Oppsigelse, bli personlig økonomisk ansvarlig?

[Over9000]

Lurer på noe angående oppsigelse og bindingstid pga kostnader bedriften påtar seg overfor den ansatte. Hva som er lov og hva som eventuelt bare egentlig er for å skremme.

Arbeidskontrakten har jeg signert på, så det som står på papiert står jo på papiret. Jeg begynte å stille litt spørsmål om det da jeg fortalte om avtalen til venner og en som jobber i HR i et annet selskap. Samtlige syntes at avtalen jeg ble presentert var litt shady. Jeg kan godt forstå argumentet med at kurs og sånt koster penger, og at man etisk sett ikke skal gå til en konkurrent nå som bedriften har investert i sin ansatte. Noe jeg ikke kommer til gjøre uansett. Likevel så skal man ikke bli personlig økonomisk ansvarlig for noe sånt i tilfelle man av forskjellige grunner finner ut at den jobben man startet i, ikke var noe for enn alikevel.

Begrunnelsen er jo egentlig ikke relevant, men dersom jeg av en eller annen grunn tenker å si opp, kan jeg personlig få disse kostnande som bedriften hevder jeg må betale og jeg "bryter" bindingen? De hevder at bindingstiden er der pga kursing som sikkerhetskurs og diverse andre ting som sagt. Men spørsmålet er, er dette i praksis lov? Og kan jeg nekte?

Har vært der noen måneder og trives veldig der jeg er nå, men om jeg må starte med et helt annet reise/offshore-opplegg, er ikke dette noe jeg ønsker å gjøre. Det vil verken klaffe med dama, venner eller hobbyer.

Håper noen her med peiling kan være med å avklare dette.

Legger ved et noenlunde korrekt utdrag fra kontrakten:

Oppsigelsesfrister

Oppsigelsesfristen er 3 måneder.

Bindingstid = 36 mnd, (se Annet)

Dersom oppsigelse finner sted, har arbeidsgiver rett til straks la arbeidstaker bli avløst fra arbeidet og fritatt for arbeidsplikten i selskapet for hele eller deler av oppsigelsesperioden. I denne perioden plikter arbeidstaker å avstå fra kontakt med selskapets kunder, leverandører eller ansatte utover det som avtales særskilt.

Dersom arbeidstaker sier opp sin stilling før bindingstid utløses, må arbeidstaker dekke 50% av de kostnader som arbeidsgiver har hatt under kursing/opplæring.

Annet:

Ansettelsesforholdet er opplæring til videre arbeid innenfor bedriften. Det gis inntil 6 måneders opplæringstid som bør kvalifisere til å kunne starte som xxxxxxxxx onshore/offshore. Ved at arbeidsgiver betaler kursutgifter til nødvendige personlige kurs; xxxx, xxxxx, xxxxx, xxxx og xxxx etc, og andre kurs som må fullføres før arbeid offshore, utløses en bindingstid på 36 måneder. Bedriften vil få økonomiske kostnader i opplæringsperioden derfor har vi en bindingstid.

[Over9000]

Fra denne siden arbeidsmiljo.no

 

Gjensidig binding

En bindingsavtale vil i utgangspunktet være bindende for begge parter. I prinsippet må avtalen ses på som en ekstra lang oppsigelsestid, og kravet om at oppsigelsestiden ved arbeidsgivers oppsigelse ikke må være kortere enn ved arbeidstakers oppsigelse, gjelder fullt ut. I en Høyesterettsdom fra april 2006 (Rt. 2006 side 420) aksepterte Høyesterett en bindingsavtale på omtrent fire år. I avtalen framgikk det ikke eksplisitt at også arbeidsgivers forpliktelse til å beholde arbeidstakeren i perioden, gjaldt full ut. Til dette uttalte Høyesterett: Noen slik plikt har ikke selskapene uttrykkelig påtatt seg i vår sak. Avtalene er tause om så vel selskapenes frist for å si opp A som deres eventuelle bindingstid. Det kan imidlertid ikke være noe vilkår at arbeidsgivers forpliktelse fremgår av uttrykkelig avtale. Det må være tilstrekkelig at begrensningene i handlefriheten må anses avtalt, og dette må vanligvis anses å være tilfellet ved avtaler om bindingstid. Domstolen la altså til grunn at også arbeidsgiver måtte anses bundet, slik at heller ikke arbeidsgiver kunne avslutte arbeidsforholdet ensidig i bindingstiden. Uttalelsen om at det vanligvis må anses å være avtalt en gjensidig bindingstid er interessant for de tilfellene at arbeidsgiver stiller en binding som vilkår for eksempel for å finansiere en videreutdanning, og som inngår en slik bindingsavtale uten videre fokus på at dette normalt vil måtte anses som en utvidelse av oppsigelsestiden også ved oppsigelse fra arbeidsgivers side.

 

Arbeidsplikt?

Selv om en avtale om bindingstid normalt vil fastsette en plikt for arbeidstaker til faktisk å arbeide, vil det ikke være praktisk at en domstol pålegger en arbeidstaker å gjennomføre en slik bindingstid. I praksis vil arbeidsgiver derfor måtte nøye seg med å kreve erstatning for avtalebruddet. Som omtalt over kan slike erstatningskrav bli relativt store. I tillegg risikerer arbeidstaker i prinsippet straff etter straffeloven § 409.

Erstatningsbeløpene kan bli høye for kjernepersonell som fratrer i bindingstid, skriver advokat Runar Homble.

 

 

Utenom det jeg har lest på advokat.no sin side om bindingstid i arbeidsforhold så nevnes det at bindingstiden skal være gjensidig. I kontrakten virker det som akkurat det punktet i kontrakten, bare gjelder meg. Dersom arbeidsgiver selv skulle si meg opp, så er det liksom helt ok.

 

 

Høyesterett mente at slike avtaler om bindingstid måtte være gjensidige. Man kan ikke bare binde arbeiodstakeren til å være ansatt der uten at arbeidsgiveren samtidig var forpliktet til å beholde vedkommende der i samme periode. Begge parter må således være bundet av en slik bindingsklausul.