Tidenes beste film

[athorb]

"2001 - A Space Odyssey" er en av de sistnevnte for min del. Kommer aldri til å glemme den - men ikke fordi jeg likte den. Jeg sa tross alt "fy faen for en film" etter jeg fullførte den. Helt unik. Men jeg hatet den...

 

Kan jeg spørre hvorfor? Det er mange som ikke liker den, og jeg klandrer dem ikke, den er tross alt krevende, men det virker jo som den gjorde et visst inntrykk på deg. Lurer bare på dine tanker rundt filmen, synes det er litt interessant ettersom det er min favorittfilm, og synes personlig at den er det mest imponerende og storslåtte som noen gang har blitt festet på film (film som jeg har sett, that is).

Og så synes jeg generelt det er for lite diskusjon rundt 2001 (bortsett fra lengden), så kjør på.

Endret 19. mai 2008 av athorb

[Gnotten]

Er off topic - men er det noen filmer på listen dere er "sterkt uenige" i eller lignende?

Jeg synes den listen der har en for vestlig slagside - engelskspråklige filmer dominerer i for stor grad. Jeg savner m.a.o. filmer fra bl.a. Asia og Latin-Amerika. Det er tydelig at det er amerikanske kritikere som står bak for å si det slik...

Du har nok et godt poeng! Eller kansje vi skal si - Amerikansk preget?

Selv foretrekker jeg klart Amerikanske filmer, det har jeg alltid gjort.

 

Men spørsmålet er: Hvilke filmer kunne det være? Kansje det ikke er så mange "must sees" utenfor vesten? Dette vet jeg selv ingenting om. Av Asiatiske filmer har jeg sett minimalt. Jeg har sett "Rashomon", "Tokyo Story" og "Seven Samurai"(Jeg syns dette var en falsk dritt-film. Fikk mye pepper når jeg nevnte det på IMDB etter å ha sett den). Jeg tror faktisk ikke jeg har sett mer enn de tre...

[athorb]

Selv om listen har få ikke-engelskspråklige filmer, er den en god generell oversikt over "hva man bør ha sett for å diskutere film". Klart man skulle hatt litt mer bredde, men i vår vestlige verden er disse filmene mye mer relevante.

[Jan]

Er off topic - men er det noen filmer på listen dere er "sterkt uenige" i eller lignende?

Jeg synes den listen der har en for vestlig slagside - engelskspråklige filmer dominerer i for stor grad. Jeg savner m.a.o. filmer fra bl.a. Asia og Latin-Amerika. Det er tydelig at det er amerikanske kritikere som står bak for å si det slik...

Du har nok et godt poeng! Eller kansje vi skal si - Amerikansk preget?

Selv foretrekker jeg klart Amerikanske filmer, det har jeg alltid gjort.

 

Men spørsmålet er: Hvilke filmer kunne det være? Kansje det ikke er så mange "must sees" utenfor vesten? Dette vet jeg selv ingenting om. Av Asiatiske filmer har jeg sett minimalt. Jeg har sett "Rashomon", "Tokyo Story" og "Seven Samurai"(Jeg syns dette var en falsk dritt-film. Fikk mye pepper når jeg nevnte det på IMDB etter å ha sett den). Jeg tror faktisk ikke jeg har sett mer enn de tre...

Akahige er ganske must see.

[Montag]

Hvis listen er over de man helst skal ha sett for å ha samme filmspråk, så er jeg usikker på hvor mange asiatiske og latinamerikanske filmer som passer inn. En ting er hvor gode de er, en annen ting er hvor relevante de er til listen. Man kan egentlig trygt gå hele livet uten å se en latinamerikansk film og fortsatt være særdeles velinformert når det gjelder film. Selv blant filminteresserte og filmskapere er det ikke mange filmer fra det kontinentet som trekkes frem når man snakker om inspirasjon eller favoritter.

Jeg er ikke enig. Slik jeg ser det bør en slik liste ikke være kun de filmer som man "skal ha sett for å ha samme filmspråk", men tvertimot favne over det beste innenfor hele spektret av filmspråk/stilarter. En umulig oppgave, javel, men jeg synes nok flere av listemakerne kunne lagt seg litt mer i selen og sett utover Hollywoodproduksjonene...

 

Noen få eksempler på spanskspråklige filmer gjør det muligens klarere: Soy Cuba (1964) - mesterlig fotografert av Kalatozov,

El Espiritu de la colmena (1973),

Carlos Sauras La Caza (1966) samt

Buñuels nydelige Viridiana.

 

Forøvrig, hvor er Kieslowski, Tarkovsky, Mizoguchi eller Almodóvar for den saks skyld? Jeg står på mitt - denne listen er altfor dominert av engelskspråklige filmer.

 

Lansky: Tror nok du må gi "Seven Samurai" en ny sjanse...Misunner deg faktisk med tanke på at du kun har sett to av Kurosawas filmer - hvor herlig hadde det ikke vært å kunne gå tilbake til den gang man selv så mesterens oeuvre for første gang.

Endret 19. mai 2008 av Montag

[athorb]

De filmene jeg personlig syntes virker vanskeligst å lage gode er komedier. Syntes regissører som presterer godt innen det feltet har havnet litt i skyggen. Virker som om det er mer "respektabelt" å lage en god dramafilm, fremfor en god komedie. Sistnevnte er det langt færre av, så derfor har jeg et inntrykk av at det er en større prøvelse.

 

Helt enig, det er forferdelig få gode komedier, og de som lager slike får for lite kred. Woody Allen er vel den eneste som holder stand (statusmessig) blant alle de store regissørene, hvorav så godt som alle har oppnådd sin status på dramafilmer.

Komedie er en vanskelig sjanger, og det merkes. Hvor man i dramafilmer bare trenger en konflikt (jeg sier ikke med dette at det å lage en dramafilm nødvendigvis er en enkel ting), kreves det av en komedie at den er morsom. Tenk etter; du blir underholdt av den jevne komedie, men hvor ofte bryter du ut i latter? At det skjer noen ganger i løpet av filmens spilletid føler jeg at må kunne kreves for kunne kalle en komedie "god" (riktignok er det jo mange komedier som har en mer underfundig humor av typen man ikke bryter ut i latter av, men likefullt er geniale, så de får være unntak. Men generelt inneholder også disse filmene i større grad dramaelementer enn andre komedier). Man kan jo tenke seg hvor vanskelig det er å få en masse mennesker til å le hyppig i løpet av 90 minutter, og samtidig holde interessen deres oppe mellom latterutbruddene. Det er for dette talentet at jeg beundrer gode stand-up-komikere.

Det kommer ut en masse komedier i hytt og pine, men en stor del av disse er samlebåndsslapstick med utbrukte vitser. Det vi trenger er flere komedier med intelligens, god timing og originalitet. Man kan selvfølgelig ønske seg det samme fra alle sjangere, men hva er vel bedre enn en virkelig god komedie? Lite.

 

Men problemet med humor er jo at den er så forbanna subjektiv.

Endret 19. mai 2008 av athorb

[Gnotten]

"2001 - A Space Odyssey" er en av de sistnevnte for min del. Kommer aldri til å glemme den - men ikke fordi jeg likte den. Jeg sa tross alt "fy faen for en film" etter jeg fullførte den. Helt unik. Men jeg hatet den...

 

Kan jeg spørre hvorfor? Det er mange som ikke liker den, og jeg klandrer dem ikke, den er tross alt krevende, men det virker jo som den gjorde et visst inntrykk på deg. Lurer bare på dine tanker rundt filmen, synes det er litt interessant ettersom det er min favorittfilm, og synes personlig at den er det mest imponerende og storslåtte som noen gang har blitt festet på film (film som jeg har sett, that is).

Og så synes jeg generelt det er for lite diskusjon rundt 2001 (bortsett fra lengden), så kjør på.

Da kjører jeg på:

 

Tror jeg skal klare å få sagt det hele ganske kort. Først var det jo svart skjerm med musikk i nærmere 3 minutter - føltes som en evighet for meg. Likte det i begynnelsen, altså det første minuttet, men så begynte jeg som sagt å lure på om noe var galt med filmen min!

Så startet den jo i "ape alderen". Jeg syns det var uhyre dradd ut. Samtidig var det litt fascinerende, men jeg satt mest å klødde meg i hodet som en ape, å lurte på når "filmen skulle begynne"!? Så "begynte den"...

 

...Dette betydde jo selvfølgelig at det egentlig ble enda en "intro", men det var helt i orden. Den klassiske musikken i rommet var veldig stilig - hvem syns ikke det? Men samtidig var musikken til tider plagsom for meg. Ikke den klassiske altså. Men den lyden som ble brukt som "skapte spenning". Håper du forstår hvilken jeg mener. Den borret seg inn i mine øreganger. Men det var ikke det mest plagsomme. Det jeg ble virkelig gal av, var den konstante "luftlyden" som var i bakgrunnen da de skulle reparere romskipet (tror ikke jeg avslører noe for noen her). Når jeg sier "luftlyd", høres altså denne ut som luft som lekker ut fra en ventil. Scenen varte jo lenge, å ventillyden var konstant. Den var helt fryktelig for meg. Jeg har aldri i mitt liv "lidd" mer av å se på film - enn da jeg hørte denne konstante "pssss" lyden.

 

Veldig god "skurk" i filmen, ingen tvil om det. En god "bad guy" er noe jeg alltid liker. Å her er det definitivt snakk om en av de beste i filmhistorien. Så har du "det absurde" mot slutten av filmen. Det var jo selvfølgelig en veldig rar opplevelse. Klødde meg ihvertfall i hodet som en ape når dette skjedde. Neida. Selv satt jeg å ristet på hodet. For det var både fascinerende, hinsides og spennende samtidig.

 

Det hele ble altså til en film jeg aldri vil glemme. Har brendt seg fast i hjernebarken. Rett etter å ha sett den, ristet jeg jo som nevnt på hodet, å sa noe i retning av "for en hinsides film". Men samtidig er det en film jeg ikke har gitt slipp på. Etter en dag eller to, satt jeg å tenkte litt over hvor genial den var. Nå når jeg skriver dette, vet jeg jo også at jeg må få sett den en gang til. Men der var altså disse store "irritasjonsmomentene" da jeg så filmen. Den "ventillyden" gikk meg virkelig på nervene. Reagerte ikke du på denne?

 

PS: Jeg tror Kubrick må være den mest allsidige regissøren av dem alle. Jeg vet ikke om du har sett "The Killing"? Fullstendig annerledes film. Så har du "Full Metal Jacket" - Dr. Strangelove - A Clockwork Orange - Barry Lyndon - Eyes Wide Shut - Paths of Glory - Shining. Utrolig allsidig.

[Gnotten]

De filmene jeg personlig syntes virker vanskeligst å lage gode er komedier. Syntes regissører som presterer godt innen det feltet har havnet litt i skyggen. Virker som om det er mer "respektabelt" å lage en god dramafilm, fremfor en god komedie. Sistnevnte er det langt færre av, så derfor har jeg et inntrykk av at det er en større prøvelse.

Men problemet med humor er jo at den er så forbanna subjektiv.

Komedier og Action er to sjangre som skiller seg ut. For mens de burde ha god handling, godt skuespill... så er det hendholdsvis humor og action som filmgåeren går for å se! Om action sier jeg bare kort at jeg setter "Face Off" og "Die Hard" som veldig gode. "Face Off" er jo helt dustete med at de bytter ansikt. Men ser du bort ifra det, er filmen action på øverste hylle.

 

Men vi snakker om komedier. Er helt enig i det dere sier. Å "hovedproblemet" er vel nettopp at humor er så voldsom subjektiv. Men en ting jeg hater, er når dårlige dramaer blir kalt drama-komedier. Eller noen blir kalt bare kalt komedier. Komedie-sjangeren virker som en "dumpe-sjanger". Hvor kjedelig er det ikke når du forventer en morsom film, å så er det i realiteten en drama. Hvorfor heter det drama-komedier? Er filmene så latterlig dårlige? Neida, du har jo for eksempel "The Graduate". Det er jo først og fremst en drama, men den er også morsom. Jeg elsker den filmen. Topp 5 hos meg. Men det er jo veldig mange drama-komedier.

 

Gode (rene) komedier kan vel deles i to? Det er de som har en fin historie osv. og er morsomme. Jeg liker spesielt "The Apartment". Så har du de som rett og slett er ment for å få deg til å skratt-le. De trenger ikke ha en historie engang. Jeg elsker Marx Brothers. Groucho Marx sier så mye tull at jeg har fått kramper. "Duck Soup" er nok favoritten - og denne har faktisk litt samfunnskritiske undertoner. Eller har de "One Night at The Opera". På mange måter like god, og kansje bedre. Syns det er rart så mange tar det for gitt at "Duck Soup" er best.

 

Av nye komedier, må jeg si at jeg likte Superbad. Men humor er så subjektivt. Jeg syns Superbad var topp (kun noen kjedelige perioder), mens Knocked up var bånn elendig.

[Dorian Gray]

Jeg er ikke enig. Slik jeg ser det bør en slik liste ikke være kun de filmer som man "skal ha sett for å ha samme filmspråk", men tvertimot favne over det beste innenfor hele spektret av filmspråk/stilarter.

Du er uenig med listens utgangspunkt? Du vil ikke at en liste som kaller seg "filmene man må ha sett for å ha samme filmspråk" skal inkludere nettopp disse filmene? Listen sier jo selv i introduksjonen at den ikke skal ha det beste fra hele spekteret, hvordan kan du være uenig med dette - det er jo listens egne premisser.

[Montag]

Jeg er ikke enig. Slik jeg ser det bør en slik liste ikke være kun de filmer som man "skal ha sett for å ha samme filmspråk", men tvertimot favne over det beste innenfor hele spektret av filmspråk/stilarter.

Du er uenig med listens utgangspunkt? Du vil ikke at en liste som kaller seg "filmene man må ha sett for å ha samme filmspråk" skal inkludere nettopp disse filmene? Listen sier jo selv i introduksjonen at den ikke skal ha det beste fra hele spekteret, hvordan kan du være uenig med dette - det er jo listens egne premisser.

Korrekt - listen opererer på feil premisser etter mitt syn.

[Speik]

Filmopplevelseslogg, stardate 20.05,08:

 

Baraka

 

Dette var helt fantastisk. Aldri før har øynene mine vært så festet til skjermen i 94 legendariske minutter. Jeg fikk rett og slett en ny "2001-følelse" bare, tørr jeg si, enda bedre. Helt fra filmens første bilde, til dens siste, var jeg helt i transe. Jeg hadde fått filmen anbefalt siden jeg likte Koyaanisqatsi, men dette var mye bedre. Baraka er nok min nye favorittfilm, en opplevelse utenom det vanlige. Hvert eneste shot er som et fantasisk fotografi, fyllt av følelser, farger og bevegelser. Anbefales.

[athorb]

Den "ventillyden" gikk meg virkelig på nervene. Reagerte ikke du på denne?

 

PS: Jeg tror Kubrick må være den mest allsidige regissøren av dem alle. Jeg vet ikke om du har sett "The Killing"? Fullstendig annerledes film. Så har du "Full Metal Jacket" - Dr. Strangelove - A Clockwork Orange - Barry Lyndon - Eyes Wide Shut - Paths of Glory - Shining. Utrolig allsidig.

 

Nei, den gjorde egentlig ikke det. En stund siden jeg så filmen, så jeg husker ikke nøyaktig hvordan jeg reagerte på den, men jeg tror den bare bygde under stemningen for min del. Skjønner forsåvidt at den kan være et irritasjonsmoment. Men som den 2001-misjonæren jeg er, vil jeg selvfølgelig anbefale å se filmen på nytt

 

Det er enormt mange regissører jeg ikke har hatt gleden av å oppdage ennå, men av de jeg har vært borti hittil, er det ingen tvil om at Kubrick er den beste. Hver eneste film jeg har sett av ham er milevis unna sjangerens standard, og ikke minst et enormt solid håndverk.

Jeg har ikke sett The Killing (men jeg har hørt om konseptet, og det virker jævla interessant), men så skal det sies at jeg heller ikke har sett majoriteten av Kubricks filmer. Etter å ha sett en håndfull og bli bergtatt gang på gang, har det blitt stadig vanskeligere å finne tid og sted til å se resten av filmene; jeg vil jo at det skal være en opplevelse uten forstyrrelser. Med hektisk hverdag de siste månedene har jeg prioritert film jeg er mindre spent over å se.

 

Av nye komedier, må jeg si at jeg likte Superbad. Men humor er så subjektivt. Jeg syns Superbad var topp (kun noen kjedelige perioder), mens Knocked up var bånn elendig.

 

Jeg er glad jeg liker Appatow og gutta, fordi komediene deres står det klasse av, imo (Da tenker jeg på 40-year Old Virgin, Knocked Up (jeg likte den) og Superbad; resten av filmene de har hatt fingra borti kan jeg ikke uttale meg om) De tre nevnte filmer har massevis av komisk intelligens, og de har virkelig skjønt hvordan man skal lage en komedie uten at den føles platt og fabrikert.

 

Baraka

 

Jeg må si meg svært interessert.

Endret 20. mai 2008 av athorb

[Dotten]

Kubrick er den beste krydrete poteten når det kommer til regissører. De beste komedie-regissørene er Charlie Chaplin, Monty Python-gjengen (spesielt Terry Gilliam) og Mel Brooks. Sistnevnte hadde sin glansperiode for lenge siden, men Blazing Saddles, Young Frankenstein og Spaceballs er det beste av beste når det kommer til satire. Chaplin og Monty Python kombinerer humor med samfunnsviktige filmer. De kan vise oss skrekksamfunn og tar et oppgjør med tabuer, men samtidig får de oss til å le. De formidler et budskap bedre en hva selv den beste politiker får til.

 

Men Kubricks Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb er vel en av tidenes beste komedier i min bok. Viktig og særdeles morsom.

[Gnotten]

Kubrick er den beste krydrete poteten når det kommer til regissører. De beste komedie-regissørene er Charlie Chaplin, Monty Python-gjengen (spesielt Terry Gilliam) og Mel Brooks. Sistnevnte hadde sin glansperiode for lenge siden, men Blazing Saddles, Young Frankenstein og Spaceballs er det beste av beste når det kommer til satire. Chaplin og Monty Python kombinerer humor med samfunnsviktige filmer. De kan vise oss skrekksamfunn og tar et oppgjør med tabuer, men samtidig får de oss til å le. De formidler et budskap bedre en hva selv den beste politiker får til.

 

Men Kubricks Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb er vel en av tidenes beste komedier i min bok. Viktig og særdeles morsom.

Personlig liker jeg Buster Keaton langt bedre enn Chaplin. City Lights, The Dictator og Modern Times(selv om den er litt utdatert idag) er alle gode filmer. Men Buster Keaton sine The General og Sherlock Jr. blåste meg fullstendig ut av vannet. Rett og slett fantastisk.

 

Du nevner ikke Marx Brothers sine filmer. Har du sett noen av dem? Jeg har aldri ledd så mye av noen film, som jeg har av "Duck Soup"(bare navnet er jo latterlig) og "One Night At The Opera".

 

Det er enormt mange regissører jeg ikke har hatt gleden av å oppdage ennå, men av de jeg har vært borti hittil, er det ingen tvil om at Kubrick er den beste. Hver eneste film jeg har sett av ham er milevis unna sjangerens standard, og ikke minst et enormt solid håndverk.

Ja, så vidt jeg vet, er han en av de aller beste. Som jeg nevnte ovenfor, er han utrolig allsidig. Som 2001:Space Odyssey er godt bevis på, så er han jo veldig "sær" også. 2001:Space Odyssey er vel tidenes største kult-film, eller? Kult filmer må jo være litt "sære"(unike/originale). Men "The Killing" som jeg nevnte, opplevde jeg ikke som sær. Dette viser jo bare hvor mange sjangre han mestrer. Ikke bare mestrer, men lager topp kvalitet. "The Killing" er for mange måter et bevis for meg at han kan lage svært gode "vanlige" filmer også.

 

Selv syns jeg bare Welles, Hitchcock og Bergman er "større". Men på mange måter er Kubrick også "der". Alle er veldig forskjellige. De var revolusjonerende på hver sin måte. Vanskelig å sammenligne dem.

Endret 20. mai 2008 av Lansky

[Dorian Gray]

The Killing er ikke spesielt Kubricksque, i den forstand at den kunne vært laget av en hvilken som helst god regissør. Det var før han virkelig ble seg selv og fant sin egen stil, følte jeg.

 

Og jeg er enig i at Keaton imponerer mye mer enn Chaplin.

[Dotten]

Personlig liker jeg Buster Keaton langt bedre enn Chaplin. City Lights, The Dictator og Modern Times(selv om den er litt utdatert idag) er alle gode filmer. Men Buster Keaton sine The General og Sherlock Jr. blåste meg fullstendig ut av vannet. Rett og slett fantastisk.

 

Du nevner ikke Marx Brothers sine filmer. Har du sett noen av dem? Jeg har aldri ledd så mye av noen film, som jeg har av "Duck Soup"(bare navnet er jo latterlig) og "One Night At The Opera".

 

Har bare sett Duck Soup av Marx Brothers (som jeg kan huske), konsentrerte meg om Chaplin og Keaton og jeg venter til senere før jeg tar for meg de skikkelig. Keaton storkoser jeg meg med, men jeg ser mer på hans filmer som "action"komedier. Spesielt den flotte The General. Det er litt popcornunderholdning av det hele, men veldig bra som sådan. Elsker jo Popcornfilmer, så skal ikke klage. Sitter jo med hjertet i halsen når han holder på med sine egne stunts og all galskapen han faktisk fikk til med togene. Men Chaplin sine filmer er mer relatert til samfunnskritikk. Er noe eget når en regissør hisser på seg politikere og de reguleringskåte som ikke helt liker ytringsfrihet. Merkelig nok var det først når jeg passerte 20 av jeg begynte å le av Chaplin. Som unge/ungdom så tok jeg ikke helt humoren. Vet ikke hva det var, sa med et klikk. Rørende er filmene også, men det er også Keaton sine.

 

Men Chaplin sine filmer er langt mer betydningsfulle. The Great Dictator er en skremmende visjon som viste seg å stemme veldig mye. Han sa jo i ettertid at han aldri ville laget den om han hadde visst hvor "spot on" han var. Filmene hans burde vært obligatorisk som skolepensum.

 

Selv syns jeg bare Welles, Hitchcock og Bergman er "større". Men på mange måter er Kubrick også "der". Alle er veldig forskjellige. De var revolusjonerende på hver sin måte. Vanskelig å sammenligne dem.

 

For meg har Kubrick prestert langt mer fordi han ikke har perfeksjonert seg innen en eller to sjanger, men hele spekteret. Mangler vel kun en musikal. Hitchcook er godt krydder, mens Kubrick som nevnt er en godt krydret potet.

 

Clint Eastwood syntes jeg er en regissør som nevnes for lite. Mestvinnende nålevende oscarregissør om jeg husker rett, og det er ikke rart heller. Også han har jo vist allsidighet med både drama, komedie, western, krim og krig. Nesten synd at det fokuseres mer på hans skuespill fremfor hans regi.

[TRW]

Jeg synes filmene Crocodile Dundee I og II er fine filmer.

Endret 22. mai 2008 av Muffelstadt123

[Speik]

Jeg synes filmene Crocodile Dundee I og II er fine filmer.

 

You, my good man, made my evening

[Ms-Me]

The Bourne Identidy...

[Merk.]

Jeg synes filmene Crocodile Dundee I og II er fine filmer.

 

 

Men La Cité des enfants perdus er en fantastisk film. Noen som er enig der? Ser snittet er bare 7.8 på imdb... er nok en film man elsker eller hater