Sosial angst og ny jobb

[IHaveADream]

Hei,

 

Jeg har sosial angst. Det har blitt noe bedre de siste par årene, men varierer likevel alltid fra sted til sted, situasjon til situasjon og i kontakt med ulike mennesker.

 

Jeg har nettopp begynt i ny jobb, og nå har angsten kommet tilbake igjen. Den første uken på jobb spiste jeg lunch alene på kontoret ettersom jeg ikke turte å gå ned til kantinen sammen med kollegaene mine. Kun to ganger gikk jeg ned for å spise; første dagen på jobb + en dag hvor presset meg selv skikkelig, men da forsvant jeg fra lunch i løpet av 15 minutter. Jeg tror den kollegaen som jeg deler kontor med allerede er sur på meg på grunn av alle unnskyldningene jeg allerede har kommet med den første uken på jobb…

 

Problemet er at jeg ikke helt vet hva jeg skal si til kollegaene mine; hvordan jeg skal konversere med dem. De er kjempehyggelige, og jeg tror de forstår at jeg er av den nervøse typen, men de har nok ikke noe begrep om min sosiale angst. Jeg synes det bare er helt rart å sitte og prate med dem når all oppmerksomhet er rettet mot meg. De virker så profesjonelle og sikre på seg selv, og på arbeidsplassen min er det "alle-kjenner-alle"-opplegg! Hva skal jeg gjøre?

 

 

[FrihetensRegn]

Gi deg selv tid. Jeg tipper det tar et par måneder, så glir du rett inn som om det går helt naturlig. Du kan jo f.eks. være med å spise med de andre, uten å si noe, bare la alle andre ta seg av snakkingen.

[Sampson]

Folk er nok mer forståelige hvis de vet grunnen, er ikke flaut å si det.

[K N]

Støtter Sampson der. Fortell om situasjonen din, så er de mer forstålige

Du behøver heller ikke nødvendigvis si noe under lunsjen, bare bli med for å bli inkludert. Det tar tid før du er vant til en ny arbeidsplass, og sånn er det alltid. Etterhvert så er du inkludert i "alle-kjenner-alle"-opplegget.

[IHaveADream]

Takk til dere som har svart.

Jeg har etter hvert begynt å være med i lunsjen. For det meste sitter jeg der bare og hører på, sier ikke mye selv; bare når jeg får konkrete spørsmål. Og så blir det en litt pinlig stillhet når jeg er ferdig med å si det jeg skal...de forventer vel at det kommer mer, noe det ikke gjør...

 

Takk for tipsene. Jeg må vel "holde ut" den første tida, så får jeg håpe at jeg blir litt mer komfortabel der etter hvert.

[Bluehorse]

Hei,

 

Jeg har sosial angst. Det har blitt noe bedre de siste par årene, men varierer likevel alltid fra sted til sted, situasjon til situasjon og i kontakt med ulike mennesker.

 

Jeg har nettopp begynt i ny jobb, og nå har angsten kommet tilbake igjen. Den første uken på jobb spiste jeg lunch alene på kontoret ettersom jeg ikke turte å gå ned til kantinen sammen med kollegaene mine. Kun to ganger gikk jeg ned for å spise; første dagen på jobb + en dag hvor presset meg selv skikkelig, men da forsvant jeg fra lunch i løpet av 15 minutter. Jeg tror den kollegaen som jeg deler kontor med allerede er sur på meg på grunn av alle unnskyldningene jeg allerede har kommet med den første uken på jobb…

 

Problemet er at jeg ikke helt vet hva jeg skal si til kollegaene mine; hvordan jeg skal konversere med dem. De er kjempehyggelige, og jeg tror de forstår at jeg er av den nervøse typen, men de har nok ikke noe begrep om min sosiale angst. Jeg synes det bare er helt rart å sitte og prate med dem når all oppmerksomhet er rettet mot meg. De virker så profesjonelle og sikre på seg selv, og på arbeidsplassen min er det "alle-kjenner-alle"-opplegg! Hva skal jeg gjøre?

 

 

hahaha..takk for dette innlegget! det trengte jeg å høre etter å ha vært 3 uker i ny jobb i et nytt land, helt på egen hånd. Jeg har det du gjerne kan kalle ekstrem sosial angst. Som med deg varierer det veldig, men jeg kan fort choke helt hvis jeg må snakke til mer en 2 personer, og være ganske så "klein" i en tilsynelatende ufarlig situasjon. hjernen min er på høygir, og jeg er ofte i mine egne tanker noe som ikke akkurat hjelper. Nå har jeg siden jeg kom vært med på det som er helt nødvendig, ellers stikker jeg hjem i lunsjen og gjemmer meg fra de greiene der.. Folka er hyggelige nok men jeg er bare ikke puttet sammen på den måten der. Jeg må faktisk holde en presentasjon hver Mandag (den så jeg F ikke komme) men det virker som at uansett hvor mye jeg blir pushet på så forsvinner ikke angsten i meg. Betablokker har jeg prøvd nå, og det er bare det merkeligste jeg har prøvd. Funker ikke for meg i det hele tatt. på vei hjem fra trneing i sta, tenkte jeg med meg selv.. Kanskje jeg blir komfortabel og ekstrovert i et annet liv...

[IHaveADream]

Takk for innlegget!

Jeg forstår deg veldig godt, jeg har de samme følelsene hele tiden.

Jeg tror jeg er en merkelig blanding av sosial angst + introvert. Det er visstnok ikke det samme, disse to "tilstandene", hvis jeg har forstått riktig.

 

De som har sosial angst skal visstnok bare prøve seg frem og "pushe" seg selv mer og mer. Men det er jommen ikke alltid lett, og ikke viser det alltid resultater heller. Blir man nemlig med, eller prøver å prate, er det som regel bare tull som kommer ut av munnen - i alle fall ikke slik jeg hadde tenkt å si ting...

Nei, lett er det ikke.

 

Lykke til med den nye jobben, og det nye landet, ikke minst

Håper du finner ut av ting og at det blir bedre for deg etter hvert.

Med beste hilsener

[ArneAppelsin]

Som Sampson sa er det ingen problem å si til folk at du sliter med sosial angst, når jeg begynte i min jobb for ca 5 år siden fortalte jeg at jeg har sosial angst og at de ikke må ta seg nær om jeg virker kald/uinterresert, har fra dag 1 blitt behandlet som en av gjengen og det har aldri vært et problem.

 

Jeg er også veldig introvert, blir aldri ensom og føler null behov for å sosialisere selv om jeg liker det i små doser og det heller har aldri vært et problem på jobb, folk skjønner at de må ta initiativet mesteparten av tiden og at jeg blir utslitt av for mye sosialisering.

 

De jeg jobber med er alt fra 18 år til 45 år gamle forresten. Jeg vil si at rundt 80% av angsten min har forsvunnet, men jeg er jo ennå en introvert så ting har egentlig ikke forandret seg så mye i fritiden bortsett fra et besøk i ny og ne og 1-2 fester i året.

[Bluehorse]

Som Sampson sa er det ingen problem å si til folk at du sliter med sosial angst, når jeg begynte i min jobb for ca 5 år siden fortalte jeg at jeg har sosial angst og at de ikke må ta seg nær om jeg virker kald/uinterresert, har fra dag 1 blitt behandlet som en av gjengen og det har aldri vært et problem.

 

Jeg er også veldig introvert, blir aldri ensom og føler null behov for å sosialisere selv om jeg liker det i små doser og det heller har aldri vært et problem på jobb, folk skjønner at de må ta initiativet mesteparten av tiden og at jeg blir utslitt av for mye sosialisering.

 

De jeg jobber med er alt fra 18 år til 45 år gamle forresten. Jeg vil si at rundt 80% av angsten min har forsvunnet, men jeg er jo ennå en introvert så ting har egentlig ikke forandret seg så mye i fritiden bortsett fra et besøk i ny og ne og 1-2 fester i året.

Hvordan ble du kvitt disse 80%? føler jeg har prøvd alt i boka og det blir bare verre med årene. Fra betablokkere, til selvhjelp, meditering u name it

[ArneAppelsin]

 

Som Sampson sa er det ingen problem å si til folk at du sliter med sosial angst, når jeg begynte i min jobb for ca 5 år siden fortalte jeg at jeg har sosial angst og at de ikke må ta seg nær om jeg virker kald/uinterresert, har fra dag 1 blitt behandlet som en av gjengen og det har aldri vært et problem.

 

Jeg er også veldig introvert, blir aldri ensom og føler null behov for å sosialisere selv om jeg liker det i små doser og det heller har aldri vært et problem på jobb, folk skjønner at de må ta initiativet mesteparten av tiden og at jeg blir utslitt av for mye sosialisering.

 

De jeg jobber med er alt fra 18 år til 45 år gamle forresten. Jeg vil si at rundt 80% av angsten min har forsvunnet, men jeg er jo ennå en introvert så ting har egentlig ikke forandret seg så mye i fritiden bortsett fra et besøk i ny og ne og 1-2 fester i året.

Hvordan ble du kvitt disse 80%? føler jeg har prøvd alt i boka og det blir bare verre med årene. Fra betablokkere, til selvhjelp, meditering u name it

 

 

 

Tid, det har forsvunnet sakte men sikkert, for det meste på jobb ved å sosialisere med kollegaer og klienter. Ting som julebord, jobbfester og bli med på byen av og til hjelper også. Long story short, eksponering.

[Gjest Slettet+6132]

Det finnes medisiner som kan hjelpe som feks. Vival. For noen hjelper disse mens andre vil føle seg trøtt og uopplagt og vil derfor oppleve situasjonen som verre. Man får prøve seg frem.

 

Fortell om det til kollegaen din - det hjelper ofte å få en alliert!