Kristendommen,en fabel, en historie; en trøst, en angst medisin og en sosial tilstand.

[Kirikato]

 

Denne verden vil i løpet av 2015 ikke bli til å kjenne igjen.

Vi er i endens tid. Søk frelseren, Jesus fra Nasaret, han som kalles Yeshua.

Hvis verden er til å kjenne igjen i 2015, lover du å holde kjeft?

 

Eller skal du gjøre som alle andre falske profeter før deg og utsette datoen da det ALDRI skjer noe innenfor frister som blir satt. Ikke dine frister, ikke de tusener av idioter som har sagt det samme tullet i flere tusen år.

 

28. september 2015 er en meget spesiell dato.

Blodmåne/supermåne på jødisk festdag.

 

Siste på 400 år ifølge nasa.

 

http://ord8liv.wordpress.com/2014/01/12/det-sjette-segl/

+

[Abigor]

Ok. Lover du å holde kjeft om idiotien din etter den datoen?

 

Eller kommer du til å gjøre som alle andre falske profeter før deg og finne på en ny dato?

 

Alle tar feil. Hver eneste gang. Og om du tar feil så gir det deg bare en mulighet til å ta feil enda en gang.

[fatal1]

Vi lever nå i de siste dager av denne onde verden, den tiden som ble omtalt av Jehovas profet i Daniel 2:44: Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk, det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker ( jorden ) men selv skal det stå fast evinnelig.

 

Den rette vei for de jøder som i dag ønsker frelse og liv er å forlate rabbinernes religion og alle politiske bevegelser og ta standpunkt for Guds rike og vise den samme tro som Abraham og profetene la for dagen. Salme 146 : Sett ikke eders lit til fyrster , til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse. Følg den veien som Jehova har lagt til rette og kall på ham. For hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst. ( rom 10: 12-13 )

 

Kjensgjerningene og profetiene beviser at de naturlige jøder aldri mer kommer til å bli et utvalgt, samlet folk. Som folk betraktet har de åpenlyst forkastet Messias, hans sannhet og hans rike. Det er et falskt håp at de skal bli samlet i Palestina og omvende seg til Jesus Kristus i store masser før hans annet komme.

[Sabell]

Gud oppdrar oss

" 4 I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det kostet blod. 5 Har dere glemt den formaningen som taler til dere som til barn:
Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter,
mist ikke motet når han refser.

6 For den Herren elsker, viser han til rette,
og han straffer hver sønn han tar seg av.
7 Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette! 8 Hvis dere ikke blir vist til rette som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn. 9 Vi har hatt våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under åndenes Far, så vi kan vinne livet? 10 For fedrene viste oss til rette bare en kort tid og slik de selv syntes var best. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet. 11 All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.

12 Derfor, styrk de slappe hender
og de vaklende knær!

13 La føttene gå rett fram på veien,
så det halte ikke blir vridd ut av ledd, men heller blir helbredet.
14 Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren. 15 Se til at ingen går bort fra Guds nåde! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet. 16 Se til at ingen driver hor og lever ugudelig som Esau, han som solgte førstefødselsretten sin for et eneste måltid mat. 17 Dere vet jo at han senere ble avvist da han ønsket å få velsignelsen. Det var ikke mulig å vende om, enda han ba med tårer.
Sinai og Sion
18 Dere er ikke kommet til et fjell dere kan ta og føle på, ikke til flammende ild, skyer, mørke og storm, 19 ikke til gjallende horn og en røst som talte slik at de som hørte den, ba om å bli spart for å høre mer. 20 For de kunne ikke tåle den befalingen som ble gitt: Om så et dyr kommer nær fjellet, skal det steines. 21 Ja, så gruvekkende var synet at Moses sa: « Jeg skjelver av skrekk.» 22 Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring, 23 til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, 24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod.
25 Se til at dere ikke avviser ham som taler! De som avviste ham som talte guddomsord her på jorden, kom ikke unna. Enda mindre skal vi komme unna dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen. 26 Den gangen fikk hans røst jorden til å skjelve. Men nå har han lovet: Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen. 27 Her står det: «enda en gang». Dette viser at det som kan rokkes fordi det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå. 28 Derfor: Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud. 29 For vår Gud er en fortærende ild."

 

"

Fra ”I lys av Ordet”

Andakt til 21. mars.

Av Odd Eivind Stensland.

”For vår Gud er en fortærende ild” Heb 12,29.

Mange har i dag et bilde av Gud der han bare er kjærlighet. Er han rettferdig, så kaster han ingen i helvete, sies det. Det er ikke forenlig med en kjærlig Gud. Man tenker at det vil gå godt til slutt, eller at det skjer en evig utslettelse.

Leser du derimot i Bibelen, så ser du at ingen har talt mer alvorlig om helvete enn nettopp Jesus. Han beskriver fortapelsen "hvor deres orm aldri dør, og ilden ikke slokner." "Der skal de gråte og skjære tenner." "Og disse skal gå bort til en evig pine."

I 2 Mos 33 taler Gud med Moses, og det han sier til ham, er det viktig å gi akt på.

"Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn." Men, "du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve" (v 20).

Dette høres underlig ut, om en sammenligner det med uttalelsene i vers 11: "Og Herren talte til Moses ansikt til ansikt."

Dette skal lære oss at det er kun et sted Gud er nådig, og det er i Jesus. Alle andre steder der mennesker måtte finne på å søke Gud, er han en fortærende ild.

Da Israelsfolket skulle føres ut ifra trellelivet i Egypt, hadde Herren gitt forordninger i forbindelse med slaktingen av påskelammel. "Så skal de tt av blodet og stryke på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det. For Herren vil gå gjennom landet for å slå egypterne, og når han ser blodet på den øverste dørbjelken og på begge dørstolpene, skal han gå forbi den døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i deres hus og slå dere" (1 Mos 12,7.23). Grunnen var at de stod under blodets beskyttelse.

La oss sammen denne dagen finne tilflukt under blodet. Det er det eneste sikre stedet. "

"Så hør nu, Israel, de lover og de bud som jeg lærer eder å holde, forat I må leve og komme inn i det land som Herren, eders fedres Gud, gir eder, og ta det i eie! 2I skal ikke legge noget til det ord jeg byder eder, og I skal ikke ta noget fra, men I skal holde Herrens, eders Guds bud som jeg gir eder. 3I har med egne øine sett hvad Herren gjorde da det hendte det med Ba'al Peor; hver mann som holdt sig til Ba'al Peor, utryddet Herren din Gud av din midte, 4men I som holdt fast ved Herren eders Gud, I lever alle den dag idag.

5Se, jeg har lært eder lover og bud, således som Herren min Gud bød mig, forat I skal gjøre efter dem i det land I drar inn i og skal ta i eie. 6Så skal I da ta vare på dem og holde dem; det vil bli regnet for visdom og forstand hos eder av andre folk; for når de får høre om alle disse lover, vil de si: Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folk. 7For hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har guder som er det så nær som Herren vår Gud er oss, så titt vi kaller på ham? 8Og hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne lov jeg legger frem for eder idag?

9Vokt dig bare og ta dig vel i akt at du ikke glemmer det dine øine har sett, så det ikke går ut av din hu alle ditt livs dager, men kunngjør det for dine barn og dine barnebarn, 10det du så den dag du stod for Herrens, din Guds åsyn ved Horeb, da Herren sa til mig: Kall folket sammen for mig, forat jeg kan la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte mig alle de dager de lever på jorden, og også lære sine barn dem. 11Da kom I nær til og stod nedenfor fjellet, mens fjellet stod i brennende lue like inn i himmelen, og der var mørke og skyer og skodde. 12Og Herren talte til eder midt ut av ilden; I hørte lyden av ordene, men nogen skikkelse blev I ikke var; I hørte bare lyden. 13Og han forkynte eder sin pakt, som han bød eder å holde, de ti ord; og han skrev dem på to stentavler. 14Og mig bød Herren på samme tid å lære eder lover og bud, som I skal leve efter i det land I drar over til og skal ta i eie.

15Så ta eder nu vel i vare, så sant I har eders liv kjært - for I så ingen skikkelse den dag Herren talte til eder på Horeb midt ut av ilden - 16at I ikke forsynder eder med å gjøre eder noget utskåret billede, noget slags avgudsbillede, i skikkelse av mann eller kvinne 17eller av noget firføtt dyr på jorden eller av nogen vinget fugl som flyver under himmelen, 18eller av noget dyr som kryper på jorden, eller av nogen fisk i vannet nedenfor jorden, 19og at du ikke, når du løfter dine øine op til himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, lar dig føre vill, så du tilbeder dem og dyrker dem, de som Herren din Gud har tildelt alle folkene under hele himmelen. 20Men eder har Herren tatt og ført ut av jernovnen, av Egypten, forat I skal være hans eiendomsfolk, således som det kan sees på denne dag.

21Og Herren blev vred på mig for eders skyld og svor at jeg ikke skulde få gå over Jordan og ikke komme inn i det gode land som Herren din Gud gir dig til arv. 22For jeg må dø her i dette land, jeg kommer ikke over Jordan; men I skal gå over den og ta dette gode land i eie. 23Ta eder da i vare at I ikke glemmer Herrens, eders Guds pakt, som han har gjort med eder, og gjør eder noget utskåret billede av noget slag; for det har Herren din Gud forbudt dig! 24For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.

25Når du får barn og barnebarn og I blir gamle i landet, og I forsynder eder med å gjøre noget utskåret billede av noget slag, så I gjør hvad ondt er i Herrens, eders Guds øine og dermed egger ham til vrede, 26så tar jeg idag himmelen og jorden til vidne mot eder at I visselig snart skal utryddes av det land som I nu drar inn i over Jordan og skal ta i eie; I skal ikke leve mange dager der, men bli helt ødelagt. 27Herren skal sprede eder blandt folkene, så bare en liten flokk av eder blir tilbake blandt de hedningefolk Herren fører eder bort til. 28Og der skal I dyrke guder som er gjort av menneskehender, stokk og sten, som ikke ser og ikke hører og ikke eter og ikke lukter. 29Der skal I søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av alt ditt hjerte og av all din sjel. 30Når du er i trengsel, og alle disse ting kommer over dig, i de siste dager, da skal du omvende dig til Herren din Gud og høre på hans røst. 31For Herren din Gud er en barmhjertig Gud; han skal ikke slippe dig og ikke la dig gå til grunne; han skal ikke glemme den pakt med dine fedre som han tilsvor dem.

