"Kjære Erna" Brev fra rullestolbruker

[tom waits for alice]

Problemet et vel at vedkommende i artikkelen (etter informasjon vi har tilgang på) ikke burde regnes som ufør

Jeg snakker selvsagt om arbeidsufør

 

Så: hvilken informasjon er det vi har tilgang til som tilsier det? Og føler du at den informasjonen du har tilgang til er tilstrekkelig til å trekke den konklusjonen? Hvorfor mener du det er relevant hva vi (med begrenset imformasjon) mener om hennes uføregrad?

 

Vil du ha en annen og strengere definisjon på arbeidsuførhet?

 

Geir

[*F*]

 

Problemet et vel at vedkommende i artikkelen (etter informasjon vi har tilgang på) ikke burde regnes som ufør

Jeg snakker selvsagt om arbeidsufør

 

Så: hvilken informasjon er det vi har tilgang til som tilsier det? Og føler du at den informasjonen du har tilgang til er tilstrekkelig til å trekke den konklusjonen? Hvorfor mener du det er relevant hva vi (med begrenset imformasjon) mener om hennes uføregrad?

 

Vil du ha en annen og strengere definisjon på arbeidsuførhet?

 

Geir

 

Så: hvilken informasjon er det vi har tilgang til som tilsier det?

Inlegget inneholder ingenting som tilsier at det er noe annet en beina hun har problemer med.

Og føler du at den informasjonen du har tilgang til er tilstrekkelig til å trekke den konklusjonen?

Du mener det ikke skal være iov å mene noe om ting man ikke har full oversikt over? I såfall må vi ihvertfall slutte å mene noe om hemmelige orginisasjoner som f.eks NSA da dem skjuler mye av infoen sin.

Jeg mener man må forholde seg til den informasjonen man har, så får man heller reviurdere standpunkt dersom det kommer ny informasjon inn i bildet.

Hvorfor mener du det er relevant hva vi (med begrenset imformasjon) mener om hennes uføregrad?

Hva vi mener er relevant for en del av disse pengene kommer fra oss, + vi er de som stemmer inn de folkevalgte

Vil du ha en annen og strengere definisjon på arbeidsuførhet?

Jeg mener arbeidsuførhet burde være enkelt og greit "Person som ikke er i stand til å utføre arbeid".

[tom waits for alice]

Jeg mener arbeidsuførhet burde være enkelt og greit "Person som ikke er i stand til å utføre arbeid".

 

Når er man "i stand" til å arbeide? Hva med de som er i stand til det, men som av ulike strukturelle grunner ikke får jobb?

 

Du mener det ikke skal være iov å mene noe om ting man ikke har full oversikt over?

 

 

Mene noe må du selvsagt gjerne gjøre. Spørsmålet er hvorvidt hva vi antar - gitt denne begrensede informasjonen - om hennes personlige uføregrad er relevant for problemstillingen hun reiser i kronikken. Om akkurat hun er frisk nok til å jobbe - litt eller mye - blir da problemstillingen hennes ugyldig?

 

Geir

[smartphone]

 

Jeg er litt usikker på om du tror du opplyser debatten?

 

Jeg gir uttrykk for min mening. Dette er et debattforum. Om mine utsagn er opplysende får den enkelte vurdere. Om freppere føler seg støtt over min beskrivelse av partiets historie får våge seg.

 

Du er tolerant overfor hun som skriver innlegget, mens du avskriver tiltaket med barnetillegg som typisk Frp-politikk som igjen typisk angriper enslige mødre.

Nja. Jeg avskriver det som typisk Høyre-politikk. Jeg sier bare at det å klandre de svake grupper ligger i FrPs sjel og gjør det mulig å få dette igjennom.

 

Nå er det min ideologiske og moralske overbevisning om at man skal være kritisk til de som har makt, og jeg er definitivt mer tolerant overfor de som ikke har det.

 

 

Greit å være kritisk, men det går også an å akseptere at det trengs å gjøres endringer. Norge er 5 mill innbyggere og er avhengig av skatteinntekter, vi har greid oss bra med oljeformuen til nå. Det holder ikke fremover, det er derfor det er opprettet utvalg som Brochmann-utvalget.

Ideologi og moral er greit, men det betaler ikke regningene.

 

I tillegg vet du at denne kronikken ikke var ment som kritikk, det er mer enn jeg vet og jeg har hørt jenta på radio. Og lest kronikken og jeg synes det var veldig tydelige spark der.

 

Nei, jeg sa slett ikke at den ikke var ment som kritikk. Selvsagt var den det. Jeg sa at den ikke var ment som en klage over hennes egen situasjon. Og ja, jeg håper at regjeringen kjente sparket. (Det gjorde de nok, siden Erna tok seg bryet med å svare personlig.)

 

Solvik Olsen som er fra Frp er den mest dugandes samferdselsminister i historien. han har oppnådd ganske mye i et departement som vanligvis er opptatt med å prate svada.

 

Jeg skjønner ikke hva FrPs samferdselspolitikk har med barnetillegget i uførestønaden å gjøre...? Det er strålende hvis han er dugandes, men det forsvarer da ikke partiets (eller Høyres) politikk på andre områder?

 

 

Poenget mitt er så enkelt at kanskje H/Frp styrer landet på en måte som er til landets beste. Altså man prøver ikke å ramme noen, men er opptatt av resultater.

 

Anundsen er justisminister og får også til en god del, her er det sikkert delte meninger om det som blir gjort, men ganske sikkert at han oppnår resultater. Han sørger for å få sendt ut de asylsøkerne som har fått avslag, mens de rødgrønne gjorde minst mulig.

 

Det synes vel sikkert partiets velgere er en god ting. Jeg er rykende uenig i FrPs innvandringspolitikk. Men igjen, blir det greit å ta fra de uføre støtte fordi det blir færre asylsøkere?

 

 

Å sende ut de som har avslag på asylsøknaden sender et signal, noe de rødgrønne ikke gjorde.

De rødgrønnes asylpolitikk fører ikke til noe godt fremover.

 

Vi mennesker er slik laga at vi er vanedyr og det vante og trygge er ofte svært vanskelig å bryte ut av.

Så enkel er bakgrunnen for dette at hvis det er for godt betalt å gå hjemme vil ganske mange gjør nettopp det. Er det slik at jeg allerede går hjemme er terskelen høy for å komme i jobb hvis det ikke er noe særlig å vinne på det økonomisk.

Skal man få folk ut i jobb må det et visst press til.

 

Er det slik at du går hjemme? Hvis ikke, er dette noe du antar eller noe du vet? Hvor stort tror/vet du at "presset"må være for at det skal være virksomt? Må de uføres barn nektes fotballsko og Norway Cup, eller må de sulte?

Jeg har hatt eget firma i en del år hvor jeg har hatt oppdrag for mange forskjellige firma. Så jeg har sett hvordan det har fungert forskjellige steder. Jeg har også jobbet for forskjellige bransjer. Jeg har jobbet på gølvet, med ledelse og midt i mellom.

Jeg har også tatt videreutdanning i psykologi og ledelse. Og vært med på en del forsøk med grupper, som viser litt hvordan ting fungerer.

Jeg synes det ble for mye etter en del år og jobber nå som ansatt.

Antakeligvis er det det du kaller å gå hjemme.

Press fungerer, hvis du fikk samme lønn som i jobben for å gå hjemme, hva da? Eller hvis du allerede var hjemme med 10 000 mer, ville du gå ut i jobb?

 

Så er det selvsagt spørsmål om restarbeidsevne og muligheter for å få jobb, men er det ikke noe press er det vanskelig å få mange som går hjemme ut i jobb.

 

 

Kanskje de som er så glade i "press" heller skulle presse arbeidsgiverne til å tilby slike mennesker fleksible og overkommelige jobber, så de fikk brukt sin restarbeidsevne?

 

I en del kommuner er det spesielle arbeidsplasser for de med lav arbeidsevne."er så glade i press", men det fungerer. I USA er det svært lite sosiale stønader og der har nasjonaliteter nesten 100% arbeidsdeltakelse, de samme som har 30% her.

 

 

 

Ideellt sett skulle alle få alt det de trenger av staten, men da er det garantert at for mange ville gå hjemme.

