Kjærsten min spiser nesten ingenting

[AnonymDiskusjon]

Hei. Kjæresten min er så tynn at han ligner på et lik...... et vandrende lik! Det er så ille at når han går på gata ser alle på han fordi når han ser faktisk ut som et lik som går på to bein. Ansiktet ser ut snart ut som bare et hodeskalle... han er rar rundt øynene, det er nifst.

 

Jeg, familien er redd han kommer til å dø. Han er i godt humør og jobber hardt. Det ser ikke ut til å påvirke hans mentale evner på jobben i det hele tatt.. fordi folk sier han jobber faktisk bedre enn noen gang... Vi forteller han trenger hjelp så ler han. Vi ønsker ikke å blande inn psykiatrisk igjen, men føler vi burde... Tingen er at han har vært der før, og han begynte bare å spise med engang og beklager det hele. Og med engang han "slapp ut" spiste han kanskje 2 brødskiver om dagen uten pålegg... og har stupt ned i vekt.

 

Han har ikke vektmåler engang. Dette handler ikke om kg... hva vekta viser. Jeg vet han egentlig er deprimert og vil dø. Han har snakket om det mange ganger. Selvmord og hvor meningsløst alt er til slutt etc. Han prøver å sulte seg til døde... jeg sverger, det er det han driver med. Det er forferdelig å se på... når jeg ser han så får jeg bare lyst å gråte, makter det snart ikke mer.

 

Hva gjør jeg?! Virker ikke som det offentlige egentlig bryr seg heller... tror ikke de forstår alvoret...

 

 

Anonymous poster hash: 33652...a7c

[Emancipate]

Hvis han er under så så mye/lite bmi så kan han tvangsinnlegges, etter det jeg har hørt.

[AdNauseam]

 

Høres absolutt ikke lett ut.

 

Jeg vil ikke si at du ikke skal blande inn psykriatisk, men føler du bør prøve det som er å prøve først. Har dere prøvd "intervention" med deg og alle i familien? Hvis ikke så så må han jo ha hjelp. Ikke nødvendigvis med mat, men med det underliggende problemet.

 

Hvis vi tar alkoholisme som et (tilfeldig) eksempel: Det er ikke alkoholen som er det virkelige problemet, det er det de sliter med som får dem til å drikke. Så det er èn ting at han spiser sunt, men hva med den psykiske helsa?

 

Kanskje dere har et bilde der han var normalvektig dere kan vise, sammen med et bilde av han nå?

 

Det er enda vanskeligere hvis han gjør dette av selvdestruktive grunner og han egentlig har gitt opp selv. Og det er nok vanskeligst for han, det er vanskelig å omstille alvorlige depresjoner, til og med når man vet hvor alvorlig det er (det kan ofte bare gjøre det verre).

 

 

Hvis han er under så så mye/lite bmi så kan han tvangsinnlegges, etter det jeg har hørt.

Må nok være snakk om alvorlig helserisiko. Det viktigeste her er jo å hjelpe han på best mulig måte. Sånt er ikke lett uansett, det hjelper ikke å hjelpe han å spise. Han trenger nok mer hjelp enn som så.

 

Så hvis han blir lagt inn, spiser godt igjen for å komme seg ut og bare fortsetter igjen - har man oppnådd noe? Har han fått det bedre psykisk? Eller skal han bo i evig tid på innleggelse med tvangsforing, hva hjelper det?

 

Endret 18. oktober 2014 av AdNauseam

[PongPing]

Hva tenker han om å få hjelp? Det er jo leit at dette går ut over deg i stor grad. Hva med å prøve å snakke alvorlig med ham, og se om du får noe ut av det?

[Budeia]

De anorektikerne som holder på å dø, de orker visst veldig lite. De ligger mye på sofaen, osv.

Så når han har så mye energi, begynner jeg nesten å tro at han går på noe kunstig stimuli, eller at han kanskje spiser mer enn du tror.

 

Er det mulig å sulte seg ihjel i Norge, da? Så fort han besvimer vil noen ringe etter ambulanse (ihvertfall i tettbygde strøk). Men om du forklarer hvordan dette river deg i stykker, og at du på mange måter synes det er grusomt å være kjæreste med et beinrangel, burde det vel påvirke ham litt?