32For spør bare om de fremfarne dager, som var før din tid, like fra den dag da Gud skapte menneskene på jorden, og spør fra den ene ende av himmelen til den andre om det er hendt eller hørt noget som er så stort som dette, 33om noget folk har hørt Guds røst tale midt ut av ilden, således som du har gjort, og er blitt i live, 34eller om Gud har prøvd på å komme og ta sig et folk midt ut av et annet folk ved prøvelser, ved tegn og undergjerninger og ved krig og med sterk hånd og utrakt arm og store, forferdelige gjerninger, således som du med egne øine har sett Herren eders Gud gjorde med eder i Egypten. 35Du har fått se alt dette, forat du skal vite at Herren han er Gud, og ingen uten han alene. 36Fra himmelen har han latt dig høre sin røst for å lære dig, og på jorden har han latt dig se sin store ild, og hans ord har du hørt midt ut av ilden. 37Og fordi han elsket dine fedre og utvalgte deres efterkommere, så førte han dig selv med sin store kraft ut av Egypten 38for å drive ut for dig større og sterkere folk enn du er, og føre dig inn og gi dig deres land til arv, som det kan sees på denne dag. 39Så skal du da idag vite og ta dig det til hjerte at Herren han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede, han og ingen annen. 40Og du skal ta vare på hans lover og hans bud, som jeg gir dig idag, forat det kan gå dig vel og dine barn efter dig, og forat du kan leve mange dager i det land Herren din Gud gir dig til evig eie.

41På den tid skilte Moses ut tre byer på hin side Jordan, på østsiden, 42forat en manndraper som hadde slått sin næste ihjel av vanvare og uten før å ha båret hat til ham, kunde fly dit - til en av disse byer - og redde livet; 43det var Beser i ørkenen på sletten for rubenittene, og Ramot i Gilead for gadittene, og Golan i Basan for manassittene.

44Og dette er den lov som Moses la frem for Israels barn; 45dette er de vidnesbyrd og forskrifter og bud som Moses forkynte Israels barn da de var gått ut av Egypten, 46på hin side* Jordan i dalen midt imot Bet-Peor, i det land som hadde tilhørt amorittenes konge Sihon, han som bodde i Hesbon, og som Moses og Israels barn slo da de var gått ut av Egypten; 47da inntok de både hans land og Basan-kongen Ogs land, begge amoritterkongenes land på hin side Jordan, på østsiden, 48fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, til fjellet Sion, det er Hermon, 49og hele ødemarken på hin side Jordan, på østsiden, like til Ødemarks-havet nedenfor Pisga-liene.

Og Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: Hør, Israel, de lover og de bud som jeg taler for eders ører idag, og lær dem og ta vare på dem så I holder dem! 2Herren vår Gud gjorde en pakt med oss på Horeb. 3Ikke med våre fedre gjorde Herren denne pakt, men med oss, vi som er her, alle vi som er i live idag. 4Åsyn til åsyn talte Herren med eder på fjellet midt ut av ilden. 5Jeg stod dengang mellem Herren og eder for å kunngjøre eder Herrens ord, for I var redde for ilden og gikk ikke op på fjellet. Og han sa:

6Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.

7Du skal ikke ha andre guder foruten mig.

8Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede, nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. 9Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd, på dem som hater mig, 10og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.

11Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.

12Ta hviledagen i akt så du holder den hellig, således som Herren din Gud har befalt dig! 13Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. 14Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter eller din tjener eller din tjenestepike eller din okse eller ditt asen eller noget av dine dyr eller den fremmede som er hos dig innen dine porter, forat din tjener og din tjenestepike kan få hvile likesom du. 15For du skal komme i hu at du selv var tjener i Egyptens land, og at Herren din Gud førte dig ut derfra med sterk hånd og utrakt arm; derfor har Herren din Gud befalt dig å holde sabbatsdagen.

16Hedre din far og din mor, således som Herren din Gud har befalt dig, så dine dager må bli mange, og det må gå dig vel i det land Herren din Gud gir dig.

17Du skal ikke slå ihjel.

18Og du skal ikke drive hor.

19Og du skal ikke stjele.

20Og du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.

21Og du skal ikke begjære din næstes hustru. Og du skal ikke begjære din næstes hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.

22Disse ord talte Herren på fjellet med høi røst til hele eders menighet midt ut av ilden, skyen og mørket og la intet til, og han skrev dem på to stentavler og gav mig dem. 23Men da I hørte røsten midt ut av mørket, mens fjellet stod i brennende lue, da kom I til mig, alle overhodene for eders stammer og eders eldste, 24og I sa: Se, Herren vår Gud har latt oss skue sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden; på denne dag har vi sett at Gud kan tale med et menneske, og det allikevel blir i live. 25Hvorfor skal vi da dø? For denne store ild vil fortære oss; dersom vi ennu lenger skal høre Herrens, vår Guds røst, må vi dø. 26For hvem er der på hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale midt ut av ilden som vi, og allikevel er blitt i live? 27Gå du nær til og hør alt det Herren vår Gud sier, så kan du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til dig, og vi vil høre på det og gjøre efter det.

28Og Herren hørte eders ord da I talte til mig, og Herren sa til mig: Jeg har hørt de ord som dette folk har talt til dig; de har talt vel i alt de har sagt. 29Måtte de bare alle dager ha det samme hjertelag til å frykte mig og ta vare på alle mine bud, så det kan gå dem og deres barn vel til evig tid! 30Gå og si til dem: Vend tilbake til eders telter! 31Men stå du her hos mig, så vil jeg tale til dig alle de bud og lover og forskrifter som du skal lære dem, og som de skal leve efter i det land jeg gir dem til eie. 32Så akt nu på det som Herren eders Gud har befalt eder, og gjør efter det! I skal ikke vike av, hverken til høire eller til venstre. 33På hele den vei Herren eders Gud har befalt eder, skal I vandre, så I må leve, og det må gå eder vel, og eders dager bli mange i det land I skal ta i eie. "

Vinbøndene og arvingen

"Så begynte han å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vinmark og satte opp et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Så forpaktet han den bort til noen vinbønder og reiste utenlands.
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få sin del av avlingen. 3 Men de grep ham, skamslo ham og sendte ham tomhendt bort. 4 Siden sendte han en annen tjener til dem. Ham slo de i hodet og hånte. 5 Da sendte han enda en; ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen skamslo de, og noen drepte de. 6 Nå hadde han en eneste igjen, sin egen kjære sønn. Til sist sendte han sønnen til dem, for han tenkte: ‘Sønnen min vil de vel ha respekt for.’ 7 Men vinbøndene sa til hverandre: ‘Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.’ 8 Dermed grep de ham, slo ham i hjel og kastet ham ut av vingården.
9 Hva skal nå vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på vinbøndene og overlate vingården til andre. 10 Har dere ikke lest dette ordet i Skriften:
Steinen som bygningsmennene vraket,
er blitt hjørnestein.

11 Dette er Herrens eget verk,
underfullt er det i våre øyne.»
12 Da ville de gjerne ha grepet ham, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket, så de forlot ham og gikk sin vei.
Er det tillatt å betale skatt til keiseren?
13 Siden sendte de noen av fariseerne og herodianerne til ham for at de skulle fange ham i ord. 14 De kom og sa: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og ikke bryr deg om hva andre synes. For du ser ikke på person eller rang, men lærer sant om hva som er Guds vei: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale eller la det være?» 15 Men Jesus gjennomskuet hykleriet deres og sa til dem: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom hit med en denar og la meg få se den!» 16 De ga ham en, og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» «Keiseren», svarte de. 17 Da sa Jesus til dem: «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud!» Og de undret seg over ham.
De dødes oppstandelse
18 Det kom noen saddukeere til ham, de som hevder at det ikke er noen oppstandelse. De la fram for ham et spørsmål: 19 «Mester!» sa de, «Moses har gitt oss denne forskriften: Om en mann har en bror som dør og etterlater seg kone, men ingen barn, da skal han gifte seg med enken for å holde brorens ætt oppe. 20 Nå var det sju brødre. Den eldste tok seg en kone, men døde uten å etterlate seg barn. 21 Den nest eldste giftet seg da med henne, men også han døde barnløs, og på samme vis gikk det med den tredje. 22 Ingen av de sju etterlot seg barn. Sist av dem alle døde kvinnen. 23 Men i oppstandelsen, når de står opp, hvem av dem skal da ha henne som kone? Alle sju har jo vært gift med henne.»
24 Jesus svarte dem: «Dere farer vill! Og skjer ikke det fordi dere verken kjenner skriftene eller Guds makt? 25 For når de døde står opp, så verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen. 26 Men at de døde står opp – har dere ikke lest om det i Moseboken, i fortellingen om tornebusken? Gud talte til Moses og sa: ‘ Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.’ 27 Han er ikke en Gud for døde, men for levende. Dere er helt på villspor.»
Det første budet
28 En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?» 29 Jesus svarte: «Det første budet er dette: ‘ Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. 30 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ 31 Det andre er dette: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.» 32 Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han. 33 Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.» 34 Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget å spørre ham mer.
Hvem Messias er
35 Mens Jesus underviste på tempelplassen, tok han til orde og sa: «Hvordan kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn? 36 David selv har jo sagt ved Den hellige ånd:
‘ Herren sa til min herre:
Sett deg ved min høyre hånd
til jeg får lagt dine fiender
under dine føtter.’
37 David selv kaller ham herre, hvordan kan han da være Davids sønn?»
Advarsel mot de skriftlærde
Den store folkemengden lyttet gjerne til ham, 38 og i sin undervisning sa han: «Pass dere for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper, motta ærbødige hilsener på torget, 39 sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. 40 De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.»
Den fattige enkens gave
41 Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så på hvordan folk la penger i den. Mange rike ga mye. 42 Men det kom også en fattig enke og la i to småmynter, verdt noen få øre. 43 Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. 44 For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.»

Endret 20. november 2014 av Sabell

[Abigor]

Så er det på tide å bryte lenkene, bryte undertrykkelsen og drepe gud. Vi har sett hvordan det går med barn som blir oppdratt av psykopatiske tyranner. Alt for mange tragedier. Hvem ville klandret et barn for å drepe en slik forelder?

[Sabell]

KAPITTEL 7

"En innbydelse blir gitt om å gå inn til Herrens hvile — Be med ærlig hensikt — Kristi Ånd gjør det mulig for menneskene å kjenne godt fra ondt — Satan overtaler menneskene til å fornekte Kristus og gjøre ondt — Profetene åpenbarer Kristi komme — Ved tro skjer mirakler, og englers betjening — Menneskene skulle ha håp om evig liv og holde fast ved kjærligheten. Ca. 401–421 e.Kr.

1 Og nå skriver jeg, Moroni, noen av de ord min far, Mormon, talte om tro, håp og kjærlighet, for på denne måten talte han til folket da han underviste dem i synagogen som de hadde bygget for tilbedelse.

2 Og nå taler jeg, Mormon, til dere, mine elskede brødre, og det er ved Gud Faderens og vår Herre Jesu Kristi nåde og hans hellige vilje og på grunn av hans kalls gave til meg at jeg har fått tillatelse til å tale til dere i denne stund.

3 Derfor taler jeg til dere som tilhører kirken, dere som er Kristi fredelige etterfølgere og som har fått et tilstrekkelig håp, hvorved dere kan gå inn til Herrens hvile fra nå av og fremover inntil dere skal hvile hos ham i himmelen.

4 Og nå, mine brødre, bedømmer jeg dere på denne måten, på grunn av deres fredelige vandring blant menneskenes barn.

5 For jeg husker Guds ord som sier at på deres gjerninger skal dere kjenne dem, for hvis deres gjerninger er gode, da er også de gode.

6 For se, Gud har sagt at et menneske som er ondt, kan ikke gjøre det som er godt, for hvis han gir en gave eller ber til Gud og ikke gjør det med ærlig hensikt, gavner det ham ikke.

7 For se, det blir ikke tilregnet ham som rettferdighet.

8 For se, hvis et menneske som er ondt, gir en gave, gjør han det motvillig. Derfor blir det regnet som om han hadde holdt gaven tilbake, derfor blir han regnet som ond for Gud.

9 Og på samme måte blir det også regnet som ondt hvis et menneske ber og ikke gjør det av et oppriktig hjerte, ja, og det gavner ham ikke, for Gud tar ikke imot slike.

10 Derfor, et menneske som er ondt, kan ikke gjøre det som er godt, heller ikke vil han gi en god gave.

11 For se, en bitter kilde kan ikke frembringe godt vann, heller ikke kan en god kilde frembringe bittert vann. Derfor, et menneske som er djevelens tjener, kan ikke følge Kristus, og hvis han følger Kristus, kan han ikke være en djevelens tjener.

12 Derfor kommer alt som er godt, fra Gud, og det som er ondt, kommer fra djevelen. For djevelen er en fiende av Gud og kjemper stadig mot ham og innbyr og lokker stadig til synd og til å gjøre det som er ondt.

13 Men se, det som er av Gud, innbyr og lokker stadig til å gjøre godt. Derfor er alt som innbyr og lokker til å gjøre godt og til å elske Gud og til å tjene ham, inspirert av Gud.

14 Derfor, vokt dere, mine elskede brødre, så dere ikke regner det som er ondt, for å være av Gud, eller det som er godt og av Gud, for å være av djevelen.

15 For se, mine brødre, dere har fått dømmekraft så dere kan skjelne godt fra ondt, og måten å dømme på er så klar at dere kan vite det med fullkommen kunnskap, likesom dere kan skjelne dagslyset fra den mørke natten.

16 For se, Kristi Ånd er gitt til alle mennesker, så de kan skjelne godt fra ondt. Derfor forteller jeg dere hvordan dere skal dømme, for alt som innbyr til å gjøre godt og tilskynder til å tro på Kristus, kommer ved Kristi kraft og gave. Derfor kan dere ha en fullkommen kunnskap om at det er av Gud.

17 Men alt som tilskynder menneskene til å gjøre ondt og til ikke å tro på Kristus — og til å fornekte ham og ikke tjene Gud — kan dere med en fullkommen kunnskap vite er av djevelen, og på denne måten arbeider djevelen, for han tilskynder ingen til å gjøre godt, nei, ikke en eneste — heller ikke hans engler eller de som underkaster seg ham.

18 Og nå, mine brødre, ettersom dere kjenner det lys dere kan dømme ved, nemlig Kristi lys, se til at dere ikke dømmer feilaktig, for med den samme dom som dere dømmer, skal dere også bli dømt.

19 Derfor bønnfaller jeg dere, brødre, om å søke flittig i Kristi lys, så dere kan kjenne godt fra ondt, og hvis dere griper alt som er godt, og ikke fordømmer det, skal dere visselig bli Kristi barn.

20 Og nå, mine brødre, hvordan er det mulig for dere å gripe alt som er godt?

21 Nå kommer jeg til den tro som jeg sa jeg ville tale om, og jeg vil fortelle dere hvordan dere kan gripe alt som er godt.

22 For se, Gud som kjenner alle ting fordi han er fra evighet til evighet, se, han sendte engler for å betjene menneskenes barn og gjøre dem kjent med Kristi komme, og alt som er godt, skulle komme gjennom Kristus.

23 Og Gud fortalte også profeter ved sin egen munn at Kristus skulle komme.

24 Og se, på forskjellige måter åpenbarte han det som var godt til menneskenes barn. Og alt som er godt, kommer fra Kristus, ellers ville menneskene ha forblitt i en fallen tilstand, og intet godt kunne komme til dem.

25 Derfor, ved englers betjening og ved hvert ord som gikk ut av Guds munn, begynte menneskene å utøve tro på Kristus, og derfor, ved tro grep de alt som er godt, og slik var det til Kristi komme.

26 Og etter at han kom, ble menneskene også frelst ved tro på hans navn, og ved tro blir de Guds sønner. Og like sikkert som Kristus lever, talte han disse ord til våre fedre og sa: Alt dere skal be Faderen om i mitt navn — som er godt og som dere med tro stoler på at dere skal få — se, det skal bli gitt dere.

27 Derfor, mine elskede brødre, har mirakler opphørt fordi Kristus har fart opp til himmelen og har tatt plass ved Guds høyre hånd for å kreve av Faderen den rett han har til å vise menneskenes barn barmhjertighet?

28 For han har oppfylt de krav loven stiller, og han gjør krav på alle som har tro på ham. Og de som har tro på ham, vil holde fast ved alt som er godt. Derfor taler han menneskenes barns sak, og han bor i himlene i all evighet.

29 Og fordi han har gjort dette, mine elskede brødre, har mirakler opphørt? Se, jeg sier dere: Nei. Heller ikke har engler opphørt å betjene menneskenes barn.

30 For se, de er underkastet ham for å tjene ifølge hans befaling og vise seg for dem som er sterke i troen og har et urokkelig sinn i all gudfryktighet.

31 Og deres kall og gjerning består i å kalle mennesker til omvendelse og til å oppfylle og utføre arbeidet med Faderens pakter som han har inngått med menneskenes barn for å berede veien blant menneskenes barn ved å forkynne Kristi ord til Herrens utvalgte redskaper, så de kan bære vitnesbyrd om ham.

32 Og ved å gjøre dette bereder Gud Herren veien så resten av menneskeheten kan få tro på Kristus, så Den Hellige Ånd kan få plass i deres hjerter ifølge sin kraft. Og på denne måten oppfyller Faderen de pakter som han har inngått med menneskenes barn.

33 Og Kristus har sagt: Hvis dere har tro på meg, skal dere ha kraft til å gjøre alt jeg anser for nødvendig.

34 Og han har sagt: Omvend dere, alle jordens ender, og kom til meg og bli døpt i mitt navn og ha tro på meg, så dere kan bli frelst.

35 Og nå, mine elskede brødre, om så er at disse ting som jeg har talt til dere er sanne — og Gud vil vise dere med kraft og stor herlighet på den siste dag at de er sanne — og hvis de er sanne, har så miraklenes tid opphørt?

36 Eller har engler sluttet å vise seg for menneskenes barn? Eller har han holdt tilbake Den Hellige Ånds kraft fra dem? Eller vil han gjøre det så lenge tiden eller jorden består, eller så lenge det finnes et menneske på jorden å frelse?

37 Se, jeg sier dere: Nei. For det er ved tro mirakler blir utført, og det er ved tro engler viser seg og betjener menneskene. Derfor, ve menneskenes barn hvis disse ting har opphørt, for det er på grunn av vantro, og alt er forgjeves.

38 For ifølge Kristi ord kan intet menneske bli frelst uten å ha tro på hans navn. Derfor, hvis disse ting har opphørt, da har troen også opphørt, og menneskene befinner seg i en fryktelig tilstand, for det er med dem som om ingen forløsning hadde funnet sted.

39 Men se, mine elskede brødre, jeg bedømmer dere som bedre, for etter deres saktmodighet å dømme har dere tro på Kristus, for hvis dere ikke har tro på ham, da er dere ikke verdige til å bli regnet blant hans kirkes folk.

40 Og videre, mine elskede brødre, vil jeg tale til dere om håp. Hvordan er det mulig for dere å komme til tro uten å ha håp?

41 Og hva er det dere skal håpe på? Se, jeg sier til dere at dere skal ha håp, gjennom Kristi forsoning og i hans oppstandelses kraft, om å bli oppreist til evig liv, og dette på grunn av deres tro på ham i henhold til løftet.

