Har du ein psykopat i magen?

[Spartapus]

Jeg har ingen problemer med uttalelsen "jeg liker ikke spillet så jeg spiller det ikke", det er noe annet med "jeg liker ikke spillet så ingen bør spille det".

 

Ellers synes jeg det er et paradoks at jeg som nesten ikke spiller noe annet enn JRPGer ender opp her med å forsvare ultravoldelige spill gang på gang.

 

 

Her er det allerede en stor grad av forskjellsbehandling, der bøker og musikk har nærmest ingen begrensninger, film litt flere og spill er aller mest begrenset ift hva som er "greit" å vise.

Er det virkelig forskjellsbehandling her?

 

Kan du vise til en bok, musikk eller film som utelukkende beskriver eller viser mord fra start til slutt uten mål og mening?

 

 

Rap-musikk og black metal forherliger vold, voldtekt, tyveri, drap, you name it. Dimmu Borgir hyler ut "voldta kvinner og barn!" i en av sine tekster - prøv å gjøre det i et spill! Man kunne heller ikke filmatisere boken "Lolita" uten å endre på den kvinnelige hovedpersonens alder; greit på bok, ikke på film.

[Moskus]

Rap-musikk og black metal forherliger vold, voldtekt, tyveri, drap, you name it. Dimmu Borgir hyler ut "voldta kvinner og barn!" i en av sine tekster - prøv å gjøre det i et spill! Man kunne heller ikke filmatisere boken "Lolita" uten å endre på den kvinnelige hovedpersonens alder; greit på bok, ikke på film.

Det gjør de, og merkelig nok er det folk som vil høre på det også. Men i utgangspunktet vil ingen av dem som kun beskriver bestialske mord. Det er forskjellen.

 

Jeg tror ikke du finner mange alment tilgjengelige plate-utgivelser, bøker eller filmer som KUN beskriver mord som dette spillet gjør.

[Uxzuigal]

 

 

Dersom det ikke finnes en klar og tydelig rød tråd eller et avansert budskap om sosiale forskjeller, utstøting, mobbing el lign her, så er dette komplett usmakelig, og fullstendig respektløst overfor de som har overlevd/opplevd skoleskytinger.

Enig. Det virker fullstendig tonedøvt å lage noe som dette.

Hvorfor det? Sitter du med den tro at skoleskytinger skjer pga spill?

 

Folk blir traumatisert i krig hver eneste dag, både offer og overgripere. Er ikke det like tonedøvt å lage Call of Duty?

 

En tanke som kan skremme meg litt med dette spillet er budskapet "I hate the world" "Nobody is worth saving" for å så gå ut å slakte skoler, naboer, kjøpesenter. Dette er temaer massmordere er tett relatert opp til.

 

Det er ikke utenkelig at en eller annen forskrudd person vil kunne identifisere seg med den mørke hovedkarakteren - og i verstefall ta dette ut i virkligheten. Ene og alene får nok ikke dette spillet noen til å begå massemord, men at det kan fungere som en trigger hos en ustabil person som "hater" verden slik hovedpersonen i spillet gjør - er ikke utenkelig, og bør være et tankekors.

 

Det er forskjell på en forskrudd person, og en person som er blitt gjort forskrudd. Å gjøre noe for å forhindre at faktisk psykisk syke mennesker blir trigget er mer eller mindre umulig siden ingen vet hva som kommer til å trigge hver enkelt. De er jo syke.

 

Angående folk som har blitt gjort syke er det vel tusen ganger mer hensiktsmessig å se på hva man kan gjøre for å forhindre at det skjer, i steden for å se på potensielle triggere for folk som har blitt/blir psykisk eller fysisk mishandlet.

 

Å trekke paraleller mellom kunst/media og skoleskytinger er og blir fullstendig idiotisk. En bør heller fokusere på psykisk helse blandt ungdommen.

 

 

Hva som bør bli gjort og hva som blir gjort er to vidt forskjellige saker. Det er hevet over enhver tvil at mennesker relaterer seg til mennesker i samme situasjon og ser etter løsninger. Og det er ikke utenkelig at en syk person kan relatere seg til dette - og se "løsningen".

 

Det som er idiotisk er å nekte å se to sider av saken - prøve å få et bredere bilde av konsekvenser. Å ignorere paraleller blir som å putte på skyggelapper og buse på rett frem.

[Zork]

Man kunne heller ikke filmatisere boken "Lolita" uten å endre på den kvinnelige hovedpersonens alder; greit på bok, ikke på film.

 

Lolita er da filmatisert en rekke ganger?

[GrinderX9]

 

Man kunne heller ikke filmatisere boken "Lolita" uten å endre på den kvinnelige hovedpersonens alder; greit på bok, ikke på film.

 

Lolita er da filmatisert en rekke ganger?

 

 

Du missforsto hva han skrev. Han skrev at filmen ER filmatisert mange ganger, men man har måtte heve alderen til kvinnelige hovedpersonen i filmversonene.

[Windoge]

Spartasus, sånn jeg skjønner det er Hatred uten annet mål og mening en å drepe. I GTA er det oppdrag, man skal skaffe penger, kjøpe hus, oppgradre biler og følge en historie. Joda, det er dreping, men ikke kun dreping.

En film bestående av 2 timer med utelukkende drap ville nok heller ikke blitt godtatt.

 

Konseptet i seg selv er jo greit nok, men håper man kan få nye våpen, gjøre oppdrag, utvikle seg, møte motstand, osv.

Det er fullt mulig å gå helt berserk i GTA uten mål og mening. Jeg tipper alle som har spillt GTA har prøvd å drepe flest mulig mennesker i spillet, kun for å se hvor lenge man vil klare å holde ut mot politiet og militæret. Motivasjonen er like ille. Jo flere uskyldige man dreper, jo mer provoserer man politiet til å trappe opp styrkene sine.

[Bone]

Jeg har aldri gått bananas i GTA, jeg har dårlig samvittighet hvis jeg tilfeldigvis dreper en sivil i trafikken, for eksempel. Til det punktet at det hender jeg restarter oppdraget, hvis så skjer.. Det er rett og slett bare ikke noe for meg, jeg får ingen glede ut av det..

 

Men, synes allikevel ikke dette spillet krysser noen grense som ikke kan krysses. Det er et spill jeg aldri kommer til å spille, fordi jeg synes det virker utrolig kjedelig, for meg.

 

Men, spillet har sin fulle rett til å leve for de som ønsker å spille det!

[Okapi]

 

 

Et hvilket som helst skytespill vil vanligvis motivere spilleren til drap på andre mennesker/aliens/monstre på bakgrunn av premisset om en aggressiv fiende man må forsvare seg mot, enkelt og greit.

 

Her kan man innvende at dette er ad hoc, ikke faktisk årsak. Man starter ikke utviklingen av et spill som Gears eller Bulletstorm med utgangspunkt i et narrativt behov, for å så velge passende sjanger. Narrativet skapes i ettertid og tilpasses spillets egentlige hensikt, nemlig å la spilleren drepe.

 

Og her vil jeg innvende at du ikke kommer med noen innvendelse, snarere en understøttelse, av mitt sitat!

 

 

Innvendingen min er at ditt forsvar av spill av typen jeg nevner er svært tynn. Om det er grimme romvesener eller "virkelige" mennesker er underordnet; til syvende og sist dreier det seg om "drapssimulatorer" uansett, og å si at det ene er bedre enn det andre gjøres på svært vaklende grunnlag.

[Spartapus]

GTA er den uovertrufne psykopatsimulatoren pga. de realistiske omgivelsene. I GTA5 tok de like godt skrittet helt ut og laget en karakter med en personlighet som reflekterer hvordan folk flest spiller GTA. Jeg snakker selvfølgelig om Trevor.

 

Angående Lolita, så stemmer det som nevnt over at boken er filmatisert, men at alderen på Lolita er hevet, noe som undergraver hele poenget med historien, som handler om en mann som er besatt av ulovlig unge jenter og hvor langt han er villig til å gå for å leve ut fantasien. Ikke bare er alderen hevet, men historien er så avseksualisert at det er vanskelig å skjønne hva det er som egentlig er poenget med filmen(e) (jeg har bare sett Kubricks versjon).

[Tangeter]

Mamma sa alltid at jeg burde utvide horisonten min.

[aklla]

Det er fullt mulig å gå helt berserk i GTA uten mål og mening. Jeg tipper alle som har spillt GTA har prøvd å drepe flest mulig mennesker i spillet, kun for å se hvor lenge man vil klare å holde ut mot politiet og militæret. Motivasjonen er like ille. Jo flere uskyldige man dreper, jo mer provoserer man politiet til å trappe opp styrkene sine.

