Hvem var disippelen ved Jesu død?

[Xtrodinary_]

Som tittelen tilsier lurer jeg på hvem denne disippelen Jesus elsket, som bibelen sier, var tilstede under korsfestingen av Jesus?

[Sabell]

Peter Som senere ble korsfestet opp ned. St Peter. Han fulgte Jesus fotspor. Og ble Marias sønn også. Han grunnla pavedømmet

Endret 19. oktober 2014 av Sabell

[Gabri3L]

Det finnes sikkert flere teorier om det, men tradisjonelt har man ment det var Johannes.

[Sabell]

Johannes var trolig onkelen til Jesus og Jesus var Johannes disippel. De elsket hverndre høyt men peter var som Jesus.

Endret 19. oktober 2014 av Sabell

[Baltazar94]

Peter Som senere ble korsfestet opp ned. St Peter. Han fulgte Jesus fotspor. Og ble Marias sønn også. Han grunnla pavedømmet

 

Peter var den fremste av apostlene, og han ble gså ganske riktig korsfestet.

 

Ellers så er det du skriver feil. Og Peter grunnla heller aldri noe pavedømme.

 

Pavedømmet er hedensk i sin opprinnelse.

[Sabell]

 

Peter Som senere ble korsfestet opp ned. St Peter. Han fulgte Jesus fotspor. Og ble Marias sønn også. Han grunnla pavedømmet

 

Peter var den fremste av apostlene, og han ble gså ganske riktig korsfestet.

 

Ellers så er det du skriver feil. Og Peter grunnla heller aldri noe pavedømme.

 

Pavedømmet er hedensk i sin opprinnelse.

 

Jo Peter grunnla den første kirke. Som var pavedømmet. derfor St.peter kirken. Men det er pga Neros mord på ham. Husk at Peter ble forfulgt som hedning også.

Endret 20. oktober 2014 av Sabell

[Xtrodinary_]

Er nøyaktig det jeg også har trodd, men i filmer som er laget om Jesus så ytrer Jesus navnet "John" og overgir ansvaret for moren Marie til denne "John" disippelen. Jeg mener såklart ikke at slike filmer er sannheten om Jesus men at de må tross alt forholde seg noen lundre på riktig kjøl.

etter slik jeg har forstått det var Peter fraværende under korsfestelsen, som dog er ment å vær den 3. fornektelsen av Jesus. Er mulig jeg har missforstått en del..

[Baltazar94]

 

 

Peter Som senere ble korsfestet opp ned. St Peter. Han fulgte Jesus fotspor. Og ble Marias sønn også. Han grunnla pavedømmet

 

Peter var den fremste av apostlene, og han ble gså ganske riktig korsfestet.

 

Ellers så er det du skriver feil. Og Peter grunnla heller aldri noe pavedømme.

 

Pavedømmet er hedensk i sin opprinnelse.

 

Jo Peter grunnla den første kirke. Som var pavedømmet.

 

Nei det gjorde han ikke, det er en stor løgn.

 

Pavedømmet og den katoske kirke har sin opprinnelse i babylon, og er en del av den babylonske mysteriereligion grunnlagt av Simon Magus og ikke apostlen simon Peter

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Simon_Magus

 

Han er også nevnt i Bibelen.

https://www.biblegateway.com/passage/?search=Acts+8:9-24

 

Det er som sagt Simon Magus som har grunnlagt den katolske kirke og pavedommet, og den katolske krike er mao egentlig ikke noen kristen kirke, de bruker bare kristendommen som kamuflasje.

 

Men dette må ikke misforstås slik at folk tror jeg mener at katolikker ikke er kristne, for de fleste er kristne, men de er forført av falsk lære som også de fleste andre kristne i dag.

[Sabell]

Det står ikke om noen disipler i det hele tatt i bibelen under korsfestelsen.Men en ved navn Simon måtte hjelpe Jesus. Og at det var maria magdlena mor til Josef og jakob b.l. a som var der ikke moren till Jesus står det at var der heller.

Endret 20. oktober 2014 av Sabell

[Xtrodinary_]

Det står ikke om noen disipler i det hele tatt i bibelen under korsfestelsen. ikkw wngang at Maria var der. Men en ved navn Simon måttehjelpe Jesus.

Her er vi uenige og du har ikke støtte fra Bibelen i det du sier.

 

Fra bibel.no:

Johannes 19:25

" Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena."

 

Fra biblegategateway.com King James Version

John 19:25

"Now there stood by the cross of Jesus his mother, and his mother's sister, Mary the wife of Cleophas, and Mary Magdalene."