42 Derfor, hvis et menneske har tro, må han nødvendigvis ha håp, for uten tro kan det ikke være noe håp.

43 Og videre, se, jeg sier dere at han kan ikke ha tro og håp uten å være saktmodig og ydmyk av hjertet,

44 ellers er hans tro og håp forgjeves, for ingen er antagelig for Gud unntatt den som er saktmodig og ydmyk av hjertet, og hvis et menneske er saktmodig og ydmyk av hjertet og bekjenner ved Den Hellige Ånds kraft at Jesus er Kristus, må han nødvendigvis ha kjærlighet, for hvis han ikke har kjærlighet, er han intet. Derfor må han nødvendigvis ha kjærlighet.

45 Og kjærligheten er tålmodig og er velvillig og misunner ikke og blåser seg ikke opp, søker ikke sitt eget, blir ikke lett bitter, tenker intet ondt og gleder seg ikke over ugudelighet, men gleder seg ved sannheten. Den utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt.

46 Derfor, mine elskede brødre, hvis dere ikke har kjærlighet, er dere intet, for kjærligheten svikter aldri. Derfor, hold fast ved kjærligheten som er det største av alt, for alle ting skal svikte.

47 Men kjærligheten er Kristi rene kjærlighet, og den varer evig, og den som er i besittelse av den på den siste dag, ham skal det bli vel med.

48 Derfor, mine elskede brødre, be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet som han har skjenket alle som er sanne etterfølgere av hans Sønn Jesus Kristus, så dere kan bli Guds sønner, så vi, når han viser seg, skal være lik ham, for vi skal se ham som han er, så vi kan ha dette håp, så vi kan bli renset likesom han er ren. Amen."

 

 

Sann Kjærlighet

«Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud,
for Gud er kjærlighet. » 1. Joh .4.8.

Vi har fått oppfordringen fra Guds Ord om å jage etter kjærligheten, se 2. Tim.2,22og 1.kor.4,1 og at vi skal oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Hebr. 10,24.

Veltalenhet, kunnskap, visdom, sterk tro, gavmildhet og selvoppofrelse har ingen verdi der som vi er uten kjærlighet, 1.Kor 13. Men ikke nok med at vi skal ha kjærlighet, den må også være sann sier Johannes i sitt første brev, 3,18.

Hva er så sann kjærlighet? I verden er det vel knapt et begrep som er så ødelagt og misforstått som ordene elske og kjærlighet. Ja, til og med i kirkesamfunnene kan vi se ordene forstått som noe sentimentalt føleri med vide toleransegrenser mot alt og alle som ett uttrykk for sann kjærlighet.

Bibelen kan som i alle andre spørsmål gi oss en riktig framstilling av hva kjærlighet er og ikke er.

La oss først se hva Paulus egentlig sier i sitt kjente kjærlighetskapittel 1.Kor.13:

Beskrivelse 1:

Kjærligheten er tålmodig.

Guds tålmodighet med sitt folk, er den beste undervisning vi kan få i hva tålmodighet er. Paulus bruker seg selv som eksempel når han forteller om Jesu tålmodighet med ham da han ennå var en spotter, forfølger og voldsmann. Tålmodigheten bruker ikke tvang. Den respekterer andres vilje. Derfor er dette et gjennomgående prinsipp i Guds Ord, for Gud er kjærlighet, han er tålmodig og han tvinger ingen.

Tålmodighet forutsetter at vi har et mål å se fram til, Job 6,11. Ofte mister vi tålmodigheten når vi mister målet av syne. Mange ganger kan det være nødvendig å vente for å nå målet, vi må iblant tålmodig lide i trengsler.

Vi må tålmodig vente hvis vi skal være til hjelp med å bygge opp andre mennesker. Når vi har tillit og tro til hans løfter, har vi tålmodighet til å vente.

Beskrivelse 2:

Kjærligheten er velvillig.

Å være villig til å gjøre andre vel, er å være barmhjertig. Jesus gir den beste anskuelsesundervisning om dette. I den barmhjertige samaritan møter vi viljen til å gjøre de rette handlinger overfor mennesker i nød.

Å alltid ville andres vel strekker seg også til Jesu råd i bergprekenen; det betyr å stille opp for andre mennesker. Når noen tvinger deg til å følge ham en mil, skal du gå to. Når noen fører sak mot deg for å ta din kjortel, så la ham også få kappen! Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg. Jesus visste at det å stille opp for andre er å gi mer enn det han ber om. Og ser du noen i nød, stiller du opp 100% med det de trenger, les Matt 25 kap.

Vi vil heller ikke tale ondt om, lyve på, stjele fra eller drepe en som vi vil vel. Nei, vårt høyeste ønske vil være å komme de andre til hjelp i deres nød, Rom 12,13.

Beskrivelse 3:

Kjærligheten misunner ikke.

Misunnelse kommer av begjær etter det andre har. Det innebærer også misnøye med det jeg selv har og det Gud på nåværende tidspunkt har gitt meg av liv og eiendom. Takk Gud under alle forhold, Efes.5,20 og 1 .Tess.5,18.

Har vi kjærlighet kan vi glede oss over andres framgang, rikdom, helse og aller mest forhold til Gud og mennesker.

Ærgjerrighet kommer ofte av misunnelse. Vi gjør oss mye strev og møye for intet og går andre veier enn de Gud ønsker fordi vi misunner andres status og rang, stilling, utdannelse og popularitet. Mange vil i dag også bli ledere for å få en status andre har. Også dette er tomhet og jag etter vind, sier predikeren (4,4).

Våre motiver skal ikke være å sammenligne oss med og kopiere andre, men å bruke våre egne gudgitte talenter i hans tjeneste. Da vil han lede oss forskjellig, men utvikle oss i kunnskap og arbeid.

La oss ikke ha lyst til tom ære (ærgjerrighet) så vi egger eller misunner hverandre, Gal.5,26. Både Jesus; Mark. 7,22, Paulus; Rom.13,13, og Peter; 1.Pet.2, 1, formaner oss til ikke å være fylt med misunnelse.

Beskrivelse 4:

Kjærligheten skryter ikke og blåser seg ikke opp.

Skryter vi av oss selv, setter vi gjerne oss selv høyt. I utgangs punktet er hjertet fylt med overmot, stolthet og hovmodighet isteden for kjærlighet. Rikdom og et vakkert utseende kan lett gjøre oss hovmodige og stolte. Dette var begynnelsen til Satans fall, Esek. 28.

Ikke led mennesker til å se på deg

Å skryte av det en er og har er av verden og ikke av Gud, l. Joh. 2,16. Slike ting vil lede andre mennesker til å se på oss, fokusere på hvem vi er og hva vi kan, isteden for å male Kristus for hverandres øyne. På samme måten skal vi ære den som har gitt sangstemme og musikk som en gave til menneskeheten, og ikke den som synger. De menneskene som blir æret på den måten, blir fristet til synd. Den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. Og den største blant dere skal være tjener for de andre, sa Jesus, Matt 23,10. Ikke en gang i året eller av og til, det skal være en holdning som gjennomsyrer personen.

En stor manns fornedrelse

Historien om Nebukadnesar (konge i Babylon) forteller om hans stolthet og overmot, og hvordan Gud prøvde ham, Dan.4 og 5.kap. Nebukadnesar hadde en høy bekjennelse; han anerkjente Gud som den høyeste, at hans rike var evig og at ingen annen Gud maktet å frelse slik han gjorde. Men dette var likevel ikke nok for Gud som kjenner hjertene. Gud elsket også Nebukadnesar og da han skrøt av seg selv i sin stolthet over Babylon blev han ydmyket av Gud. Etter denne erfaringen priste han Gud enda mer, opphøyde Ham og fikk en klar erkjennelse av sitt eget overmot. (v.37)

Beskrivelse 5:

Kjærligheten gjør ikke noe usømmelig.

Ja, hva er usømmelig i Bibelens forståelse? Å gjøre det som er sømmelig er å gjøre det som er rett ifølge Guds normer og bud. Å være usømmelig er derfor å bryte disse normer og derved kanskje få andre til å gjøre det samme.

Jeremias kalte Samarias profeter usømmelige, da de profeterte ved Baal og førte Israels folk bort fra sannheten.

Paulus nevner også hor, urenhet, pengegriskhet, skamløshet, dumt snakk, lettsindig spøk, svir, drikk, strid, misunnelse som usømmelig for kristne, Efes.5,3, Rom. 13,13. Å avlegge mørkets gjerninger er å vandre sømmelig.

Vi vandre heller ikke i kjærlighet dersom vi gjør noe andre kan føle som usømmelig, og derved svekke deres tro, Rom.14,15. Derfor skal vi være følsomme overfor andres tanker om sømmelighet og ta hensyn til det i enhver situasjon, når det ikke leder til brudd på Guds vilje.

Beskrivelse 6:

Kjærligheten søker ikke sitt eget.

Vi skal ikke bare leve til eget behag, sier Paulus i Rom. 15,1 og legger til at vi skal være til behag for vår neste og hverandre. Hvordan? Jo alt vi sier og gjør skal være til gagn for andre og oppbyggelse for hver og en. Vi skal bære hverandres skrøpeligheter og svakheter, bygge opp og gjøre andre sterke i Kristus. Jesus viste en slik oppofrelse i kjærlighet og sa også; "ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv, Joh. 15,13 Å gi sitt liv, tid og penger for andres oppbyggelse - det er kjærlighet. Hvis vi alltid har i tanke at ordene vi sier og handlingene vi utfører skal føre til at dette menneske foran meg skal bygges opp og ikke brytes ned, da ser vi hvilken guddommelig veiledning vi trenger hvert minutt for å vite hva som er det rette. Det er umulig uten Guds veiledning. Vi kan lett komme til å gjøre som det står i Jer.13,22; "ved løgn gjør dere den rettferdiges hjerte motløst, uten at jeg har bedrøvet ham, og dere styrker den ugudeliges hender, så han ikke vender om fra sin onde vei, så jeg kan la ham leve." Å lede mennesker til omvendelse er den sanne oppbyggelse.

