Gå til innhold

Allan Broch leverer brev til banken - annullert krav pga UCC (gjeldende verden over).


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

Hvor har du dette fra? Historisk sett har "usury" vært det å låne bort penger mot rente. "Innskudd som tilhørte kunder" er et begrep som først oppsto med innskuddsbegrepet, "usury"-begrepet er mye eldre enn det.

Er ikke 'usury' mer urettferdig høye renter?

 

Historisk sett (dvs. opprinnelig) var det nok bare det, eller renter i det hele tatt. Begrepets utvidede betydning ser ut til å ha kommet senere. Om det likevel passer tidsmessig slik Pycno sier, skal ikke jeg svare på. ;)

usury (n.) dictionary.gif c. 1300, "practice of lending money at interest," later, at excessive rates of interest, from Medieval Latin usuria, alteration of Latin usura "payment for the use of money, interest," literally "a usage, use, enjoyment," from usus, from stem of uti (see use (v.)). From mid-15c. as "premium paid for the use of money, interest," especially "exorbitant interest."
Lenke til kommentar

Jeg vil vel si at "penger-mot-lovnad" stammer fra papir-pengene til tempelridderne - de skrev ut utbetalingsordre(mot innskudd) i ett tempel som man kunne cashe i et annet tempel, så man slapp å dra på store verdier - veien er jo veldig kort fra utbetalingsordre mot innskudd til utbetalingsordre mot lovnad (fiat-penger). Den påfølgende utstedelsen av fiatsedler som ikke måles direkte mot innskudd er i realiteten det samme som skjer ved lånopptagelse idag.

Endret av toth
Lenke til kommentar

Det er da ikke verre enn at de som synes det er feil at banken låner ut penger som blir opprettet i det avtalen undertegnes ikke benytter seg av banken? 

Og de som ønsker å bruke banken til å kjøpe hus eller bil bruker denne tjenesten?

 

De fleste som selger større verdier ønsker en type garanti for at folk betaler det de har undertegnet på at de skal betale. Her kommer banken inn i bildet som garantien mot selgeren.

En kan sikkert lage en privat avtale der det blir lovet at en skal betale ned xxxx kr pr måned men jeg tviler på at noen vil godta denne avtalen av sikkerhetsmessige grunner.

 

Problemer oppstår derimot om noen benytter tjenesten banken gir for så å nekte å følge opp avtalen som er undertegnet.

Ingunn Røiseland/Siggurdsdatter er et godt eksempel.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er da ikke verre enn at de som synes det er feil at banken låner ut penger som blir opprettet i det avtalen undertegnes ikke benytter seg av banken? 

Og de som ønsker å bruke banken til å kjøpe hus eller bil bruker denne tjenesten?

 

De fleste som selger større verdier ønsker en type garanti for at folk betaler det de har undertegnet på at de skal betale. Her kommer banken inn i bildet som garantien mot selgeren.

En kan sikkert lage en privat avtale der det blir lovet at en skal betale ned xxxx kr pr måned men jeg tviler på at noen vil godta denne avtalen av sikkerhetsmessige grunner.

 

Problemer oppstår derimot om noen benytter tjenesten banken gir for så å nekte å følge opp avtalen som er undertegnet.

Ingunn Røiseland/Siggurdsdatter er et godt eksempel.

 

Nå vet du tydeligvis lite om Ingunn, som ikke tok opp lån med den hensikt å la være å betale.

Underveis oppdaget hun å finne bit for bit hvordan ting henger sammen.

Hun er ei godt belest dame og har ikke bare "kommet over dette" et par steder på nettet.

Hun har fått ganske stor respekt for arbeidet hun gjør med å få frem sannheten om hvordan vi er slaver uten å forstå det selv - noe som selvfølgelig gjør det vanskelig å overbevise folk som ikke tror de er slaver av et systematisk utnyttende system.

Jeg kan gladelig anbefale folk å søke opp det hun har av blogger, websider og youtube-videoer. Hun er blitt kjent og respektert langt utenfor landets grenser for dette.

Hun har et stort kontaktnettverk som også går utover landegrensene og mange av disse er bidragsytere til hele forståelsen som stadig vokser seg større.

