"problemet" mitt..

[erduklar123]

Skal prøve å fatte meg i korthet..

 

Jeg er en forholdsvis normal, utadvendt og positiv kar med en humoristisk holdning. Hvis jeg skal tillate meg å kunne sette meg selv i et godt lys, uten å være redd for at noen jeg kjenner skal kunne oppfatte meg som både klysete og oppblåst, så skal jeg gå litt nærmere i detalj, ettersom jeg føler at det har en viss relevans til min historie og mitt problem.

...Jeg gjemmer meg jo tross alt bak en anonym profil på et internett-forum.

 

Jeg er i slutten av 20-årene. Bor i Oslo-området.

Jeg har i de senere årene startet opp flere firmaer som er svært bærekraftige.

Dette har gjort meg økonomisk uavhengig, allerede i en ung alder.

Jeg er svært stolt av dette, men det er ytterst sjeldent at jeg nevner det.

På så måte, så behandler jeg "janteloven" med respekt og forståelse.

 

Nok om det. Selv med stor økonomisk suksess, så sitter jeg allikevel alene hjemme i sofaen på en fredagskveld og føler litt på hvordan det er å være ensom. (Ikke misforstå mellom linjene.. Selvom jeg skriver med alvorlig tone, så er jeg ikke deprimert. Jeg elsker hver dag, men savner noen å dele den med.

 

Jeg er er nylig ute av et langvarig forhold (samboerskap). Uten å gå i nærmere detalj, så er det ikke mer uvanlig enn at vi mistet gnisten og følelsene deretter. Det var jeg som valgte å ende forholdet, til tross for at det på de fleste måter var velfungerende.

 

Tilbake til mitt "problem" som nevnt innledningsvis.

 

Jeg ønsker å finne "den rette".

Flere faktorer gjør at dette kan være vanskeligere enn først antatt.

Er ikke enda blitt "desperat", men jeg kjenner at om 1-2år, så vil jeg ha en kvinne i mitt liv som jeg kan se fremtiden sammen med. Ønsker selvagt barn på sikt.

 

3 vonde grunner til at jeg, som den realisten jeg er, ser på dette som en vanskelig oppgave..

 

1) Jeg er på godt og vondt ganske lik på hjemmefronten som jeg er i arbeidslivet. En kravstor perfeksjonist med skyhøye ambisjoner.

Jeg finner ingen "kone" som sjangler hjem med meg etter en fuktig tur på byen.

Som forøvrig har sjanglet både med og uten følge, hver helg, de siste årene.

 

2) Jeg er ingen George Clooney. Tattoveringer og skjegg har jeg heller ikke. Karisma og humor har allikevel tidligere vist seg å veie veldig godt opp for dette.

Ellers er jeg 1.77høy og veltrent.

 

3) Byturer 1-3 ganger i uken er noe som ikke ligger direkte nærliggende for min del. Jeg blir trøtt av tanken. Jeg er ferdig med dette. Det gir meg ingenting.

Jeg har heller ikke det største sosiale nettverket. Jeg kjenner ingen som har en venninne som er "perfekt match" for meg og som så fikser en date.

 

Hva kan denne tråden hjelpe meg med?

Jeg har alltid hatt en meget stor forkjærlighet for øst-europeiske damer.

De har sin egen væremåte og den finner jeg ekstremt sjarmerende.

Hvor kan jeg bli kjent med en polsk, russisk, litauisk, etc. ?

Noen som vet, for jeg har ingen aning.

 

Etter å ha lest igjennom tråden før jeg postet den så ser jeg at det ikke ble noe direkte konklusjon eller mening ut av den.

Jeg fikk allikevel en god følelse av at jeg nå har delt mine tanker, så forgjeves var det ikke. Jeg venter spent på synspunkter.

Det er kun et par av mine nærmeste kamerater som jeg har snakket med dette om. De fleste av vennene mine startet å grille meg allerede de første ukene om jeg hadde funnet en ny.

 

De er ikke klar over min problemstilling. De tenker nok at jeg, som en vellykket ung person ikke vil ha problemer med å finne en dame som setter pris på stabilitet og forutsigbarhet. Dette finner man mest i fantasi eller i USA.

Dessuten er jeg en meget god menneskekjenner. Jeg gjennomskuer enkelt en "golddigger".

 

 

[ChiaroScuro]

Hvorfor ikke importere en kone?

[anon12234]

russianmailorderwifes.com

 

masse rike nordmenn som henter derfra har jeg hørt, og øst-europeiske damer elsker penger!

[Malvado]

Så kort oppsummert :

 

1 : Du ønsker ikke en golddigger.

2 : Du ønsker et ordentlig parforhold som kan føre til et lykkelig ekteskap og familie

3 : Du er helt normal av utseende og har en veltrent kropp.

4 : Du har en romslig økonomi.

 

Personlig så tror jeg ikke en utenlandsk dame vil være noe å satse på , svært mange av dem kommer til Norge fordi de tror de får det bedre her og er villige til å gi noe ( man kan på sett og vis si at de selger seg) for å oppnå dette. Problemet er at det viktige i et parforhold som får det til å fungere år etter år kanskje ikke er der.

 

Personlig er dette mine prioriteringer når det gjelder parforhold :

*Gjensidig respekt for hverandre.

*Noen felles interesser men også stor forskjell på noen.

*At den andre parten har en givende jobb som hun trives i.

*Har tid til å lytte og har tid til å prate (om sine problemer).

 

Omsorg , kjærlighet og fellesskap er viktig for meg , at man gjør ting som er hyggelig sammen men også har tid til seg selv og sine interesser uten at en av partene blir sur, gir grobunn for et langvarig forhold.

 

Sånn sett så hadde jeg ikke gitt opp Norske kvinner , du må definitivt prøve å date litt mer ( jo flere du dater jo mer sjangse er det for at du finner en som klaffer) men jeg tror at om du terper litt på det så vil du til syvende og sist finne noen som passer. Og det beste av alt den personen vil klaffe med punktene som jeg oppsumerte i starten her...

[Gjest Bruker-95147]

 

Dessuten er jeg en meget god menneskekjenner. Jeg gjennomskuer enkelt en "golddigger".

 

 

 

Leste ganske kjapt gjennom posten din i forbifarten til vanlig jobb i dag - så derfor blir svaret, eller undringen min å forstå i den konteksten.

 

Jeg ser ikke at du har særlige problemer, men kanskje du skal være oppmerksom på dine egne evner til å mene eller tro at du kan kontrollere deg frem til det perfekte - det kan like gjerne være at du feiler totalt ved den metoden, og heller blir en kompetent kontrollfrik etter hvert, og hvilke "perfekte koner" tror du søker etter å bli kontrollert?

 

Jeg har veldig sans for den motsatte metode, nemlig å la fare alle tanker om å kontrollere, og heller behandle hver kontakt som noe nytt i seg selv, men ikke mer enn det.

 

lykke til!

[Gjest Bruker-95147]

Hvorfor ikke importere en kone?

 

Fordi det er umulig å importere, så klart

 

"kone" er noe som en fri kvinne blir til når hun binder seg til en fri mann, og sammen blir de "mann og kone", eller ett nytt "oss", og det er det "osset" som blir fundamentet, ikke kvinnen for seg og mannen for seg under samme tak.

 

ekteskap og samliv blir aldri ett godt A/S

[€uropa]

Hvor kan jeg bli kjent med en polsk, russisk, litauisk, etc. ?

Noen som vet, for jeg har ingen aning.

 

Du har kanskje vurdert å reise til Polen, Russland eller Litauen?

[Imlekk]

Jeg er usikker på hvordan du skal treffe folk fra øst-Europa (annet enn, du vet, i de landene). Men generelt så høres det ut som om du kanskje skulle vurdere en ny hobby eller to, slik at du får større omgangskrets?

[erduklar123]

Jeg takker for alle innlegg.

 

Andre synspunkter?

 

=)

[1245112654122755325882462]

Fuck janteloven. Er du bedre enn andre har du lov å være stolt av det, det er i vertfal jeg.

 

Det å fortelle om det man er stolt av er ikke ett svakhetstegn, det er en styrke å kunne fremstille seg selv som den man er, det er også noe damer oppfatter det som.

 

Er i vertfall min erfaring.

[Hertug Fluesopp]

Stress ned! Du er fortsatt ung, er frisk, har god økonomi, har sannsynligvis som du sier sjarme og karisma, du er en mann, du er i god form og ikke minst, du bor i Norge i år 2014! Du sitter veldig godt i det! Mulighetene dine for å finne en livspartner du er veldig godt fornøyd med og kan leve et godt liv sammen med er veldig gode!