Dele med andre

Å ikke søke sitt eget betyr også å gi og dele med andre. Å gi av sine goder til evangeliets fremme er en prøve på kjærligheten hos oss sier Paulus i 2.Kor.8,8. Å gi til "en av mine minste brødre", blir på dommens dag en prøve på vår kjærlighet, Matt. 25 kap.

Beskrivelse 7:

Kjærligheten blir ikke bitter, den glemmer ikke på det onde.

Bitterhet er i Bibelen ofte nevnt i samme ordelag som å tæres bort innvendig. Slik virker bitterhet. Bitterhet skader både personen selv og andre.

Når kjærligheten ikke blir bitter, så er det fordi kjærligheten tilgir og gjemmer ikke på det onde.

Asaf var bitter, salm 73, og måtte ta imot kunnskap, forståelse og sann erkjennelse før bitterheten ble borte. Han innså at det var han som hadde håp i frelsen og at Gud en dag skulle straffe de ugudelige, det var ikke hans oppgave.

Da Moses ble bitter på Israels barn talte og gjorde han uoverveide ting, og det stoppet hans inngang til Kanaans land.

Men bitterhet blir hurtig borte om vi lar kjærligheten slippe til og tilgir våre medmennesker! Slik Gud i kjærlighet tilgir oss, slik skal og må vi tilgi våre medmennesker.

Beskrivelse 8:

Kjærligheten gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet.

Dette bekreftes flere steder i Bibelen; "Når lovløsheten tar overhånd blir kjærligheten kald" sier Jesus i Matt.24,12. Kjærlighet uten lov er altså en umulighet. Johannes skriver også i sitt brev; "kjærlighet er å leve etter hans bud," 2. Joh.2,6.

Men skjuler ikke kjærligheten en mengde synder? 1.Pet.4,8. Jo, ved "at den som omvender en synder fra hans villfarne vei, han frelser en sjel fra døden, og skjuler en mengde av synder," Jak.5,20.

Den som har kjærlighet, gjør ikke noe ondt mot sin neste, derfor er kjærligheten oppfyllelsen av loven, Rom.13,10. Gjøre ondt er definert som å lyve, stjele og tar alle budene med, v.9. Den som har kjærlighet vil tvertimot - gå i bresjen for ofrene av urett, irettesette dem som gjør uretten, * bli nedtrykt over urettferdighet og når sannhet blir trått under fot, og glede seg over de som kommer til sannhets erkjennelse.

Beskrivelse 9:

Kjærligheten utholder alt.

Den som har kjærlighet svikter ikke, gir ikke opp, blir ikke trett av å gjøre det gode, men legger alt i Guds hender.
Å holde ut krever styrke, Job 6,1 i. Det er den styrke og kraft Gud vil gi gjennom sin Hellige Ånd. Vi skal være utholdende i bønn, Ap. Gj. 1,14 og Rom.12,12.

Har vi et reelt håp viser det seg i utholdenhet, 1.Tess.1,3. Ofte må Gud sette oss på prøve for å øve oss i utholdenhet. I samværet med våre medmennesker viser utholdenheten at vi kan vise selvbeherskelse, 2.Pet.1,6. Vi vil reagere veloverveid og i bønn til Gud, slik at vi kan kontrollere våre tanker og ikke la følelsene ta styring i våre valg.

Når noen slår deg på det ene kinn, skal du vende det andre til, sa Jesus også. Den hebraiske betydningen av å "vende kinnet" eller å ikke ta igjen" er holdningen; "jeg blir". Kommunikasjonen er; "jeg går ikke og jeg vil ikke kjempe med deg, men jeg blir inntil vår uoverenstemmelse er oppklart". Det formidler vilje til oppgjør og endring.

Beskrivelse 10:

Kjærligheten tror alt.

Å tro i alle situasjoner:

I kjærlighet til Gud å ha tillit til ham i alt. Tillit til Hans Ord, veiledning og handling med oss, og til alle løftene i Bibelen.

Å ha kjærlighet til andre mennesker, er å møte dem med tillit, ikke mistillit. Gud møter oss med tillit, selv om han gang på gang er blitt skuffet. Vi må også elske våre medmennesker med den samme tillit. Mennesker som blir møtt med tillit vil oppleve kjærlighet og vekst. Har vi en urokkelig tillit er vi også trofaste i alle forhold.

Igjen gjelder det her at tro er knyttet til sannhet. "Hvis jeg ikke gjør min fars gjerninger, så tro ikke på meg" sa Jesus, Joh. 10,37. Vi skal ikke tro på villfarelse og løgn, 2.Tess.2,1 1.

Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet, Ef.4, 15.

Beskrivelse 11:

Kjærligheten håper alt.

Å håpe på noe, peker på et resultat, et mål vi håper på. Når håpet brister, brister ofte tålmodigheten. "Tålmodig håp," sier Paulus i Tit.2,2. "Men jeg vil alltid håpe!" sa David da han var i stor nød, Salm. 7,1. Mist ikke målet av syne! Paulus oppfordret oss også til dette ved å sammenligne det med en idrettsmann som løper etter seierskransen. Gud visste hva bevisstheten om målet kan gjøre for oss, derfor er Bibelen full av beskrivelser om de løfter han vil oppfylle og den himmel vi en dag skal nå.

Når du møter et menneske det kan være vanskelig å elske, tenk hva du kan håpe på at det mennesket vil bli når bare Gud får gripe inn med sin frelse og gir nåde til endring og vekst! Kjærligheten holder dette håpet levende, og framholder håpet om en framtidig forvandling og evig lykke i Guds nærhet.

Beskrivelse 12:

Kjærligheten tåler alt.

Når vi har kjærlighet vil vi ikke bli uforsonlige og oppfarende av spott, lidelse, sult og tørst. Elsker vi Kristus vil vi mer enn gjerne lide for hans sak. Elsker vi et annet menneske kan vi tåle mye uten å gi opp. Det betyr ikke nødvendigvis at vi ikke sier i fra når mennesker gjør noe galt eller ondt mot oss, men vi sier i fra i og med kjærlighet. Slik Jesus gjorde da han irettesatte fariseerne (han visste at noen kunne komme til å omvende seg) Eller vi gjør som Jesus ber oss om i Matt. 18,15, "Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror." Dette er ikke for at vi skal få en nødvendig "utblåsning", men for at vi ikke ønsker at det menneske skal gå fortapt i sin synd, men oppdage hvor vondt det gjorde og derved få en mulighet til å be Gud og deg om tilgivelse og nåde til å endre sin ukjærlige måte å være på.

Bibelen lærer ikke at å tåle alt betyr å tolerere alt. Hvis det skulle være slik, ville mange vers i Bibelen måtte strykes. Gud tåler ikke "ond skap og stolthet", Salm. 5,5, enda Gud er kjærlighet. Han tåler heller ikke å se at ulykke rammer hans folk. Jesus roser menigheten i Efesos for at de ikke tåler det onde, Åp.2,2. Paulus sier at vi ikke skal tåle at noen kommer og forkynner en annen Jesus, 1.Kor.11,4.

Han irettesetter også korintermenigheten for at de tåler at noen gjør dem til treller, utsuger og fanger dem, opphøyer seg over dem og slår dem i ansiktet, 2.Kor.11,20. Her snakker han helt klart om vranglærere og den innpass de hadde fått i menigheten. Paulus visste at om dette fortsatte ville det komme en dag da de ikke lenger kunne tåle den sunne lære, 2.Tim.4,3.

Hva er det vi skal tåle og hva skal vi ikke tåle?

Kjærligheten tåler alt som skjer rettet mot vår person, i den forstand at vi ikke går i selvforsvar. Selvet er jo dødt, vi lever ikke lenger bare for oss selv. For Kristi kjærlighets skyld kan vi ta imot angrep, baksnakkelse, falske anklager, kors og nederlag osv. Gud vil gi oss styrke til å holde ut.

Hva kan vi i kjærlighetens navn ikke tolerere: Ondskap, urettferdighet og avvik fra den sanne lære. Det som sverter ned Gud, Hans budskap, og ødelegger våre medmennesker.

Noen andre Bibelske betraktninger over kjærlighet

En av Åndens frukter er kjærlighet.Gal.5,22. Det betyr at Gud har et tilbud til oss. Han ser vår skrøpelighet, men vil gi oss sin kjærlighet i bytte mot at vi lar selvet vårt dø, og bestemmer oss for å leve vårt liv hvor Jesus får skinne gjennom oss og til andre mennesker.

Dette tilbudet er en kraft som virker når vi har behov for den, den gir oss mot til å handle i pakt med hans vilje. Denne kraften gjør oss ikke motløse, men gir seier, 2.Tim.1,7.

Vi skal også være tro mot sannheten i kjærlighet. Ved hjelp av dette skal vi vokse opp til ham som er hodet; Kristus, Ef.4,15

Kjærligheten driver frykten bort. Har vi kjærlighet slik Bibelen beskriver den, vil vi ikke være preget av frykt. Tverimot sier Guds Ord at kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag, 1. Joh.4, 17.

Er du preget av angst, usikkerhet, tvil og mismot, eller synes du at ditt liv ikke er slik Guds kjærlighet kan gjøre det? Da har Gud en løsning på ditt problem:

Det ringer på ytterdøren. På trappen står Jesus og vil inn i ditt hus. Kanskje føler du det er for mye rot hos deg i dag. Du ønsker heller at han skal komme igjen en annen dag når du har ryddet opp? Eller du spør om å få bli med ham et annet sted, hvor alt ditt rot ikke syns.