 

Ideelt sett skulle det ikke vært nødvendig at folk fikk penger fra staten, men sånn er det. Da er spørsmålet om uføre med små barn er den rette gruppen å angripe for å få opp arbeidsstyrken i landet.

 

Den saken får du snakke med Brochmann-utvalget og to andre utvalg om

 

 

Bakgrunnen for reduksjonen er tre utvalg hvor to konkret gir råd om å fjerne denne ordningen. Så dette er nok ikke bare H/Frp-politikk som du sier. Det er selvsagt flott å oppnevne utvalg og når man får konklusjonen legger man den i en skuff. Det er vel det beste?

 

 

Utvalg som Brochmannutvalget driver ikke med politikk. Det er det politikerne som gjør. Og ja, politikerne bør legge ekspertenes konklusjoner i skuffen hvis de bryter de prinsippene politikken bygger på. De folkevalget er ansvarlige overfor velgerne, ikke overfor Brochmann og hans like. De sistnevnte får betalt for strevet,og har ingen krav påå bli hørt.

 

Hvis FrP mener man skal lytte til ekspertene, hvorfor avfeier de FNs klimapanel og andre når de selv er uenige i konklusjonene?

 

Geir

 

 

 

Flott med prinsipper, men også viktig at barn og barnebarn også kan få litt pensjon.

Det er nok forskjellig engasjement i forskjellige saker

Endret 12. oktober 2014 av smartphone

[*F*]

 

Jeg mener arbeidsuførhet burde være enkelt og greit "Person som ikke er i stand til å utføre arbeid".

Når er man "i stand" til å arbeide? Hva med de som er i stand til det, men som av ulike strukturelle grunner ikke får jobb?

 

Dersom dem prøver å få jobb, altså er aktiv arbeidssøkende (som er kravet for arbeidsledighetstrygd) syns jeg dem skal støttes økonomisk, da er den ute av jobb fordi dem ikke har greid å finne en, ikke fordi dem ikke gidder jobbe.

 

 

 

Du mener det ikke skal være iov å mene noe om ting man ikke har full oversikt over?

Mene noe må du selvsagt gjerne gjøre. Spørsmålet er hvorvidt hva vi antar - gitt denne begrensede informasjonen - om hennes personlige uføregrad er relevant for problemstillingen hun reiser i kronikken. Om akkurat hun er frisk nok til å jobbe - litt eller mye - blir da problemstillingen hennes ugyldig?

 

Geir

 

Problemstillingen er at hun har åpne muligheter som hun ikke benytter, det kan se ut som hun har gitt opp disse mulighetene selv.

[тurbonєℓℓo]

Jeg mener forøvrig at dette alltid blir et problem så lenge staten skal drive veldedighet. Mye bedre om det var faste ordninger som ble levert av det private.

Da ville ikke stønadene til uføre, vært utsatt for stadige maktskifter o.l.

FrP kutter også i feil ting. Når de først skal kutte, så burde de ta for seg offentlig pengesløsning. De burde privatisere, det vil si selge mye av det offentlige til det private, slik som Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og spesielt Sosialistisk Venstreparti, skremmer med at de vil gjøre før valget. Dette skjer jo ikke. Høyre er ikke noe privatiseringsparti. Jeg har ikke lagt merke til en eneste privatisering etter de kom til makten, og lite trolig at de kommer til å gjøre så mye heller. Men her ville det vært mye penger å spare, for staten. Og alt dette burde man gjøre før man går løs på trygdede, og så videre. Og når man skal gå "løs på dem", så skal man også samtidig sørge for at de blir overført på en smertefri måte over på private stabile og bærekraftige ordninger.

[*F*]

Jeg vet ikke helt hva du legger i at privat er stabilt.

Alle private virksomheter jeg har vært i har vert i konstante endringer

[PantZman]

 

Jeg klarer å handle selv, komme meg ut i naturen, ha et sosialt liv, men jeg MÅ ha rullestolen, som er BEINA mine, med meg OVERALT!

