Vann, kan jeg stenge vanntilførsel til nabo ?

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Hus A (min eiendom, feriebolig) har brønn som jeg vedlikeholder (rensing, vannprøver, filtere etc). Hus B (nabo, fastboende) får også vann fra denne brønnen.

 

Hus A (mitt feriehus) vil til neste sommer tilknyttes kommunalt vann. Jeg har da ikke behov for brønnen mer og jeg ønsker dermed å stenge denne.

 

Hus B (nabo) nekter å innføre kommunalt vann i sin bolig (antagelig pga. kostnad, siden denne i alle år har fått vann gratis fra min brønn og gjerne vil fortsette med det.)

 

Siden vann er et såpass spesielt (grunnleggende/livsnødvendig) produkt lurte jeg på om det er et lovfestet reglement omkring dette eller om jeg bare kan sende et brev til nabo om at den private brønnen vil stenges en gitt dato ?

Nabo har jo tross alt mulighet for å bli tilknyttet kommunalt vann.

 

Spørsmål også stilt i en tidligere tråd, men nå er det altså blitt slik at jeg selv ikke lenger vil ha behov for brønnen (fra og med sommer 2015).

 

Utgiftene jeg har hatt til nå ville vært der uansett om nabo benyttet vannet eller ikke så jeg har ikke brydd meg med å krangle om kostnadsdeling. Det stiller seg jo litt anderledes når jeg ikke lenger skal benytte brønnen selv. Jeg er på ingen måte interessert i å dekke kostnadene lenger, så det vil uansett bli en endring på det punktet.

Endret 20. oktober 2014 av Slettet-Pqy3rC

[Mannen med ljåen]

Hvorfor skal du vedlikeholde brønnen heretter?

Kan han ikke fortsette å bruke den med brunt vann, eller vedlikeholde den selv?

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Hvorfor skal du vedlikeholde brønnen heretter?

Det vil jeg helst unngå, derfor spørsmålet i førstepost. Vann og avløp er jo spesielle greier. Det står en del i plan og bygningsloven, men dette gjelder primært nye hus.

(Mitt hus er fra 1918 og naboens er fra 1960 tallet en gang. Naboene har alltid fått vann fra vår brønn, men tidligere var det slekten min som eide/bodde i nabohuset.)

Kan han ikke fortsette å bruke den med brunt vann, eller vedlikeholde den selv?

Vel, jeg har mest lyst til å stenge brønnen slik at den blir forsvarlig sikret.

 

Jeg stoler ikke helt på at fyren vil gjøre ting skikkelig. Greit nok at det kun er han selv som benytter vannet i fremtiden, men om f.eks. noen unger ramler nedi (grunnet slapp sikring) er det fortsatt min brønn på min eiendom.

 

Dersom jeg ikke kan stenge brønnen vil jeg nok vedlikeholde selv og heller fakturere nabo for kostnader og timebruk.

Endret 20. oktober 2014 av Slettet-Pqy3rC

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Jeg tillater meg å klippe inn litt stoff slik at jeg har alt på ett sted;

Om hevd på bruk, men sier ingenting om hvorvidt brønnen kan stenges av eier.

Hei! Jeg har arvet en hytte. Både hytta og det gardsbruket som hyttetomten er skilt ut fra, tilhørte en slektning av meg. Gardsbruket ble solgt. På tomten til gardsbruket ligger brønnen som forsyner hytta min med vann. Nå har de nye eierne som har kjøpt gardsbruket nektet meg å bruke vann fra brønnen. Brønnen har forsynt hytta min og et bolighus med vann i snart 40 år. Brønnen forsyner ikke gardsbruket med vann. Kan de gjøre det siden den har vært i bruk i så mange år? Kan det være snakk om hevd? Er det ikke en lov som sier at alle har rett til vann? På forhånd takk for svar.

Hevdsloven av 1966 regulerer blant annet hevd av bruksrett til ting, herunder rett til bruk av brønn slik din sak gjelder. I medhold av §§ 7 og 8 jf. § 4, vil den som bruker eller har tingen i aktsom god tro om å være bruksretthaver kunne hevde bruksrett. Dette forutsetter i utgangspunktet en sammenhengende hevdstid på 20 år, men dersom bruken ikke viser seg av en fast innretning er hevdstiden 50 år, jf. §§7 og 8 jf. § 2. For å kvalifisere til den kortere hevdstid kreves det at innretningen er synlig og etablert for den aktuelle bruken av andre enn eieren på en slik måte at det gir eieren et varsel om bruken. Hvis brønnen da bruken startet allerede var oppført av eieren av gardsbruket, vil hevdstiden altså være 50 år. 
En annen forutsetning for hevd er at bruken foregår i strid med den rett brukeren egentlig har til tingen, jf. § 5 jf. § 7. Dersom eieren av gardsbruket har gitt en midlertidig tillatelse, men kan trekke denne tillatelsen tilbake ved behov, er det ikke grunnlag for hevd. Det samme gjelder om grunneieren har bestemt seg for å tolerere bruken inntil videre, for eksempel fordi bruken er av liten betydning for ham – da dreier det seg om såkalt «tålt bruk». De opplysningene du kommer med er ikke tilstrekkelige til å konkludere i forhold til dette. 
For øvrig er det gitt regler om forståelsen av innholdet i slike særrettigheter som en bruksrett 
i servituttloven fra 1968.
Regler om vannforsyning finnes 
i plan- og bygningsloven og vann-ressursloven. Etter plan- og bygningsloven § 65 skal man ikke ta bygning i bruk som oppholdssted for mennesker og dyr uten tilgang på drikkevann, men det er ingen krav til hvor fritidsboliger skal hente slikt vann fra. Dette kan være regulert i kommunale særbestemmelser, så denne problemstillingen kan du ta opp med plan- og bygningsetaten i kommunen der hytta ligger. Grunnvannet tilhører ifølge vannressursloven § 44 eieren av grunnen vannet befinner seg i eller under, og du har derfor ikke i medhold av det regelverket krav på tilgang til vannet fra naboens eiendom.

Endrede forutsetninger, ny avtale;

Kommunen har en skole i spredt bebyggelse som forsynes av en egen grunnvannsbrønn. Denne skolen er nå nedlagt, og bygningenes framtid er uavklart. En av naboeiendommene har vann fra skolens brønn og har betalt vanngebyrer på lik linje med abonnenter av kommunens øvrige vannverk. Kommunen ønsker ikke å drifte denne brønnen som nå leverer vann bare til en abonnent. Hvilke regler gjelder, og hvordan går vi fram for å si opp en abonnent?

Det er her snakk om to naboer som har delt en brønn regulert gjennom en privatrettslig avtale, selv om den ene parten er kommunen. Kommunen er en privat part som i egenskap av eier til skolebygningen har tilbudt en annen privat part å bruke brønnen mot et nærmere definert vederlag. I avtalen har kommunen forpliktet seg til å drifte brønnen på vegne av begge, mens den andre parten betaler sin del av kostnadene til kommunen. Når skolen ikke lenger trenger vann fra brønnen, må avtalen reforhandles og partene bli enige om hva som skal skje med brønnen og tilknytningen til den parten som trekker seg ut. Avtalen vil være utgangspunktet for vurderingene som må foretas. Det kan være naturlig å tilby vedkommende bruker av brønnen å overta ansvaret for denne, eventuelt mot et vederlag. Dette må vurderes nærmere på bakgrunn av historikken saken. Det som kan komplisere dette, er at kommunen har behandlet naboen som en abonnent på lik linje med andre. Det kan kanskje argumenteres for at abonnementsgebyret tilsvarer naboens del av driftsutgiftene for brønnen.Let frem gamle dokumenter og kontakt kommunens advokat for bistand med å forhandle frem en ny avtale med naboen.

Endret 20. oktober 2014 av Slettet-Pqy3rC

[krikkert]

Naboen din må kunne vise til heimel for å krevja at du skal fortsetje å levere vatn når du ikkje lenger ynskjer det. Heimelen kan vera ei implisitt avtale, men det krevjast særskilde haldepunkt for at avtalen skal vera ikkje-oppsigbar.

 

Det finnst ikkje heimel i lov for å oreigne (ekspropriere) bruksrett til brønnen din. Hevd er ikkje aktuelt.

 

Så vidt eg kan sjå er det ikkje noko i vegen for at du seier opp brønntilgangen.