Gå til innhold

Allan Broch leverer brev til banken - annullert krav pga UCC (gjeldende verden over).


Anbefalte innlegg

I Norge har vi ikke noe reservekrav.

Det er overraskende (tror jeg).

 

Vet du om dette er fordi vi har andre reguleringer som skal hindre at banker tar 'for høy' risiko, evt. andre reguleringer som skal forhindre bank runs, eller om vi rett og slett ikke har hatt behov for noe slikt?

 

Reservekrav muliggjør vel også enda et pengepolitikkverktøy, om enn et sjeldent brukt et. Det er kanskje ikke spesielt viktig.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

Faller bankens innlån lavere enn utlån blir banken betalingsudyktig og går konkurs. Bankene er derfor lovpålagt å ha et overskudd av innlån på minst 8 prosent kalt «reserver» (men dette kravet beregnes individuelt for hver kategori et utlån faller inn under hvor jo tryggere et utlån regnes for å være jo lavere er reservekravet, helt ned til lån til staten som er uten reservekrav). I det en kunde oppretter et gjeldsbrev og banken i retur oppretter kontopenger øker (i tillegg til pengemengden) bankens innlån og utlån like mye, mens reserven som en prosentandel synker. Reserven synker også når kontopenger overføres til en annen bank eller veksles til kontanter, men i løpet av en dag kompanseres dette i stor grad for ved at kunder også overfører til banken og veksler fra kontanter tilkontopenger.

http://no.wikipedia.org/wiki/Pengemengde

 

Clink: Den laveste grafen er bankenes penger, totalt. Den høyeste er "folkets". Ser det veldig skremmende ut?

Pengemengden_m0-m2_1996_2011.png

Endret av toth
Lenke til kommentar

Opprinnelig var sedler et dokument som beviste eierskep til en viss mengde av sentralbankens gullbeholdning.

[...]

Spørsmålet er - hvor mye penger finnes i sedler?

Hvor mye gull finnes og hvem har det.

Grunnen til at dei trykte pengane var knytta opp mot gullbeholdninga var fordi befolkninga hadde tiltru til at gullet er/var verdt noke.

Gull i seg sjølv har ikkje noken nevneverdig verdi i seg sjølv. Det er sjølvsagt eit nyttig mineral i elektronikk, og det er svært arbeidskrevande å grave fram gull i større mengder.

Men gullet i seg sjølv har ikkje meir verdi enn folk er villig til å betale for det.

 

 

Vet du om dette er fordi vi har andre reguleringer som skal hindre at banker tar 'for høy' risiko, evt. andre reguleringer som skal forhindre bank runs, eller om vi rett og slett ikke har hatt behov for noe slikt?

 

Reservekrav muliggjør vel også enda et pengepolitikkverktøy, om enn et sjeldent brukt et. Det er kanskje ikke spesielt viktig.

Grunnen til at vi i Norge kvitta oss med gullbeholdninga var at det kosta for mykje å ha gull liggande. Det tok opp mykje oppbevaringsplass og i tillegg måtte ein betale folk for å passe på gullet.

Hadde økonomien stupt så hadde gullet uansett vært heilt unyttig, om ingen har bruk for gull så er det ei dårlig byttevare om heile det økonomiske systemet bryter saman.

 

 

 

 

I dag er pengane (digitale eller opptrykte) meir ein garanti for ein motytelse.

I staden for at eg går til kjøpmannen på hjørnet og lover at eg skal vaske to vinduer og spyle gårdsplassen om eg får ein sekk med poteter, så bruker eg penger som ein garanti for at kjøpmannen får dei motytelsane som eg har lovt han å få.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Grunnen til at vi i Norge kvitta oss med gullbeholdninga var at det kosta for mykje å ha gull liggande. Det tok opp mykje oppbevaringsplass og i tillegg måtte ein betale folk for å passe på gullet.

Hadde økonomien stupt så hadde gullet uansett vært heilt unyttig, om ingen har bruk for gull så er det ei dårlig byttevare om heile det økonomiske systemet bryter saman.