Men Jesus vil inn til deg. Han vil gå med deg fra rom til rom og hjelpe deg å rydde opp. Ikke en eneste dør vil Jesus at du skal holde låst for å skjule noe for ham. Og ikke en krok vil bli liggende igjen til slutt. Der hvor "lyset" skinner blir alt åpenbart (men betingelsen er at du vil og ber ham bli hos deg). Jesus dømmer deg ikke, han bare hjelper deg til alt er ryddig og rent. Og så holder dere måltid sammen og han forteller deg hvordan han kan hjelpe deg til å holde huset rent i framtida. Huset er selvfølgelig deg og ditt indre. Ja, Paulus kaller det ikke bare et hus, men et tempel. Og der kan det være rent alltid, dersom Jesu Hellige Ånd får bo der sammen med deg. Han flytter inn paktens ark med de ti bud, som skal være i ditt hjerte. Han deler med deg brødet for å lære deg Guds veier og være et eksempel for deg, han gir deg lysestaken slik at den alltid kan lyse opp og holde mørket borte. Han gir deg røkelseskaret for at du alltid skal ha kontakt med ham. Da vil hele tempelet være fylt med Hans kjærlighet i deg."

Endret 20. november 2014 av Sabell

[ChiaroScuro]

Jeg foreslår at kristne må betale mer for sin internettilkobling. Noen tar mer plass enn andre.

[Kirikato]

OK. Hvis ingenting skjer i løpet av 2015 og 2016 skal jeg holde kjeften min. OK?

 

Det er ofte slik at ivrige folk tror at deres visjoner vil bli oppfylt umiddelbart. Slik var det også med broder A.A.Allen. Han hadde fått se en drøm/visjon om et rakett-angrep på USA. Straks etter 1954 begynte han å preke om dette. Iveren tok overhånd, visdommen ble lagt til side. Men det var ikke et budskap til hans tid, men til vår tid.

 

A. A. Allens visjon: http://wp.me/p3tGFm-5V

 

 

"Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far." (Matteus 24:36)

 

La oss alle gjøre oss rede OG ha Guds Fred i våre hjerter.

Endret 21. november 2014 av Kirikato

[Gjest Bruker-95147]

Jeg foreslår at kristne må betale mer for sin internettilkobling. Noen tar mer plass enn andre.

 

99, 99999999999% av universet og deg inkludert, består av tomhet, så hvor er det du mener å mangle din plass?

 

[Sabell]

Jeg foreslår at kristne må betale mer for sin internettilkobling. Noen tar mer plass enn andre.

Jeg er et levende eksempet på at Guds ord er til trøst. Og vær glad du ikke er meg fordi da hadde du gjort akkurat det samme Sett heller pris på at vi er forskjellige så kanskje vi kommer litt lengre fram enn bakover også Tror det ville gledet både her oppe og nede og inni og utenfor aaahhhhhh:) God kveld til DEG Mer levende vil jeg bli og Takk Gud for det Jeg skal nemlig inni kristus å bli en ny skapning! U jordisk og hellig! Aldri forsent for noen.

 

Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. 2 Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.

3 Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slikt sømmer seg ikke for hellige. 4 Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud! 5 For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse. 6 La ingen narre dere med tomme ord! For slikt gjør at Guds vrede rammer de ulydige. 7 Gjør ikke felles sak med dem!

Lysets barn

8 En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! 9 Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. 10 Prøv hva som er til glede for Herren! 11 Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! 12 Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. 13 Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, 14 og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det:

Våkn opp, du som sover,

stå opp fra de døde,

og Kristus skal lyse for deg.

15 Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, 16 så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. 17 Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje. 18 Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden 19 og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren. 20 Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.

Hjem og familie

21 Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus! 22 Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv. 23 For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp. 24 Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt.

25 Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den, 26 for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. 27 Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være. 28 På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv. 29 Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken. 30 For vi er lemmer på hans kropp. 31 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. 32 Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken. 33 Men det gjelder også hver enkelt av dere: Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann.

 

Og det er fredag kveld og jeg skal fylles med Guds vin og sang Hadde det ikke vært for alt hadde jeg ikke funnet Gud, men Gud er størst og jeg er glad for alt! For hadde det ikke vært for det ville ikke Gud gledet meg og jeg ville vært tom tom tom uten håp! EN annen tomhet enn denne tomhetsillusjonen han andre snakker om som er en livsgledes illusjon fra en annen verden Men den kan være bra den og Men den hører til de skriftlærdes. Som betyr at man følger en annen lærer om lyset Og ikke den sanne Gud! Der man er tom Har vært der og For kristne kalles det new age også. Men det er egentlig en filosofi. Og den er sunn. Men man følger feil lærer allikevel.

 

Glede, bønn og fred

4Derfor, mine søsken, som jeg elsker og lengter etter, min glede og min seierskrans, stå fast i Herren, mine kjære!

2 Jeg formaner deg, Evodia, og deg, Syntyke: Kom til enighet i Herren! 3 Og jeg ber også deg, du som med rette heter Synzygos, om å hjelpe disse to. For de har kjempet med meg for evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere, de som har navnene sine skrevet i livets bok.

4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. 6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

8 Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! 9 Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.

Takk for gaven

10 Det gleder meg stort i Herren at deres omsorg for meg nå skyter nye skudd. Dere har nok hatt omtanke for meg før også, men hadde ikke mulighet til å gjøre noe med det. 11 Jeg sier ikke dette fordi jeg led nød, for jeg har lært å klare meg med det jeg har.

 

12 Jeg vet hva det er å ha det trangt,

og hva det er å ha overflod.

I alt og i alle ting er jeg innviet,

å være mett og å være sulten,

å ha overflod og å lide nød.

 

13 Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.

14 Likevel gjorde det meg godt at dere sto sammen med meg da jeg var i nød. 15 Dere vet selv, filippere, at i den første tiden jeg forkynte evangeliet og hadde forlatt Makedonia, var dere den eneste menigheten som førte regnskap med meg over gitt og mottatt. 16 Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere meg både én og to ganger det jeg trengte. 17 Det er jo ikke gaven jeg er ute etter, men frukten av den, og den skal bli godskrevet dere rikelig. 18 Med dette bekrefter jeg at alt er mottatt, og at jeg nå har nok. Ja, jeg har mer enn nok, nå når Epafroditus er kommet med sendingen fra dere – den var som en god duft, et offer Gud tar imot med glede. 19 Så skal min Gud, som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger. 20 Vår Gud og Far være ære i all evighet! Amen.

Sluttord

21 Hils hver og en av de hellige i Kristus Jesus. Mine søsken her hilser dere. 22 Alle de hellige hilser dere, særlig de som er i keiserens tjeneste. 23 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd!

 

Jeg skal fylles med den levende Og bare jesus lever hehe Og til evig tid Amen!

 

Skapelse og forsoning ved Kristus

15 Han er den usynlige Guds bilde,

den førstefødte før alt det skapte.

 

16 For i ham er alt blitt skapt,

i himmelen og på jorden,

det synlige og det usynlige,

troner og herskere,

makter og åndskrefter –

alt er skapt ved ham og til ham.

 

17 Han er før alt,

og i ham blir alt holdt sammen.

 

18 Han er hodet for kroppen, som er kirken.

Han er opphavet,

den førstefødte fra de døde,

så han i ett og alt kan være den fremste.

 

19 For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,

 

20 og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv,

det som er på jorden, og det som er i himmelen,

da han skapte fred ved hans blod på korset.

21 Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med de onde gjerningene deres. 22 Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg. 23 Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la dere rive bort fra håpet som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, for det er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen, og jeg, Paulus, er blitt en tjener for det.

Lidelser og tjeneste for menighetene

24 Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken. 25 Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, 26 det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. 27 Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere, håpet om herligheten! 28 Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. 29 For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke.

 

2Jeg vil at dere skal vite hvor hardt jeg kjemper for dere og for dem i Laodikea, og for alle de andre som ikke har møtt meg ansikt til ansikt. 2 Jeg ønsker at de skal få nytt mot i hjertet, bli knyttet sammen i kjærlighet og få hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus. 3 For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede. 4 Dette sier jeg for at ingen skal lure dere med sine overtalelseskunster. 5 For selv om jeg ikke er hos dere med kroppen, er jeg hos dere i ånden, og jeg er glad for å se den orden som rår hos dere, og den fasthet dere viser i troen på Kristus.

Kristi fylde og dåpen

6 Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham, 7 vær rotfestet i ham og bygd på ham! Hold fast ved den tro dere er opplært i, med overstrømmende takk til Gud! 8 Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som stammer fra menneskelige overleveringer og grunnkreftene i verden og ikke fra Kristus. 9 For i hans kropp bor hele guddomsfylden, 10 og i ham, som er hodet for alle makter og åndskrefter, har dere fått denne fylden. 11 I ham ble også dere omskåret, men ikke av menneskehender. Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse da dere kledde av dere den kroppen som kjøttet har makten over. 12 For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde. 13 Dere var døde på grunn av misgjerningene og deres uomskårne kjøtt og blod. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus da han tilga oss alle våre misgjerninger. 14 Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset. 15 Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.

Mot falske menneskebud

16 La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat. 17 Dette er bare skyggen av det som skulle komme, men kroppen tilhører Kristus. 18 La ikke dem som vil drive med selvfornektelse og engledyrkelse, røve seierskransen fra dere. De går helt opp i sine syner og skryter uten grunn av sine rent menneskelige tanker, 19 og holder ikke fast på ham som er hodet. Men ut fra ham vokser hele kroppen og blir støttet og holdt sammen av sine ledd og bånd. Da vokser den slik Gud vil.

20 Når dere med Kristus døde bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da leve som i verden og rette dere etter slike bud som 21 «ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»? 22 De gjelder jo ting som er ment til å brukes og forgå. Alt dette er bare menneskers bud og lærdommer. 23 Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å gjøre kjøttet tilfreds.

 

Det gamle og det nye mennesket

3Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. 3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. 4 Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg, da skal også dere bli åpenbart i herlighet sammen med ham.

5 La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse. 6 Alt dette gjør at Guds vrede rammer de ulydige. 7 Blant dem var også dere den gang dere levde slik. 8 Men legg nå av alt dette: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk. 9 Og lyv ikke for hverandre! For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger 10 og iført dere det nye, det som blir fornyet etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne. 11 Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.

