Gå til innhold

Allan Broch leverer brev til banken - annullert krav pga UCC (gjeldende verden over).


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Her har vi et typisk eksemplar, og en av heltene, innen denne bevegelsen som omslutter freeman-on-the-land, vaksinenekt, 911truth, chemtrails osv..

 

Alex Jones er et spesielt fenomen.

Ikke helt enkelt å forstå seg på siden han fremstår som en whistleblower i mange av sakene, bl.a. i egne (tvstream-)radioshow, mens han også omtales som CIA disinfo agent i et tonn videoer og kommentarer.

Dessuten, måten han styrer debatten i sine radioshow får en også til å lure. Veldig vanskelig å vite hvor man har Alex Jones, han har noe for en hver, både for og mot, så hva er totalsummen?

 

Han by-sitteren i klippet lurer på hvorfor han ikke har fått kappa hodet av pga Bilderberg-uttalelsene. "enten eksisterer det ikke, eller så er du med dem". Men Alex Jones er så kjent over hele kloden at det ikke er noen vits å ta ham nå, det er jo 1000 andre som fortsetter eksponeringen av det media ikke vil skrive noe særlig om.

Har inntrykk av folks kjennskap til Bilderberg-møtet har skyrocketed siste 4-5 år, muligens takket være sånne som A. Jones.

 

 

 

For den som er interessert i korrupsjon og kjeltringer på høyt nivå kan jeg anbefale UK Column som er et veldig seriøst nyhetssted. De håndterer gjerne samme type saker som Alex Jones, men mye mer seriøs formidling. Ble kjent med disse da jeg fulgte en satanist-pedosaken i Hampstead tidlig i fjor og oppdaget mange seriøse som helt klart hjelper ofrene mot coverupen som rettssystemet åpenbart står bak. For den som vil vite mer, søk på Alisa og Gabriel (8-9 år gamle søsken) som forteller de grusomste ting og får støtte av mange som kjemper mot eliten/autoriteter. Den saken snur opp ned på hjernen til vanlige folk som ikke aner hva som foregår.

 

Den som forsøker å diskreditere UK Columns nyhetsformidling, eller oppleserne (bl.a. Brian Gerrish) er i mitt hode en av følgende:

1. Dum

2. Uvitende

3. Desinfoagent.

Så for andre her mene hva de vil om det.

 

Met Police whistleblower Dave Eden interview exposing the corruption UK column 20th June 2013

Endret av clink
Lenke til kommentar

 

 

[...] i mitt hode [..]

 

Tilfeldigvis samme plass som kjernen til problemet, altså..

 

 

Tar det som humoristisk innslag, selv om du sikkert ikke mener det sånn.

Du burde kikke litt på Hampstead-saken som jeg nevnte. Spesiell sak.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Om dokumentsvindel i stor stil. Bedrevet av bankene.

Studenter ble brukt til å forfalske "re-opprette" dokumenter. En forteller at han signerte med falsk underskrift ca 4000 dokumenter daglig. De satt med stabler rundt seg.

 

Mortgage Fraud Exposed - WHO OWNS YOUR HOUSE?



Mer om samme sak. En bankdirektørs navn ble brukt til å signere med - Linda Green.

https://duckduckgo.com/?q=bank+document+fraud+linda+green&t=ffsb&ia=videos

Endret av clink
Lenke til kommentar

Den negative verdien, altså gjelden som blir opprettet blir også gjerne ignorert.

Om jeg har ett budsjett og skriver helt ut av det blå +100 kr på den ene siden og -100 kr har jeg da generert 100kr i budsjettet?

 

Det er jo strengt tatt det bankene gjør...

Nei det er det ikke. Vanlig misforståelse dette.

Lenke til kommentar

 

Den negative verdien, altså gjelden som blir opprettet blir også gjerne ignorert.

Om jeg har ett budsjett og skriver helt ut av det blå +100 kr på den ene siden og -100 kr har jeg da generert 100kr i budsjettet?

 

Det er jo strengt tatt det bankene gjør...

Nei det er det ikke. Vanlig misforståelse dette.

