Kristendommen,en fabel, en historie; en trøst, en angst medisin og en sosial tilstand.

[t_o_m_m_y]

Kristendommen,
en fabel, en historie, en trøst, en angst medisin og en sosial tilstand.

Kristendommen har fått så stor suksess pga 3 faktor:
- tilgivelse for å ha skylds følelse.
- angstdempende ovenfor døden.
- sosialt nettverk av «samme mennesker».

Ser man på kristendom i en teologisk sammenheng så er kristendom en religion som kan minnes om en fabel og en kultur historie og en lære om livet etter døden,
og alle blander seg inn i hverandre med så kløktighet at mennesker i dag ikke ser forskjell mellom hva som er hva.

Hele grunnen til at kristendommen er blitt så populær er dens middel som angst medisin ovenfor døden samt smerte,
fordi ved å tro på at jesus kristus tok på seg menneskers skyld samt gir tilgivelse samt man kan tro på et evig liv i paradis vis man tro'r på kristus,
ja da kan man sove trygt vel viten om at «jeg er iallefall trygg».

Ser man på buddhismen så tar dem en helt annen retning:
buddhismen sier at
«alt er forgjengelighet og illusjoner så ikke tro på noe som helst men bare lev i nåtiden».
Men for en kristen vil buddhismen være en slags agnostiker religion som ikke har trøst i seg eller noe angstdempende ovenfor døden pga buddhismen gir ikke intellektuelt noe tro å tro på men baserer seg på tilstanden her og nå som eksisterer uavhengig av intellektet.

Kristendommen som religion er primært bygd opp av sosiale klasser,
der man da har «de kristne» og «hedningene»,
og derfor fungerer kristendommen som en dobbeldemping av angst ved at kristendommen serverer både en teologisk lære man kan tro på samt et konkret sosial nettverk man kan føle seg identifiserende «like» med.

Rent teologisk så har kristendommen mange spm å svare på,
fordi kristendommen som religion er primært dualistisk,-dvs enten dem eller oss,
samt at kristendommen i sin generellhet har unnlatet å svare på de paradoksale spm som asiatiske religioner har tatt stilling til.

De fleste som går inn i teologien til kristendommen vil fort oppdage at den moderne paulus kristendommen er basert på læresetninger som dualistisk ser ensidig på en sak uten å ta med hele livet som eksempel,-og paradokser frykter kristendommen mest,
og dermed får man feks begreper som «synd» som da mennesker vil relativt definere som «sex» osv dog uviten om at vis gud er skaperen av alt så må gud være skyld i at mennesker er som de er.

Hva kristendommen har gjort seg galt i er å basere sin religion på læresetninger som må troes på for å være en kristen,
der da de intellektuelle læresetninger forsterker følelses troen,
og det holder derfor ikke å være et universalt nestekjærlig medmenneske for å være en kristen ,
fordi du må tro intellektuelt på den sosiale kultur kristendommen er bygd opp på for være kalt med tittelen «kristen».

Sammenligner man buddhisme med kristendom så innser man fort at buddhisme sier generelt at
«alt er buddha, så ikke prøv å streb etter å være buddha, bare lev i nåtiden spontant»,-ergo tillater en toleranse for alle religioner,
mens kristendommen sier
«enten dem eller oss,
tro'r du på jesus så kommer du til paradis,
men tro'r du ikke på jesus så kommer du til helvete».

Man må undre seg hvor kristendommen har kunnet bli så dualistisk som den er blitt,
fordi i bibelen hvor jesus uttaler seg direkte så får man ikke inntrykk av at jesus hadde noe spesiell regler og lovbud man måtte følge men generelt sa det som bergprekenen sier.
Jesus var en mystisk mann som i ettertid har blitt fortolket av sine 12 disipler på en slik måte at man må undre seg over om disiplene hadde den såkalte «hellige ånd».
Man får inntrykk fra bibelen av at jesus var en kul fyr som hadde humor og intelligens og masse nestekjærlighet samt foraktet fariseer kulturen,-og ironisk nok så er kristendommen blitt den nye fariseer kulturen.