[Sabell]

Ja ble litt forvillet

skjønte plutsleig ikke noen ting fordi jeg var sikker på at jeg hadde lest det tidlligere.

 

Jesus dør
45 Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. 46 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 47 Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» 48 Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. 49 Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» 50 Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.
51 Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker. 52 Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp. 53 Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange.
54 Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»
55 Det var også mange kvinner der som sto på avstand og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham. 56 Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.
Jesus blir gravlagt
57 Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus. 58 Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert. 59 Josef tok Jesu kropp, svøpte den i et rent linklede 60 og la den i en ny grav, som var hugget ut til ham selv i bergveggen. Så rullet han en stor stein foran inngangen og gikk. 61 Men Maria Magdalena og den andre Maria var der. De satt rett overfor graven.

 

 

Jesus blir korsfestet og dør
Så tok de Jesus med seg. 17 Han bar selv korset sitt og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, på hebraisk Golgata. 18 Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side og Jesus mellom dem. 19 Pilatus hadde laget en innskrift og festet til korset. Den lød:
«Jesus fra Nasaret, jødenes konge.»
20 Siden stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, og innskriften var på hebraisk, latin og gresk, leste mange av jødene denne innskriften. 21 Jødenes overprester sa da til Pilatus: «Skriv ikke: ‘Jødenes konge’, men skriv: ‘Dette er han som sa: Jeg er jødenes konge’.» 22 Pilatus svarte: «Det jeg skrev, det skrev jeg.»
23 Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og fordelte dem på fire, én del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men den var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. 24 Da sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.» Slik skulle *dette ordet i• Skriften bli oppfylt:
De delte mine klær mellom seg
og kastet lodd om kappen.
Dette gjorde soldatene.
25 Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. 26 Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» 27 Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.
28 Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.» 29 Det sto et kar der med vineddik. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. 30 Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet.
31 Det var helgaften, og kroppene måtte ikke bli hengende på korset over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag. Jødene ba derfor Pilatus om at beina måtte knuses på dem og kroppene bli tatt ned. 32 Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. 33 Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein. 34 Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. 35 Han som så det, har vitnet om det for at også dere skal tro. Hans vitneutsagn er sant, og han vet at han taler sant. 36 Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt:
Ikke et bein skal brytes på ham.
37 Og et annet skriftord sier:
De skal se på ham som de har gjennomboret.

 

Jesus elsket Peter høyt og visste at peter kom til å ta seg av moren også Men det er bare antagelser. Kanskje det var simon Pter som hjalp jesus med korset også

Peter trode han ikkeville koomme til å fornekte jesus. Men gjoorde det tre ganger uten at han egentlig ville det før korsfestelsen. Han fikk sikker reflesk og svarte uten å tenke seg om. p-g-s frykt eller kanskje pga Guds innvirkning.men peter sto jesus nærmest

 

Og SImon fikk ett annet navn av Jesus også. Peter.

 

 

Peter fikk tjene Jesus av nåde
Av Per Bergene Holm

Tekst: Joh 21:1-14

Simon Peter, slik begynner apostelen Johannes denne beretningen. Og mens de andre evangelistene helst kaller ham Peter, så gjør ikke Johannes det, ikke før de siste versene i sitt evangelium. Der taler han om Peter. Ellers taler han om Simon Peter.

Det har blitt til en hel liten preken for meg. Simon var Peters fødenavn. Bibellærer Øivind Andersen forklarer navnet Simon som «den vankelmodige», det vil si den som ikke er til å stole på, den som ikke står støtt, men som vingler hit og dit.

Det er Peter slik han er av naturen. Han er ikke til å stole på. Han sier en ting, men gjør noe ganske annet. Men hos Jesus fikk Simon et annet navn, nemlig navnet Peter. Og Peter betyr klippe, det vil si det helt motsatte av Simon. Det navnet fikk Peter som en Jesu disippel, og det var hans apostelnavn. Det var ikke noe han var i kraft av seg selv, men det var han i kraft av Jesus og den nye fødsel ved troen på ham.

Men som Johannes så fint påviser det i sitt evangelium, Peter er ikke bare Peter, heller ikke bare Simon, men han er begge deler, han er Simon Peter. Han er ikke bare disippelen og apostelen Peter som har forlatt alt og følger Jesus. Nei, han bærer med seg den gamle Simon, sin gamle natur. Og den må han slite med, den vil stadig trekke ham tilbake til det gamle livet. Der Simon, den gamle naturen, seirer og får leve, der ender det med død. Men der Peter, hans nye jeg, får seire og leve, der får livet han fikk hos Jesus leve.

Slik er det også i ditt liv, du som hører Jesus til. Du er gjenfødt til et nytt liv hos Jesus. Du har ikke lenger bare din gamle natur, men noe nytt har kommet til. Du er en ny skapning, og har fått et evighetsliv som begynner her i tiden, men som strekker seg bak død og grav. Dette evighetslivet er pantet på selve frelsen. Det skal en dag folde seg ut og leves fullt ut, når du er fri din gamle og syndige natur. Men her i tiden må du slite med Den gamle Adam.

Da Jesus første gang kalte Peter til å bli apostel, holdt Peter på med å fiske. Det kan vi lese om i Luk 5. Han hadde alt i lang tid vært en Jesu disippel og fra tid til annen fulgt Jesus. Men han hadde enda ikke blitt kalt til å være apostel, og vendte derfor stadig tilbake til sin fiskebåt og sitt levebrød. Men så en dag kommer Jesus til stranda der Peters fiskebåt ligger. Peter har vært ute og fisket og holder på å skylle garnene etter en hel natts fiske. Masse folk har kommet for å høre Jesus og Jesus må gå opp i Peters fiskebåt for å komme bort fra folket. Der setter han seg i båten og lærer folket. Men når Jesus er ferdig med å tale, sier han til Peter: «Legg ut på dypet og kast ut garnene til fangst!»

Da svarte Simon: «Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.» Og da de gjorde det, fanget de så mye fisk at garnene holdt på å sprenges.

Simon Peter kaster seg ned for Jesus og sier til ham: «Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!» Overveldet av Jesus – både hans ord og hans makt – tenker Peter at han ikke hører sammen med Jesus. Han hadde nok gang på gang gjort erfaring med sin sanne natur, og i møte med Jesus så har til fulle hans egen syndighet ført ham til fortvilelse. Han har kanskje forsøkt å ta seg sammen, forsøkt å forbedre seg, legge lokk på sin synd, men det har ikke lyktes. Kanskje ser han hele nattens strev som et bevis på hva han selv kan utrette, – nemlig ingen ting! Det blir bare tomme garn. Han er ubrukelig og udugelig. Nei, Jesus kan ikke bruke ham i sin tjeneste. Peter passer ikke sammen med Jesus, han klarer ikke å leve som en som hører himmelen til.

Men nettopp der ved stranden får Peter sitt apostelkall. «Frykt ikke!» sier Jesus, «Fra nå av skal du fange mennesker.» Peter og de andre som er med ham ror da båtene til land. De forlater alt og følger Jesus.

Peter fikk følge Jesus slik han var. Han fikk høre Jesus til, på tross av sin synd og på tross av sin natur, for Jesus er synderes frelser. Han er en som kaller det som ingenting er, han er kommet for å søke og frelse det som er fortapt. Simon var en av dem.

Og det ser ut til at Peter på en egen måte blir knyttet til Jesus. Han er virkelig en som har bruk for Jesus og han får leve Jesus nær. Og han får oppleve store ting sammen med Jesus.

Peter blir lederen i apostelflokken, og han møter de andre disiplenes tillit. Det blir naturlig at han fører ordet for dem alle. Og Jesus viser også Peter tillit. Peter blir på en særlig måte trukket inn i Jesu nærhet. Han får gå til Jesus på vannet, han får være sammen med Jesus på fjellet, der Moses og Elias møter Jesus, og han blir bedt om å be sammen med Jesus i Getsemane. Og det er ikke uten grunn, for Peter elsker virkelig Jesus og er knyttet til Jesus på en helt egen måte.

Men likevel bærer han fortsatt på sin gamle natur. Umerkelig for Peter, men ikke for Jesus, så skjer det en endring i Peters selverkjennelse. Han frykter ikke lenger seg selv, han hører ikke lenger Jesu advarsler og formaninger, for han er så viss på at han alltid skal følge Jesus. Han skal virkelig være Jesus til hjelp og støtte. Han begynner endog å tale Jesus til rette.

Så vet vi hvordan det gikk. Peter fikk på en smertelig måte erfare at han ikke var ferdig med sin gamle natur, med Simon, den som ikke var til å stole på. Umerkelig var det hans gamle natur som fikk makt og hans egen tankegang som fikk innpass. Og så ble det et veldig fall, nettopp fordi Peter mente seg så sikker på å stå.

Etter oppstandelsen fikk Peter møte Jesus igjen, men til tross for at Jesus var den samme mot Peter, så var det ikke lett å være Peter. Han hadde gjort en smertelig erfaring. Han maktet ikke å tjene Jesus. Han var ikke skikket til å være apostel. Han var og ble Simon.