Er født med synsproblemer og har aldri fått noe støtte (moren min fikk støtte som aleneforsørger til jeg var 18) til det jeg trenger av hjelpemiddler (briller/linser) for å kunne fungere i hverdagen. Uten briller/linser er jeg trolig like ubrukelig i samfunnet som hun er uten rullestol.

 

Er dette rettferdig?

 

Koster meg 8.000kr i året for linser og 6400kr for det siste brilleparet (billigere om jeg er fornøyd med flaskebunner i ansiktet).

[tom waits for alice]

Problemstillingen er at hun har åpne muligheter som hun ikke benytter, det kan se ut som hun har gitt opp disse mulighetene selv.

 

Det kan selvsagt tenkes, men det er vel ikke poenget med kronikken. Det er om økonomiske kutt virker som incentiv til å få trygdede i arbeid. At denne tråden prøver å vri det til et spørsmål om hennes personlige motivasjon er å ta mannen (damen) i stedet for ballen.

 

Geir

Endret 12. oktober 2014 av tom waits for alice

[tom waits for alice]

Antakeligvis er det det du kaller å gå hjemme.

 

Nei, med å gå hjemme mener jeg å gå hjemme. Være arbeidsløs og arbeidsufør, og føle på at du skulle vært i jobb, men ikke kan, og ikke får.

 

Du er sikkert en helt utmerket arbeidskar, både på gølvet, i ledelsen og i midten, spørsmålet er om du har erfaring med å være i den motsatte situasjonen.

 

Press fungerer, hvis du fikk samme lønn som i jobben for å gå hjemme, hva da? Eller hvis du allerede var hjemme med 10 000 mer, ville du gå ut i jobb?

 

 

Jeg går hjemme, med en invalidiserende psykisk lidelse. Når jeg var i full jobb (som selvstendig næringsdrivende som deg de siste 10 årene før det smalt), tjente jeg 2-4 ganger så mye pr. år som jeg får av NAV. Selvsagt skulle jeg heller hatt den intekten. Men det får jeg ikke, og det har ikke gjort meg hverken mer eller mindre motivert for å jobbe. Om NAV hadde betalt dobbelt så mye, hadde jeg fortsatt mye heller vært tilbake i jobb. Det er ikke noe liv å gå hjemme.

 

Så det er ikke pengene som holder meg hjemme, og nå er det smalhans og tæring etter næring. Fikk jeg enda mindre enn idag, så hadde jeg måttet tilpasse meg det også. Jobbe kan jeg ikke, og jobb får jeg ikke.

 

Når jeg ble syk, sa jeg med en gang optimistisk at jeg skulle ut i jobb igjen snarest. I hvert fall 50%, hvilket førte til at jeg mot legens anbefaling etter kort tid bare ble halvt sykemeldt og bare fikk 50% sykepenger, uten å kunne jobbe den andre halvparten. Og ja, jeg så bort fra det faktum at jeg ikke kunne, og at jeg tapte penger på det. Så brukte jeg de neste årene på å prøve å få meg jobb. Stillingsannonser, hodejegere, personlig oppmøte, gamle kontakter i bransjen. Men jeg kan ikke lyve fra meg hullet i CV'en og sykdommen, og jeg ble altfor kjent med frasen "Ikke ring oss, vi ringer deg." (Bortsett fra de av de nevnte hodejegere som også solgte kurs, og antok at NAV ville sponse slike.)

 

Hilsen en annen som har jobbet på gølvet, med ledelse og midt i mellom. Og gått på veggen hjemme...

 

Geir

Endret 12. oktober 2014 av tom waits for alice

[tom waits for alice]

Er født med synsproblemer og har aldri fått noe støtte (moren min fikk støtte som aleneforsørger til jeg var 18) til det jeg trenger av hjelpemiddler (briller/linser) for å kunne fungere i hverdagen. Uten briller/linser er jeg trolig like ubrukelig i samfunnet som hun er uten rullestol.

Er dette rettferdig?

 

Det "rettferdige" hadde vært at folk med invalidiserende synsproblemer fikk dekket briller.

 

Geir

[Spartapus]

For å svare litt på siden, så kan de borgerlige trygdeinnstrammingene bli moderert gjennom forhandlinger med Venstre og KrF - det gjenstår altså å se hva som kommer ut av dette. Hvis det ikke skjer betydelige modereringer er det ikke umulig at dette vil sette en stopper for en ny blå-blå periode om fire år. Grunnen til at jeg tror det er at Høyre er avhengige av FrP som i neste rekke er avhengig av de uføre. FrP er partiet som flest uføretrygdede stemmer på og jeg er sikker på at mange av disse nå angrer på valget sitt (full klagestorm fra trygdede Frpere på partiets FB-side). Det var med andre ord særdeles lite taktisk å stramme inn hos nettopp uføre.

[1245112654122755325882462]

Dagbladet tar inn alle slike brev nå og lager artikler ut av det, fordi nå er de desperate. Pressestøtten kuttes jo en god del. Så nå kan vi nok forberede oss på en god del jammering fra avisene i tiden fremover, med massiv antipropaganda mot Høyre og FrP.

 

Antipropaganda? Kan du fortelle meg hva nå enn det er for noe.

 

 

 

-----

 

 

 

Det er ingenting i veien for at rullestolbrukere kan løse enkelte oppgaver i samfunnet, noen av dem kan til og med løse oppgaver som eller 100% funksjonible gjør for en meget respektabel summ. Problemet er vell i all hovedsak at ingen ansetter dem.

[Budeia]

Denne dama er vel ikke så gammel, men som et eksempel er det vanskelig å bli ansatt dersom man er godt voksen og har vært utenfor arbeidslivet ei stund.

Hva da om man er godt voksen og sitter i rullestol, og mangler referanser?

Man kan fremdeles få jobb via bekjente, eller dersom man har en bemerkelsesverdig personlighet.

Men alle har dessverre ikke det....

[smartphone]

 

Antakeligvis er det det du kaller å gå hjemme.

 

Nei, med å gå hjemme mener jeg å gå hjemme. Være arbeidsløs og arbeidsufør, og føle på at du skulle vært i jobb, men ikke kan, og ikke får.

 

Du er sikkert en helt utmerket arbeidskar, både på gølvet, i ledelsen og i midten, spørsmålet er om du har erfaring med å være i den motsatte situasjonen.

 

Press fungerer, hvis du fikk samme lønn som i jobben for å gå hjemme, hva da? Eller hvis du allerede var hjemme med 10 000 mer, ville du gå ut i jobb?

 

 

Jeg går hjemme, med en invalidiserende psykisk lidelse. Når jeg var i full jobb (som selvstendig næringsdrivende som deg de siste 10 årene før det smalt), tjente jeg 2-4 ganger så mye pr. år som jeg får av NAV. Selvsagt skulle jeg heller hatt den intekten. Men det får jeg ikke, og det har ikke gjort meg hverken mer eller mindre motivert for å jobbe. Om NAV hadde betalt dobbelt så mye, hadde jeg fortsatt mye heller vært tilbake i jobb. Det er ikke noe liv å gå hjemme.

 

Så det er ikke pengene som holder meg hjemme, og nå er det smalhans og tæring etter næring. Fikk jeg enda mindre enn idag, så hadde jeg måttet tilpasse meg det også. Jobbe kan jeg ikke, og jobb får jeg ikke.

 

Når jeg ble syk, sa jeg med en gang optimistisk at jeg skulle ut i jobb igjen snarest. I hvert fall 50%, hvilket førte til at jeg mot legens anbefaling etter kort tid bare ble halvt sykemeldt og bare fikk 50% sykepenger, uten å kunne jobbe den andre halvparten. Og ja, jeg så bort fra det faktum at jeg ikke kunne, og at jeg tapte penger på det. Så brukte jeg de neste årene på å prøve å få meg jobb. Stillingsannonser, hodejegere, personlig oppmøte, gamle kontakter i bransjen. Men jeg kan ikke lyve fra meg hullet i CV'en og sykdommen, og jeg ble altfor kjent med frasen "Ikke ring oss, vi ringer deg." (Bortsett fra de av de nevnte hodejegere som også solgte kurs, og antok at NAV ville sponse slike.)

 

Hilsen en annen som har jobbet på gølvet, med ledelse og midt i mellom. Og gått på veggen hjemme...

 

Geir

 

Tok litt tid før jeg fikk svart deg.

Jeg har hatt familie som har hatt psykiske lidelser og som kunne greid seg med litt fair behandling i helsevesenet. Så jeg vet litt om det, ikke så mye, men jeg har vært aktiv støtteperson gjennom noen år og hatt kontakt med psykiatere og sykepleiere.

Så er psykiske lidelser så mangt, og jeg har ingen fagkunnskap.

Tilsvarende kjenner jeg personer som har uførepensjon og blant de er det noen som har fysisk sykdom og to som vel egentlig ikke har noen sykdom. I litt utvidet bekjentskapskrets vet jeg det er personer med slitasjeskader som kunne fungert på kontor og vedkommende snekrer mye fortsatt. (Hadde annen jobb.)

En annen som ikke var noe i veien med, men hadde to jobber og møtte veggen.og har hatt noen(mange) år på å komme tilbake, men er fortsatt på trygd. Og har vært ærlig på at han ikke har lyst til å jobbe.

Man kan ikke alltid se på utsiden hvor syk noen er, det er jeg klar over.

 

Jeg er også klar at det ikke er trivelig å gå hjemme hvis man ikke selv vil.

 

Utifra det jeg vet er det en del som har arbeidsevne som kunne jobbet, men får trygd. Har de gått i 10 eller 20 år så er veien tilbake lang. Har de gått i 2-3 år, mener jeg det er mulig.

 

Jeg skrev en del i forrige innlegg som du ikke svarte på, der ligger mer av det jeg mener. Inntektene for Norge er på vei ned, utgiftene er på vei opp.

 

Så da er det spørsmål, hva skal man gjøre?

 

Du liker innvandringen til Norge og virker som du ikke liker noen innstramminger,

Når det har vært skatteøkninger så må de som tjener mest ta den største økningen, når det er skattesenkning aksepteres ikke denne fordelingsnøkkelen av mange. Det gjør ting vanskeligere.

Skal ikke forsvare formueskattsenkning, men aksepterer at dette er en måte å gjøre det på.

 

Det er veldig vanskelig å gjøre noe når man er bundet på hender og føtter.

Endret 15. oktober 2014 av smartphone

[тurbonєℓℓo]

 

Dagbladet tar inn alle slike brev nå og lager artikler ut av det, fordi nå er de desperate. Pressestøtten kuttes jo en god del. Så nå kan vi nok forberede oss på en god del jammering fra avisene i tiden fremover, med massiv antipropaganda mot Høyre og FrP.

Antipropaganda? Kan du fortelle meg hva nå enn det er for noe.

 

Jeg skrev feil. Jeg mente skremselspropaganda.

 

Jeg vet ikke helt hva du legger i at privat er stabilt.

Alle private virksomheter jeg har vært i har vert i konstante endringer

De vil ikke være gjenstand for maktskifter, og ulike politiske prioriteringer. Man får det man har krav på, som organisasjonen har lovet. Det vil være omorganisering og effektivisering når det er nødvendig, for at ting skal fungere optimalt, derfor vil nok et solid ikkestatlig/sivilt sikkerhetsnett fungert mye bedre enn det vi har i dag. Det ville ikke vært rart dersom folk fikk mer penger og bedre hjelp heller, enn i dag, da folk er mer villig til å betale for slike ting enn å betale for Mongstad, Operabygg og alle slags politikeres innfall til en hver tid. Med andre ord: Alle, eller i alle fall stort sett alle, er opptatt av et godt sikkerhetsnett, men ikke alle er opptatt eller interesserte i OL, Munk Museum, og så videre...

Så jeg vil tro at det ville gått mer penger til veldedighet enn på spleiselag som politikerne vil tvinge oss til å bli med på hele tiden.

 

 

For å svare litt på siden, så kan de borgerlige trygdeinnstrammingene bli moderert gjennom forhandlinger med Venstre og KrF - det gjenstår altså å se hva som kommer ut av dette. Hvis det ikke skjer betydelige modereringer er det ikke umulig at dette vil sette en stopper for en ny blå-blå periode om fire år. Grunnen til at jeg tror det er at Høyre er avhengige av FrP som i neste rekke er avhengig av de uføre. FrP er partiet som flest uføretrygdede stemmer på og jeg er sikker på at mange av disse nå angrer på valget sitt (full klagestorm fra trygdede Frpere på partiets FB-side). Det var med andre ord særdeles lite taktisk å stramme inn hos nettopp uføre.

Det er dumt ja. Akkurat som de ønsker at hovedfienden skal ta over neste gang. For det gir dem jo ikke noe godt rykte blant folk som er ekstremt sterke tilhengere av et sosialt sikkerhetsnett som tar seg av de som ellers ville falt utenfor. Liberalistene som da er et liberalistisk parti, i motsetning til FrP som er et sosialdemokratisk parti, ville ha sørget for at disse ordningene ble overført gradvis over på private og bærekraftige ordninger. (dagens pensjonssystem er jo i ferd med å gå konkurs, så det er vel ikke akkurat bærekraftig) Endret 15. oktober 2014 av тurbonєℓℓo

[tom waits for alice]

 

Så da er det spørsmål, hva skal man gjøre?

 

Du liker innvandringen til Norge og virker som du ikke liker noen innstramminger,

Når det har vært skatteøkninger så må de som tjener mest ta den største økningen, når det er skattesenkning aksepteres ikke denne fordelingsnøkkelen av mange. Det gjør ting vanskeligere.

Skal ikke forsvare formueskattsenkning, men aksepterer at dette er en måte å gjøre det på.

 

Det er veldig vanskelig å gjøre noe når man er bundet på hender og føtter.

 

 

Hei og takk for svar.

 

Jeg vet ikke på stående fot hva man skal gjøre. Jeg argumenterer bare for at forslaget i statsbudsjettet rammer alle uføre blindt, ikke bare det lille antallet gratispassasjerer som alle bekymrer seg for. Og jeg er overbevist om at det er feil medisin. Man kan godt argumentere for innstramninger basert på en skrantende økonomi, men man bør ikke late som man gjør det for de uføres skyld, for å "oppmuntre dem" til å komme tilbake i arbeid.

 

Nå hører jeg hjemme i den merksnodige kategorien sosialliberalist, og er ikke fremmed for å endre velferdssystemene. Men da må folk få muligheter til å ordne seg på alternative måter. Jeg er i den heldige situasjon at jeg er "kunde" både hos NAV og mitt forsikringsselskap (Storebrand), og basert på min erfaring med begge hadde jeg heller valgt mer forsikring og mindre skatt.

 

Men nå har vi nå engang det systemet vi har, og blir ikke kvitt hverken NAV eller skatten. Og da er det viktig for meg at staten prioriterer riktig. Barnetillegget for de fattigste synker med 27 000 kroner. Det er mye penger for den enkelte uføre. Men det må en million slike barn til for å betale for ett Oslo-OL (selv etter budsjettkuttene til dette), og det er i praksis kanskje 20-30 000 av dem. (Har ikke funnet noen eksakte tall.)

 

Nå slapp jo Erna og Siv å bruke penger på OL, så da har de kanskje til noen år til med støtte til de fattigste.

 

Og ja, jeg er for innvandring, men ikke med dagens politikk. Som jeg har sagt før: Man kan ikke stenge innvandrere inne i asylmottak uten arbeidstillatelse og samtidig klage over at de er en utgift. Men det er en annen debatt.

 

Geir

[Spartapus]

Heftig oppgang for AP i den seneste meningsmålingen - 39%! Har de uføre FrPerne migrert allerede?

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ap-med-beste-maling-pa-15-ar-7746323.html

[pants]

Visste det her kom til å skje.

 

Folk som får subsidiert 50 000kr ekstra under AP stemmer FRP for å spare 10 000kr på tobakk/alkohol.

[smartphone]

/asyl

 

 

Så da er det spørsmål, hva skal man gjøre?

 

Du liker innvandringen til Norge og virker som du ikke liker noen innstramminger,

Når det har vært skatteøkninger så må de som tjener mest ta den største økningen, når det er skattesenkning aksepteres ikke denne fordelingsnøkkelen av mange. Det gjør ting vanskeligere.