I den moderne kristendommen har til å med mennesker fortolket paulus sine ord som en reinkarnasjon av jesus sine ord,
altså man likestiller paulus sin teologi som like mye autoritet som jesus sine ord,
feks der mennesker skal rettferdiggjøre sin kristne tro ved å sitere et paulus sitat.

Videre har den moderne kristendommen totalt avfeid mulighet for reinkarnasjon,
og vis man i det hele tatt snakker om reinkarnasjon så får man ikke gehør tilbake.
Men problemet er her at mennesker kan ikke vite hele sannheten(som det står utallige ganger om i bibelen),
og derfor kan derfor heller ikke mennesker bastant hovmodig tro at man kan dualistisk avfeie feks reinkarnasjon som en mulighet,-fordi da har man jo opphøyd seg til gud selv!

Hva kristendommen har gjort er å ta monopol på «sannheten» og sagt indirekte at
«kristendommen er den eneste riktige religion mens alle andre religioner er hedninger som prøver å kopiere kristendommen eller har elementer av kristendommen altså plagiat men er likevel feil religion å tro på».

Videre sier kristendommen indirekte at
«jesus er den eneste man skal tro på,
og vis du ikke tro'r på jesus så kommer du til helvete».
Såklart kan ikke kristendomen alltid si direkte
«du kommer til helvete»
fordi da kan ikke den kristne tolerant «snik kristne» mennesker til å tro på kristus.

Kristendommen har gjort seg til
«den eneste riktige religion som alle mennesker skal møtes i»,
men når kristendommen er så dualistisk som dem er blitt samt ikke tolererer andre kulturer enn sin egen kristne kultur basert på bibel kunnskaper,
ja da kan man ikke kalle kristendom for noe
«universalt samlende religion uavhengig sted og tid».

Man må spør seg selv :
hva står gjenværende når man fratar kristendommen for sin bibel og kultur og sin sosiale krets?
Hvor sterk vil kristendommen være uten sin kultur og teologi?
finnes kristendommen sin gud vis man fjerner bibelen og kulturen?
Vil kristendommen kunne være en universal religion som samler alle mennesker i felles erkjennelse?

Endret 11. oktober 2014 av t_o_m_m_y

[Gjest Bruker-95147]

Har du kilde på at Buddha sa

«alt er buddha, så ikke prøv å streb etter å være buddha, bare lev i nåtiden spontant»

 

[Baltazar94]

Det virker som at ateistene finner opp slike ting om kristendom for å trøste seg selv.

[Gjest Bruker-95147]

jeg finner mye nyttig i "kristendommen", skulle ellers bare mangle

[t_o_m_m_y]

 

Har du kilde på at Buddha sa

«alt er buddha, så ikke prøv å streb etter å være buddha, bare lev i nåtiden spontant»

 

 

hehe,

snakker om buddhismen sin essensielle lære,-som du kan selv bekrefte er deres lære vis du leser en rekke buddhistiske skrifter samt undersøker buddha sine samtaler og munker som videre har overført læren.

 

[t_o_m_m_y]

Det virker som at ateistene finner opp slike ting om kristendom for å trøste seg selv.

kristendom er en meget fin medfølende og nestekjærlig religion men du må da være enig i at kristendommen har sine hull de må lappe sammen de også?

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Har du kilde på at Buddha sa

«alt er buddha, så ikke prøv å streb etter å være buddha, bare lev i nåtiden spontant»

 

 

hehe,

snakker om buddhismen sin essensielle lære,-som du kan selv bekrefte er deres lære vis du leser en rekke buddhistiske skrifter samt undersøker buddha sine samtaler og munker som videre har overført læren.

 

 

 

Buddha lærte oss "the four noble truths" - han var ikke engang "buddhist", så vær nå ikke for snar nå ..

 

Det han essensielt sa var: det er stress ..

 

Jeg ser du skriver ett annet sted om at du har studert buddhismen, men jeg lurer på hvor mye har du praktisert og trent, fordi det er vel det det handler om

[t_o_m_m_y]

hisemtiness, den 11 Okt 2014 - 22:23, sa:

 

t_o_m_m_y, den 11 Okt 2014 - 21:33, sa:

 

hisemtiness, den 11 Okt 2014 - 21:29, sa:

 

Har du kilde på at Buddha sa

Sitat«alt er buddha, så ikke prøv å streb etter å være buddha, bare lev i nåtiden spontant»

 

 

hehe,

snakker om buddhismen sin essensielle lære,-som du kan selv bekrefte er deres lære vis du leser en rekke buddhistiske skrifter samt undersøker buddha sine samtaler og munker som videre har overført læren.

 

 

 

Buddha lærte oss "the four noble truths" - han var ikke engang "buddhist", så vær nå ikke for snar nå ..

 

Det han essensielt sa var: det er stress ..

 

Jeg ser du skriver ett annet sted om at du har studert buddhismen, men jeg lurer på hvor mye har du praktisert og trent, fordi det er vel det det handler om

 

aller først så er det galt å kalle buddha for en "buddhist" eller noen som helst munker for buddhister,

fordi buddhister har ikke behov for et kallenavn men siden man lever med institusjoner så ble man da "buddhister", men lite tro'r jeg at en buddhist vil tenke i meditasjon

"jeg er en buddhist",-fordi for en munk så er dems "jeg" opphøret fra å eksistere der å da.

 

okay,

så buddha lærte da ikke at alt er en illusjon og at man ikke skal binde seg til illusjonene,

slik han forsto da han prøvde ut de forskjellige hinduistiske yoga retninger og ikke oppnådde nirvana,

men oppnådde nirvana under bodhi treet når han sluttet å binde seg til illusjonene?

 

for hele poenget med hans tur utenfor palass murene var vel at han skulle finne årsaken til lidelse,

og at han da kom fram til at det var den dualistiske binding som ER lidelsen?

"dukha" tro'r jeg han brukte som ord.

 

det ha vel også stått i en av dine trenings bøker at buddha er ikke noe du trenger å bli,

fordi du allerede er en buddha,

men når du må streve etter å bli en buddha så har du mistet din buddha?

(buddha kan bety både buddha natur og buddha personen).

 

du må huske på at personen Gautama/buddha gjorde opprør mot hinduist metodene fordi man tvang fram noe som ikke virket og som ikke tok vekk lidelsen av å binde seg til illusjoner og karma.

 

og det står vel også i en av bøkene dine at buddha bryr seg lite om hvor intellektuell man er men mer bryr seg om hvor mye man klarer å leve i nåtiden uten å dualisere med begreper?

fordi det er en selvmotisigelse å binde seg til konvensjoner som buddhismen prøver å befri seg fra:)

fordi du har vel lest det at buddha lite svaret på metafysiske spm men mer sa metodene for å komme i en ikke'dualistisk tilstand av nirvana?

 

(først med mahayama buddhismen at man fikk en mer intellektuell retning i buddhismen samt den kjente tomhets læren, "sunya" tro'r jeg ordet heter).

 

 

 

 

Endret 11. oktober 2014 av t_o_m_m_y

[Snickers-is]

Kristendommen er 2 ting:

 

1: En religion.

 

2: En samling skrifter/historier/visdomsord av ymse karakter osv.

Det siste er interessant i den forstand at det er en kulturarv som definerer levesettet og trosbildet til mange mennesker.

 

Det første derimot, det er interessant fordi religionsforening er historisk sett det sterkeste våpenet menneskeheten har vært i besittelse av. I denne sammenhengen er religion og politikk langt på vei identiske størrelser. Om man er fanatisk kommunist, fanatisk islamist eller fanatisk kristen betyr ikke så mye. Det mest sentrale prinsippet som preger disse fenomenene er "vi og dem"-tankegangen.

