hvorfor søker mennesker å være passiv sosial?

[t_o_m_m_y]

jeg vandret ned min by sin shoppegate,
da jeg kjente en underlig behov for å gå til den delen av byen som det var mest berusede mennesker og i grunnen ikke så mye klok visdom å få,
og alt jeg søkte der var bare å være tilstede for å observere passivt mine medmennesker uten noe mer aktiv grunn.
bare det å se mennesker var et behov i seg selv.

et slikt sosialt behov vil jeg kalle "passiv sosial".

jeg kjenner også mange mennesker som ikke klarer å være totalt alene i sin leilighet i for eksempel 1 uke,
og før eller senere må dem ut å bare se mennesker for å se mennesker.
det er også et gammelt ordtak som sier at
"vis du ikke har kontakt med mennesker så blir du gal".

ofte har jeg selv også observert meg selv gå på diverse steder som i seg selv ikke gir meg noe annet enn å se mennesker,
og derfor foretrekker jeg mer en tur i sentrum enn en tur i skogen.

dog samtidig er det noe som stritter i meg,
fordi jeg vet at så lenge jeg ikke er sosial aktiv så vil jeg få svært lite ut av medmenneskelig tilstedeværelse.
(unntaket er når man bevisst går ut for å sosiologisk studere sitt samfunn)
men likevel oppsøker jeg å være passiv sosial dog samtidig tenker
"du kunne gjort noe mer interessant som aktivt kunne gi deg stimulans og utvikling",
og jeg ender opp med å irritere meg over at jeg er passiv sosial men dog likevel beroligende for å ha tilfreds mitt passiv sosial behov.

sånnsett har jeg alltid misunnet de mennesker som kan 110 % være tilstede med sine interesser og ikke bruke tid på å oppsøke passiv sosiale behov som ikke gir noe som helst aktiv næring.

hva er årsaken til at mennesker oppsøker mennesker i passiv sosial rolle?

[Emancipate]

Muligens fordi du trenger sosial stimuli. Passiv sosial stimuli vil på en måte være et nullpunkt, noe som høres lite ut, men det er mer enn den negative opplevelsen du får av å bli aktivt avvist.

 

En slags helgardering, kan du si. Du satser ingenting, og taper dermed ingenting, samtidig som du vinner bittelitt.

[t_o_m_m_y]

Muligens fordi du trenger sosial stimuli. Passiv sosial stimuli vil på en måte være et nullpunkt, noe som høres lite ut, men det er mer enn den negative opplevelsen du får av å bli aktivt avvist.

 

En slags helgardering, kan du si. Du satser ingenting, og taper dermed ingenting, samtidig som du vinner bittelitt.

ja kan forstå teorien,

og vis man snakket om noen som hadde angst så hadde teorien passet.

nå er dog jeg ikke en sosial angstfull person,

dog teorien din ville passet perfekt for en angstfull nevrotisk person.

 

men nå er situasjonen slik at som person er jeg aktiv sosial tilfreds,

og føler i grunnen ikke noe frykt for å bli avvist eller nedvurdert,

og kjører mitt løp med selvtillit uten å trenge andre medmennesker sin aksept og ære.

føler i grunnen ikke noe behov for å skulle påvirke andre enn meg selv,-ja for hvem andre kan man direkte forandre enn seg selv

trives godt med mine tanker og utvikling av mine relasjoner til omverdenen,

så derfor vil jeg ikke oppsøke noe bekreftelse i andre medmennesker.

 

muligens blir spm for mitt vedkommende følgende:

hvorfor søker mennesker å være passiv sosial når man allerede er tilfreds i aktiv sosial?

 

 

 

 

[Horten Market]

men nå er situasjonen slik at som person er jeg aktiv sosial tilfreds,

Kan så være, men måten du ordlegger deg på får meg til å tenke at du ikke er en utpreget sosial person, heller innesluttet og undrende. Eller tar jeg feil?

[t_o_m_m_y]

 

men nå er situasjonen slik at som person er jeg aktiv sosial tilfreds,

Kan så være, men måten du ordlegger deg på får meg til å tenke at du ikke er en utpreget sosial person, heller innesluttet og undrende. Eller tar jeg feil?

 

er nok innesluttet og undrende i større grad enn utadvendt sosial,-i den forstand at jeg skriker ikke etter oppmerksomhet og selvbekreftelse fra mine medmennesker,

dog kan også være utadvendt sosial vis jeg virkelig vil,-men går over til en vag sarkasme da,-fordi svada ord mister fort sitt konkrete innhold og ved å tillegge en grad av "gi faen" sarkasme skjult i masse lag av forståelse så vil svada ordene være litt mer interessante å si.

man blir overrasket hvordan mennesker tolker innpakket skjult sarkasme som uskyldig humor:)

man må bare lære seg frasene og de riktige holdningene som andre får "feel good" følelse av.

 

men som sagt så er jeg like mye aktiv sosial som alle andre men på et kanskje mer filosofisk og komplekst nivå,-der tankeleddene har mange del'ledd av forståelser og nyansene er mange inne i gjennomtenkte setninger.

sier svært lite ord som "koselig" og "det var hyggelig",-svada ord,

men prøver å komme med betraktninger som graver gjennom alle diffuse ord samtidig som essensen kommer frem.

 

men som sagt så er det et mysterium for meg at mennesker må se mennesker bare for synets skyld,

og rent logisk finner jeg dette sosial passiv behovet for unyttig i lengde.

rent logisk ser jeg ingen effektivitet og livskvalitet i at mennesker bare skal se mennesker for å se mennesker passivt.

 

 

 

 

[Horten Market]

man blir overrasket hvordan mennesker tolker innpakket skjult sarkasme som uskyldig humor:)

man må bare lære seg frasene og de riktige holdningene som andre får "feel good" følelse av.

Kanskje skjønner folk, men de lar tvilen komme deg til gode? Folk flest er genuint vennlige, og forventer at andre er det også.

 

 

men som sagt så er det et mysterium for meg at mennesker må se mennesker bare for synets skyld,

og rent logisk finner jeg dette sosial passiv behovet for unyttig i lengde.

rent logisk ser jeg ingen effektivitet og livskvalitet i at mennesker bare skal se mennesker for å se mennesker passivt.

 

Men du har faktisk et slikt behov selv, i og med at du oppsøker andre? Du er da et mysterium for deg selv.

 

Det finnes mennesker som ikke har behov for å være sammen med andre, om det så bare er å være i nærheten av dem, men det er ikke noe å trakte etter å være slik, for sannsynligvis ligger det en psykisk lidelse bak som gjør at behovet er undertrykt.

 

Jeg er enig i at det kan virke meningsløst å ha en trang til å være sammen med andre mennesker, når trangen i alle fall delvis blir tilfredsstilt bare ved å se andre, uten noen interaksjon. Hva er vitsen? Men se behovet i et større perspektiv: Kunne noe av det mennesket har utrettet blitt til uten at vi samarbeidet og delte vår intelligens, vår kreativitet og vårt virke? Evnen til samarbeid er menneskets største styrke, og er det som har gjort sivilisasjonen mulig.

 

Den som vil lykkes og få mest mulig ut av livet sitt, må dyrke behovet for kontakt med andre, ikke undertrykke det.

[t_o_m_m_y]

 

man blir overrasket hvordan mennesker tolker innpakket skjult sarkasme som uskyldig humor:)

man må bare lære seg frasene og de riktige holdningene som andre får "feel good" følelse av.

Kanskje skjønner folk, men de lar tvilen komme deg til gode? Folk flest er genuint vennlige, og forventer at andre er det også.

 

 

men som sagt så er det et mysterium for meg at mennesker må se mennesker bare for synets skyld,

og rent logisk finner jeg dette sosial passiv behovet for unyttig i lengde.

rent logisk ser jeg ingen effektivitet og livskvalitet i at mennesker bare skal se mennesker for å se mennesker passivt.

 

Men du har faktisk et slikt behov selv, i og med at du oppsøker andre? Du er da et mysterium for deg selv.

 

Det finnes mennesker som ikke har behov for å være sammen med andre, om det så bare er å være i nærheten av dem, men det er ikke noe å trakte etter å være slik, for sannsynligvis ligger det en psykisk lidelse bak som gjør at behovet er undertrykt.

 

Jeg er enig i at det kan virke meningsløst å ha en trang til å være sammen med andre mennesker, når trangen i alle fall delvis blir tilfredsstilt bare ved å se andre, uten noen interaksjon. Hva er vitsen? Men se behovet i et større perspektiv: Kunne noe av det mennesket har utrettet blitt til uten at vi samarbeidet og delte vår intelligens, vår kreativitet og vårt virke? Evnen til samarbeid er menneskets største styrke, og er det som har gjort sivilisasjonen mulig.