 

Nei det er det vel ikke.

Lenke til kommentar

Fraksjonsreserve er at man har en fraksjon i reserve. Har banken 9 kr. Kan den låne ut 8 av dem med 1 i reserve(ca. Tall). At banken kan låne ut 100 fordi den har 10 er feil. Dette er isåfall gearing lånt fra andre banker igjen. Jeg tror denne faktafeilen kommer fra hvordan the Fed i USA opererer. Slik jeg husker det kan de gange opp på en slik måte. Norske private banker har ikke lov til dette.

Lenke til kommentar

 

 

Den negative verdien, altså gjelden som blir opprettet blir også gjerne ignorert.

Om jeg har ett budsjett og skriver helt ut av det blå +100 kr på den ene siden og -100 kr har jeg da generert 100kr i budsjettet?

 

Det er jo strengt tatt det bankene gjør...

Nei det er det ikke. Vanlig misforståelse dette.

Nei det er det vel ikke.

Ingen i Norge kan låne ut penger de ikke har.

Lenke til kommentar

 

 

 

Den negative verdien, altså gjelden som blir opprettet blir også gjerne ignorert.

Om jeg har ett budsjett og skriver helt ut av det blå +100 kr på den ene siden og -100 kr har jeg da generert 100kr i budsjettet?

 

Det er jo strengt tatt det bankene gjør...

Nei det er det ikke. Vanlig misforståelse dette.

Nei det er det vel ikke.
Ingen i Norge kan låne ut penger de ikke har.
Du aner overhodet ikke hva du snakker. Les for eksempel noen memos fra Norges Bank for p lære litt om hvordan systemet i Norge fungerer.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Fraksjonsreserve er at man har en fraksjon i reserve. Har banken 9 kr. Kan den låne ut 8 av dem med 1 i reserve(ca. Tall). At banken kan låne ut 100 fordi den har 10 er feil. Dette er isåfall gearing lånt fra andre banker igjen. Jeg tror denne faktafeilen kommer fra hvordan the Fed i USA opererer. Slik jeg husker det kan de gange opp på en slik måte. Norske private banker har ikke lov til dette.

Der kom det en bedre forklaring enn "dette er en vanlig missforståelse" også :)

 

Men, ok, banken kan låne ut la oss for enkelhets skyld si at banken har 10kr og kan da låne ut 9 og ha 1 i reserve.

Jeg har 3 000 000 i lån, banken sitter altså med 300 000 ekstra i reserve, altså må banken ha 3 300 000kr.

Gang dette opp med antall personer som har lån, så kommer du opp i ganske latterlige summer.

 

Hvor får bankene disse ekstreme summene fra?

Endret av aklla
Lenke til kommentar

I Norge har vi ikke noe reservekrav (http://www.norges-bank.no/Bank-og-marked/Likviditetsstyringssystemet/Styring-av-bankenes-reserver/), så den diskusjonen er uansett irrelevant. 

 

I tillegg, i systemer som opererer med reservekrav, er det ikke reservekravet som setter begrensninger på bankenes utlån (for eksempel Fed). La oss si at alle amerikanske banker har makset sin grense for utlån innenfor reservekravet. Tenk oss så at en bank øker sine utlån. Den går da til interbankmarkedet for å låne inn sentralbankreserver for å fremdeles oppfylle sitt reservekrav. Siden alle bankene har makset sine utlån, vil dette danne press oppover på interbankrenten (fed funds effective rate), som er renten Fed styrer etter. Dermed må Fed gjennomføre markedsoperasjoner for å øke mengden sentralbankreserver i systemet, for å redusere presset på interbankrenten. Når alle bankene oppfyller sine reservekrav, forsvinner presset på interbankrenten. Alt i alt har mengden sentraøbankreserver OG mengden utlån økt, bankens opprinnelige mengde reserver satte altså ikke en begrensning på hvor mye den kunne låne ut. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Fraksjonsreserve er at man har en fraksjon i reserve. Har banken 9 kr. Kan den låne ut 8 av dem med 1 i reserve(ca. Tall). At banken kan låne ut 100 fordi den har 10 er feil. Dette er isåfall gearing lånt fra andre banker igjen. Jeg tror denne faktafeilen kommer fra hvordan the Fed i USA opererer. Slik jeg husker det kan de gange opp på en slik måte. Norske private banker har ikke lov til dette.