 

Ser man det hele fra en darwinistisk vinkling i et historisk perspektiv er det tydelig at grupperinger der mennesker fungerer sammen som en større organisme blir svært mye sterkere i en ressursknapp verden enn grupper som er langt mindre og/eller har langt svakere felles identitet.

 

Som med alle evolusjonstrinn er det levedyktigheten som tillater overlevelse. Det at vi er i stand til å løpe er en egenskap som er nedarvet av en grunn, og den grunnen er ikke veldig forskjellig fra den egenskapen at vi har lett for å søke å organisere oss i grupper med felles identitet.

 

Religionen flyttet inn i oss da vi klubbet ned de vantro i en tid da det å stå frem som ateist var omtrent likestilt med landsforederi.

Endret 11. oktober 2014 av Snickers-is

[t_o_m_m_y]

Kristendommen er 2 ting:

 

1: En religion.

 

2: En samling skrifter/historier/visdomsord av ymse karakter osv.

Det siste er interessant i den forstand at det er en kulturarv som definerer levesettet og trosbildet til mange mennesker.

 

Det første derimot, det er interessant fordi religionsforening er historisk sett det sterkeste våpenet menneskeheten har vært i besittelse av. I denne sammenhengen er religion og politikk langt på vei identiske størrelser. Om man er fanatisk kommunist, fanatisk islamist eller fanatisk kristen betyr ikke så mye. Det mest sentrale prinsippet som preger disse fenomenene er "vi og dem"-tankegangen.

 

Ser man det hele fra en darwinistisk vinkling i et historisk perspektiv er det tydelig at grupperinger der mennesker fungerer sammen som en større organisme blir svært mye sterkere i en ressursknapp verden enn grupper som er langt mindre og/eller har langt svakere felles identitet.

 

Som med alle evolusjonstrinn er det levedyktigheten som tillater overlevelse. Det at vi er i stand til å løpe er en egenskap som er nedarvet av en grunn, og den grunnen er ikke veldig forskjellig fra den egenskapen at vi har lett for å søke å organisere oss i grupper med felles identitet.

 

Religionen flyttet inn i oss da vi klubbet ned de vantro i en tid da det å stå frem som ateist var omtrent likestilt med landsforederi.

mhm,

helt enig.

 

religion er per definisjon kun

"en sett regler og ritualer som skal lede sammen mennesker til felles erkjennelse av virkeligheten",

men problemet kommer først når man har basert en ultimat sannhet på kulturen,-altså gjort kulturen til definisjon på troen.

 

man ser i dag at kristendommen fungerer som en kulturell sosial klikk som eksisterer enda for å finne en slags identitets "trygghet" i en virkelighet der ateisme er indirekte på fremmarsj jo mer unge mennesker avslører religionen sin manipulerende makt over mennesker.

 

man har gjort "ateisme" ekvivalent med mennesker som er sinte og sure og er opprørske hele tiden,

men ofte er de som kalles "ateister" de som er mest villig til å akseptere gud på en ny måte,

og man innser at det man kaller "humanister"(humanetisk forbund) er like mye ateister som ateistene selv,

og så ser man da også at mange av de mennesker som anses som "kjærlige mennesker" er humanister.

mens de inngrodde fariseer mentaliteter vil fornekte noe ny forståelse og kalle ateistene for "hedenske" eller "utroende".

 

 

 

 

[Snickers-is]

Det man tror på er den ultimate opphøyde lederskikkelsen. Jo større man lager denne lederen, jo sterkere er den, og jo vanskeligere er den å motsi.

[Snickers-is]

 

Kristendommen er 2 ting:

 

1: En religion.

 

2: En samling skrifter/historier/visdomsord av ymse karakter osv.

Det siste er interessant i den forstand at det er en kulturarv som definerer levesettet og trosbildet til mange mennesker.

 

Det første derimot, det er interessant fordi religionsforening er historisk sett det sterkeste våpenet menneskeheten har vært i besittelse av. I denne sammenhengen er religion og politikk langt på vei identiske størrelser. Om man er fanatisk kommunist, fanatisk islamist eller fanatisk kristen betyr ikke så mye. Det mest sentrale prinsippet som preger disse fenomenene er "vi og dem"-tankegangen.

 

Ser man det hele fra en darwinistisk vinkling i et historisk perspektiv er det tydelig at grupperinger der mennesker fungerer sammen som en større organisme blir svært mye sterkere i en ressursknapp verden enn grupper som er langt mindre og/eller har langt svakere felles identitet.

 

Som med alle evolusjonstrinn er det levedyktigheten som tillater overlevelse. Det at vi er i stand til å løpe er en egenskap som er nedarvet av en grunn, og den grunnen er ikke veldig forskjellig fra den egenskapen at vi har lett for å søke å organisere oss i grupper med felles identitet.

 

Religionen flyttet inn i oss da vi klubbet ned de vantro i en tid da det å stå frem som ateist var omtrent likestilt med landsforederi.

mhm,

helt enig.

 

religion er per definisjon kun

"en sett regler og ritualer som skal lede sammen mennesker til felles erkjennelse av virkeligheten",

men problemet kommer først når man har basert en ultimat sannhet på kulturen,-altså gjort kulturen til definisjon på troen.

 

man ser i dag at kristendommen fungerer som en kulturell sosial klikk som eksisterer enda for å finne en slags identitets "trygghet" i en virkelighet der ateisme er indirekte på fremmarsj jo mer unge mennesker avslører religionen sin manipulerende makt over mennesker.

 

man har gjort "ateisme" ekvivalent med mennesker som er sinte og sure og er opprørske hele tiden,

men ofte er de som kalles "ateister" de som er mest villig til å akseptere gud på en ny måte,

og man innser at det man kaller "humanister"(humanetisk forbund) er like mye ateister som ateistene selv,

og så ser man da også at mange av de mennesker som anses som "kjærlige mennesker" er humanister.

mens de inngrodde fariseer mentaliteter vil fornekte noe ny forståelse og kalle ateistene for "hedenske" eller "utroende".

 

 

Mange gode poenger her. Imidlertid reagerer jeg litt på at du fremhever "unge religiøse" som en egen gruppe. Jeg føler religiøse miljøer, også de gladkristne lokalmiljøene her til lands, er spekket med bedrøvelig selvopptatte mennesker som med "gud er god-smilet" om munnen tar for seg av alt de har lyst på. Småkorrupsjon, maktmisbruk, overgrep, utnyttelse, undertrykkelse... alt kan tydeligvis gjøres "i guds navn". Man kødder ikke med guds vilje, og er man pensjonist og har gått i kirken hver søndag siden barndommen er det bare å forvente at man vet ett og annet om guds vilje og hvordan den skal håndheves.

[t_o_m_m_y]

 

 

 

Mange gode poenger her. Imidlertid reagerer jeg litt på at du fremhever "unge religiøse" som en egen gruppe. Jeg føler religiøse miljøer, også de gladkristne lokalmiljøene her til lands, er spekket med bedrøvelig selvopptatte mennesker som med "gud er god-smilet" om munnen tar for seg av alt de har lyst på. Småkorrupsjon, maktmisbruk, overgrep, utnyttelse, undertrykkelse... alt kan tydeligvis gjøres "i guds navn". Man kødder ikke med guds vilje, og er man pensjonist og har gått i kirken hver søndag siden barndommen er det bare å forvente at man vet ett og annet om guds vilje og hvordan den skal håndheves.

 

sa vel "unge mennesker" fordi det er de unge som oftest interesserer seg for psykologi og nyvurderinger.

men såklart kan man likegodt si "mennesker".

poenget var at dem som avslører religionen sin "i guds navn" manipulering vil fremstå som ateister i kristendommen sine øyne.

