Statsbudjettet, postivt eller negativt?

[тurbonєℓℓo]

Selskapsskatten, ja. Røkke, Hagen og Thon bruker ikke sine egne private midler på å skape arbeidsplasser, hvis det er noen som tror det er de forferdelig naive.

Det er et faktum at de bruker pengene sine på å investere i nye ting.

Det er jo nettopp derfor de har blitt rike, fordi de er flinke til å bruke pengene på en god måte som gir avkastning. Hvorfor gjør de dette? Jo, fordi når de investerer pengene sine i noe nytt, så genererer dette enda mer profitt, og dermed blir de enda rikere. De rike vet hvordan de skal lage mer penger, med penger, og måten de gjør det på er faktisk til fordel for absolutt alle om man ser stort på det. Det bidrar til verdiskapning, og arbeidsplasser, osv. Det er jo de som mener at staten bruker pengene bedre som er naive. De som tror på at dersom man bare skatter de rikeste hardt nok, så så vil økonomien gå så det suser osv. Dette vet man ikke er tilfellet.

 

Og skattelette skaper ikke flere arbeidsplasser hos de store bedriftene, de har nok kapital til å skape dem allerede dersom de ønsker dem.

Skattelette betyr at Staten tar mindre, dette betyr at alle får mer å rutte med, det betyr selvsagt også at de rikeste som tjener mest, vil spare mest, men hva bruker disse penger på? De bruker det til å kjøpe seg ting osv. Dyre biler, mobiltelefoner, og så videre. De aller rikeste bruker overskuddet til å nettopp gjøre som før, skape flere arbeidsplasser. Det finnes selvsagt mange som ikke gjør dette, men det er altså mange som gjør dette, og da øker den totale verdiskapningen i landet. Samtidig får man økt kjøps-kraft. Man får flere verdier inn i landet, osv. Dyre biler blir kjøpt av folk med god råd, og så faller prisene etterhvert, og så kan man kjøpe en bil som tidligere var svært dyr, for en rimelig penge. På den måten spres verdiene utover.

De rike får kanskje det beste først, men det kommer alle. Dette vet man jo.

Før så var det bare de rikeste som hadde råd til en mobiltelefon. I dag har alle en, til og med romtiggere på gata har det. De rike øker verdiskapningen. Staten tar verdier og pumper det inn i byråkrati som ofte gir null avkastning, samtidig som man får dårligere tjenester over hele fjøla.

 

 

I USA styrer de store bedriftene landet, betaler i praksis ingen skatt og arbeidsledigheten har aldri vært så høy.

Hvor har du dette fra?

USA er en velferdsstat som har helt sinnssyke statsutgifter.

Men ja, det er bedriftene som styrer landet, gjennom crony sosialdemokrati.

 

At et velfungerende samfunn starter med skattekutt til de som har mest er vas.

Når man har et progressivt skattesystem, der hvor de rikeste betaler mest, så er det naturligvis også disse som sparer mest dersom man foretar et skattekutt.

Så de rike får ingenting av staten, de slipper å betale så mye som de ellers ville.

Noen rike jobber i det offentlige, og vil uansett ikke skape noen verdier, de vil være en utgiftpost. Forfattere som tjener latterlig mye, trenger jo ikke bli mer produktive for eksempel. Men de som driver business, altså har en sterk interesse av å se ting spire og gro, og sette igang verdiskapning i samfunnet.

 

Hos småbedrifter og grundere mener jeg at det trengs skattelette for her er det tydelig at mange sliter med å overleve.

Men det gjøres altså ikke gjennom sosialdemokratisk politikk.

Det er jo på grunn av de røde at man har mange som sliter med å overleve konkurransen.

 

Nyskapning er viktig for å bære velferdssamfunnet videre når oljen tar slutt.

Derfor burde man holde seg unna venstresidepolitikk. De gjør bare mer og mer av økonomien og folk flest mer og mer avhengig av staten, noe som er sterkt uønsket, og svært usunt. Disse vet man ikke har spesielt stor respekt for pengene til folk.

Det beste av alt ville jo vært om man hadde en striks politikk, der hvor man ikke tillater tyveri i det hele tatt, og latt folk selv bestemme fult og helt over sin egen eiendom (penger etc).

 

Du står fritt til å høre på det Olav Thon sier i dette intervjuet.

Jeg ikke bare tror han, men det er selvinnlysende at svært mange rike gjør det han sier de gjør. Det ser man i de landene hvor de rike blir fratatt minst av sin inntekt og formue. Der er verdiskapningen meget sterk, og folk nyter godt av det, også de fattigste.

http://www.tv2.no/a/6105585

 

 

 

Les forøvrig om dette:

http://capitalismmagazine.com/2014/10/poverty/

Endret 12. oktober 2014 av тurbonєℓℓo

[Aqulini]

Uførereformen er en vits og hån mot de svakeste i landet. Mange vil gå ned i inntekt uten å ha mulighet til å kompensere tapet med inntektsgivende arbeid. Og for de som har en påstått restarbeidsevne, så er det slavedrift som venter.

Statsbudsjettet her nemlig ikke tatt til høyde for økt konkurranse om reelle arbeidsplasser som faktisk ikke eksisterer i utgangspunktet. Dette betyr at vi må takke ja til praksisplasser uten reell lønn og rettigheter.

 

Ja, nå er det ikke sånn at dette var den nåværende regjeringen sin ide. Dette ble vedtatt i 2011.

[Aqulini]

Jeg synes det alt i alt var et bra budsjettforslag.

 

Angående uførereformen synes jeg det er mye sutring. Dvs: Jeg forstår de som får et voldsomt kutt, men før eller senere må det kuttes i velferdsgoder om vi ikke skal ha et skattetrykk på +-70%.

At det er mye sutring nå tyder på en egosentrert tilnærming til samfunnet.

 

Det kommer fram veldig mye rundt dette med kutt, men det skrives merkelig nok ikke mye om de som får mer:
*Den nye uførereformen åpner opp en mulighet for mange som er i dag er uføretrygdet, men som gjerne vil prøve seg i jobb.

*Aldersgrense på 26 år for tilskudd til aktiviteter for handikappede bortfaller
*Massiv økning på sykehus, rus om omsorg
*Ny straffelov som vil gjelde fra 2015 (har indirekte med budsjettet å gjøre)

*Endring i studiestøtter som gjør at det treffer mer rettferdig.

 

Det er mange som sier at denne regjeringen tar fra de fattige og gir til de rike, som er ganske enkelt helt feil.

 

Skulle jeg endret noe så ville jeg hatt slike endringer:

*Bort med HK avgift på bil, kun utregning av CO2
*Mindre u-hjelp, mer rettet mot konkrete tiltak og mottakere som bruker bistand på en fornuftig måte, og som lar norske bedrifter etablere seg.

Det er sikkert mer jeg skulle forandret - som de aller fleste - men kommer ikke på mer.

 

[Spartapus]

Hovedproblemet med budsjettet er at det sparker bena under regjeringsplattformen. FrP er det partiet som mottar flest stemmer fra uføre; disse har de nå støtt fra seg og FB-siden deres er bombardert med hundrevis av innlegg fra skuffede velgere. Samtidig er verken Venstre eller KrF begeistret for budsjettet; i beste fall gjøres det store nok justeringer til at disse blir fornøyd, i verste fall blir det ikke enighet og den borgerlige regjeringen er felt nesten før den har begynt. Jeg regner med at de til slutt blir enige, men med denne erfaringen tror jeg Venstre og KrF vil stille seg tvilende til å støtte en ny Høyre-FrP-regjering til neste valg.

[knopflerbruce]

Venstre/KrF later som de er misfornøyde, mens de egentlig gnir seg i hendene over hva de kan få til - selv med ~1/20 av stemmene ved valget. Jeg sliter med å se at de vil få mer støtte i et tilsvarende samarbeid med AP/SV(/SP). Dermed har de ikke noe valg hvis de vil ha innflytelse.

[Spartapus]

Nuvel, V/KrF er i en sårbar stilling så det er begrenset hvilke krumspring de kan gjøre. V/KrF ligger allerede og vipper på sperregrensen; hvis de svelger et budsjett på tross av velgerne sine kan det være rett ut av tinget i 2017.

 

Kan legge til at V glatt hadde gått over 10% bare de hadde hørt på mine forslag.

[knopflerbruce]

Jeg er ikke valgekspert, men forbauser meg ikke om det da hadde vært bedre om de bare forble "Inaktive" - og ikke vil ha noe med den ene eller andre flanken å gjøre, hvis det er slik at velgerne forventer full suksess fremfor delseire - med minimal oppslutning.

[Spartapus]

Det handler om å finne nerven blant velgerne. Hvilke saker engasjerer flest/færrest? Man må gå hardt inn i de sakene som fenger flest velgere og nedprioritere de som koster minst å tape. Her kan det se ut som V/KrF dummer seg ut ved å først og fremst fokusere på miljø, selv om det er velferdsinnstrammingene som er den hete poteten akkurat nå. Hvis V/KrF kan bidra til å reversere noe av sistnevnte vil det være en stor seier som - tror jeg - vil la dem rappe noen av de mange uføre velgerne som nå har blitt skuffet av FrP og er partiløse.

 

Eller man kan kjøre på miljø som ingen FrPere bryr seg om uansett og ikke få noe som helst ut av situasjonen...

Endret 13. oktober 2014 av Spartapus

[Aqulini]

Hovedproblemet med budsjettet er at det sparker bena under regjeringsplattformen. FrP er det partiet som mottar flest stemmer fra uføre; disse har de nå støtt fra seg og FB-siden deres er bombardert med hundrevis av innlegg fra skuffede velgere. Samtidig er verken Venstre eller KrF begeistret for budsjettet; i beste fall gjøres det store nok justeringer til at disse blir fornøyd, i verste fall blir det ikke enighet og den borgerlige regjeringen er felt nesten før den har begynt. Jeg regner med at de til slutt blir enige, men med denne erfaringen tror jeg Venstre og KrF vil stille seg tvilende til å støtte en ny Høyre-FrP-regjering til neste valg.

 

Men nå er det ikke den nåværende regjeringen som ordnet uførereformen, det var den forrige.

[Mr.M]

 

Uførereformen er en vits og hån mot de svakeste i landet. Mange vil gå ned i inntekt uten å ha mulighet til å kompensere tapet med inntektsgivende arbeid. Og for de som har en påstått restarbeidsevne, så er det slavedrift som venter.

Statsbudsjettet her nemlig ikke tatt til høyde for økt konkurranse om reelle arbeidsplasser som faktisk ikke eksisterer i utgangspunktet. Dette betyr at vi må takke ja til praksisplasser uten reell lønn og rettigheter.

 

Ja, nå er det ikke sånn at dette var den nåværende regjeringen sin ide. Dette ble vedtatt i 2011.

 

 

 

 

Hovedproblemet med budsjettet er at det sparker bena under regjeringsplattformen. FrP er det partiet som mottar flest stemmer fra uføre; disse har de nå støtt fra seg og FB-siden deres er bombardert med hundrevis av innlegg fra skuffede velgere. Samtidig er verken Venstre eller KrF begeistret for budsjettet; i beste fall gjøres det store nok justeringer til at disse blir fornøyd, i verste fall blir det ikke enighet og den borgerlige regjeringen er felt nesten før den har begynt. Jeg regner med at de til slutt blir enige, men med denne erfaringen tror jeg Venstre og KrF vil stille seg tvilende til å støtte en ny Høyre-FrP-regjering til neste valg.

 

Men nå er det ikke den nåværende regjeringen som ordnet uførereformen, det var den forrige.

 

 

To ganger gjentar du deg selv på noe som er direkte feil. De rød-grønne foreslo ikke slike forverringer som er blitt presentert i Stasbudsjettet.

 

I de rød-grønne sin presentasjon av uførereformen, er det påpekt at selv om brutto-uføretrygd (og skatt) høynes, skal man ikke tape på reformen, men sitte tilbake med i tilsvarende det en hadde før. De ville også beholde barnetillegget uten forandring:

 

Regjeringen Stoltenberg II

http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/ad/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2011/en-trygg-og-mer-fleksibel-uforetrygd/hovedtrekkene-i-reformen.html?id=645063

 

Så disse omstridte kuttene som gir økt skatt på 6000 kr. året på uføretrygd for mange, og 20 000 kr. tap på barnetillegg for enslige, er ene å alene Siv & dagens regjering sine påfunn i ettertid.

Endret 13. oktober 2014 av Mr.M

[Janbanan123]

 

 

Uførereformen er en vits og hån mot de svakeste i landet. Mange vil gå ned i inntekt uten å ha mulighet til å kompensere tapet med inntektsgivende arbeid. Og for de som har en påstått restarbeidsevne, så er det slavedrift som venter.

Statsbudsjettet her nemlig ikke tatt til høyde for økt konkurranse om reelle arbeidsplasser som faktisk ikke eksisterer i utgangspunktet. Dette betyr at vi må takke ja til praksisplasser uten reell lønn og rettigheter.

 

Ja, nå er det ikke sånn at dette var den nåværende regjeringen sin ide. Dette ble vedtatt i 2011.

 

 

 

 

Hovedproblemet med budsjettet er at det sparker bena under regjeringsplattformen. FrP er det partiet som mottar flest stemmer fra uføre; disse har de nå støtt fra seg og FB-siden deres er bombardert med hundrevis av innlegg fra skuffede velgere. Samtidig er verken Venstre eller KrF begeistret for budsjettet; i beste fall gjøres det store nok justeringer til at disse blir fornøyd, i verste fall blir det ikke enighet og den borgerlige regjeringen er felt nesten før den har begynt. Jeg regner med at de til slutt blir enige, men med denne erfaringen tror jeg Venstre og KrF vil stille seg tvilende til å støtte en ny Høyre-FrP-regjering til neste valg.

 

Men nå er det ikke den nåværende regjeringen som ordnet uførereformen, det var den forrige.

 

 

To ganger gjentar du deg selv på noe som er direkte feil. De rød-grønne foreslo ikke slike forverringer som er blitt presentert i Stasbudsjettet.

 

I de rød-grønne sin presentasjon av uførereformen, er det påpekt at selv om brutto-uføretrygd (og skatt) høynes, skal man ikke tape på reformen, men sitte tilbake med i tilsvarende det en hadde før. De ville også beholde barnetillegget uten forandring:

 

Regjeringen Stoltenberg II

http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/ad/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2011/en-trygg-og-mer-fleksibel-uforetrygd/hovedtrekkene-i-reformen.html?id=645063

 

Så disse omstridte kuttene som gir økt skatt på 6000 kr. året på uføretrygd for mange, og 20 000 kr. tap på barnetillegg for enslige, er ene å alene Siv & dagens regjering sine påfunn i ettertid.

 

 

det stemmer

[Spartapus]

Situasjonen er veldig forvirrende fordi man får forskjellige forandringer i uføretrygden fra to forskjellige hold; noe kommer fra reformen som ble vedtatt i 2011, noe kommer fra statsbudsjettet. At uføretrygd skattes som lønn kommer fra reformen og slår negativt ut for de som har høy gjeld, mens standardiseringen av barnetillegget kommer fra Høyre-Frps statsbudsjett og går utover de med barn og lav inntekt.

 

Jeg lurer på om folk flest vil klare å skille kortene når vi kommer til valget i 2017, eller om alt blir kokt sammen til en suppe av uklarheter.

[Mr.M]

 

Jeg lurer på om folk flest vil klare å skille kortene når vi kommer til valget i 2017, eller om alt blir kokt sammen til en suppe av uklarheter.

 

Hvis disse forslagene i budsjettet blir stående og satt ut i livet, kommer nok folk garantert til å "huske" det i 2017

 

Egentlig vil de berørte nødvendigvis ikke merke det negative utslaget umiddelbart rett over nyttår, men først få kalddusjen etter at skatteoppgjøret for neste år er ferdig, dvs. våren 2016. Fra å kanskje vært vant med å få igjen et par tusenlapper på skatten, vil nå i stedet Regjeringen ta beslag på disse pengene. (dette da som resultat av at "Skattebegrensing-regel for lav inntekt" er bltt uthulet)

[Janbanan123]

 

 

Jeg lurer på om folk flest vil klare å skille kortene når vi kommer til valget i 2017, eller om alt blir kokt sammen til en suppe av uklarheter.

 

Hvis disse forslagene i budsjettet blir stående og satt ut i livet, kommer nok folk garantert til å "huske" det i 2017

 

Egentlig vil de berørte nødvendigvis ikke merke det negative utslaget umiddelbart rett over nyttår, men først få kalddusjen etter at skatteoppgjøret for neste år er ferdig, dvs. våren 2016. Fra å kanskje vært vant med å få igjen et par tusenlapper på skatten, vil nå i stedet Regjeringen ta beslag på disse pengene. (dette da som resultat av at "Skattebegrensing-regel for lav inntekt" er bltt uthulet)

 

 

 

Hva mener du med at skattebegrensingen for lav inntekt er blitt uthulet?

[Mr.M]

 

Hva mener du med at skattebegrensingen for lav inntekt er blitt uthulet?

 

 

For uføretrygdede med renteutgifter på feks. bolig og lån, har den såkalte "skattebegrensning-regelen for lav alminnelig inntekt" hatt betydning. Den skal fjernes helt fra 2015

 

fra Statsbudsjettet:

 

 

 

Skattebegrensningsregelen innebærer at rentefradrag har en skatteverdi på opptil 55 pst. Ved overgang til ordinære skatteregler vil verdien av rentefradraget reduseres til 27 pst.

 

 

 

3.6.1 Innledning og sammendrag

 

Ny uføretrygd trer i kraft 1. januar 2015. Uførereformen skal gjøre det lettere og mer oversiktlig å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt. Den nye uføretrygden skal skattlegges som lønn, og skattebegrensningsregelen oppheves for uførepensjonister.

 

Oppheving av skattebegrensningsregelen vil føre til at en del uførepensjonister får høyere eller lavere netto inntekt etter skatt, avhengig av hvilke inntekter og fradrag de har i tillegg til uførepensjon og standard fradrag. Uførepensjonister med store renteutgifter kan få en merkbar nedgang i nettoinntekten. Skattebegrensningsregelen innebærer at rentefradrag har en skatteverdi på opptil 55 pst. Ved overgang til ordinære skatteregler vil verdien av rentefradraget reduseres til 27 pst.

 

Regjeringen foreslår å innføre en overgangsordning for å lette overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning for uførepensjonister som får en betydelig nedgang i netto inntekt etter skatt på grunn av lavere skatteverdi av inntektsfradrag.

 

Overgangsordningen utformes som et individuelt beregnet skattefradrag for skattytere som både mottok uførepensjon fra folketrygden i 2014 og ny uføretrygd i 2015. Skattefradraget beregnes ved å sammenligne inntekt etter skatt gitt dagens uførepensjon med inntekt etter skatt gitt ny uføretrygd. Ordningen avgrenses til uførepensjonister som er omfattet av skattebegrensningsregelen for inntektsåret 2014, som uten overgang til lønnsbeskatning ville vært omfattet av skattebegrensningsregelen for 2015, og som har negativ kapitalinntekt i 2014 og 2015. Skattefradraget for 2015 settes lik beregnet nedgang i nettoinntekt fratrukket 6 000 kroner. Maksimalt skattefradrag settes til 20 000 kroner. Skattefradraget trappes ned jevnt i 2016 og 2017.

 

De overgangsreglene som skisseres, er begrenset til å omfatte uføre med store renteutgifter, mens uføre som pr. idag har "lave renteutgifter" må ta kostnaden ved reformen på egne skuldre. (jeg har ikke funnet noe sted hva slags rente-utgift som skal defineres som høyt vs lavt)

Endret 14. oktober 2014 av Mr.M

[Janbanan123]

 

 

Hva mener du med at skattebegrensingen for lav inntekt er blitt uthulet?

 

 

For uføretrygdede med renteutgifter på feks. bolig og lån, har den såkalte "skattebegrensning-regelen for lav alminnelig inntekt" hatt betydning. Den skal fjernes helt fra 2015

 

fra Statsbudsjettet:

 

 

 

Skattebegrensningsregelen innebærer at rentefradrag har en skatteverdi på opptil 55 pst. Ved overgang til ordinære skatteregler vil verdien av rentefradraget reduseres til 27 pst.

 

 

 

3.6.1 Innledning og sammendrag

 

Ny uføretrygd trer i kraft 1. januar 2015. Uførereformen skal gjøre det lettere og mer oversiktlig å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt. Den nye uføretrygden skal skattlegges som lønn, og skattebegrensningsregelen oppheves for uførepensjonister.

 

Oppheving av skattebegrensningsregelen vil føre til at en del uførepensjonister får høyere eller lavere netto inntekt etter skatt, avhengig av hvilke inntekter og fradrag de har i tillegg til uførepensjon og standard fradrag. Uførepensjonister med store renteutgifter kan få en merkbar nedgang i nettoinntekten. Skattebegrensningsregelen innebærer at rentefradrag har en skatteverdi på opptil 55 pst. Ved overgang til ordinære skatteregler vil verdien av rentefradraget reduseres til 27 pst.

 

Regjeringen foreslår å innføre en overgangsordning for å lette overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning for uførepensjonister som får en betydelig nedgang i netto inntekt etter skatt på grunn av lavere skatteverdi av inntektsfradrag.

 

Overgangsordningen utformes som et individuelt beregnet skattefradrag for skattytere som både mottok uførepensjon fra folketrygden i 2014 og ny uføretrygd i 2015. Skattefradraget beregnes ved å sammenligne inntekt etter skatt gitt dagens uførepensjon med inntekt etter skatt gitt ny uføretrygd. Ordningen avgrenses til uførepensjonister som er omfattet av skattebegrensningsregelen for inntektsåret 2014, som uten overgang til lønnsbeskatning ville vært omfattet av skattebegrensningsregelen for 2015, og som har negativ kapitalinntekt i 2014 og 2015. Skattefradraget for 2015 settes lik beregnet nedgang i nettoinntekt fratrukket 6 000 kroner. Maksimalt skattefradrag settes til 20 000 kroner. Skattefradraget trappes ned jevnt i 2016 og 2017.

 

De overgangsreglene som skisseres, er begrenset til å omfatte uføre med store renteutgifter, mens uføre som pr. idag har "lave renteutgifter" må ta kostnaden ved reformen på egne skuldre. (jeg har ikke funnet noe sted hva slags rente-utgift som skal defineres som høyt vs lavt)

 

 

 

ja ok, det her vet jeg. Jeg har ingen gjeld uansett, men jeg håper jeg fortsatt får litt igjen på skatten hvert år.

 

Særfradraget for lav inntekt blir vel også borte siden brutto ytelsen skal opp for å gi samme sum netto som før.

[Mr.M]

Hvis du ikke har gjeldsrenter, skal du komme ut i null ja, dvs. ha det samme i lommeboka (eller mulig de legger inn en 50-lapp ekstra i regnestykket som buffer fra nyttår, sånn for sikkerhetsskyld)

 

Men som sagt, det endelige resultatet ser vi nok ikke før skatteoppgjøret for 2015 foreligger.

[Mr.M]

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson måtte trekke forslag vedr. sykelønn

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/regjeringen-snur-legger-bort-omstridt-sykeloennsforslag/a/23319255/

 

Hadde forslaget derimot blitt stående, ville det medført at f.eks. en som tjente 80 000 i året for deltid på Byggmakker, uheldigvis fikk en pall taksten over seg og ble stygt kvestet, ikke ville fått 5 øre i sykepenger.

 

Er dette siste forandring i budsjettet, eller vil det blir flere, etterhvert som det blir tydelig hvor lite gjennomtenkt diverse forslag er?

Endret 20. oktober 2014 av Mr.M

[knopflerbruce]

Nå er det vel fortsatt en grense et sted, så du kan bytte ut 80.000 med et annet tall og kjøre det samme argumentet. Personlig syns jeg ikke sykepenger burde være lønnsavhengig, de gangene jeg har en timelistebasert sommerjobb burde også jeg ha rett på disse kronene dersom det skulle skje noe med meg.

[Mr.M]

Nå er det vel fortsatt en grense et sted, så du kan bytte ut 80.000 med et annet tall og kjøre det samme argumentet.

 

Grensa nedover er etter gjeldene regler et halvt Grunnbeløp i Folketrygden, dvs. kr. 43 664 (i år)

 

Men er mange tusen arbeidstakere i det øvre sjiktet, som ville blitt rammet hvis grensa ble satt til en full G