye alikevel.

-> dvs kan spise en halv pose potetgull og føle meg mett i 24 timer++.

-> angst, stress og nedstemthet øker når magen er dårligere

-> plagene over blir også verre dess mer "stoppet opp" magen føler seg. Regner med det er en sammenheng mellom stoffskifte og magen.

 

Jeg kom meg for øvrig ut av depresjonen for ca 6mnd siden etter å ha lært meg nye måter å takle negative følelser og tanker på. Har vært deprimert i ca 10 år før det.

 

Jeg skjønner problemstillingen. 

 

Jeg kan nevne at jeg spurte legen (psykiater) om dette, samtalen gikk slik:

"Jeg føler jeg absolutt trenger medisin, men jeg er svært bekymret for bivirkninger, da kanskje spesielt problemer med potens etc."

Psykiater: Potensen går det vel ikke så bra med uansett for tiden, eller?

Anonymous poster hash: 638cd...a3c

 

 

Haha. Den psykiateren hadde ikke jeg klart å ta seriøst... 

Alt dette har jeg opplevd, men det er småtteri i forhold til å gå deprimert. Ingen sexlyst er ingen katastrofe, det er større problemer i livet. Føler meg mye bedre med Cipralex. 

[Viskete Viskelær]

Har opplevd? Gikk det over?

 

Det er ca et år siden jeg sluttet på cipralex. Håper disse greiene går over av seg selv etter hvert. Om bivirkningene er verre enn depresjonen for være opp til hvert enkelt å vurdere. Jeg opplever ikke så mye av den glede- eller latterfølelsen. Jeg ler lite, syns få ting er morsomme og opplever ikke mye glede. Jeg er mer nøytral. Det er muligens bedre å føle nøytralhet enn depresjon, men man kutter jo av noe hjerneaktivitet der. (Jeg var for så vidt fortsatt mildt deprimert etter slutt på pillene, men samboeren min kommenterte at jeg var så avflatet emosjonelt så jeg sluttet. Også en senere fastlege skrev i journalen min at jeg hadde schizoide ((ikke forveksles med schizofreni)) trekk).

 

Jeg leste litt rundt på internett og kom over en mann som fortsatt ikke hadde sexlyst 7 år etter at han sluttet på pillene. Og han hadde bare gått på dem noen måneder.

 

Bivirkningene jeg listet var aldri ment som noen kommentar på at man aldri burde begynne på piller, men jeg selv skulle ønske jeg hadde visst om disse bivirkningene før jeg begynte. Fastlegen ga inntrykk av at det ikke var noe problem å ta dem. Jeg googlet og leste en del i forkant, men jeg gikk nok ikke dypt nok.

Endret 8. juni 2015 av Viskete Viskelær

[jae-ols]

Jeg har hatt stor nytte av disse pillene, brukt dem i flere år. Større glede nå en uten piller. Ingen sexlyst som ikke er noe problem. Viste om alle bivirkningene men de skremte ikke meg. Berdre å være levende en død, noe jeg hadde vært uten Cipralex. Skjønner ikke at folk maser om sex, det er ingen ting. 

[AnonymDiskusjon]

Så klart er det viktigere å leve (og å ikke lide av depresjon) enn å ha sex-lyst, potens osv. Og for noen vil ikke bivirkninger av seksuell karakter spille noen rolle. Flott for dem. Men for noen, sannsynligvis de fleste, vil seksuelle bivirkninger være svært destruktivt. Seksualitet er en stor del av det å være menneske, enten man er seksuelt aktiv eller ikke. Det sitter dypt, i kanskje alt vi gjør og foretar oss. Impotens eller manglende libido kan i seg selv føre til depresjon, gjerne lenge etter at depresjonen man i utgangspunktet tok medisin for, er vekke. 

Jeg mener at pasienter har rett til å ta informerte valg, og så lenge det fins fullgode alternativer til SSRI og SNRI så kan disse prøves ut. Som en siste utvei er så klart SSRI bedre enn depresjon og i verste fall død. Det er ingen som mener at potens og libido er viktigere enn selve livet. 

Anonymous poster hash: 2cdab...376

[jae-ols]

Enig i mye her, men ikke det om viktigheten av et fungerende sexliv. For å ta meg selv så har jeg ikke hatt sex med partner på 20 år. Jeg har ikke tatt skade av det, heller tvert imot. Når du er fullstendig impotent slipper du å tenke på sex og damer og alle de greiene der. Da kan du konsentrere deg om viktigere ting. Jeg viste meget godt at SSRI medikamenter ga impotens. Det var godt opplyst og det står oppført som bivirkning. Jeg er kommet over det stadiet der at sex er løsningen på alt. Og min depresjon kommer ikke av ingen sex. Det er ting som har skjedd tidligere i mitt liv. Potensen kommer nok aldri tilbake for jeg må stå på denne medisinen resten av mitt syndige liv. 

[Horten Market]

Det streifer meg at de fleste bivirkningene som er tatt opp her, kanskje alle, også er kjente virkninger av depresjon. Er det sikkert at det er medisinen sin skyld? Kan det være at medisinen kamuflerer visse fremtredende aspekter ved depresjon, mens underliggende aspekter ikke påvirkes nok til å unngå skade over tid? Jeg spør altså om medisinen virker på noen symptomer, men depresjonen fortsetter å være der og gjøre skade slik den uansett ville gjort uten medisin.

[jae-ols]

Min erfaring er at medisinen klart tar ut depresjonene. Uten har livet vært uutholdelig. Da er bivirkninger en liten pris å betale. Og som sagt jeg har også prøvd å gå uten, og det ble et helvete. Unner ingen å være så deprimert. Og det står tydelig på pakningsvedlegget at medisinen gir dårligere sexlyst. Et understatment forøvrig.