 

Jeg har som jeg sikkert har sagt før, stor forståelse for at det sitter langt inne å innrømme/forstå det hun forklarer, men tenk over at vi er en del av et system som har vært der i lang tid og man gjetter bare ikke selv at det kan være et rigget system.

Lenke til kommentar

Men korfor betaler ho ikkje tilbake lånet sitt og deretter tar opp denne saka?

 

Det må vell være innlysande at det er vanskeligare å argumentere mot henne når ein ikkje berre kan avfeie alt ho seier med at ho kun prøver å stikke av frå forpliktelsane.

 

Hvorfor skal folk ha gjeld og avdrag som forpliktelse til en bank som skapte pengene med et knips?

Hvor blir det av alle pengene bankene tjener på rentene? Kommer dette folk til gode?

Og som sagt, i stedet for å tro hva hun mener - les heller Ingunns forklaringer som er enkle å finne om du vil.

Google "hvorfor heller ikke du har lån" og se hva du finner.

Lenke til kommentar

Lurer på hvorfor alle som tror dette også tror på veldig mye annet veldig alternativt.  Kan jo f.eks nevne at Allan mener jorden er flat...

Har enda ikke sett noen som ikke er åpent for alt som tror på det. En bekjent av meg, som også var med under utkastelsen av Ingunn påstod nylig at røyking av vanlige sigaretter er sunt.

Hvorfor er det bare de veldig, veldig alternative som er enige i at det er slik? De som tror på engler, romvesner, det spirituelle(som fjernhealing over facebook), orbs, hollow earth, flat earth.

 

Hvorfor er det aldri juss-studenten som slutter seg til slikt?

Lenke til kommentar

 

 

Det er da ikke verre enn at de som synes det er feil at banken låner ut penger som blir opprettet i det avtalen undertegnes ikke benytter seg av banken?

Og de som ønsker å bruke banken til å kjøpe hus eller bil bruker denne tjenesten?

 

De fleste som selger større verdier ønsker en type garanti for at folk betaler det de har undertegnet på at de skal betale. Her kommer banken inn i bildet som garantien mot selgeren.

En kan sikkert lage en privat avtale der det blir lovet at en skal betale ned xxxx kr pr måned men jeg tviler på at noen vil godta denne avtalen av sikkerhetsmessige grunner.

 

Problemer oppstår derimot om noen benytter tjenesten banken gir for så å nekte å følge opp avtalen som er undertegnet.

Ingunn Røiseland/Siggurdsdatter er et godt eksempel.

Nå vet du tydeligvis lite om Ingunn, som ikke tok opp lån med den hensikt å la være å betale.

Underveis oppdaget hun å finne bit for bit hvordan ting henger sammen.

Hun er ei godt belest dame og har ikke bare "kommet over dette" et par steder på nettet.

Hun har fått ganske stor respekt for arbeidet hun gjør med å få frem sannheten om hvordan vi er slaver uten å forstå det selv - noe som selvfølgelig gjør det vanskelig å overbevise folk som ikke tror de er slaver av et systematisk utnyttende system.

Jeg kan gladelig anbefale folk å søke opp det hun har av blogger, websider og youtube-videoer. Hun er blitt kjent og respektert langt utenfor landets grenser for dette.

Hun har et stort kontaktnettverk som også går utover landegrensene og mange av disse er bidragsytere til hele forståelsen som stadig vokser seg større.

 

Jeg har som jeg sikkert har sagt før, stor forståelse for at det sitter langt inne å innrømme/forstå det hun forklarer, men tenk over at vi er en del av et system som har vært der i lang tid og man gjetter bare ikke selv at det kan være et rigget system.

-Belest er ikke det samme som godt belest. Du blir ikke klok av å lese mye se&hør. Ingunn har nok lest fryktelig mye, men det hun har lest er svada fra nederste hylle. Det er faktisk fordummende, ikke berikende.

 

-Ingunn nyter respekt fra noen, men hun nyter ingen respekt blandt mentalt friske, oppegående mennesker.

Lenke til kommentar

 

 

Men korfor betaler ho ikkje tilbake lånet sitt og deretter tar opp denne saka?

 

Det må vell være innlysande at det er vanskeligare å argumentere mot henne når ein ikkje berre kan avfeie alt ho seier med at ho kun prøver å stikke av frå forpliktelsane.