12 Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, 13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. 14 Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen. 15 La Kristi fred råde i hjertet, for til det ble dere kalt da dere ble én kropp. Og vær takknemlige! 16 La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. 17 Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.

Hjem og familie

18 Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres, som det sømmer seg i Herren. 19 Dere menn, elsk konene deres og vær ikke harde mot dem. 20 Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i alt, det er til glede i Herren. 21 Dere foreldre, vær ikke så strenge mot barna deres at de mister motet. 22 Dere slaver, adlyd deres jordiske herrer i alt. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men adlyd dem av et oppriktig hjerte, i ærefrykt for Herren. 23 Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. 24 Og dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Tjen Herren Kristus! 25 Men den som gjør urett, skal få lønn som fortjent. Her er det ikke forskjell på folk.

 

Takk Gud for at Gud viser oss veien

 

 

22 Engelen viste meg en elv som var krystallklart, og vannet ga liv. Elva kom fra tronen der Gud og Lammet ble sittende. ² Da det rant ned midt i byens hovedgate. På hver side av elven er trær ^{[ en ]} som vokser en annen type frukt hver måned i året. Frukten gir liv, og bladene blir brukt som medisin for å helbrede nasjonene.

³ Guds forbannelse vil ikke lenger være på folk i den byen. Han og Lammet skal bli sittende der på sine troner, og dets folk skal tilbe Gud ⁴ og vil se ham ansikt til ansikt. Guds navn vil bli skrevet i pannen på folk. ⁵ Aldri igjen vil kveld vises, og ingen som lever vil det noen gang trenger en lampe eller solen. Herren Gud skal være deres lys, og de ​​skal herske for alltid.

The Coming of Christ

⁶ Da jeg ble fortalt:

Disse ordene er sanne og kan stole på. Herren Gud styrer åndene av sine profeter, og han er den som sendte sin engel for å vise sine tjenere det som må skje med en gang. ^7. Husk, jeg kommer snart! Gud vil velsigne alle som betaler oppmerksomhet til budskapet i denne boken.

⁸ Mitt navn er John, og jeg er den som hørte og så disse ting. Så etter at jeg hadde hørt og sett alt dette, knelte jeg ned og begynte å tilbe ved føttene til den engelen som hadde vist det til meg.

⁹ Men engelen sa:

Ikke gjør det! Jeg er en tjener, akkurat som deg. Jeg er den samme som en tilhenger eller en profet eller noen andre som adlyder det som er skrevet i denne boken. Gud er den du bør tilbe.

¹⁰ Ikke holde profetiene i denne boken en hemmelighet. Disse tingene vil skje snart.

¹¹ Onde mennesker vil holde på å være onde, og alle som er dirty-minded vil fortsatt være dirty-minded. Men gode folk vil fortsette å gjøre rett, og Guds folk vil alltid være hellig.

¹² Da jeg ble fortalt:

Jeg kommer snart! Og når jeg kommer, skal jeg belønne alle for det de har gjort. ¹³ Jeg er Alfa og Omega, ^{[ b ]} den første og den siste, begynnelsen og enden.

¹⁴ Gud vil velsigne alle som har vasket sine kapper. De vil hver ha rett til å spise frukt fra treet som gir liv, og de ​​kan gå inn portene i byen. ¹⁵ Men utenfor byen vil være hunder, hekser, umoralske mennesker, mordere, avgudsdyrkere, og alle som liker å fortelle løgner og gjøre feil.

¹⁶ Jeg er Jesus! Og jeg er den som har sendt min engel for å fortelle alle dere disse ting for menighetene. Jeg er Davids Stor Kommer, ^{[ c ],} og jeg er også den klare morgenstjerne. ^{[ d ]}

¹⁷ Ånden og bruden sier: «Kom!»

Alle som hører dette ^{[ e ]} skal si: "Kom!"

Hvis du er tørst, kom! Hvis du ønsker livgivende vann, komme og ta det. Det er gratis!

¹⁸ Her er min advarsel for alle som hører profetiene i denne boken:

Hvis du legger noe til dem, vil Gud gjøre deg lider alle de forferdelige problemer skrevet i denne boken. ¹⁹ Hvis du tar noe bort fra disse profetiene, Gud vil ikke la deg få del i den livgivende treet og i den hellige byen beskrevet i denne boken.

²⁰ Den som har talt dette, sier: "Jeg kommer snart!"

Så, Herre Jesus, kom snart!

²¹ Jeg ber om at Herren Jesus vil være snill mot alle.

 

Åpenbaringen 21 Contemporary English Version (CEV) Den nye himmel og den nye jord

21 Jeg så en ny himmel og en ny jord. Den første himmel og den første jord var borte, og så hadde havet. ² Da jeg så nye Jerusalem, den hellige byen, komme ned fra Gud i himmelen. Det var som en brud kledd i hennes brudekjole og klar til å møte sin mann.

³ Jeg hørte en høy røst rope fra tronen:

Guds hjem er nå med sitt folk. Han vil leve med dem, og de ​​vil være hans egen. Ja, Gud vil gjøre sitt hjem blant sitt folk. ⁴ Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og det skal ikke være mer død, lidelse, gråt, eller smerte. Disse tingene fra fortiden er borte for alltid.

⁵ Da den ene sitter på tronen, sa:

Jeg gjør alt nytt. Skriv ned hva jeg har sagt. Mine ord er sanne og kan være klarert. ⁶ Alt er ferdig! Jeg er Alfa og Omega, ^{[ en ]} i begynnelsen og slutten. Jeg vil fritt gi vann fra den livgivende fontenen til alle som er tørst. ⁷ Alle som vinner seieren vil bli gitt disse velsignelsene. Jeg vil være deres Gud, og de ​​skal være mitt folk.

⁸ Men jeg vil fortelle deg hva som vil skje med feiginger og til alle som er utro eller skitten-minded, eller som mord eller er seksuelt umoralsk eller bruker trolldom eller dyrker avguder, eller forteller løgner. De vil bli kastet inn i den sjøen med ild og brennende svovel. Dette er den annen død. ^{[ b ]}

Det nye Jerusalem

⁹ Jeg så en av de syv engler som hadde de boller fylt med de sju siste forferdelige problemer. Engelen kom til meg og sa: "Kom igjen! Jeg vil vise deg en som vil være bruden og Lammets hustru. ^»10 Så med hjelp av Ånden, tok han meg til toppen av et meget høyt fjell. Det viste han meg den hellige byen Jerusalem som kommer ned fra Gud i himmelen.

¹¹ Guds herlighet gjorde byen lyse. Det var imponerende og krystallklart som en dyrebar jaspis stein. ¹² Byen hadde en høy og tykk mur med tolv porter, og hver og en av dem ble bevoktet av en engel. På hver av portene ble skrevet navnet på en av de tolv Israels stammer. ¹³ Tre av disse portene var i øst, var tre i nord, tre mer var på sør, og de ​​tre andre var på vest. ¹⁴ Byen ble bygget på tolv grunnsteiner. På hver av steinene ble skrevet navnet på en av Lammets tolv apostler.

¹⁵ Engelen som talte til meg hadde en gull målestav å måle byen og dens porter og dens vegger. ¹⁶ Byen var formet som en kube, fordi det var like høy som den var bred. Når engelen målte byen, var det omtrent femten hundre miles høye og femten hundre miles bred. ¹⁷ Da engelen målte veggen, og ved våre målinger var det ca 216 meter høy.

¹⁸ Muren ble bygget av jaspis, og byen ble laget av rent gull, klar som krystall. ¹⁹ Hver av de tolv grunnvoller var en edelsten. Den første var jaspis, ^{[ c ]} andre var safir, den tredje var Agate, den fjerde var smaragd, ²⁰ den femte var onyx, den sjette var karneol, den sjuende var krysolitt, den åttende var beryll, den niende var topas, den tiendedel ble Chrysoprase, den ellevte var ildrøde, og den tolvte var ametyst. ²¹ Hver av de tolv portene var en solid perle. Gatene i byen var laget av rent gull, klar som krystall.

²² jeg ikke se et tempel der. Herren Gud All-Kraftig og Lammet var dens tempel. ²³ Og byen trenger ikke solen eller månen. Guds herlighet skinte på den, og Lammet var dens lys.

²⁴ nasjoner vil vandre i lyset av den byen, og konger skal bringe sine rikdommer der. ²⁵ Portene er alltid åpne i løpet av dagen, og natt aldri kommer. ²⁶ Den herlige skatter av nasjoner vil bli brakt inn i byen. ²⁷ Men ingenting uverdige vil få lov til å delta. Ingen som er dirty-minded eller som forteller løgner vil være der. Bare de som er skrevet i Lammets bok av livet ^{[ d ]} vil være i byen.

 

Jeg har tenkt meg til den byen For Gud er min skatt og alt for meg Det finnes ingen bedre enn Gud. Og han er den som elsker sine barn høyest! Ingen andre enn Gud.

 

^"23 Jeg i dem og du i meg-slik at de kan bringes til å fullføre enhet. Da vil verden vite at du har sendt meg og har elsket dem selv når du har elsket meg."

 

Etter at Jesus sa dette, han så opp mot himmelen og ba: Far, er tiden kommet. Herliggjør din Sønn, at din Sønn kan herliggjøre deg.

2

For dere gitt ham makt over alle mennesker som han kan gi evig liv til alle dem som du har gitt ham.

3

Nå er dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, han som du har sendt.

4

Jeg har brakt dere herlighet på jorden ved å fullføre det arbeidet du ga meg å gjøre.

5

Og nå, Far, herliggjør meg i ditt nærvær med den herlighet jeg hadde hos deg før verden begynte.

6

Jeg har avslørt deg [gresk: ditt navn; også i vers 26] til dem som du ga meg ut av verden. De var dine; du gav dem til meg, og de har adlydt ditt ord.

7

Nå vet de at alt du har gitt meg kommer fra deg.