Kan, ja, men det er ikke hele meningen med spillet. Om man fjerner politiet, fjerner oppdrag, fjerner kjøretøy, fjerner penger og fjerner alt man kan kjøpe har man noe lignende ja. Selv å gå berserk i gta har større formål og mening enn spillet her.

 

Når det er sagt er jeg ikke noe motstander av spillet, men ser at det fort kan bli ulovlig da det utelukkende er dreping uten mål og mening...

Spillet høres kjedelig ut, tipper man blir lei etter noen få timer om det ikke er noe mer enn dreping uten mål og mening.

[aphelion3]

 

 

 

 

 

 

Et hvilket som helst skytespill vil vanligvis motivere spilleren til drap på andre mennesker/aliens/monstre på bakgrunn av premisset om en aggressiv fiende man må forsvare seg mot, enkelt og greit.

Her kan man innvende at dette er ad hoc, ikke faktisk årsak. Man starter ikke utviklingen av et spill som Gears eller Bulletstorm med utgangspunkt i et narrativt behov, for å så velge passende sjanger. Narrativet skapes i ettertid og tilpasses spillets egentlige hensikt, nemlig å la spilleren drepe.

Og her vil jeg innvende at du ikke kommer med noen innvendelse, snarere en understøttelse, av mitt sitat!

Innvendingen min er at ditt forsvar av spill av typen jeg nevner er svært tynn. Om det er grimme romvesener eller "virkelige" mennesker er underordnet; til syvende og sist dreier det seg om "drapssimulatorer" uansett, og å si at det ene er bedre enn det andre gjøres på svært vaklende grunnlag.

Bare for å kverulere ferdig (for min del), så går du på et eller annet vis glipp av hovedpoenget mitt, nemlig motivatoren som hovedfaktor. I mitt verdensbilde er det tindrende åpenbart at premisset, eller settingen i enhver situasjon, om det er spill eller annet, vil være styrende for hvilke valg jeg gjør. Kall det gjerne en falsk rettferdiggjøring basert på altfor lite kunnskap (krig), men ikke kom og fortell meg at det finnes nada forskjell på å skyte noen som er ute etter å drepe deg, og det å utelukkende slakte ned uskyldige sivilister. Ja, jeg er ærlig nok til å forstå og også delvis dele fascinasjonen for en begrenset "rampage" i GTA (selv om jeg praktisk talt aldri har gjort det når spillet har "bedt" meg om det), men for meg handler det kun om å prøve ut rammene i spilluniverset, å se hvor "fritt," eller "åpent" et spill kan være, m.h.b. på valg. Når hele fokuset dreier seg om kun det ene (mest kjedelige og avstumpende) elementet ved vold i spill, forstår jeg utmerket at folk reagerer.

[Okapi]

Bare for å kverulere ferdig (for min del), så går du på et eller annet vis glipp av hovedpoenget mitt, nemlig motivatoren som hovedfaktor. I mitt verdensbilde er det tindrende åpenbart at premisset, eller settingen i enhver situasjon, om det er spill eller annet, vil være styrende for hvilke valg jeg gjør. Kall det gjerne en falsk rettferdiggjøring basert på altfor lite kunnskap (krig), men ikke kom og fortell meg at det finnes nada forskjell på å skyte noen som er ute etter å drepe deg, og det å utelukkende slakte ned uskyldige sivilister. Ja, jeg er ærlig nok til å forstå og også delvis dele fascinasjonen for en begrenset "rampage" i GTA (selv om jeg praktisk talt aldri har gjort det når spillet har "bedt" meg om det), men for meg handler det kun om å prøve ut rammene i spilluniverset, å se hvor "fritt," eller "åpent" et spill kan være, m.h.b. på valg. Når hele fokuset dreier seg om kun det ene (mest kjedelige og avstumpende) elementet ved vold i spill, forstår jeg utmerket at folk reagerer.

 

 

Det jeg sier er at drepingen er hovedpoenget. Scenariene du beskriver er ikke skyting nødvendig for selvforsvar, men selvforsvar nødvendig for skyting. Man spiller ikke CoD fordi det er nødvendig å stoppe den slemme general Ivan, man spiller CoD for å drepe, og spillutviklerne leverer så en akseptabel unnskyldning. Det er selve definisjonen på ad hoc.