 

Det er nesten som jeg lurer på om det er en trolle-post for å peke nese av de som sliter med langt vanskeligere ting på dette forumet. Men jeg vet hvor lett det er å bekymre seg for småting, så jeg tror ditt problem er helt genuint.

 

Men du er av og til ensom sier du? Svaret er enkelt, skaff deg en hobby eller gi bort litt av din tid til en sak som engasjerer deg. En veldig fin måte å treffe nye folk på som i seg selv hjelper mot ensomhet, og på sikt kan være akkuratt den arenaen der du treffer "den rette".

 

Når det gjelder østeuropeiske damer kontra Norske så tror jeg at det sånn generellt er en del fordeler på å satse på noen som har vokst opp i samme land som deg selv,. Det kommer nok også mye an på hvor tilpasningsdyktige og lærevillige dere begge er. Å velge blant utelandske damer kan ha andre fordeler som ikke Norske har. Men en av ulempene er nok at økonomi er et langt viktigere element for mange av disse en for den gjennomsnittlige Norske kvinne.

 

Du vil nok i utgangspunktet ha mye mer til felles med en Øst-Europeisk dame enn en bondejente fra den Thailandske landsbygda.

Endret 11. november 2014 av Hertug Fluesopp

[Tvillingsjel]

 

3 vonde grunner til at jeg, som den realisten jeg er, ser på dette som en vanskelig oppgave..

 

1) Jeg er på godt og vondt ganske lik på hjemmefronten som jeg er i arbeidslivet. En kravstor perfeksjonist med skyhøye ambisjoner.

Jeg finner ingen "kone" som sjangler hjem med meg etter en fuktig tur på byen.

Som forøvrig har sjanglet både med og uten følge, hver helg, de siste årene.

 

2) Jeg er ingen George Clooney. Tattoveringer og skjegg har jeg heller ikke. Karisma og humor har allikevel tidligere vist seg å veie veldig godt opp for dette.

Ellers er jeg 1.77høy og veltrent.

 

3) Byturer 1-3 ganger i uken er noe som ikke ligger direkte nærliggende for min del. Jeg blir trøtt av tanken. Jeg er ferdig med dette. Det gir meg ingenting.

Jeg har heller ikke det største sosiale nettverket. Jeg kjenner ingen som har en venninne som er "perfekt match" for meg og som så fikser en date.

 

Hva kan denne tråden hjelpe meg med?

Jeg har alltid hatt en meget stor forkjærlighet for øst-europeiske damer.

De har sin egen væremåte og den finner jeg ekstremt sjarmerende.

Hvor kan jeg bli kjent med en polsk, russisk, litauisk, etc. ?

Noen som vet, for jeg har ingen aning.

 

Etter å ha lest igjennom tråden før jeg postet den så ser jeg at det ikke ble noe direkte konklusjon eller mening ut av den.

Jeg fikk allikevel en god følelse av at jeg nå har delt mine tanker, så forgjeves var det ikke. Jeg venter spent på synspunkter.

Det er kun et par av mine nærmeste kamerater som jeg har snakket med dette om. De fleste av vennene mine startet å grille meg allerede de første ukene om jeg hadde funnet en ny.

 

De er ikke klar over min problemstilling. De tenker nok at jeg, som en vellykket ung person ikke vil ha problemer med å finne en dame som setter pris på stabilitet og forutsigbarhet. Dette finner man mest i fantasi eller i USA.

Dessuten er jeg en meget god menneskekjenner. Jeg gjennomskuer enkelt en "golddigger".

 

 

1. Ikke helt sikker på hva du mener der. Vil du finne noen som sjangler med deg hjem eller mener du at de sjangler med mange hjem?

 

2. Tatoveringer er ikke noe must. Jeg synes faktisk at det er fint uten også jeg, er kanskje sært det nå for tiden. Skjegg er ikke et must heller. Jeg brukte ikke å like skjegg - før...

 

Greia er ikke skjegget da. Det er personen. Noen kler veldig godt skjegg og andre ikke. Er ikke et must å ha det. Karisma og humor er veldig viktig spør du meg.

 

3. Byturer har aldri gitt meg noe. Det er veldig lenge siden jeg gikk ut noe og da gjorde jeg det fordi jeg følte at det var det alle gjorde, men det ga meg aldri noe. Man kan møte folk uten å gå ut og også uten å ha stort nettverk, jeg har ikke stort nettverk selv.

 

og ps - så flott at du klarer deg så bra i arbeidslivet da