Der kom det en bedre forklaring enn "dette er en vanlig missforståelse" også :)

 

Men, ok, banken kan låne ut la oss for enkelhets skyld si at banken har 10kr og kan da låne ut 9 og ha 1 i reserve.

Jeg har 3 000 000 i lån, banken sitter altså med 300 000 ekstra i reserve, altså må banken ha 3 300 000kr.

Gang dette opp med antall personer som har lån, så kommer du opp i ganske latterlige summer.

 

Hvor får bankene disse ekstreme summene fra?

Den låner det.

Lenke til kommentar

I Norge har vi ikke noe reservekrav (http://www.norges-bank.no/Bank-og-marked/Likviditetsstyringssystemet/Styring-av-bankenes-reserver/), så den diskusjonen er uansett irrelevant.

 

I tillegg, i systemer som opererer med reservekrav, er det ikke reservekravet som setter begrensninger på bankenes utlån (for eksempel Fed). La oss si at alle amerikanske banker har makset sin grense for utlån innenfor reservekravet. Tenk oss så at en bank øker sine utlån. Den går da til interbankmarkedet for å låne inn sentralbankreserver for å fremdeles oppfylle sitt reservekrav. Siden alle bankene har makset sine utlån, vil dette danne press oppover på interbankrenten (fed funds effective rate), som er renten Fed styrer etter. Dermed må Fed gjennomføre markedsoperasjoner for å øke mengden sentralbankreserver i systemet, for å redusere presset på interbankrenten. Når alle bankene oppfyller sine reservekrav, forsvinner presset på interbankrenten. Alt i alt har mengden sentraøbankreserver OG mengden utlån økt, bankens opprinnelige mengde reserver satte altså ikke en begrensning på hvor mye den kunne låne ut.

Det er sikkert riktig som du sier, men det er ingen private banker i dette tilfellet(unntatt Fed) som har laget penger ut av ingenting.

Lenke til kommentar

 

 

 

 

Den negative verdien, altså gjelden som blir opprettet blir også gjerne ignorert.

Om jeg har ett budsjett og skriver helt ut av det blå +100 kr på den ene siden og -100 kr har jeg da generert 100kr i budsjettet?

 

Det er jo strengt tatt det bankene gjør...

Nei det er det ikke. Vanlig misforståelse dette.

Nei det er det vel ikke.
Ingen i Norge kan låne ut penger de ikke har.
Du aner overhodet ikke hva du snakker. Les for eksempel noen memos fra Norges Bank for p lære litt om hvordan systemet i Norge fungerer.

Staten kan selvfølgelig låne ut penger de "ikke har". Den eier jo valutaen. Hvis staten vil lage 1 milliard så er det bare å trykke på noen knapper. Ingen private banker kan gjøre dette. Banker kan kun låne ut penger de først har. De har som oftest lånt disse et annet sted først, men de har pengene.

Lenke til kommentar

 

Staten kan selvfølgelig låne ut penger de "ikke har". Den eier jo valutaen. Hvis staten vil lage 1 milliard så er det bare å trykke på noen knapper. Ingen private banker kan gjøre dette. Banker kan kun låne ut penger de først har. De har som oftest lånt disse et annet sted først, men de har pengene.

 

 

Dette er jo bare tull. Her har du et godt, pedagogisk dokument fra den britiske sentralbanken som forklarer hvordan ting henger sammen: http://www.bankofengland.co.uk/publications/Documents/quarterlybulletin/2014/qb14q1prereleasemoneycreation.pdf

 

Og som Papegøye sier har vi ikke noe reservekrav til bankene i Norge. Vi har derimot likviditetskrav og kapitaldekningskrav som i praksis begrenser hvor mye de private bankene kan låne ut, men overhodet ikke på den måten du har skissert ovenfor.

Endret av Husam
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...