 

hehe,

"i guds navn" er en klassiker.

men for å veie opp så må man si at kristendom har et jævla bra fundament:

tilgivelse og nestekjærlighet,

og de jødiske lover er heller ikke så ille som stats lover,

men så har da mennesker arvet middelalder kirken sine teknikker og fortsatt å pushe fram den samme retorikk som tillater ubalanse og undertrykkelse og mindreverdighet i en sosial gruppe.

 

vet hva du snakker om,

har selv gått i kirke miljøer i 1/3 av livet mitt,

og jeg kan godt forstå hvorfor det finnes så mange manipulatorer i slike kretser og hvorfor mennesker tillater seg å bli manipulert.

predikanter som forkynner paradis for alle men indirekte sier "men kun for oss kristne fordi vi vet sannheten og ikke de andre" osv.

 

det er mye godt å si om kristendommen som Jesus forkynte(teknisk sett så var jesus en jøde og Paulus dannet "kristendommen"),

men jeg syns mennesker har feilet å overføre den universale kjærlighet som Jesus forkynte i sin bergpreken osv.

kristendommen er blitt fariseerens som Jesus kritiserte,

og likevel påstår kristendommen anno i dag at man ikke er som fariseer jødene.

 

 

[Snickers-is]

Ja, det er definitivt mye godt å si om kristendommen, og om de fleste andre religioner. Dette er tross alt vår eldste etiske kulturarv, og ikke bare det, men historisk sett representerte jo også dette betydelige deler av all tilgjengelig filosofi og anvendt lovverk.

[Gjest Bruker-95147]

 

hisemtiness, den 11 Okt 2014 - 22:23, sa:

 

t_o_m_m_y, den 11 Okt 2014 - 21:33, sa:

 

hisemtiness, den 11 Okt 2014 - 21:29, sa:

 

Har du kilde på at Buddha sa

Sitat«alt er buddha, så ikke prøv å streb etter å være buddha, bare lev i nåtiden spontant»

 

 

hehe,

snakker om buddhismen sin essensielle lære,-som du kan selv bekrefte er deres lære vis du leser en rekke buddhistiske skrifter samt undersøker buddha sine samtaler og munker som videre har overført læren.

 

 

 

Buddha lærte oss "the four noble truths" - han var ikke engang "buddhist", så vær nå ikke for snar nå ..

 

Det han essensielt sa var: det er stress ..

 

Jeg ser du skriver ett annet sted om at du har studert buddhismen, men jeg lurer på hvor mye har du praktisert og trent, fordi det er vel det det handler om

 

aller først så er det galt å kalle buddha for en "buddhist" eller noen som helst munker for buddhister,

fordi buddhister har ikke behov for et kallenavn men siden man lever med institusjoner så ble man da "buddhister", men lite tro'r jeg at en buddhist vil tenke i meditasjon

"jeg er en buddhist",-fordi for en munk så er dems "jeg" opphøret fra å eksistere der å da.

 

okay,

så buddha lærte da ikke at alt er en illusjon og at man ikke skal binde seg til illusjonene,

slik han forsto da han prøvde ut de forskjellige hinduistiske yoga retninger og ikke oppnådde nirvana,

men oppnådde nirvana under bodhi treet når han sluttet å binde seg til illusjonene?

 

for hele poenget med hans tur utenfor palass murene var vel at han skulle finne årsaken til lidelse,

og at han da kom fram til at det var den dualistiske binding som ER lidelsen?

"dukha" tro'r jeg han brukte som ord.

 

det ha vel også stått i en av dine trenings bøker at buddha er ikke noe du trenger å bli,

fordi du allerede er en buddha,

men når du må streve etter å bli en buddha så har du mistet din buddha?

(buddha kan bety både buddha natur og buddha personen).

 

du må huske på at personen Gautama/buddha gjorde opprør mot hinduist metodene fordi man tvang fram noe som ikke virket og som ikke tok vekk lidelsen av å binde seg til illusjoner og karma.