 

Vesensforskjellene på disse spillene og det som omtales her, er at i tilfelle sistenevnte aksepteres ikke spillfigurens motivasjon. Spillerens motivasjon er akkurat den samme.

[Gjest Slettet-qfohT7]

En slags åndelig oppfølger til PS2 klassikeren Manhunt dette da?

[Zork]

En slags åndelig oppfølger til PS2 klassikeren Manhunt dette da?

 

Enten har du aldri spilt Manhunt eller så har du ikke sett traileren som diskuteres her.

 

Eventuelt begge.

Endret 17. oktober 2014 av Zork

[Windoge]

En slags åndelig oppfølger til PS2 klassikeren Manhunt dette da?

 

I Manhunt dreper man stort sett bare kriminelle avskum. Hatred er det utelukkende politi og sivile man dreper.

[Windoge]

Over 700000 folk har sett traileren på Youtube i løpet av et par dager, og over halvparten av seerne gir spillet en tommel opp. Det er ganske mye for et indie-spill. Med tanke på at spillet mer eller mindre markedsfører seg selv, så blir jeg ikke overraskende om de selger mange kopier.

[Gjest Slettet-qfohT7]

 

En slags åndelig oppfølger til PS2 klassikeren Manhunt dette da?

 

Enten har du aldri spilt Manhunt eller så har du ikke sett traileren som diskuteres her.

 

Eventuelt begge.

 

 

Jeg har spilt Manhunt litt for mye egentlig.. Noe strengt tatt ingen har godt av.

 

Skal si meg enig i at det er en vesentlig forskjell på settingen, jeg tenkte bare at konseptet med bestialsk dreping close up var ganske likt..

[aphelion3]

 

Bare for å kverulere ferdig (for min del), så går du på et eller annet vis glipp av hovedpoenget mitt, nemlig motivatoren som hovedfaktor. I mitt verdensbilde er det tindrende åpenbart at premisset, eller settingen i enhver situasjon, om det er spill eller annet, vil være styrende for hvilke valg jeg gjør. Kall det gjerne en falsk rettferdiggjøring basert på altfor lite kunnskap (krig), men ikke kom og fortell meg at det finnes nada forskjell på å skyte noen som er ute etter å drepe deg, og det å utelukkende slakte ned uskyldige sivilister. Ja, jeg er ærlig nok til å forstå og også delvis dele fascinasjonen for en begrenset "rampage" i GTA (selv om jeg praktisk talt aldri har gjort det når spillet har "bedt" meg om det), men for meg handler det kun om å prøve ut rammene i spilluniverset, å se hvor "fritt," eller "åpent" et spill kan være, m.h.b. på valg. Når hele fokuset dreier seg om kun det ene (mest kjedelige og avstumpende) elementet ved vold i spill, forstår jeg utmerket at folk reagerer.

 

 

Det jeg sier er at drepingen er hovedpoenget. Scenariene du beskriver er ikke skyting nødvendig for selvforsvar, men selvforsvar nødvendig for skyting. Man spiller ikke CoD fordi det er nødvendig å stoppe den slemme general Ivan, man spiller CoD for å drepe, og spillutviklerne leverer så en akseptabel unnskyldning. Det er selve definisjonen på ad hoc.

 

Vesensforskjellene på disse spillene og det som omtales her, er at i tilfelle sistenevnte aksepteres ikke spillfigurens motivasjon. Spillerens motivasjon er akkurat den samme.

 

Jeg forstår hva du sier, men jeg forstår overhodet ikke hvorfor du mener det. Jeg er diametralt uenig i at drepingen er hovedpoenget og at spillerens motivasjon er den samme, selv om spillfigurens motivasjon ikke aksepteres. Drepingen er spillmekanikken, selve metoden for å vinne spillet. Narrativet, som sjelden holder vann i skytespill er én motivator, mens premisset, eller settingen er en annen motivator for i det hele tatt å ønske å spille - og fullføre. Dreping som motivator i seg selv, kjøper jeg ikke.

[Hr. Jenssen]

Over 700000 folk har sett traileren på Youtube i løpet av et par dager, og over halvparten av seerne gir spillet en tommel opp. Det er ganske mye for et indie-spill. Med tanke på at spillet mer eller mindre markedsfører seg selv, så blir jeg ikke overraskende om de selger mange kopier.

 

Selvfølgelig. Sjokk-verdien selger seg selv. Folk kommer til å kjøpe det for å se hva det er "alle" prater om.