Simon Peter sier derfor til de andre: «Jeg går av sted for å fiske!» Dette var nok ikke bare en alminnelig fisketur, et avbrekk i hverdagen. Han vender tilbake til sitt gamle yrke. Peter hadde bruk for Jesus, han var virkelig glad i Jesus. Han kunne ikke leve Jesus foruten. Det er sikkert og visst. Men Peter hadde gjort en smertelig erfaring. Han hadde sviktet Jesus. Han var ikke til å stole på, han var ikke skikket til å tjene Jesus. Det ble ikke bedre med ham. Han var den samme selv etter disse mer enn tre årene sammen med Jesus. Han kunne likeså godt fortsette å fiske slik han hadde gjort før han møtte Jesus, for han kunne likevel ikke tjene Jesus. Det ville bare bli hykleri å gi seg ut for å være en apostel og tro at en kunne tjene Jesus, slik han var.

De andre apostlene hadde også sviktet Jesus og de hadde det nok på samme måten. Derfor sier de: «Vi går også med deg!»

«Men den natten fikk de ingenting.»

I grålysningen står det en mann på stranden og spør etter fisk, men det har de jo ikke. Han ber dem om å kaste garnene ut på andre siden, så skal de få fisk. De gjør som mannen sier, og de får så mye fisk at de ikke makter å trekke opp garnene.

Johannes forstår at det er Jesus og han sier det til Peter. Da kaster Simon Peter seg i sjøen for å komme til Jesus. Peter måtte til Jesus, han kunne ikke være Jesus foruten. Men det er nok likevel ikke bare derfor Peter kaster seg i vannet for å komme til Jesus.

Og Jesus har ikke bare møtt opp på stranden denne morgenen for at Peter skal få enda et møte med Jesus. Det hadde jo Peter hatt flere av allerede etter oppstandelsen. Jesus vil Peter noe mer. Han vil si Peter noe og gi Peter noe.

Peter hadde sviktet i livet for Jesus, i tjenesten for Jesus. Peter trodde at han var ubrukelig, for han hadde erfart hva han var i seg selv.

Første gangen Jesus møtte Peter på stranden etter en natt uten fisk, minnet det også Peter om hans ubrukelighet. Da hadde han sagt til Jesus at Jesus måtte gå bort fra ham, for han var en syndig mann. Denne gangen var denne erkjennelsen enda dypere. Han var en syndig mann fortsatt, og selv etter tre år sammen med Jesus var han ikke blitt bedre.

Men Peter sier ikke noe om at Jesus må gå fra ham denne gangen. Selv hadde han gått bort for å fiske, for han tenkte nok at Jesus ikke kunne bruke ham i sin tjeneste og at det ikke nyttet for Peter å leve for Jesus. Men nå kommer Jesus til ham og spør etter Peters tjeneste.

Og Peter har nok forstått hvorfor Jesus spurte etter fisk, enda han hadde gjort klar en kullild inne på stranda hvor det lå fisk allerede. Jesus ville gi Peter den nåde å få tjene ham.

For det er nåde! Det er nåde å få være i tjenesten for Jesus. Det er noe du trenger som en kristen. Du skal ikke tjene Jesus fordi han absolutt trenger din tjeneste, fordi du er så enestående og kan utrette så store ting. Du skal heller ikke tjene Jesus for gjennom din tjeneste å fortjene frelsen. Nei, det skal du så visst ikke. Jesus trenger ikke din tjeneste, likeså lite som han trengte fiskene fra Peter. Han hadde allerede selv fisk.

Men du trenger å tjene Jesus, det er nødvendig for deg. Det er slik du lever med Jesus. Å tjene Jesus og høre ham til er to sider av samme sak.

Peter visste det som bare få forstår i dag. Det går ikke an å leve med Jesus uten å følge ham og tjene ham. I dag er det mange som tror at det går an å høre Jesus til og så leve for seg selv, og så tjene synden, verden og sitt eget kjød. Men det er umulig. Det er like umulig som det var for israelittene å bli frelst ut av Egypt og likevel fortsette å leve i Egypt som treller for farao. Og av alle dem som ble frelst ut av Egypt, ble de aller fleste liggende igjen på veien, nettopp fordi de sviktet i sin tjeneste for Herren og vendte seg bort fra ham.

Å høre Jesus til og være frelst og å tjene ham, leve for ham, det er to sider av samme sak. For «han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og oppstod for dem» (2Kor 5:15).

Men denne tjenesten for Jesus er ingen plikt, ingen tvang, men det er nåde! Det er jo en del av selve frelsen, en forsmak på saligheten hjemme hos Gud. I himmelen skal jeg fullkomment love og prise Gud, og tjene ham dag og natt i hans tempel. Men denne lovsangen og denne tjenesten begynner jeg med her på jord allerede. Å leve for Jesus, det er å leve, alt annet er død.