Hvorfor skal folk ha gjeld og avdrag som forpliktelse til en bank som skapte pengene med et knips?

Hvor blir det av alle pengene bankene tjener på rentene? Kommer dette folk til gode?

Og som sagt, i stedet for å tro hva hun mener - les heller Ingunns forklaringer som er enkle å finne om du vil.

Google "hvorfor heller ikke du har lån" og se hva du finner.

Så det hun har brukt lånet på skal hun dermed få gratis? Et kontraktsbrudd rettferdiggjør ikke et annet.

 

Din tro om det økonomiske systemet er jo uansett ettertrykkelig tilbakevist tidligere i tråden - ja, bankene henter pengene fra et sort hull mot din signatur på et gjeldsbrev. Det er forskutterte penger mot din fremtidige inntekt, det er altså i realiteten du som skaper pengene, banken kan ikke lage dem uten deg. Om du ikke betaler må banken dekke tapet, og da med eksisterende midler, de kan ikke skape nye penger til seg selv. For å ta denne risikoen på dine vegne tar de betalt i renter. Det er et flott, nødvendig, fungerende system - du er bare ikke kapabel til å forstå det. Men at du ikke forstår noe betyr ikke at det er noe muffens.

Du forstår antagelig ikke kvanteteori eller en bypass-hjerteoperasjon heller, det betyr ikke at det er feil eller svindel. Du må innse din egen mentale begrensning, og ikke trekke konklusjoner utfra antagelsen at du forstår alt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Men korfor betaler ho ikkje tilbake lånet sitt og deretter tar opp denne saka?

 

Det må vell være innlysande at det er vanskeligare å argumentere mot henne når ein ikkje berre kan avfeie alt ho seier med at ho kun prøver å stikke av frå forpliktelsane.

 

Hvorfor skal folk ha gjeld og avdrag som forpliktelse til en bank som skapte pengene med et knips?

Hvor blir det av alle pengene bankene tjener på rentene? Kommer dette folk til gode?

Og som sagt, i stedet for å tro hva hun mener - les heller Ingunns forklaringer som er enkle å finne om du vil.

Google "hvorfor heller ikke du har lån" og se hva du finner.

 

Spørsmål: 

1. Er kontanter verdt mer enn bankinnskudd?

2. Kan banker skape kontanter?

Lenke til kommentar

 

Spørsmål: 

1. Er kontanter verdt mer enn bankinnskudd?

2. Kan banker skape kontanter?

 

 

1. Nei

2. Ikke direkte, men pengene de skriver inn i en nyopprettet tom regnskapskolonne (oppretter "lånet"), kan du jo be om å få utbetalt i kontanter, selv om det er en del mer bry både for bank og kunde. Og du blir sikkert mistenkeliggjort om du ønsker kontanter for en gitt størrelse.

Lenke til kommentar

1. Nei

2. Ikke direkte, men pengene de skriver inn i en nyopprettet tom regnskapskolonne (oppretter "lånet"), kan du jo be om å få utbetalt i kontanter, selv om det er en del mer bry både for bank og kunde. Og du blir sikkert mistenkeliggjort om du ønsker kontanter for en gitt størrelse.

 

Fordi det tross alt er begrenset med kontanter i forhold til resten av pengemengden, igjen fordi det typisk er mindre behov for kontanter. Spesielt store summer er det jo ganske spesielt å ha behov for å ha i kontanter.

 

 

Men korfor betaler ho ikkje tilbake lånet sitt og deretter tar opp denne saka?

 

Det må vell være innlysande at det er vanskeligare å argumentere mot henne når ein ikkje berre kan avfeie alt ho seier med at ho kun prøver å stikke av frå forpliktelsane.

 

Hvorfor skal folk ha gjeld og avdrag som forpliktelse til en bank som skapte pengene med et knips?

 

Hvorfor tok de da opp lånet i utgangspunktet? Når de først har gjort det, så har de forpliktet seg til å betale tilbake de pengene man har skutt inn i systemet. En avtale er en avtale, selv i den reneste moralske forstand.

 

Hvor blir det av alle pengene bankene tjener på rentene? Kommer dette folk til gode?