 

Den som vil lykkes og få mest mulig ut av livet sitt, må dyrke behovet for kontakt med andre, ikke undertrykke det.

 

satt den sarkasme greia litt på spissen.

er seff hyggelig med dem og tilpasser med alle mennesker,

men må innrømme at av å til pjatter jeg noe etterlignende tullete med samtidig som jeg tenker

"gud hvor lite substans det er i dette pratet, dog for dem så har det mening".

 

ja seff,

mysteriumet vil jeg løse fordi jeg selv er del av mysterie:)

og det å løse et paradoks er en slags selvgransking for å finne ut ens plass i universets hierarki.

jeg hadde vært en helgen/Saint vis jeg gjorde det for andre enn meg selv:)hehe.

 

at mennesker har behov for å være alene i perioder kan være både sinnsykhet men også sunnhet,

det hele spørs hva man søker:

en munk vil trekke seg tilbake for å gå tilbake til sin opprinnelige natur som ikke er forurenset av samfunnets såkalte "utvikling",

mens en sinnsyk person vil usunt kunne trekke seg unna fordi man vil dyrke sin egen kunstige bevissthet som er et slags "nytt samfunn av fantasi venner".

 

forstår den samarbeid greia osv,

dog så vidt jeg forstår så snakker du om de som er sosialt aktive og dermed har interaksjon med sine medmennesker.

at det å være passivt sosial(DVs bare se mennesker for å se passivt mennesker) fører folk sammen er det ingen tvil om,

men på den andre siden så vil de fleste passiv sosiale følge blindt en utvikling som noen fåtall aktive mennesker skaper.

 

vis ethvert mennesket hadde brukt sin passiv sosial tid til å aktivt bearbeide sine følelser og tanker,

og istedenfor komme tilbake når man ville være aktivt påvirkende,

så ville også mennesker bedre kunne bidra til et samfunn som blir ledet av folket og ikke av noe single toppledere.

 

at et samfunn trenger kontakt er det ingen tvil om,

men spm er mer hvilken kontakt.

vi burde ønske mer av de aktive sosiale mennesker,

og minst mulig av de passive sosiale mennesker.

fordi de aktive sosiale vil være sosial fordi man vil forandre bevisst,

mens de passive sosiale vil oftest ende opp som nikkedukker for de mest aktiv sterkeste.

oftest vil de passiv sosiale blir løpegutter for de store aktive gutta bare for å kunne ta del i menneske rasen sin utvikling,-en utvikling som er oppskrytt fordi man kommer nærmere en vitenskapelig høydepunkt men lite har kurert hvorfor sinnsykhet oppstår samt hvorfor angst er så stor del av menneskets hverdag.

 

ved å forstå hvorfor mennesker er passiv sosial samt hvordan passiv sosialhet henger sammen med menneskets natur,

så tro'r jeg da at man også kan forstå hvorfor mennesker ER som de ER,

og muligens hvordan man kan befri seg fra sosiale vaner som kan være kunstige dyrket i ens vanenatur.

 

 

 

[t_o_m_m_y]

hei morten harket.

fant svaret på mysteriumet:

ikke kunne jeg finne psykologisk ut hvorfor mennesker søker mennesker for å kun se mennesker,
så jeg måtte konkludere med at mennesker samles som rase via passiv'sosial behovet,-et slags instinkt.
(på samme måte som at hver rase søker hverandre for å føle seg "hel" identifiserende.)

men videre oppdaget jeg at dette passiv'sosial behovet er det mest primitive i mennesker,
og at mennesker må bryte opp til en høyere bevissthet hvor passiv'sosial behovet ikke lenger eksisterer som behov.
dog likevel vil mennesker være sosiale men på en annen måte,
der da ens bevissthet kan skue en høyere selvinnsikt og orden som mer og mer vil miste det egosentriske "jeg jeg jeg" fokuset og istedenfor jobbe for menneskets samling i en høyere bevissthet av typen
"vi er alle en del av hverandre og må samles i universal fellesinteresser og universal erkjennelse".

har selv følt en del av meg er blitt befridd fra dette passiv'sosial behovet,
og jeg innser nå hvor stor del av min tid jeg brukte på å være passiv'sosial,
samt jeg innser hvor lite mennesker kan revolusjonere sin erkjennelse når man hele tiden er avhengig av å være passiv'sosial,-pga de sanne pionerer er dem som tør å være alene for store mengder av tiden uten å måtte slavisk tilpasse seg samfunnet i passiv'sosial behov.