Men nå hadde Peter sviktet, han hadde vendt tilbake til trelldommen under kjødet, han hadde tjent synden og verden og sviktet Jesus. Derfor tenkte han at det ikke lenger var noe håp for ham. Én ting var det å tro at Jesus var død til frelse for ham, men en annen ting var det å tro at han kunne få høre Jesus til og leve for ham, slik han var. Han fikk det jo ikke til. Han ble jo ikke noe bedre.

Før Jesus i det hele tatt sier noe til Peter og nevner hans svikt, så taler han til Peter gjennom fiskefangsten og måltidet han har gjort i stand inne på stranden.

Jesus møter Peter som første gang og han kaller Peter på ny til apostel. Hva vil Jesus si til Peter? Jo, at tjenesten er av nåde og alt som hører tjenesten til står under nåden. Slik var det første gang Peter ble kalt. Han fikk bli en Jesu apostel av nåde, for intet. Og dette står ved lag. Her lønnes ingen etter lang og tro tjeneste, men her telles heller ikke svikt og nederlag. Her er alt av nåde.

Hensikten med tjeneste var heller ikke at Peter skulle bli bedre og mer skikket for himmelen og for samfunnet med Jesus. Den som mener seg å ha noe fortrinn, eller mener seg å kunne oppnå noe gjennom sin tjeneste, han får intet. En slik tjeneste er farlig, for den kan føre til fall ut av nåden. «Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død uten grunn» (Gal 2:21).

Fall og nederlag er visselig farlig, for det kan føre meg bort fra Jesus, og det var nær at Peter hadde blitt en frafallen disippel. Men fallet diskvalifiserer ikke Peter fra å høre Jesus til og tjene ham. Nei, Jesus har ikke andre enn syndere i sin tjeneste, for de er alle tjenere i et nådens rike.

Og tjenesten er nettopp viktig for syndere, for det er nettopp gjennom tjenesten for Jesus de blir bevart fra å fullende kjødets lyst. Å få tjene Jesus er nåde, for det gir meg et nytt liv, et liv fri fra trelldommen under kjødet og synden.

Og Jesus slår ikke handa av deg om du har sviktet i tjenesten. Du skal få begynne på ny og hans løfter over tjenesten er de samme som før.

Han vil gjøre deg til det du ikke kan, han vil selv bo med sin kraft i deg og utrette langt mer enn du noen gang kan tro eller forvente. Og denne kraften fullendes nettopp i skrøpelighet, og har som sitt merke: Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet!

 

 

Så feks Simon skulle ikke hjulepet Jesus med å bære korset men heller gjort som Peter Jesus dispppel ville ha gjort Men da ville de ikke blitt fullbrakt som jesus sier på slutten. Og det vile ikke vært noen oppstandelse heller. Alt måtte til. Og holder vel på enda også.

 

 

De nevnes i Markus 6,3 som bror av Jesus, Jakob, Joses/Josef, Judas og Simon, og av et ikke angitt antall søstre:

Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og har vi ikke søstrene hans blant oss?

Lignende i Matteus 13,55:

Er han ikke tømmermannens sønn? Og heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? Og søstrene hans, bor de ikke her alle sammen?

Noen av dem nevnes også annetsteds i Skriften, skjønt det ikke alltid er sikkert at det dreier seg samme person(er). De forskjellige er blitt søkte identifisert nærmere av teologer og kirkehistorikere uten at det alltid har lykkes å komme langt på vei. Noen navn på eller nærmere antall av de nevnte søstre synes ikke å ha blitt supplert av den tidlige kristne overlevering eller gjennom fromme fortellinger.

Biologiske fullsøsken eller annen tilknytning til Jesus?

Katolikker og ortodokse har fra så tidlig man har kildebelegg fra vært av den overbevisning at ordet bror og søster ikke betyr det man i norsk dagligtale primært ville anta: Biologiske barn av felles foreldre. Men derutover har oppfatningene spriket: Søskenbarn? Nevøer/nieser? Andre nære slektninger?

Østkirkene, både de ortodokse og de orientalske (pre-khalkedonske), følger kirkehistorikeren Eusebius (230–340) og mener at de var Josefs barn med hans første og avdøde (unevnte) hustru. Den katolske kirke har ikke tatt stilling til det nøyaktige slektskapsforhold (annet enn at de ikke er barn av Jesu mor) og er åpen for andre konstellasjoner, tradisjonelt for at det kan være fettere og kusiner. Både katolikker og ortodokse er enige om jomfru Marias vedvarende jomfruelighet, og følgelig at hun ikke fødte flere barn etter Jesus.

Protestantiske reformatorer som Martin Luther, Huldrych Zwingli, Jean Calvin og senere John Wesley støttet også opp om Marias vedvarende jomfruelighet. Men i modernere protestantisme mener man i hovedsak at det må dreie seg om biologiske søsken, barn av Maria. Denne forståelsen har også vært den mest utbredte ved de lutherske teologiske læresteder i Norge.

 

"20Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget. 21Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike! …"

 

Maria mor til Sebedeus sønnene og josef simon judas og jesus.. Jesus sitter i hans høyre.

 

For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.
Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.
Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,
og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.
Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.
Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?
De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!
Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!
Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.
Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.
Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:
Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.
Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?
Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.
Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?
Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.
Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:
Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden
og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.
Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.
Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!
Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.
Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.
Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.
Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,
og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,
likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.
Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!
Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!
Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?
De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!
Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.

Mateus 20:1-34

Endret 20. oktober 2014 av Sabell

[+orc]

Den mannen som var ansvarlig for å korsfeste jesus (Altså, ta livet av Jesus), vil han også få tilgivelse gjennom Jesu død?

 

Det er ironisk.

 

1. Mannen tar livet av Jesus.

2. Jesus dør på korset for å gi tilgivelse til syndere.

3. Mannen som tar livet av Jesus er skyldig i drap.

4. Drapet av Jesus skal frelse mannen som drepte Jesus.

 

 

Gud ofret sin eneste sønn. Men er ikke det hva millioner av familier alltid har gjort når det er krig, de ofrer sine sønner som soldater, og de dør. Hvorfor er det så unikt at Gud ofret sin sønn når vi har gjort det så lenge menneskeheten har vært her. Hva er det som er nobelt med det?

 

Men det er fåfengt å ha Jesus på korset til å begynne med når det er Gud selv som skaper ondskap. Det er jo direkte irrasjonelt at sønnen skal måtte ta vekk ondskap som faren har skapt.

 

Se her:

 

I form the light, and create darkness: I make peace, and create evil: I the LORD do all these things. Isaiah 45:7

 

Det er jo faren som skaper ondskap og mørke. Og så skal Jesus måtte ta det vekk på korset, bare for å se Gud skape enda mer ondskap igjen. Som sagt, det er fåfengt.

Endret 20. oktober 2014 av +orc

[Cair Paravel]

Utifrå Johannesevangeliet er det ingen tvil om at disippelen Jesus elska var Johannes. Dette er ein skrivemåte evangelisten bevisst brukar for å ikkje gi seg sjølv ære.

[Sabell]

Jesus elsker alle liike mye. Men Peter elsket Jesus mest av alle disiplene. Og det tror jeg Jesus visste også

Endret 20. oktober 2014 av Sabell

[Sabell]

Den mannen som var ansvarlig for å korsfeste jesus (Altså, ta livet av Jesus), vil han også få tilgivelse gjennom Jesu død?

 

Det er ironisk.

 

1. Mannen tar livet av Jesus.

2. Jesus dør på korset for å gi tilgivelse til syndere.

3. Mannen som tar livet av Jesus er skyldig i drap.

4. Drapet av Jesus skal frelse mannen som drepte Jesus.

 

 

Gud ofret sin eneste sønn. Men er ikke det hva millioner av familier alltid har gjort når det er krig, de ofrer sine sønner som soldater, og de dør. Hvorfor er det så unikt at Gud ofret sin sønn når vi har gjort det så lenge menneskeheten har vært her. Hva er det som er nobelt med det?

 

Men det er fåfengt å ha Jesus på korset til å begynne med når det er Gud selv som skaper ondskap. Det er jo direkte irrasjonelt at sønnen skal måtte ta vekk ondskap som faren har skapt.

 

Se her:

 

I form the light, and create darkness: I make peace, and create evil: I the LORD do all these things. Isaiah 45:7

 

Det er jo faren som skaper ondskap og mørke. Og så skal Jesus måtte ta det vekk på korset, bare for å se Gud skape enda mer ondskap igjen. Som sagt, det er fåfengt.