Annet en bankens ansatte, nei, hvorfor skal det det? Det er bankens inntekt som går til dekning av utgifter og utvilsomt en del profitt. Slik er det i enhver business. Hvorfor skal noen gidde å drive noen som helst slags business hvis det ikke foreligger noe insentiv (profitt)?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Hvorfor tok de da opp lånet i utgangspunktet? Når de først har gjort det, så har de forpliktet seg til å betale tilbake de pengene man har skutt inn i systemet. En avtale er en avtale, selv i den reneste moralske forstand.

 

Selvfølgelig fordi ingen kunne ane dette på forhånd, annet enn de som har studert banksystemer inngående.

Du ser jo også på forum, her og rundtom hvor lite kjent det er at banken skaper pengene ved utlån.

 

 

Hvor blir det av alle pengene bankene tjener på rentene? Kommer dette folk til gode?

Annet en bankens ansatte, nei, hvorfor skal det det? Det er bankens inntekt som går til dekning av utgifter og utvilsomt en del profitt. Slik er det i enhver business. Hvorfor skal noen gidde å drive noen som helst slags business hvis det ikke foreligger noe insentiv (profitt)?

 

"Utlån" av penger som skapes i det lånet opprettes er ingen vanlig business, men en statsbeskyttet geskjeft som genererer inflasjon og renteinntekter som banken soper inn. Lave renter nå om dagen (styringsrenta ja, men ingen får låne til 0% rente).

Tror du det sitter en haug med folk og vokter hver sine 10 konti kanskje?

Hvor mange ti-tusener konti tror du ikke banken har?

 

En annen ting er det som kalles securitizing/special purpose vehicle, som er noe bankene neppe snakker høyt om. Videresalg av lån (Var det forreste det Finance Credit-folka drev med?). De videreselger lånet ditt i biter og mindre stykker og sitter fortsatt med fullt krav ovenfor deg, eller hvordan fungerer det? Dette er noe av det Ingunn Sigurdsdatter har forklart en del om og hun har skrevet brev til banken og bedt dem dokumentere at de fortsatt har et krav ovenfor henne. Jeg mener at de ikke har svart på dette. Burde ikke det vært veldig enkelt? At banken fremlegger et underskrevet gjeldsbrev som dokumentasjon?

 

 

Viktige spørsmål du burde stille til banken din:

https://www.facebook.com/notes/anonymous-norge/viktige-sp%C3%B8rsma%CC%8Al-du-burde-stille-til-banken-din/873952842636564

 

 

Her er en veldig informativ intro til temaet "hvem eier lånet ditt".

 

Hør her hvilke spørsmål man mener det er utrolig å faktisk måtte stille til banken:

CNBC on Securitization Fraud - Who Really Owns Your Mortgage?

https://www.youtube.com/watch?v=nJnzW6_4KYQ

(og dette er relatert til tvangssalg av eiendommer, ikke ulikt Ingunn Sigurdsdatter sin situasjon, hvor hun og flere oppegående mennesker hevder det ikke var jurisdiksjon for å gjøre....altså ulovlig utkastelse altså).

Dette med ulovlige utkastelser er et utbredt tema, det er mange som tar opp dette problemet. Mange YT-videoer fra England f.eks.). Ganske alvorlig at mange opplever at utkastelser foregår uten riktig dokumentasjon - for det er det sakene viser.

 

Og det er derfor jeg hører det som patetiske spørsmål når noen her spør:

"er det ikke bare å betale lånet sitt da...?".

For det er tydelig at det er en kriminell kultur med å tvangsselge eiendommer uten gyldig grunn. Hvor er rettsikkerheten da?

Endret av clink
Lenke til kommentar

http://www.varden.no/nyheter/roiseland-domt-tilbake-i-huset-1.1339539

Først kneler hun foran tre hvitkledde personer, som kaller seg for Folkedomsstolens rettsadministrasjon, i det de leser opp tiltalen for henne.

– Du tiltales herved for å ufrivillig å ha forlatt ditt hjem, sier de, og spør om hun erkjenner seg skyldig etter tiltalen, noe hun bekrefter.

Et lyder et rungende ja fra Røiselands tilhengere når mannen spør om juryen er enig i dommen.

 

Hvis du virkelig tror at folk som dette har alt på plass og er eksempler til etterfølgelse, så fortjener du å sitte på et nettforum og diskutere økonomi så teoretisk at ikke en gang du selv skjønner det.

