WeirdFace Skrevet 14. oktober 2014 Del Skrevet 14. oktober 2014 (endret) En hvit, norsk, kvinnelig "innvandringsforsker" som mener at etnisk norske barn bare har godt av å gå ved en skole hvor innvandrere er i klar majoritet, har selv pakket koffertene sine og flyttet vekk fra Groruddalen før hennes egne barn egentlig skulle begynt ved en slik skole. Den lille familien skal heller ikke ha klart å skaffe seg noen innvandrer-venner etter å ha bodd hele ni år i Groruddalen.. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/En-innvandrerforskers-hvite-flukt-7742109.html Sitat fra artikkelen: ""Forskning viser at det ikke skal være negativt for barn å gå på en skole hvor veldig mange elever har minoritetsbakgrunn. Men i fjor flyttet jeg mine egne barn vekk fra Groruddalen."" Sitat slutt. Hun slår vel beina under mye av sin egen forskning nettopp ved å flytte vekk fra dette "fargerike fellesskapet" i Oslo, fordi hun var bekymret for sine egne barn? Er egentlig forskningen hennes basert på fakta når hun vedgår at hun var så idealistisk, og når hennes egne handlinger er stikk i strid med denne forskningen hennes? Hun er jo en vandrende selvmotsigelse når hun påstår at det er utelukkende positivt for norske barn å gå på en skole med et stort flertall innvandrere, samtidig som hun aldri i verden ville latt sine egne barn gå der selv.. Endret 14. oktober 2014 av WeirdFace 4 Lenke til kommentar
1245112654122755325882462 Skrevet 14. oktober 2014 Del Skrevet 14. oktober 2014 Hadde hun publisert at det var skadelig hadde det vertfall blitt ramaskrik. Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 14. oktober 2014 Del Skrevet 14. oktober 2014 Slår hun beina under egen forskning? Tja, vil jeg si, det er mange forskere som ikke baserer handlingene sine på hva forskningen sier. (uten å ta stilling til om denne forskningen konkret er riktig, kun om denne handlingen i seg selv slår beina under noen forskning) AtW Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 14. oktober 2014 Del Skrevet 14. oktober 2014 Det artikkelen og kronikken fastslår, er at det ikke er noe faglige eller andre problemer med å ha barna i en "innvandrerskole". Tvert om, innvandrerbarn i Norge gjør det bra i skolen. Men hun opplevde det åpenbare problemet at foreldrene til disse innvandrerbarna ikke er vant til "den norske modellen" med dugnad og FAU og alle inviterer alle i bursdag etc. Det lasset orket hun ikke dra. Forskningen hennes står hun for enda. Dette er nok et eksempel på ting som "går seg til" gjennom generasjonene. Innvandrernes barn blir "norskere" og deres barn igjen går i bursdager og melder seg på Idol som våre barn. Geir 1 Lenke til kommentar
1245112654122755325882462 Skrevet 14. oktober 2014 Del Skrevet 14. oktober 2014 Så lenge de blir intigrert i Norsk kultur vil barna også ta den til seg. Foreldregenrasjonen er jo litt som hipp som haps med, men vi ser jo at det begynner å komme flere generasjoner med innvandrere der barna omtrent vokser opp i norsk kultur. 1 Lenke til kommentar
inkognym Skrevet 14. oktober 2014 Del Skrevet 14. oktober 2014 Dette er nok et eksempel på ting som "går seg til" gjennom generasjonene. Innvandrernes barn blir "norskere" og deres barn igjen går i bursdager og melder seg på Idol som våre barn. Rent bortsett fra at ditt utsagn nok er mer hjemlet i ideologi enn forskning: The marital pattern illustrated by the partner’s country background is often considered to be a good indicator of differences in integration, in the sense that the percentage cross-national marriages is taken as an indication of relations between the immigrants and the natives. This pattern should not necessarily be interpreted as a direct indicator of integration, but it carries relevant information about integration. All groups show quite high percentages with a partner from her/his own country of origin among those who are married. For immigrants of Iraqi, Pakistani, Somali and Vietnamese background, the proportion finding a partner with their own country (immigrant in Norway before marriage or not) is more than 90 per cent. For Pakistanis, the proportion among descendants is almost as high as among the immigrants, while it is much lower among descendants of Vietnamese origin. For immigrants from Iran and Turkey, the proportion is around 80 per cent. http://www.ssb.no/en/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/103718?