8

For jeg ga dem ordene du ga meg, og de aksepterte dem. De visste med sikkerhet at jeg kom fra deg, og de trodde at du sendte meg.

9

Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.

10

Alt mitt er ditt, og alt du trenger er mitt. Og herlighet har kommet til meg gjennom dem.

11

Jeg vil forbli i verden ikke lenger, men de er fremdeles i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far, beskytte dem ved kraften i ditt navn - navnet du ga meg - slik at de kan være ett som vi er ett.

12

Da jeg var hos dem, beskyttet jeg dem og holdt dem trygt ved det navnet du ga meg. Ingen har gått tapt bortsett fra den ene dømt til undergang slik at Skriften skulle bli oppfylt.

13

Jeg kommer til deg nå, men jeg sier disse tingene mens jeg fortsatt er i verden, slik at de kan ha det fulle mål av min glede i dem.

14

Jeg har gitt dem ditt ord, og verden har hatet dem, for de er ikke av verden noe mer enn jeg er av verden.

15

Min bønn er ikke at du tar dem ut av verden, men at du beskytter dem fra det onde.

16

De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av den.

17

Helliger [gresk: hagiazo (beskikket til hellig bruk eller gjøre hellig); også i vers 19] dem i sannheten; ditt ord er sannhet.

18

Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.

19

For dem helliger jeg meg selv, at de også kan bli virkelig helliget.

20

Min bønn er ikke for dem alene. Jeg ber også for de som vil tro på meg gjennom sitt budskap,

21

at alle av dem kan være ett, Far, akkurat som du er i meg og jeg i deg. Kan de også være i oss, slik at verden skal tro at du har sendt meg.

22

Jeg har gitt dem den herlighet som du har gitt meg, så de kan være ett, likesom vi er ett:

23

Jeg i dem og du i meg. Kan de bli brakt til å fullføre enhet for å la verden få vite at du har sendt meg, og har elsket dem selv som du har elsket meg.

24

Far, jeg vil at de som du har gitt meg til å være med meg der jeg er, og for å se min herlighet, den herlighet du har gitt meg fordi du elsket meg før skapelsen av verden.

25

Rettferdige Far, selv om verden ikke kjenner deg, jeg kjenner deg, og de vet at du har sendt meg.

26

Jeg har gjort deg kjent med dem, og vil fortsette å gjøre deg kjent for at den kjærligheten du har for meg kan være i dem, og at jeg selv kan være i dem.

Velsigne deg du hellige Amen og takk til Gud Jesus lever og det er min sosiale tilstand akkurat nå Halllelujha

Endret 21. november 2014 av Sabell

[fatal1]

Hallelujuha betyr Pris Jehova

[t_o_m_m_y]

kjære meg,
dette har blitt et sånt innlegg hvor bibel sitater skal rettferdiggjøre bibelen og Jesus.

er det egentlig noe hensikt å bruke argumenter og logikk mot noen som ikke er villig til å endre syn?
de fleste "kristen troende" som kommenterer her inne til nå virker til å ikke kunne balansen mellom vitenskapelig fakta og psykologisk virkelighet og metafysiske tanker.

vis man faktisk gikk litt inn i alle disse begreper som kristendommen bruker,
så vil man forstå fort at kristendommen sliter med å henge alle teoriene sine sammen,
og de fleste mennesker er blinde i sin egne tro på sine teorier.

den beste test for enhver kristen troer er å fremvise mange paradoksale tilstander,
og plutselig gikk alle teoriene dems over til å bli selvmotsigelser og fornektelse av virkeligheten.

vennligst prøv å hold samtalen en smule mer balansert,
fordi det er direkte ugjennomtenkt å servere teorier som ikke overlever tidens slitasje.

[t_o_m_m_y]

 

Jeg foreslår at kristne må betale mer for sin internettilkobling. Noen tar mer plass enn andre.

 

99, 99999999999% av universet og deg inkludert, består av tomhet, så hvor er det du mener å mangle din plass?

 

 

så vidt jeg forsto så mente medlem-3044 at det er en viss kristen person her inne som legger ut altfor lange innlegg,- som de fleste mennesker trolig ikke vil lese og som vil mene at innleggene tar altfor mye plass.

ja faen heller da, ikke vanskelig å forstå det.

 

snedig kommentar hisemtiness,

men sliter litt med å forstå hvorfor du skrev meldingen og hva du egentlig mener:)

vis for humor, tja jeg forstår ikke hva humoren skal linkes til(ingen motsetning eller paradoks).

vis for gøy fakta,hvorfor da spm på slutten...

vis for kommentar til kontekst, vel da virker det som du forsvarer at alle kan ha lange innlegg som overdøver det andre innlegg.

 

 

 

 

 

[Sabell]

Gud virker bare å være der når menneskene er gode mot hverandre derfor er så mange lite troende. Men Gud finnes. problemet er bare det med å forstå Gud og så lenge man ikke vil det så vil man jo ikke. men det er ingen hensikt å tråkke på andres tro allikevel. Man kommer ingen vei med det. Gud bygger mennesker, mens det onde bryter menneskene ned. Og det trenger man heller ikke i denne verden. Derfor er Guds rike hos de som vil være der også. Og jo større blir Gud og hans kjærlighet til menneskene og for Gud vil ha oss dit Vår himmelske far og mor er større enn alt som finnes Og vi er skapt i det bildet Så jeg skal prise Herren min Gud så mye jeg vil fordi det han vil vil jeg og For vi er ett og jeg er i kristus og derfor også ETT med GUD Og jeg skal vokse inni I Guds herlighet til evig tid Og ingen ting gjør Gud mer lykkelig enn det heller fordi han har skapt oss til å være hans sine Mine foreldre har ikke skapt meg. Men Gud har det Og Gud fortjener æren og å bli elsket like mye som han elsker oss og mer enn det og Gud er størst og jeg tilhører han og bare han og! Og det kan ikke en utro få ta fra meg Elsk deg selv, og sov godt! Og la de kristne være i fred! Fordi du vet heller ikke hva du snakker om når det kommer til Gudstro før du kommer dit selv. I så fall får du lære deg å diskutere først. For det du gjør er kun "nedranking" Og det er dumt over for Jesus som elsker deg

Endret 22. november 2014 av Sabell

[Sabell]

Hallelujuha betyr Pris Jehova

Hallejuha er å prise Gud i følge meg da. Men uansett Gud har jo fått navn her og der og

 

Må lese innimellom derfor jeg legger ut så mye Skal skjerpe meg.

 

 

 

http://youtu.be/Vk16PYdhEzM

 

http://youtu.be/hZoK-qLC74s

Endret 22. november 2014 av Sabell

[Sabell]

http://youtu.be/Qs_9fEULZkM

 

Det blir godt å komme til den nye jorda Gleder meg plass til alle bortsett fra reptilene.

Endret 22. november 2014 av Sabell

[Abigor]

Aldri forsent for noen.

Ifølge bibelen er det for sent for noen, men din tro er kanskje basert på egen fantasi og ikke bibelen? Det velger du fritt selv. Endret 22. november 2014 av Abigor

[Sabell]

Nei ikke forsent. "Reptilene" telles ikke. De som prøver å ta over alt.de vik forsøke alt de kan å fjerne menneskegenet, det betyr at den jorda vil forgå. Mens vi allikevel kommer til den andre siden. For jesus har dødd for alle menneskene. De som enda ikke tror kan ikke for at hjernen blir overtatt.men det er fortsatt håp fra jorda om vi blir sterker i ånden. Jesus har allerede sagt ifra.de er ikke fra Gud. Men fra den onde. Og jesus er hos oss

Endret 22. november 2014 av Sabell

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Jeg foreslår at kristne må betale mer for sin internettilkobling. Noen tar mer plass enn andre.

 

99, 99999999999% av universet og deg inkludert, består av tomhet, så hvor er det du mener å mangle din plass?

 

 

så vidt jeg forsto så mente medlem-3044 at det er en viss kristen person her inne som legger ut altfor lange innlegg,- som de fleste mennesker trolig ikke vil lese og som vil mene at innleggene tar altfor mye plass.

ja faen heller da, ikke vanskelig å forstå det.

 

snedig kommentar hisemtiness,

men sliter litt med å forstå hvorfor du skrev meldingen og hva du egentlig mener:)

vis for humor, tja jeg forstår ikke hva humoren skal linkes til(ingen motsetning eller paradoks).

vis for gøy fakta,hvorfor da spm på slutten...

vis for kommentar til kontekst, vel da virker det som du forsvarer at alle kan ha lange innlegg som overdøver det andre innlegg.

 

 

 

 

 

 

 

Hvordan kan noe som er tomt mangle plass?

 

Og ut av den tomheten skaper altså du deg din egen verden som du tviholder på og kaller "mitt", og hvis det dukker opp ett annet tomt fenomen kalt "menneske" i ditt univers, som lager lyder du ikke liker, så blir du frustrert å legger all skyld for egen lidelse på den andre, når virkeligheten er sånn at det er du selv som plager støyen, og ikke støyen som egentlig plager deg

 

fenomen er bare fenomen, de kommer og går, og så lenge du ikke enten trekker dem til deg eller skyver dem bort, vil de fungere som skyer under en blå himmel, og du som har levd en stund vet jo veldig godt at etter overskyet vær følger det solgløtt, men det ligger ikke i din makt å styre dette klimaet, så derfor kan du slippe alle bekymringer og synge og danse, og la skyver være bare skyer

 

tom og våken

[Sabell]

Jo mer lidelse jo nærmere kommer jeg Jesus og Gud. Jesus er menneske i Gud, mens Gud er faren vår Og jo nærmere jeg får komme dit jo mindre vil jeg trenge det som er av mennesker. Fordi da blir det gitt av Gud alt jeg trenger. Og da åpner Gud for den veien jeg skal gå også. Og det blir en kommunikasjon mellom Gud og meg hele tiden. For han vet morgendagen også Og vi blir trekt mot hverandre, fordi det blir at han vil og jeg vil Og det er Gudommelig kjærlighet

Endret 22. november 2014 av Sabell