Endret av Shruggie
  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Spørsmål: 

1. Er kontanter verdt mer enn bankinnskudd?

2. Kan banker skape kontanter?

 

 

1. Nei

2. Ikke direkte, men pengene de skriver inn i en nyopprettet tom regnskapskolonne (oppretter "lånet"), kan du jo be om å få utbetalt i kontanter, selv om det er en del mer bry både for bank og kunde. Og du blir sikkert mistenkeliggjort om du ønsker kontanter for en gitt størrelse.

h orfor er lånet illegitimt, når du som kunde kan velge å få det utbetalt i kontanter, som jo banken har fra før når lånet blir gitt, og som banken ikke produsere selv?
Lenke til kommentar

1: hva er svindel med verdipapirisering? At noen bruker det som verktøy for svindel betyr ikke at konseptet er svindel.

2: i Norge må tvangssalg av fast eiendom innom tingretten. De sjekker dokumentasjonen. At tvangssalg går feil for seg i USA er ikke noe argument. For øvrig var tvangssalget av Ingunns bolig helt rettmessig og riktig gjennomført.

Lenke til kommentar

At noen videreselger et lån men likevel beholder ansvar/risiko for innkreving fra låntaker er da vitterlig ingen grunn til å frita låntaker fra lånet. Du virker å leve i den verden at hvis banken har fått penger så er lånet innfridd, uavhengig av hvilken sammenheng banken fikk penger i. 

 

Hvis Herr Brun låner penger av meg, på vilkår som for så vidt er helt greie, så skylder han meg penger. Etter en tid finner jeg ut at jeg må restrukturere låneporteføljen min, fordi jeg ikke ønsker å bære risikoen Herr Brun er. Jeg selger derfor deler av lånet til Herr Brun til Sheasy. Sheasy betaler meg i penger som han har skaffet gjennom obligasjonslån (han har ikke noe valg), og vi avtaler at Sheasy får penger når Herr Brun betaler (jeg fortsetter å administrere Herr Bruns lån, noe Sheasy gir meg rett til siden han nå er eier av lånet). Dette er, svært forenklet, hvordan en verdipapirisering foregår. 

 

Hvor i denne rekkefølgen blir Herr Brun fritatt fra låneavtalen sin? Hvor i denne rekkefølgen slutter Herr Bruns lån å være et lån? Anta i denne sammenhengen at jeg er en bank. 

 

SPV (Special Purpose Vehicle), i norsk rett kalt spesialforetak i finansbransjen eller single-purpose-selskap i de fleste andre bransjer, betyr ikke noe mer enn at det skal opprettes et selskap som utelukkende har som oppgave å eie de verdipapirene som blir overdratt. I norsk rett reguleres verdipapirisering av finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 avsnitt V, med en god del begrensninger (f.eks. kan et spesialforetak ikke drive annen virksomhet enn å forvalte den utlånsporteføljen/massen). 

 

Etter norsk rett kan en finansinstistusjon ikke overdra et utlån til et spesialforetak uten å gi låntakerne informasjon om hva som skjer, jfr. finansieringsvirksomhetsloven § 2-39. Låntaker har også rett til å reservere seg mot at lånet blir verdipapirisert. Dette følger for øvrig allerede av finansavtaleloven § 45. Det er et absolutt krav om at spesialforetak skal være aksjeselskaper (for å sikre myndighetene innsyn i eierskap), og med mindre man har dispensasjon fra Finanstilsynet må 

 

Hvis du lurer på noe om verdipapirisering og hvordan dette foregår i Norge kan du lese Banklovkommisjonens utredning nr. 6, trykket i NOU 2001:23. Verdipapirisering ble først lovlig i Norge i 2004, og er derfor relativt ferskt, og det er ganske gode drøftelser av hvorvidt vi burde ha ordningen fra både flertallet (som gikk inn for det, med litt forskjellie begrunnelser i ulike fraksjoner) og mindretallet (som gikk mot). 

 

 

Det er for øvrig her forklaringen fra Facebook-lenken din bommer grovt. Den hevder at når lånet ditt er solgt skylder du ikke banken penger, dermed slipper du å betale banken penger. Dette er både sant og usant. 