Skal ikke forsvare formueskattsenkning, men aksepterer at dette er en måte å gjøre det på.

 

Det er veldig vanskelig å gjøre noe når man er bundet på hender og føtter.

 

 

Hei og takk for svar.

 

Jeg vet ikke på stående fot hva man skal gjøre. Jeg argumenterer bare for at forslaget i statsbudsjettet rammer alle uføre blindt, ikke bare det lille antallet gratispassasjerer som alle bekymrer seg for. Og jeg er overbevist om at det er feil medisin. Man kan godt argumentere for innstramninger basert på en skrantende økonomi, men man bør ikke late som man gjør det for de uføres skyld, for å "oppmuntre dem" til å komme tilbake i arbeid.

 

Nå hører jeg hjemme i den merksnodige kategorien sosialliberalist, og er ikke fremmed for å endre velferdssystemene. Men da må folk få muligheter til å ordne seg på alternative måter. Jeg er i den heldige situasjon at jeg er "kunde" både hos NAV og mitt forsikringsselskap (Storebrand), og basert på min erfaring med begge hadde jeg heller valgt mer forsikring og mindre skatt.

 

Men nå har vi nå engang det systemet vi har, og blir ikke kvitt hverken NAV eller skatten. Og da er det viktig for meg at staten prioriterer riktig. Barnetillegget for de fattigste synker med 27 000 kroner. Det er mye penger for den enkelte uføre. Men det må en million slike barn til for å betale for ett Oslo-OL (selv etter budsjettkuttene til dette), og det er i praksis kanskje 20-30 000 av dem. (Har ikke funnet noen eksakte tall.)

 

Nå slapp jo Erna og Siv å bruke penger på OL, så da har de kanskje til noen år til med støtte til de fattigste.

 

Og ja, jeg er for innvandring, men ikke med dagens politikk. Som jeg har sagt før: Man kan ikke stenge innvandrere inne i asylmottak uten arbeidstillatelse og samtidig klage over at de er en utgift. Men det er en annen debatt.

 

Geir

 

 

Rammer dette forslaget med barnetillegg alle?

Det rammer vel først og fremst de med barn og aller fremst de med mange barn?

Det er nok også noe av poenget at nasjonaliteter med svært lav yrkesdeltagelse og mange barn skal "motiveres" eller avskrekkes.

 

jeg ser at innstramminger er dårlig for en del og vil ikke hjelpe, men det vil nok hjelpe for en del som heller vil jobbe enn å komme inn på statlig støtte. Jeg vet en del ikke har valg.

 

Problemet er at vi har en kjempekostbar asyl og innvandringspolitikk.

Og dette er bare begynnelsen på innstramminger. Man kan takke alle som har stått for innvandringspolitikken til nå. Frp har kommet med nyttige motforestillinger.

Det er ganske tragisk egentlig, men de siste 8 år har vært uten styring. Innvandring/asyl har pågått lengre og må lastes langt flere partier enn de rødgrønne, men Jens har ikke gjort noe av det han visste trengte å gjøres (og det gjelder alle områder). Jeg tror de skal få det morsomt med han i NATO. Forhåpentligvis blir han kjørt så han ligger som et vått slips etter noen år. (Litt usaklig, men unner han virkelig det.)

 

Det er vel en god del av problemet de som kommer som asylsøkere og hvor kun en liten del kommer i arbeid. Jeg kan ikke se at det er statens ansvar at store grupper ikke kommer i arbeid.

 

Det jeg ser som en forsømmelse er kursing og utdannelse av de som får asyl (og innvandrergrupper). Ut i fra de jeg kjenner har snakket med som har kontakt med den delen virker dette dårlig organisert.

Noen som allerede har kunnskaper må ta skolegang på nytt, mens mange med null kunnskaper kommer i samme klasse som disse. De uten noen bakgrunn sliter og de som har kunnskaper kaster bort tid og kunne brukt tiden på å lære norsk og komme lengre i skole/utdanning. Eller komme i jobb.

Endret 16. oktober 2014 av smartphone