God Calls Cyrus

…6That men may know from the rising to the setting of the sun That there is no one besides Me. I am the LORD, and there is no other, 7The One forming light and creating darkness, Causing well-being and creating calamity; I am the LORD who does all these. 8"Drip down, O heavens, from above, And let the clouds pour down righteousness; Let the earth open up and salvation bear fruit, And righteousness spring up with it. I, the LORD, have created it.…

 

Det var mange avguder på den tiden og:) Men ser man det i en sammeneng så har Gud skapt alt ja Det var litt befriende å tenke på Gud tar jo på seg skylden for alle syndene :IO Det har han gjort en stund og Jesus var jo Gud i menneske også så. Hvis ikke så kunne han jo ikke sagt det at hhan tok på seg all verdens synd heller vel? SÅ den som drepte jesus er Guds skyld:) smart Og alle blir fri fra synden fordi det er gud sin skyld Derfor Jesus For å forstå at Gud bære våre synder. Ikke vi. Gud vil bare sette oss fri han

Endret 20. oktober 2014 av Sabell

[+orc]

Hvem sine synder tar Gud på seg skylden for?

Endret 20. oktober 2014 av +orc

[Sabell]

Da jesus døde tok han på seg våre synder. Og de ble begravet med ham. Han tok de vekk fra oss mennesker. Så vi ble rene og får mulighet til å treffe målet Det Gud vil for oss. Fordi synden kom med Adam og eva ved en feil. Noe Gud ikke ville for oss. Men som fikk konsekvenser så Gud derfor måtte komme til på jorden. Og derfor kom i kjøtt og blod for vår skyld. Så vi iigjen kunne komme til tro på Gud og hans skapelse som var ment for oss. Men vi er mennesker med fri vilje og beklagelig vis gjorde Gud noe som han angret på også fordi vi mennsker ikke lytter på Gud alltid. Og vi er skapt i Guds bilde derfor er vi også små Guder på en måte men Gud er uforteålig for oss nå pga fallet, men mningen var å leve i ett med gud. Men Gud gjorde en feil og mistet oss, men han vil at vi skal komme tilbake. Fordi Gud vet vordan vi har det og Gud vet også hvordan vi kan få det. Og Gud lengter etter de han elsker:) Så når Gud sendte sin sønn seg selv var det for oss. Men også for Gud sin skyld tror jeg. Så når Gud tar på seg synder tar han på seg sine egne synder. Fordi vi er gjort syndfrie.

Endret 20. oktober 2014 av Sabell

[+orc]

Mine synder?

[Sabell]

Mine synder?

Du har ingen synder. Bare Gud bærer synden.

[Xtrodinary_]

Jesus elsker alle liike mye. Men Peter elsket Jesus mest av alle disiplene. Og det tror jeg Jesus visste også

 

Hva er referansen din til den påstanden her?

 

Johannes 20:2 Maria Magdalena oppdager den tomme graven

"Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær..."

 

- Disippelen Jesus var ekstra glad i var ikke Peter altså.

 

 

Den mannen som var ansvarlig for å korsfeste jesus (Altså, ta livet av Jesus), vil han også få tilgivelse gjennom Jesu død?

 

Det er ironisk.

 

1. Mannen tar livet av Jesus.

2. Jesus dør på korset for å gi tilgivelse til syndere.

3. Mannen som tar livet av Jesus er skyldig i drap.

4. Drapet av Jesus skal frelse mannen som drepte Jesus.

 

 

Gud ofret sin eneste sønn. Men er ikke det hva millioner av familier alltid har gjort når det er krig, de ofrer sine sønner som soldater, og de dør. Hvorfor er det så unikt at Gud ofret sin sønn når vi har gjort det så lenge menneskeheten har vært her. Hva er det som er nobelt med det?

 

Men det er fåfengt å ha Jesus på korset til å begynne med når det er Gud selv som skaper ondskap. Det er jo direkte irrasjonelt at sønnen skal måtte ta vekk ondskap som faren har skapt.

 

Se her:

 

I form the light, and create darkness: I make peace, and create evil: I the LORD do all these things. Isaiah 45:7

 

Det er jo faren som skaper ondskap og mørke. Og så skal Jesus måtte ta det vekk på korset, bare for å se Gud skape enda mer ondskap igjen. Som sagt, det er fåfengt.

God Calls Cyrus

…6That men may know from the rising to the setting of the sun That there is no one besides Me. I am the LORD, and there is no other, 7The One forming light and creating darkness, Causing well-being and creating calamity; I am the LORD who does all these. 8"Drip down, O heavens, from above, And let the clouds pour down righteousness; Let the earth open up and salvation bear fruit, And righteousness spring up with it. I, the LORD, have created it.…

 

Det var mange avguder på den tiden og:) Men ser man det i en sammeneng så har Gud skapt alt ja Det var litt befriende å tenke på Gud tar jo på seg skylden for alle syndene :IO Det har han gjort en stund og Jesus var jo Gud i menneske også så. Hvis ikke så kunne han jo ikke sagt det at hhan tok på seg all verdens synd heller vel? SÅ den som drepte jesus er Guds skyld:) smart Og alle blir fri fra synden fordi det er gud sin skyld Derfor Jesus For å forstå at Gud bære våre synder. Ikke vi. Gud vil bare sette oss fri han

 

 

Du sier her at Jesus også var Gud, i menneskeform. Det er nevnt i Bibelen, i Andre Mosebok 20:2-4:

 

Jeg er Herren din Gud som førte deg ut av Egypt og ut av slavehuset. Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som flyr oppe i himmelen, går på jorden eller svømmer i vannet under jorden.

 

Som du kanskje legger merke til er dette de 2 første budene. Var ikke Jesus en mann som gikk på jorden? Den største feilen med Kristendommen idag er at majoriteten av kristne tror Jesus er Gud. Men om du leser Bibelen så finner du ikke et eneste entydig vers hvor Jesus selv sier "Jeg er Gud" eller "Tilbe meg". Videre vet man at Gud er den øverste herren, han har ingen over seg og ingen ved siden av seg hva angår makt og guddommelighet, hans makt er uendelig, han er absolutt og evig. Og viktigest av alt, han gjør aldri feil!

 

4 Mos 23:19

Gud er ikke et menneske, så han lyver, heller ikke et menneskebarn, så han angrer. Gjør han ikke det han sier, holder han ikke det han lover?

 

Johannes 14:28 Jesus sier:

"...Faderen er større enn jeg."

 

Johannes 10:29 Jesus sier:

"...Faderen er større enn alle..."

 

Johannes 5:30 Jesus sier:

"Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg."

 

- Dette minner ikke om Gud, for er ikke Gud allmektig og kan gjør nøyaktig det han vil?

 

Johannes 17:3

"Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus."

 

Apostlenes gjerninger 2:22

"Israelitter, hør desse ord! Jesus fra Nasaret, en mann godkjent av Gud blant dere gjennom mirakler, under og tegn, som Gud utførte ved ham blant dere, som dere selv vitnet til"

 

- En mann godkjent av Gud blant dere... Det taler for seg selv.

 

Da en av de skriftlærde hadde hørt på en av talene som Jesus holdt for folket i Jerusalem, gikk han bort å spurte Jesus hvilket bud som er det første av alle. Jesus svarte, det første budet er dette, hør Israel, Herren vår Gud er én Gud. (Mark 12:29)

 

Så når du sier Gud er mer enn én, hvor har du det ifra?

 

Da jesus døde tok han på seg våre synder. Og de ble begravet med ham. Han tok de vekk fra oss mennesker. Så vi ble rene og får mulighet til å treffe målet Det Gud vil for oss. Fordi synden kom med Adam og eva ved en feil. Noe Gud ikke ville for oss. Men som fikk konsekvenser så Gud derfor måtte komme til på jorden. Og derfor kom i kjøtt og blod for vår skyld. Så vi iigjen kunne komme til tro på Gud og hans skapelse som var ment for oss. Men vi er mennesker med fri vilje og beklagelig vis gjorde Gud noe som han angret på også fordi vi mennsker ikke lytter på Gud alltid. Og vi er skapt i Guds bilde derfor er vi også små Guder på en måte men Gud er uforteålig for oss nå pga fallet, men mningen var å leve i ett med gud. Men Gud gjorde en feil og mistet oss, men han vil at vi skal komme tilbake. Fordi Gud vet vordan vi har det og Gud vet også hvordan vi kan få det. Og Gud lengter etter de han elsker:) Så når Gud sendte sin sønn seg selv var det for oss. Men også for Gud sin skyld tror jeg. Så når Gud tar på seg synder tar han på seg sine egne synder. Fordi vi er gjort syndfrie.

 

Som nevnt over sier Gud i Bibelen at han ikke er et menneske, slik at han kan lyge, og heller ikke et menneskebarn slik at han kan angre.

(4 Mos 23:19) Gud gjør aldri feil, og Gud angrer aldri.

 

"Og vi er skapt i Guds bilde derfor er vi også små Guder på en måte men Gud er uforteålig for oss nå pga fallet, men mningen var å leve i ett med gud."

 

- Ja, i Bibelen sier Gud at vi er skapt i hans bilde, men vi er overhode ikke noen form for guder. Det bryter med første bud. Med en gang man sammenligner noen eller noe her på jorden med Gud, så er han ikke lenger Gud.

 

 

Mine synder?

Du har ingen synder. Bare Gud bærer synden.

 

 

Jesus døde for våre synder, ikke Gud. Dog betyr ikke dette at mennesker idag er synd-frie. Du kan ikke gå ut å stjele, morde, voldta og tro at det går fint fordi Jesus bærer dine synder i fortid, nåtid og fremtid.