 

Ja, når et lån er solgt skylder du ikke lenger opprinnelig kreditor penger. Det ligger i det å selge lån. Men: Det betyr ikke at opprinnelig kreditor ikke kan forvalte lånet på vegne av ny eier. Tvert om, opprinnelig eier er ett av de tre eneste alternativene et spesialforetak kan inngå forvaltningsavtale med, jfr. finansieringsvirksomhetsloven § 2-38 sjette ledd. I eksempelet mitt over inngikk jeg en avtale med Sheasy om at jeg skulle fortsette å kreve inn lånet fra Herr Brun. Jeg opptrer ikke da som kreditor, jeg opptrer som kreditors fullmektig. 

 

Finance Credit-skandalen er nok ikke relevant for verdipapirisering eller salg av lån. Stensrud og Kristoffersen ble varetektsfengslet to år før verdipapirisering ble tillatt i Norge. Finance Credit-skandalen gjaldt oppkjøp av råtten gjeld for å drive inkasso. Det bakmennene gjorde var å sette opp en komplisert selskapsstruktur for å gi inntrykk av at inkassovirksomheten gikk bra. Dette fikk de god kreditt av, og de tok til sammen opp 1,4 milliarder i lån fra diverse banker som forsvant da hele Finance Credit-gruppen gikk konkurs. 

 

Så, i rekkefølge, svar på spørsmålene:

 

 

 

1) Ja, du har gjeld til banken. 

 

2) Dette er ikke et krav for at en gyldig låneavtale skal være inngått. Spørsmålet er om banken har oppfylt sin del av låneavtalen, som i dette tilfellet er å skaffe deg penger for å finansiere bolig. Har du ervervet boligen fra selger? Da har banken oppfylt sin del av låneavtalen. 

 

3) Faller bort som følge av 2). 

 

4) Ja. For nærmere forklaring, se innlegget Sheasy antagelig skriver senere. 

 

5) Gjeld er aldri "knyttet til fødselsattest". Dette er en tankefeil basert på en teori om at siden folkeregistermyndigheten skriver "fødselsattesten er et verdipapir" på attesten, så er den samme type verdipapir som aksjer, omsetningsgjeldsbrev, mv. Fødselsattesten er et verdipapir i bokstavelig forstand: den er et papir med en verdi. Denne verdien er selvfølgelig ikke i kroner og øre, slik en aksje eller et gjeldsbrev er det. Gjelden er knyttet til deg som fysisk person. 

 

6) Svar på dette spørsmålet spiller ingen rolle. 

 

7) Dette ville du ha vært kjent med hvis det skjedde - som jeg skrev over har banken informasjonsplikt, og du har reservasjonsrett. 

 

8) Ja. Enten fordi banken er juridisk kreditor, eller fordi banken opptrer som forvalter på vegne av kreditor. 

 

9) Banklånet blir ikke "oppgjort" i din favør når det verdipapiriseres; verdipapiriseringen er en ny transaksjon. Det blir heller ikke oppgjort i din favør dersom du misligholder lånet, og det får som følge at en forsikringsutbetaling skjer fordi lånet ditt er forsikret. I dette tilfellet vil forsikrede ha plikt til å tilbakebetale deler av forsikringsutbetalingen som uberettiget - akkurat som at du må betale tilbake forsikringssummen (eller gi tilbake telefonen) hvis du finner igjen mobiltelefonen du mistet og fikk dekket av forsikringen. 

 

10) Irrelevant.

 

Det er en gjenganger blant disse menneskene at "bare noen viser dokumentasjon" så skal de tro det. Denne holdningen varer helt til tvangsutkastelsen er et faktum. Og mange av argumentene de kommer med er i utgangspunktet gyldige motforestillinger mot en tvangsutkastelse - både det at gjelden ikke består og at saksøkeren ikke er kreditor (og derfor ikke har rettslig interesse) er gyldige grunner til å komme med innsigelser. 

 

Men alle som har åpnet boka om obligasjonsrett vet at et lån som er solgt består som lån, mellom de nye partene. Dermed faller ethvert argument om at lånet ikke lenger finnes i det hele tatt. Og det er selvsagt ingenting i veien for at den nye långiverparten gir den gamle långiverparten fullmakt til å forestå utenrettslig og rettslig inndrivning, herunder å begjære tvangssalg av eiendommen. Dermed faller også ethvert argument om at man slipper å betale til gammel långiverpart. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...