Han minner om noen av de undervektige fra "Superskinny vs supersize". Et slikt program fins vel ikke her, men kanskje en vekt-coach kunne veiledet ham litt.

[Horten Market]

De anorektikerne som holder på å dø, de orker visst veldig lite.

 

Men før det kommer så langt kan de være energiske og står på.

 

Vi ønsker ikke å blande inn psykiatrisk igjen, men føler vi burde... Tingen er at han har vært der før, og han begynte bare å spise med engang og beklager det hele. Og med engang han "slapp ut" spiste han kanskje 2 brødskiver om dagen uten pålegg... og har stupt ned i vekt.

 

Han har ikke vektmåler engang. Dette handler ikke om kg... hva vekta viser. Jeg vet han egentlig er deprimert og vil dø. Han har snakket om det mange ganger. Selvmord og hvor meningsløst alt er til slutt etc. Han prøver å sulte seg til døde...

 

 

Hva er bakgrunnen for at dere ikke ønsker å gå veien om psykiatrien igjen?

 

Det du skriver her er viktig informasjon som behandlingsapparatet trenger. Jeg går ut i fra at de ikke er klar over dette.

 

Det riktige å gjøre tror jeg, er at dere går sammen om å sende en bekymringsmelding til fastlegen hans, hvor denne informasjonen er med.

Endret 19. oktober 2014 av Horten Market

[Malvado]

Minner deltakerne på hvor viktig det er å komme med gjennomtenkte svar i slike tråder, spesielt når det er såpass alvorlig.
Det siste vi ønsker er å sette andres liv og helse på spill med lite gjennomtenkte svar eller forsøk på "morsomheter".

Vil fjerne en del lite gjennomtenkte svar i denne tråden og svar på disse selv om sistenevnte i seg selv ikke er noe galt med.

Tilbakemelding på moderering taes på pm eller via tilbakemeldinger til forumet.

Mvh
Malvado

[GrandMa]

Har du snakket med ham om at du føler det slik?

[Kea]

De anorektikerne som holder på å dø, de orker visst veldig lite. De ligger mye på sofaen, osv.

Så når han har så mye energi, begynner jeg nesten å tro at han går på noe kunstig stimuli, eller at han kanskje spiser mer enn du tror.

 

Er det mulig å sulte seg ihjel i Norge, da? Så fort han besvimer vil noen ringe etter ambulanse (ihvertfall i tettbygde strøk). Men om du forklarer hvordan dette river deg i stykker, og at du på mange måter synes det er grusomt å være kjæreste med et beinrangel, burde det vel påvirke ham litt?

Han minner om noen av de undervektige fra "Superskinny vs supersize". Et slikt program fins vel ikke her, men kanskje en vekt-coach kunne veiledet ham litt.

Det er fullt mulig å sulte seg ihjel i Norge, ja. Jeg kjente ei som døde av underernæring, fordi hun ikke spiste. Siste gangen jeg så henne var hun så tynn at det var helt skremmende. Samme holder på å skje med moren til min stefar. Hun raser ned i vekt, fordi hun spiser så lite. Hun er nede i 40kg nå, tror jeg.

 

Dette er en veldig komplisert problemstilling og egentlig ikke noe som vi her på forumet har kompetanse eller kunnskap til å hjelpe deg med. Hvis jeg var deg, ville jeg dratt til legen og tatt det opp, og spurt om råd til hvordan du best kan hjelpe ham.

 

Neste steg vil være å snakke med ham om det, eventuelt sitte ham ned med hele familien, som det var foreslått her. Kanskje hvis han ser at alle er like bekymret, vil han ta det på alvor. Kanskje dere kan overbevise ham om å gå til lege. Noe må gjøres dersom det virkelig er så ille som du sier.

 

Du kan også skrive inn til http://www.klara-klok.no/'>denne hjelpesiden. Der jobber det både leger og psykologer, så de burde kunne veilede deg bedre enn brukerne her.

 

Lykke til! Håper dere finner ut av det sammen. Husk, åpen og ærlig kommunikasjon er utrolig viktig.