_ts=13d6d5b6cc8 For mange av de store innvandrergruppene, gjerne de som scorer dårlig på andre integreringsindikatorer (forbruk av velferdsordninger, inntekt, arbeidstilknytning) gjør det ikke mye bedre i andre generasjon. "Det går seg til" er ikke et spesielt betryggende (eller begrunnet) argument. Norskere ja - blir problemene som artikkelen siterer borte eller særlig mindre - antakeligvis ikke. Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 14. oktober 2014 Del Skrevet 14. oktober 2014 (endret) At de ikke gifter seg med nordmenn betyr ikke at de ikke blir mer norske i skikker og væremåte. Men de gifter seg ofte innen sin religion, og dermed innen sin egen etniske gruppe. (Det er verd å merke seg at vi ikke har så mange andre enn vietnamesere og pakistanere som har lang nok botid til at de har noe særlig antall med gifteklare etterkommere.) Om du tar deg bryet med å lese de andre kapitlene vil du se at bildet blir et annet når rapporten diskuterer utdanning. Blant pakistanske kvinner er for eksempel andelen som tar høyere utdanning 17% blant innvandrerne og 41% blant etterkommerne. Hos iranske kvinner har den steget fra 34 til 56%. Også hos de mannlige gruppene ser vi denne økningen, om enn med et høyere utgangspunkt og en lavere økning. Etterkommerne har også ved samme alder bedre arbeidsdeltagelse enn innvandrerne selv. (Neste kapittel igjen): Thus, the Pakistani descendants do not seem to copy the employment gender pattern of their parental generation. For both men and women the employment rates for this cohort were only 2-4 percentage points below the national average. Det er også forskning (den samme forskningen, av de samme forskerne, faktisk) og det gir grunn til optimisme, selv om vi ikke er kommet så langt at muslimer tør å gifte seg med kristne eller ateister. Jeg står ved mitt utsagn. Geir Endret 14. oktober 2014 av tom waits for alice Lenke til kommentar
Mr.M Skrevet 14. oktober 2014 Del Skrevet 14. oktober 2014 Gudskjelov, endelig flyttet hun! Men spøk til side, virker som hun er av den veldige aktive typen nabo, "Jeg ønsket å bo et sted der de andre familiene også slutter opp om foreldremøter, vennegrupper og barnebursdager. Når man inviterer til bursdag, vil man gjerne at ungene i klassen skal komme – eller i hvert fall si ifra om de kommer." Virker ikke som hun tar innover seg at ikke alle har interesse av å menge seg med andre foreldre eller omgås, utenom det å være på "hils med" da. At hun i tillegg er knyttet til Politihøgskolen, fungerer vel neppe heller som en døråpner akkurat. Forhåpentligvis får hun dekket sitt behov for "foreldremøter" og "vennegrupper" i sitt nye nabolag, hvis ikke er hun nok snart på flyttefot igjen. Lenke til kommentar
toreae Skrevet 14. oktober 2014 Del Skrevet 14. oktober 2014 Snip Den store forskjellen er jo antallet. Det er en helt annen mengde 3. generasjons nå, enn det som skal bli om 20 år +. Jeg tror at gjennomsnittlige 'fornorskingen' kommer til å bremse. Og med en større gruppe, kommer større forskjeller. Av de mest reflekterte personene jeg har møtt, er en iraner (ateist), og en kristen palestiner. Lenke til kommentar
Vannlinjen Skrevet 14. oktober 2014 Del Skrevet 14. oktober 2014 Tja, nå skal det sies at det er veldig dårlig miljø ved mange av disse skolene i området. Det at hun velger å flytte sier vel egentlig ganske lite. For min del kan det stemme at barn har godt av å komme andre kulturer i møte, men dessverre så er slik forskning lite tilpasset tilfellene i Norge. På de skolene der minoriteter er i flertall, så er det såpass store skiller at det skaper fiendtlighet folk imellom. Når det i tillegg er snakk om større grupperinger av ulike etnisiteter så bremser fornorsking opp og tar lengre tid. Selv synes jeg språk er det største skillet. Hører ofte barn og unge med gebrokken tale, selv om de er født og oppvokst i landet. Et annet problem er når innvandringen fortsetter i stor skala. Da får især store grupperinger hele tiden "påfyll" som også er med på å bremse utviklingen. Man må la innvandringen avta i større grad for å la dem som allerede er her integrere seg. Lenke til kommentar
herzeleid Skrevet 14. oktober 2014 Del Skrevet 14. oktober 2014 Minner meg litt om dette innslaget på NRK for noen år siden: http://www.liveleak.com/view?i=6a4_1345217940 Lenke til kommentar
ærligøs Skrevet 14. oktober 2014 Del Skrevet 14. oktober 2014 Minner meg litt om dette innslaget på NRK for noen år siden: http://www.liveleak.com/view?i=6a4_1345217940 Slutten er veldig tragisk. En fem-åring vet mer om hvordan en skal klare seg i samfunnet enn sin mor. På tide å børste støv av mitt gamle standpunkt om at barn bør ha oppdrageransvar for sine foreldre, fordi barn kan mer om den tiden vi lever i enn de voksne, som har blitt sosialisert inn i et samfunn som ikke lenger eksisterer. Lenke til kommentar
inkognym Skrevet 14. oktober 2014 Del Skrevet 14. oktober 2014 At de ikke gifter seg med nordmenn betyr ikke at de ikke blir mer norske i skikker og væremåte. Men de gifter seg ofte innen sin religion, og dermed innen sin egen etniske gruppe. (Det er verd å merke seg at vi ikke har så mange andre enn vietnamesere og pakistanere som har lang nok botid til at de har noe særlig antall med gifteklare etterkommere.) Om du tar deg bryet med å lese de andre kapitlene vil du se at bildet blir et annet når rapporten diskuterer utdanning. Blant pakistanske kvinner er for eksempel andelen som tar høyere utdanning 17% blant innvandrerne og 41% blant etterkommerne. Hos iranske kvinner har den steget fra 34 til 56%. Også hos de mannlige gruppene ser vi denne økningen, om enn med et høyere utgangspunkt og en lavere økning. Utdanning var vel ikke hva forskeren viste til. Hun pekte på manglende sosialt omkvem, noe valg av ektefelle er en god indikator for, ikke valg av utdanning. Lenke til kommentar
mandela Skrevet 14. oktober 2014 Del Skrevet 14. oktober 2014 En hvit, norsk, kvinnelig "innvandringsforsker" som mener at etnisk norske barn bare har godt av å gå ved en skole hvor innvandrere er i klar majoritet... 1. Hun er forsker, ikke "forsker" 2. Hun er ikke innvandringsforsker, hennes aktuelle forskningsområder er: RECPOL: Rekruttering, utdanning og karriereløp i politiet: En nordisk komparativ og longitudinell studie Geografisk analyse av kriminalitet i Oslo – og effekter av politiets målrettede innsats http://www.phs.no/researchers/silje-bringsrud-fekjar-/ 1 Lenke til kommentar
NothingForever Skrevet 14. oktober 2014 Del Skrevet 14. oktober 2014 Om vinteren, da jeg var ung, kunne alle ungene dra av en hvilken som helst unges hodeplagg og kaste det i snøen. Noen var ikke fornøyde med lukten av salami, men ingen ga meg bank for at jeg stinket ut klasserommet med DEN luktsterke salamien. Ingen i Norge kan noensinne oppleve den bekymringsløse barndommen jeg opplevde. Det kommer aldri til å "gå seg til" ... Det artikkelen og kronikken fastslår, er at det ikke er noe faglige eller andre problemer med å ha barna i en "innvandrerskole". Tvert om, innvandrerbarn i Norge gjør det bra i skolen. Men hun opplevde det åpenbare problemet at foreldrene til disse innvandrerbarna ikke er vant til "den norske modellen" med dugnad og FAU og alle inviterer alle i bursdag etc. Det lasset orket hun ikke dra. Forskningen hennes står hun for enda. Dette er nok et eksempel på ting som "går seg til" gjennom generasjonene. Innvandrernes barn blir "norskere" og deres barn igjen går i bursdager og melder seg på Idol som våre barn. Geir Lenke til kommentar
Bozzeye Skrevet 14. oktober 2014 Del Skrevet 14. oktober 2014 Jeg ser for meg at det er litt mer vrient å dra av en hijab enn en lue. Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 15. oktober 2014 Del Skrevet 15. oktober 2014 (endret) Utdanning var vel ikke hva forskeren viste til. Hun pekte på manglende sosialt omkvem, noe valg av ektefelle er en god indikator for, ikke valg av utdanning. Uenig. Det manglende sosiale samkvem skyldes kultur, og i stor grad i de angjeldende grupper at kvinnene er hjemmeværende og ikke har egne venner utenom familien. Når innvandrerkvinner tar seg utdannelse og blir yrkesaktive får de egne norske kolleger og venner. Og da følger også sosialt omkvem. Min kone er lærer i småskolen, og hun forteller om akkurat det: Den enorme forskjellen mellom familier der mannen snakker, og hvor kvinnen ikke en gang kan språket og holder seg og ungene for seg selv. Og der hvor det er mor som kommer på foreldresamtaler og følger opp barna. De integreres på en helt annen måte. Nøkkelen ligger i mors (og dermed døtrenes) utdannelse og yrkesaktivitet. Vi får starte med å drikke te sammen på benken mens ungene leker i sandkassa, og rake løv utenfor blokka. Så får aksepten for å gifte seg med de "vantro" komme senere. Den sitter lengre inne. Den store forskjellen er jo antallet. Det er en helt annen mengde 3. generasjons nå, enn det som skal bli om 20 år +. Jeg tror at gjennomsnittlige 'fornorskingen' kommer til å bremse. Og med en større gruppe, kommer større forskjeller. Jeg skjønte ikke helt matematikken der...? Men du tenker kanskje på