 

og det står vel også i en av bøkene dine at buddha bryr seg lite om hvor intellektuell man er men mer bryr seg om hvor mye man klarer å leve i nåtiden uten å dualisere med begreper?

fordi det er en selvmotisigelse å binde seg til konvensjoner som buddhismen prøver å befri seg fra:)

fordi du har vel lest det at buddha lite svaret på metafysiske spm men mer sa metodene for å komme i en ikke'dualistisk tilstand av nirvana?

 

(først med mahayama buddhismen at man fikk en mer intellektuell retning i buddhismen samt den kjente tomhets læren, "sunya" tro'r jeg ordet heter).

 

 

 

 

 

 

 

Hvorfor snakker du om bøker .. jeg snakker om "the eightfold path", og spurte deg om du trener, ikke hva du leser.

[t_o_m_m_y]

hisemtiness, den 12 Okt 2014 - 06:59, sa:hisemtiness, den 12 Okt 2014 - 06:59, sa:

 

 

 

Hvorfor snakker du om bøker .. jeg snakker om "the eightfold path", og spurte deg om du trener, ikke hva du leser.

 

ville vise deg at buddha sa mye mer enn bare den eightfold path vis man trekker sammen hans lære i sin essens og praksis.

den eightfoldige path er vel bare retningslinjer(right speach osv).

og at det blir noe altfor lett og vagt å si at buddha mente "alt er stress...",

fordi Gautama hadde en erkjennelse som er mye dypere bak hans eightfoldig path,

vis man ser på bakgrunnen for hans dannelse av sin oppsummerende lære.

 

hvorfor trene til å være en buddhist når man allerede er en buddha?

nøkkelordene er jo å gå fra dualisme til ikke'dualisme.

hvorfor abstrahere mellom det å leve og det å trene?

kommer meditasjon spontant naturlig så har man allerede trent,

og vis man utfører en aktivitet i 100 % oppmerksomhet i nåtid så har man trent.

det man kaller "oppvåkning" er når man aksepterer alt som illusjoner/maya og tomhet uten at man skal drepe illusjonene men kun akseptere illusjonene som en del av en buddha natur.

 

vis jeg sitter i zazen,

da trener jeg ikke men jeg sitter slik en katt gjør uten å tenke over det,-altså uten noe adskilt "jeg" til å forstyrre meg,

med det samme jeg adskiller zazen fra hverdag så er jeg ikke lenger smeltet med altet.

gjør jeg mine taoistiske øvelser så trener jeg ikke,

fordi når jeg gjør dem så er min bevissthet og min fysiske aktivitet ett med hverandre,-ergo jeg lever uten å adskille hva som er trening og hva som er "vanlig liv".

 

det du kaller "trening" er bare en metode som gir inngangen til den ikke'dualistiske tilstand dog treningen er ikke målet i seg selv,

for det blir rart å tro at metodene er målet.

metodene er kun det som skal starte reisen og så trenger man ikke metodene lengre når man har fått direkte inngang.

litt som at selvhypnose vil over tid gå fortere og fortere å komme inn i underbevissthet pga man lærer kroppen å få direkte tilgang uten avanserte metoder og trening.

 

 

Endret 12. oktober 2014 av t_o_m_m_y

[t_o_m_m_y]

men nå er vel buddhismen langt vekk fra hva denne tråden handler om,
så buddhisme kan man snakke om på buddhistiske tråder.
greit nok vis man sammenligner kristendom og buddhisme,
men buddhisme i seg selv er ikke hovedtemaet.

[Baltazar94]

 

Det virker som at ateistene finner opp slike ting om kristendom for å trøste seg selv.

kristendom er en meget fin medfølende og nestekjærlig religion men du må da være enig i at kristendommen har sine hull de må lappe sammen de også?

 

 

 

Det er ingen "hulll" i kristendom, men det er mye misfortåelser.

 

Det er mye falsk lære i kristne kirker, og det er mange som kaller seg kristne men ikke er det.

Detter er fordi kristendommen har mange fiender.

 

De fleste kristne,og ateister, har også for en stor del misforstått hva det dreier seg om pga at de er villedet av denne falske læren.

[Brutha]

religion er per definisjon kun

"en sett regler og ritualer som skal lede sammen mennesker til felles erkjennelse av virkeligheten",

men problemet kommer først når man har basert en ultimat sannhet på kulturen,-altså gjort kulturen til definisjon på troen.

 

man ser i dag at kristendommen fungerer som en kulturell sosial klikk som eksisterer enda for å finne en slags identitets "trygghet" i en virkelighet der ateisme er indirekte på fremmarsj jo mer unge mennesker avslører religionen sin manipulerende makt over mennesker.

 

man har gjort "ateisme" ekvivalent med mennesker som er sinte og sure og er opprørske hele tiden,

men ofte er de som kalles "ateister" de som er mest villig til å akseptere gud på en ny måte,

og man innser at det man kaller "humanister"(humanetisk forbund) er like mye ateister som ateistene selv,

og så ser man da også at mange av de mennesker som anses som "kjærlige mennesker" er humanister.

mens de inngrodde fariseer mentaliteter vil fornekte noe ny forståelse og kalle ateistene for "hedenske" eller "utroende".

 

 

Her hopper jeg litt midt i debatten, og beklager på forhånd om det sklir litt ut, selv om jeg ser at det allerede har sklidd litt ut angående buddhisme.

 

Først lurer jeg på hvor du har den definisjonen av religion fra? Personlig synes jeg den høres ut som en veldig god definisjon, men likevel er religion et rimelig omdiskutert begrep, og ikke minst vanskelig å finne en definisjon alle kan være enige om! Den vil ikke være tilfredsstillende ved at den kan ekskludere en del forskjellige religionsformer.

 

Er det virkelig nødvendig at religion har ritualer, regler ellerr til og med at man skal komme frem til en felles erkjennelse? New Age setter det sistenevnte virkelig på prøve, vet at det er mer en "hva enn som får båten din til å flyte"-løsning. Isteden vil jeg kanskje heller ha støttet meg mer til Ninian Smart som mener at det vil være mer fruktbart å snakke om at religion inneholder forskjellige dimensjoner av elementer og i ulik grad.

 

Mer Lesning om Ninian Smart sin dimensjonsinndelning: http://en.wikipedia....ons_of_religion

 

Jeg er også enig med deg at det fins noen former for religion som er veldig dømmende, manipulerende og sirompa. Likevel synes jeg det er litt drøyt å dømme hele spektret av kristendom for å være slik. Da er du på ingen måte bedre enn de som bare fordømmer ateister som sinte, sure og opprørske. Du skjærer omtrent 2,1 milliarder mennesker over en kam!

 

At det fins mange kjærlige humanister, ateister, hinduister, jøder, kristne, muslimer, buddhister, taoister osv. er det ingen som helst tvil om. Akkurat som det fins mange i denne gruppen som er dømmende, konservative og militante. Det man derimot må være påpasselig for er hvordan man generaliserer grupper. Da står man hvert fall i fare for at man ikke klarer å vise kjærlighet og omsorg for sine medmennekser. Det skaper lettere et skille mellom oss og dem. Det fins flere varianter og "subsjangre" innenfor en og samme religion.

[IHS]

 

Kristendommen,

en fabel, en historie, en trøst, en angst medisin og en sosial tilstand.

 

Kristendommen har fått så stor suksess pga 3 faktor:

- tilgivelse for å ha skylds følelse.

- angstdempende ovenfor døden.

- sosialt nettverk av «samme mennesker».

 

Ser man på kristendom .....

 

Er ikke det bra det da ? at folk får gjort noe med sin frykt og skyld sammen med andre ? eller mener du at folk må bli værende i frykt, skyld og ensomhet og spise tabletter ?