 

 

 

 

I dag er pengane (digitale eller opptrykte) meir ein garanti for ein motytelse.

I staden for at eg går til kjøpmannen på hjørnet og lover at eg skal vaske to vinduer og spyle gårdsplassen om eg får ein sekk med poteter, så bruker eg penger som ein garanti for at kjøpmannen får dei motytelsane som eg har lovt han å få.

Det er jeg klar over, men det var ikke nødvendigvis gullreserver jeg mente. Reserver som i kontanter eller sentralbankreserver (eventuelt andre godkjente eiendeler).

Endret av Sheasy
Lenke til kommentar

 

Kan du utdype denne? Kan banken låne ut penger de ikke har dekning for eller låner av andre?

 

Ja. Når en bank gir et utlån, så opprettes penger på låntagers konto, bankinnskuddet skapes altså i samme øyeblikk lånet blir innvilget. For banken har ikke lånet noen likviditetseffekt, så lenge pengene fremdeles blir stående på låntagers konto.

 

La oss tenke oss en virkelighet med kun 2 banker, der bank A i utgangspunket har 0kr i sentralbankreserver. Bank A låner 100kr til en kunde, som foreløpig blir stående på kundens konto. Ikke noe problem foreløpig.

 

Når kunden så bruker disse pengene, ved feks å betale for en tjeneste til noen som har konto hos bank B, så må bank A overføre 100kr til bank B ved hjelp av sentralbankreserver. Så lenge banken kan stille sikkerhet til sentralbanken, gir sentralbanken intradagslån til bank A som er i en netto underskuddsposisjon (ingen banker har problemer med å stille sikkerhet for intradagslån, siden netto underskuddsposisjoner sjelden blir særlig store. De trenger kun stille sikkerhet for det de må låne av sentralbanken, og ikke alle utlån totalt sett).

 

Når dagen så er omme er bank A fremdeles 100kr i sentralbankreserver i underskudd, siden den har lånt av sentralbanken. Dette dekker bank A inn ved å låne i interbankmarkedet, der det nå ikke skulle være noe problem å få lånt, siden bank B nå har 100kr i sentralbankreserver mer enn tidligere.

 

Det er en liten illustrasjon av hvordan pengesystemet og interbanksystemet fungerer. Strengt tatt er det en sannhet med modifikasjoner at en bank kan klare seg uten noen som helst sikkerhet, siden de må kunne stille til sentralbanken, men dette er uansett lite sammenlignet med totale mengder utlån.

 

 

I Norge har vi ikke noe reservekrav.

Det er overraskende (tror jeg).

 

Vet du om dette er fordi vi har andre reguleringer som skal hindre at banker tar 'for høy' risiko, evt. andre reguleringer som skal forhindre bank runs, eller om vi rett og slett ikke har hatt behov for noe slikt?

 

Reservekrav muliggjør vel også enda et pengepolitikkverktøy, om enn et sjeldent brukt et. Det er kanskje ikke spesielt viktig.

 

 

Krav til sentralbankreserver i seg selv har liten funksjon for å hindre at banker tar for stor risiko. Til det er det mer effektivt med egenkapitalkrav. Hvis man krever at bankene har større egenkapital har eierne større nedside dersom banken skulle gå konkurs. I tillegg kreves det større tap for banken før den er konkurs ved høyere egenkapital (hvis du er veldig interessert kan du lese feks "The Banker's New Clothes" av Admati og Hellwig, som handler om bankregulering. Boken i seg selv er lettlest, men ikke veldig velskrevet, og det finnes sikkert bedre kilder også).

 

For å sikre bankene mot bank runs har vi hovedsakelig to verktøy:

1. Innskudd er forsikret, så ingen med innskudd under 2 millioner kroner har insentiv til å ta ut pengene fra banken dersom de mistenker at banken sliter (med mindre de også mister troen på politikerne og at de kommer til å betale ved eventuell bankkollaps)

2. Sentralbanken stiller som lender of last resort, der bankene kan få lån hvis ikke andre banker er villige til å låne til dem.

 

Hvis du googler litt finner du argumentasjon for hvorfor reservekrav visstnok ikke er et veldig viktig virkemiddel for pengepolitikken (jeg har ikke tenkt nøye igjennom det).

 

Edit: Norges bank har for øvrig ganske mange pengepolitiske verktøy allerede, ved nåværende likviditetssystem. De kan justere foliorenten, og de kan justere renten på andre stående fasiliteter. I tillegg har vi et særnorsk system der bankene får renter på reservene etter kvoter, som også kan justeres dersom man finner det ønskelig. Og i tillegg har vi jo den motsykliske kapitalbufferen som nevnt tidligere.

 

 

 

 

Faller bankens innlån lavere enn utlån blir banken betalingsudyktig og går konkurs. Bankene er derfor lovpålagt å ha et overskudd av innlån på minst 8 prosent kalt «reserver» (men dette kravet beregnes individuelt for hver kategori et utlån faller inn under hvor jo tryggere et utlån regnes for å være jo lavere er reservekravet, helt ned til lån til staten som er uten reservekrav). I det en kunde oppretter et gjeldsbrev og banken i retur oppretter kontopenger øker (i tillegg til pengemengden) bankens innlån og utlån like mye, mens reserven som en prosentandel synker. Reserven synker også når kontopenger overføres til en annen bank eller veksles til kontanter, men i løpet av en dag kompanseres dette i stor grad for ved at kunder også overfører til banken og veksler fra kontanter tilkontopenger.

http://no.wikipedia.org/wiki/Pengemengde

 

Clink: Den laveste grafen er bankenes penger, totalt. Den høyeste er "folkets". Ser det veldig skremmende ut?

Pengemengden_m0-m2_1996_2011.png

 

Jeg vil bare bemerke at i wikipedia-artikkelen kaller de kapitalkrav for reservekrav. Det kan fort skape forvirring i bank-sammenheng, da man ofte mener krav til sentralbankreserver eller andre likvide midler når man snakker om reservekrav, og ikke om krav til ansvarlig kapital.

Endret av Papegøye
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Når dagen så er omme er bank A fremdeles 100kr i sentralbankreserver i underskudd, siden den har lånt av sentralbanken. Dette dekker bank A inn ved å låne i interbankmarkedet, der det nå ikke skulle være noe problem å få lånt, siden bank B nå har 100kr i sentralbankreserver mer enn tidligere.

 

Er dette en driver av inflasjon? Her har man jo i praksis trykket opp en hundrelapp?

Lenke til kommentar

Nei, mengden sentralbankreserver er tilbake der de var, på slutten av dagen.

Bank A låner 100kr i sentralbankreserver av sentralbanken (disse "trykkes", men det er bare midlertidig) og gir 100kr til bank B. På slutten av dagen låner bank A 100kr i sentralbankreserver hos bank B, og betaler tilbake til sentralbanken. Nettoeffekten er null.

 

Kan for øvrig nevne at Norges Bank sikter å holde mengden sentralbankreserver på 35milliarder +-5 milliarder. Det eneste som kan påvirke mengden med reserver (utenom Norges Bank) er inn- og utbetalinger fra staten og til bankene (siden staten har egen konto hos Norges Bank). Disse betalingene motvirker Norges Bank ved å gi bankene enten F-innskudd eller F-lån (innskudd eller lån til bankenes kontoer over gitte tidsperioder).

Endret av Papegøye
  • Liker 1
Lenke til kommentar

UCC gjelder nemlig kun i USA. Det er en amerikansk modellov. Ingen endring i UCC vil noensinne få effekt noe annet sted enn i USA.

 

 

 

 

 

 

Antatra skrev:

 

Det juridiske grunnlaget er holdbart og anførselen om at UCC endrer dette er et skudd i blinde. UCC gjelder ikke her i Norge og har eller ikke slike virkninger som TS hevder.

 

Hvis TS ønsker at diskusjonen skal fortsette hadde det vært fint om han kunne hoste opp det juridiske grunnlaget for at UCC gjelder i Norge. Når vedtok Norge dette regelverket? Er det gjennomført ved norsk lov?

 

 

 

 

 

UCC finnes i veldig mange land som CISG.

 

Begge vimeo/videoklippene under har omtale, trykk på Read more.

http://vimeo.com/95425359

http://vimeo.com/104943875

 

http://www.starseeds.net/forum/topics/the-oppt-has-filed-ucc-filings-and-all-corporate-governments-are

 

http://wakeup-world.com/2013/02/18/all-corporations-banks-and-governments-lawfully-foreclosed-by-oppt/

 

https://www.scribd.com/doc/231743879/The-Norwegian-Finance-and-Geopolitical-Royal-Elite-Connection-to-BILDERBERGER-More

Endret av clink
Lenke til kommentar

Dette er så dumt å høre på at jeg knapt kan finne ord for det

Denne Ingunn trenger hjelp. Hun kan ikke bare uten videre skape sin egen stat på Norsk jord det sier jo seg selv, og det at INGEN andre land i verden annerkjenner det hjelper jo heller ikke for hennes sak.

Og denne "dommen om at hun kan bo så lenge hun vil i huset" er jo aldeles tullete, hvordan i alle dager kan de kalle den en dom når den faktisk tjener henne? Dette gir null mening

I tillegg at "dommerene" helt klart er tilhengere av henne. Ingen ting hun sier i videoene sine gir ett fnugg av mening

 

Jeg avslutter med ett spørsmål

Hva tror hun skjer i ett samfunn uten lover og regler, tror hun på ramme alvor at folk klarer å leve fredelig side om side? Tror nok heller at anarki blir resultatet.

 

Hele opplegget er en farse, og det er på tide at hun og tilhengerene hennes kommer tilbake til realiteten

Endret av crii
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Dette er hva jeg og resten som faktisk har et grep om realiteten føler når folk kommer med slike påstander

 

Det norske stats apparatet har eksistert siden vi ble selvstendig ved grunnlov i 1814, den ekisisterer den dag i dag og vil eksistere i fremtiden. Slik er realiteten. PUNKTUM

 

Kan vi få en slutt på dette tullet nå?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det norske stats apparatet har eksistert siden vi ble selvstendig ved grunnlov i 1814, den ekisisterer den dag i dag og vil eksistere i fremtiden. Slik er realiteten. PUNKTUM

 

Kan vi få en slutt på dette tullet nå?

 

 

Følgende pressemelding ble sendt til bl.a. statsminister Reinfeldt.

 

http://removingtheshackles.blogspot.no/2013/02/guardianlv-oppt-to-swedish-gov.html

 

http://www.starseeds.net/forum/topics/the-oppt-has-filed-ucc-filings-and-all-corporate-governments-are

 

 

 

Sitat:

-----

February 20, 2013
Open Letter to the Prime Minister and the Ministers of THE GOVERNMENT OF SWEDEN
Dear Prime Minister Fredrik Reinfeldt,
I am writing this letter to you to inquire about a very pressing issue, an issue that touches every human being on this planet, at this very moment.
I stand in my honor before you. My request to you has no other motive but my human desire to uncover the truth, and bring remedy and hope to the rest of my broken hearted brothers and sisters.
It has recently come to my attention, that we, the people of this beautiful country, had a corporate government. This implies that we actually did not have a government serving the needs of its people but a corporation, acting as a government.
*SEC lists SWEDEN KINGDOM OF as a corporation.
.......forts.
-----
Endret av clink
Lenke til kommentar

Igjen med konspirasjonsteori sidene. Tror du virkelig at om jeg sendte brev til kongen hvor jeg skrev at staten på magisk vis nå er oppløst vil gjøre ett fnugg av forskjell? Nei tror nok heller at kongen ville fnyst godt av det, vist det til dronningen som sansynligvis også hadde fnyst av det før de hadde knurvet det og hevet det i bosset hvor det hadde hørt hjemme.

 

Det er nettop det som har skjedd med denne linken du delte, en random person uten noen politisk stilling erklærer staten oppløst. Erklæringen er ugyldig og har ingen juridisk eller politisk innvirkning på noen måte.

 

Jeg tror jeg hopper av tråden her. Alt for mye sære innlegg her

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...