at når en gruppe blir større, så får den mindre behov for å integrere seg, fordi den klarer seg godt uten? Ingen i Norge kan noensinne oppleve den bekymringsløse barndommen jeg opplevde. Det kommer aldri til å "gå seg til" Nå hørtes du gammel ut, Nothing. Jeg er 57, min barndom kommer heller aldri tilbake, på godt og vondt. Men jo, jeg tror det går seg til. Jeg har stor tro på velstands- og utdanningssamfunnet som sekularisende drivkraft. Et annet problem er når innvandringen fortsetter i stor skala. Da får især store grupperinger hele tiden "påfyll" som også er med på å bremse utviklingen. Man må la innvandringen avta i større grad for å la dem som allerede er her integrere seg. Ja og nei. Ja, vi må klare å integrere de som alt er kommet. Men jeg tror faktisk at tiden jobber for oss der. Tenk deg det kommer 2000 invandrare i året fra et gitt land: De første årene vokser denne befolkningen fortere enn vi kan integrere dem. Men etter 20 år er det kanskje 50 000 av dem i landet (de har sikkert fått noen barn på de 20 årene), og da er 2000 nye ikke så mange i forhold. Det forutsetter selvsagt at de som allerede er her er blitt integrert. Jeg tror som jeg sier til inkognym at nøkkelen ligger i at jentene får utdanning. Og der er vi på rett vei. Det tar en generasjon, men det skjer. Geir Endret 15. oktober 2014 av tom waits for alice Lenke til kommentar
Gothminister Skrevet 16. oktober 2014 Del Skrevet 16. oktober 2014 Dette er nok et eksempel på ting som "går seg til" gjennom generasjonene. Innvandrernes barn blir "norskere" og deres barn igjen går i bursdager og melder seg på Idol som våre barn. Geir Vi for jo håpe at du har rett Geir. Om ikke vil det gå fort til helvete med hele samfunnet. Men det er jo en stor risk og ta. En slik risk våger vi oss sjeldent på når det handler om andre ting, eks. miljø. Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 16. oktober 2014 Del Skrevet 16. oktober 2014 En slik risk våger vi oss sjeldent på når det handler om andre ting, eks. miljø. Det er vel noen som vil hevde at det er nettopp det vi gjør, også når det gjelder miljøet. Og så har vi de som mener at det ikke er noen "risk" å snakke om. Ser ikke at innvandrings- og integreringspolitikken er i noen særstilling der. Nå mener jeg for ordens skyld ikke at ting går seg til av seg selv, og at vi derfor ikke behøver å gjøre noe. Enten det nå gjelder miljø eller integrering. Skal ting gå i riktig retning, så må det være noe og noen som drar i den retningen for å motvirke de kreftene som drar i motsatt retning. Men jeg tror på fremskrittstrangen i menneskenes kollektive natur. Motkreftene, enten det er religiøs eller politisk maktfundamentalisme, er ikke sterkere drivkrefter enn humanisme, opplysning og rasjonalisme. De fundamentalistiske er dog gjerne mer organisert og besluttsomme, og vinner derfor sine historiske delseire. To skritt frem, og ett tilbake. Løsningen min er så banal at folk ikke tror på den: Mer frihet og mer opplysning. Å møte islamisme med nasjonalisme gir begge sider en plausibel fiende. Geir 1 Lenke til kommentar
Gothminister Skrevet 16. oktober 2014 Del Skrevet 16. oktober 2014 En slik risk våger vi oss sjeldent på når det handler om andre ting, eks. miljø. Det er vel noen som vil hevde at det er nettopp det vi gjør, også når det gjelder miljøet. Og så har vi de som mener at det ikke er noen "risk" å snakke om. Ser ikke at innvandrings- og integreringspolitikken er i noen særstilling der. Nå mener jeg for ordens skyld ikke at ting går seg til av seg selv, og at vi derfor ikke behøver å gjøre noe. Enten det nå gjelder miljø eller integrering. Skal ting gå i riktig retning, så må det være noe og noen som drar i den retningen for å motvirke de kreftene som drar i motsatt retning. Men jeg tror på fremskrittstrangen i menneskenes kollektive natur. Motkreftene, enten det er religiøs eller politisk maktfundamentalisme, er ikke sterkere drivkrefter enn humanisme, opplysning og rasjonalisme. De fundamentalistiske er dog gjerne mer organisert og besluttsomme, og vinner derfor sine historiske delseire. To skritt frem, og ett tilbake. Løsningen min er så banal at folk ikke tror på den: Mer frihet og mer opplysning. Å møte islamisme med nasjonalisme gir begge sider en plausibel fiende. Geir Jeg er slett ikke uenig med deg Geir. Som vanlig har du kloke ord og formidle. Men jeg er skeptisk. Men tror som deg at ting går seg til i samfunnet og jeg håper vi har rett. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå