AnonymDiskusjon Skrevet 10. oktober 2014 Del Skrevet 10. oktober 2014 God kveld. Jeg har et stort problem. Jeg bekymrer meg for mye og sliter med å se forskjell rasjonelle og irrasjonelle bekymringer. Jeg veit det ikke har noe hensikt å bekymre seg, men det er vanskelig å la vær. Jeg føler man er forberedt, og kan endre opp i ting før de skjer. Helt ærlig har jeg ikke hatt det så bra de siste årene. Jeg tror det er en av grunnene til bekymringene mine. Jeg tenker mye på ting, og bekymrer meg ofte over ting jeg har sagt, og hva folk vil tro, eller hva som kan skje hvis folk har misforstått meg. Ofte prøver jeg å få vekk bekymringene ved å snike de inn i samtaler, og det ofte med vedkommende jeg er redd skal missforstå det jeg tidligere har sagt. Orker ikke gi eksempel på dette nå. Jeg føler jeg har mer kontroll når jeg bekymrer meg over ting. Jeg er mer forberedt på at det verste kan skje. Jeg vil ikke si jeg er katastrofetenker, men heller en alltid beredt type, som prøver å forhindre at ulike scenarioer skjer. Dette har blitt et stort problem, og har egentlig vært det lenge nå, en del år vil jeg si. Jeg vil få bort denne uvanen, da dette spiser meg opp. Beklager skrivefeil, og dårlige forklaringer. Jeg er stuptrøtt så det er ikke lett å beskrive problemet akkurat nå. Takk så mye for hjelp og svar Anonymous poster hash: c6d54...fa0 1 Lenke til kommentar
PongPing Skrevet 11. oktober 2014 Del Skrevet 11. oktober 2014 Hva er det du konkret bekymrer deg for? Sykdom? Lenke til kommentar
Rigmor Ortiz Skrevet 11. oktober 2014 Del Skrevet 11. oktober 2014 Hvor gammel er du? Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 11. oktober 2014 Forfatter Del Skrevet 11. oktober 2014 Hva er det du konkret bekymrer deg for? Sykdom? Nei, det er å bli misforstått. Får ofte disse bekymringene etter jeg har pratet med om diverse ting med folk. Det kan også være hvordan folk oppfatter meg. Gjennom årene har jeg hørt så mye baksnakking om andre. Tror dette gjør at jeg må være 100% sikker på at ingen ting blir misforstått hvis jeg prater med andre. Gjerne om meg selv. Hvis det blir misforstått er jeg blant annet redd folk tror jeg juger. Sykdommer bekymrer jeg meg ingen ting over da jeg veit jeg ikke kan gjøre noe med det. Hvor gammel er du? 21 år Anonymous poster hash: c6d54...fa0 1 Lenke til kommentar
Suspendert Skrevet 13. oktober 2014 Del Skrevet 13. oktober 2014 Du spør: Hvordan bli kvitt og kontrollere bekymringer.? Kanskje det er å begynne i feil ende? Slik du skriver, forstår jeg det som at det er ditt selvbilde som er problemet. Lenke til kommentar
TobleroneDrone Skrevet 13. oktober 2014 Del Skrevet 13. oktober 2014 Dette høres ut som sosial angst eller bare generell angst. Jeg vil anbefale å snakke med fastlegen og kanskje få henvisning til psykolog så du kan få hjelp til å mestre dette. Lenke til kommentar
Budeia Skrevet 19. oktober 2014 Del Skrevet 19. oktober 2014 Leste en "morsom" liten historie om en fyr som bekymret seg syk. Han ble så syk at han skulle på sin siste reise, og han skulle krysse et hav med båt. På båtturen hadde han med seg kiste, siden han snart kom til å få bruk for den. Men vissheten om at han snart skulle dø, gjorde at han sluttet å bekymre seg. Og han ble derfor helt frisk i løpet av båtturen, og kista fikk han ikke bruk for likevel. Lenke til kommentar
AnnonymG Skrevet 19. oktober 2014 Del Skrevet 19. oktober 2014 (endret) Hvis dette virkelig plager deg, så vil jeg på det sterkeste anbefale deg å lese boken"sjef i eget liv" av Ingvard Wilhelmsen. Jeg vil også anbefale deg å se dette foredraget, referer til link (første treff når du søker "Ingvard Wilhelmsen Foredrad" på google: ., du må sette av en god time. forstår godt hva du mener, og han tar for seg forskjellen mellom ekte bekymringer og uekte bekymringer. Temaet hans er hypokondri, men jeg tror du vil kjenne deg igjen i det han prater om. Ekte problemer tar vi bra, fordi da har vi noe spesifikt å rette oss etter. Problemer som ikke eksisterer får vi ikke gjort noe med, fordi de ikke finnes..... ! Endret 19. oktober 2014 av AnnonymG Lenke til kommentar
perlevenn Skrevet 19. oktober 2014 Del Skrevet 19. oktober 2014 en God medisin for alle når det gjelder bekymringer, er å ha et godt sosilat nettverk. gode venner man kan snakke med og dele sine tanker med. Det gjør at man slipper å drasse på ulike tanker som egentlig ikke har noe stor betydning for en. spør deg derfro selv om du har noen i din hverdag som du kan snakke med og fortelle alt du grubler på og tenker? En god venn eller en kjæreste er ofte den som vil være ens nærmeste på en i din alder men om du ikke har det, som er det ikke lett få en venn(kjærste over natta heller. Da anbefaler jeg deg kanskje til kontakte din fastlege som kan han oppfølgingstimer med deg med samtaler eller henvise deg til helsetilbudet for studenter (psykisk tilbud). det vil hjelpe deg ganske godt på vei. for da vil du få hjelp til å kunne delepå tanker og bekymringer. mvh lege Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå