MiT eller Caltech i USA ?

[pedero]

Hei, jeg går nå Vg. 1 Elektro og har tenkt å gå ut automasjonsfaget og få fagbrev som automatiker. Etter det har jeg sett for meg to valg.

 

1. Søke meg til et universitet i USA med hovedfokus på teknologi for å ta bachelor i ingeniørfaget, senere også antagelivis ta master.

 

2. Søke meg inn på en høyskole i Norge gjennom Y-Veien for bachlor, deretter søke meg inn på et universitet i USA for å ta master.

 

Hovedgrunnen til at jeg vil ta utdanning i utlandet er for å komme meg litt ut, har blitt litt lei av den norske bygda(da mener jeg BYGDA med 200 stk. i bygda og 2500 stk. i kommunen).

 

Jeg lurer på hva som hadde vært den smarteste løsningen ?

 

Jeg lurte også på om hvordan det er med de fagene jeg har på yrkesfag. Jeg har 1P-Y som er en lettere verson av 1P, jeg har snakket med rådgiveren på skolen min, og jeg fikk tilbudet om å ta T-matte, men da måtte jeg ha 1P-Y i tillegg til T-matte.

 

Så må jeg ha noen studiekompetanse for å i det hele tatt ha noen mulighet til å komme inn i USA ?

 

Akkurat universitetet i USA er ikke så nøye, så lenge det er et godt et.

 

Jeg har også hørt at utenomsskolelige aktiviteter også er viktig for å komme inn på universitet, men er ute på tykke(eller tynne) landsbygda er det ikke så mye slik, det eneste som er er et fotballag og noen foreninger for barn. Og jeg tror ikke hobbyer som jakt og fiske har så veldig mye å si. Men hva med noen av mine andre hobbyer, fotografering/webdesign og programering(C++, C, Web osv.) ?

 

Takk på forhånd

[Salvesen.]

Usikker på hva du trenger for å studere til ing. I utlandet men regner med du må ha minst det som kreves i Norge altså spes. studiekompetanse eller ett forkurs. Tror også en må ta en test for å studere i usa. Forøvrig godt valg ift vgs. Er selv automatiker men jobber som "ingeniør". Fantastisk fag med gode fremtidsmuligheter:-)

Endret 8. oktober 2014 av Salvesen.

[Svigermors drøm]

Du vil slite om du kun tar 1P-Y, da blir det meget vanskelig på ingeniørfag. Jeg går nå forkurs etter å ha hatt T-matte på VG1 Elektro, og flere i min klasse som hadde Y-matte sliter veldig med matten i dag.

 

Jeg har også hørt at du må ha slike "utenomskoleaktiviteter" som du kaller det for å komme inn på MIT. Jeg har ingen kilder men slik jeg forstod det så er det først og fremst innen teknologi og du bør ha utrettet noe.

Det er nok lettere å ta ett utvekslingsår eller to i USA enn å ta hele løpet der.

[pedero]

Usikker på hva du trenger for å studere til ing. I utlandet men regner med du må ha minst det som kreves i Norge altså spes. studiekompetanse eller ett forkurs. Tror også en må ta en test for å studere i usa. Forøvrig godt valg ift vgs. Er selv automatiker men jobber som "ingeniør". Fantastisk fag med gode fremtidsmuligheter:-)

Vel i Norge hvis man velger å gå Y-Veien trenger man ikke lengre forkurs, siden du ikke trenger all teorien om elteknikk osv. brukes heller denne tiden på å ta opp den tapte studiekompetansen. Ihvertfall så er det tilfellet ved høyskolen i Telemark.

[pedero]

Du vil slite om du kun tar 1P-Y, da blir det meget vanskelig på ingeniørfag. Jeg går nå forkurs etter å ha hatt T-matte på VG1 Elektro, og flere i min klasse som hadde Y-matte sliter veldig med matten i dag.

 

Jeg har også hørt at du må ha slike "utenomskoleaktiviteter" som du kaller det for å komme inn på MIT. Jeg har ingen kilder men slik jeg forstod det så er det først og fremst innen teknologi og du bør ha utrettet noe.

Det er nok lettere å ta ett utvekslingsår eller to i USA enn å ta hele løpet der.

Vel, som sagt jeg driver med programering, og har også begynnt med såkalte "microcontrollers" av typen PIC. Jeg har begynt å se på deler, og bynt så smått med et design for mitt eget "quadcopter". Vil dette være noe som er relevant for søknaden ?

[Svigermors drøm]

Det vil jeg tro Du bør kunne vise til en ferdig produkt og ikke til noe du driver med som smått, men det er vel minst 2 år til så har god tid.

 

Når du går Y-veien så får du et annet opplegg enn de andre studentene. Du må ta mer mattefag mens de andre kan ta mer relevante fag så du oppnår ikke samme kunnskapen som de andre studentene ved studiet. Dette kan telle negativt når du skal ta videre fag i USA. Da vil nok personer med flere kvalifikasjoner og relevante fag stille før deg i køen.

[pedero]

Det vil jeg tro Du bør kunne vise til en ferdig produkt og ikke til noe du driver med som smått, men det er vel minst 2 år til så har god tid.

 

Når du går Y-veien så får du et annet opplegg enn de andre studentene. Du må ta mer mattefag mens de andre kan ta mer relevante fag så du oppnår ikke samme kunnskapen som de andre studentene ved studiet. Dette kan telle negativt når du skal ta videre fag i USA. Da vil nok personer med flere kvalifikasjoner og relevante fag stille før deg i køen.

Men vil ikke det faktumat jeg har et fagbrev i det faget jeg skal gå ved deres skole, telle opp for den studiekompetansen jeg mangler ?

 

EDIT:

Har også hørt om at man kan ta fagbrev som automatiker på befalskole, da får du også med studiekompetanse og en lederutdannelse.

Har lest at MiT leter spessielt etter folk med leder egenskaper, så vil dette være noe stort pluss ?

Endret 8. oktober 2014 av pedero

[Svigermors drøm]

Du mangler ikke bare studiekomptansen, du mangler også ingeniøremner. Selv om fagbrevet vil telle mye så tror jeg ikke det teller opp for manglende ingeniørtemaer, det er tross alt det de er ute etter.

 

Befalskole kan jeg ikke uttale meg om men jeg vil tro det er et pluss i boken med lederegenskaper.

[pedero]

Du mangler ikke bare studiekomptansen, du mangler også ingeniøremner. Selv om fagbrevet vil telle mye så tror jeg ikke det teller opp for manglende ingeniørtemaer, det er tross alt det de er ute etter.

 

Befalskole kan jeg ikke uttale meg om men jeg vil tro det er et pluss i boken med lederegenskaper.

Hva mener du med ingeniøremner ?

[Svigermors drøm]

Når du tar ingeniørutdanning har du emner om diverse fagrelatert stoff. Når du tar Y-veien vil du gå glipp av noen emner siden du isteden må ta matematikk. Derfor vil de andre studentene ha mer "ingeniørtyngde" enn hva du vil oppnå. Når det er sagt er fagbrev mye mer nyttig synes jeg, men slik er systemet.

 

Ta det jeg sier med en klype salt. Jeg henter fram info fra hukommelsen og kan ta feil

[krikkert]

For MIT kan du lese mer her. Dei krevjer ikkje, men tilrår, at du hev teke fire år engelsk (amerikansk high school er fire år, så det vil seie i alle fall to år engelsk på VGS), matematikk i alle fall til nivået calculus, som vil seie integrasjon og derivasjon i Noreg eller R1/S2 i matematikkfaget (1P er ikkje nok), to eller fleire år med historie/samfunnsfag på VGS-nivå, og fysikk, kjemi, og biologi.

 

Her er dei påkravde testene for MIT.

 

Caltech-prosessen er her. Caltech krev matematikk opp til calculus-nivå, altså R1/S2, fysikk, kjemi, og minst to år VGS-nivå engelsk. Du bør skore 5 eller 6 i desse faga ifølgje sida.

 

 

Slik eg ser det bør du ha teke allmennfag med realfagsspesialisering.

[pedero]

For MIT kan du lese mer her. Dei krevjer ikkje, men tilrår, at du hev teke fire år engelsk (amerikansk high school er fire år, så det vil seie i alle fall to år engelsk på VGS), matematikk i alle fall til nivået calculus, som vil seie integrasjon og derivasjon i Noreg eller R1/S2 i matematikkfaget (1P er ikkje nok), to eller fleire år med historie/samfunnsfag på VGS-nivå, og fysikk, kjemi, og biologi.

 

Her er dei påkravde testene for MIT.

 

Caltech-prosessen er her. Caltech krev matematikk opp til calculus-nivå, altså R1/S2, fysikk, kjemi, og minst to år VGS-nivå engelsk. Du bør skore 5 eller 6 i desse faga ifølgje sida.

 

 

Slik eg ser det bør du ha teke allmennfag med realfagsspesialisering.

 

Vel å ta allmennfag var og er ikke et alternativ for meg, selv om jeg fikk ganske gode karakterer på ungdomskolen med sånn middelmådig innsats(snitt på 5,3), så har jeg ikke angret et sekund på at jeg har valgt elektro, jeg er så utrolig glad for at jeg før lov til å faktisk lære noe nyttig, og gjøre noe med hendene mine istedenfor å sitte bak en pult hele dagen å høre på utallige timer om ett eller annet land i Asia sin kamp for uavhengighet.

[Svigermors drøm]

Med 5,3 burde du søkt TAF om det var en mulighet hvor du går. Uansett, så kan du ta påbygg og realfagskurs slik at du vil oppnå (omtrent) det samme som de på studiespesialiserende.

[pedero]

Med 5,3 burde du søkt TAF om det var en mulighet hvor du går. Uansett, så kan du ta påbygg og realfagskurs slik at du vil oppnå (omtrent) det samme som de på studiespesialiserende.

Skulle gjerne ha søkt opp TAF så jeg slipper å spørre, men Om Oss siden deres manglet. Så hva er engentlig TAF ?

[Engm]

På videregående elektro, lærer man om kompleks impedans (hvor kunnskap om komplekse tall kreves)? Viserstrømmer, hvordan sette disse opp matematisk og grafisk? Thevenin og norton ekvivalent? Strøm- og spenningsdeling?

 

Dette er noen av de få grunnleggende elektrotekniske kunnskapene man MÅ ha for å kunne klare seg gjennom elektroingeniør studiet. På UiS så antas det at man har lært dette fra videregående når man går y-veien. Faget kalt elektroteknikk 1 er ikke undervist for y-veien, hvor alle disse emnene er dekket. Og man begynner rett på elektroteknikk 2 faget, hvor det antas at man kan dette fra før av (selvsagt er det noe rask repitisjon). Jeg er ikke sikker på om dette er ekslusivt for UiS men jeg vil anbefale på det sterkeste å gå samordna opptak / forkurs veien.

 

Man kan sikkert klare seg uten faget, men arbeidsmengden vil bli betydelig mye større og det vil være vanskelig å forstå elektrotekniske prinsipper som er basert på disse tingene man lærer i elektroteknikk 1. Spesielt hvis man ser for seg å ta en master senere. Ikke bare det så vil man også ha flere muligheter til å velge hvilken retning man vil gå.

 

Ikke ta meg feil her altså, det er sikkert flott å gå y-veien for noen og ha den praktiske delen med seg videre, men om man ønsker å sikte mot MIT eller Caltech, som er noen av de mest prestisjetunge læringsinstitusjonene i verden så MÅ man ha tilstrekkelig med teoretisk kunnskap.

[pedero]

På videregående elektro, lærer man om kompleks impedans (hvor kunnskap om komplekse tall kreves)? Viserstrømmer, hvordan sette disse opp matematisk og grafisk? Thevenin og norton ekvivalent? Strøm- og spenningsdeling?

 

Dette er noen av de få grunnleggende elektrotekniske kunnskapene man MÅ ha for å kunne klare seg gjennom elektroingeniør studiet. På UiS så antas det at man har lært dette fra videregående når man går y-veien. Faget kalt elektroteknikk 1 er ikke undervist for y-veien, hvor alle disse emnene er dekket. Og man begynner rett på elektroteknikk 2 faget, hvor det antas at man kan dette fra før av (selvsagt er det noe rask repitisjon). Jeg er ikke sikker på om dette er ekslusivt for UiS men jeg vil anbefale på det sterkeste å gå samordna opptak / forkurs veien.

 

Man kan sikkert klare seg uten faget, men arbeidsmengden vil bli betydelig mye større og det vil være vanskelig å forstå elektrotekniske prinsipper som er basert på disse tingene man lærer i elektroteknikk 1. Spesielt hvis man ser for seg å ta en master senere. Ikke bare det så vil man også ha flere muligheter til å velge hvilken retning man vil gå.

 

Ikke ta meg feil her altså, det er sikkert flott å gå y-veien for noen og ha den praktiske delen med seg videre, men om man ønsker å sikte mot MIT eller Caltech, som er noen av de mest prestisjetunge læringsinstitusjonene i verden så MÅ man ha tilstrekkelig med teoretisk kunnskap.

Hva med de som går allmenfag veien til en bachelor i ingenørfaget, disse har jo ikke hat et snev elektroteknikk, og de fullfører ingeiørutdannelsen på 3 år, hvorfor må da de som har hat elektroteknikk gå enda lenger for å få like mye elektroteknikk ?

 

Det kan hende at det var bare jeg som ikke forsto det du prøvde å få fram, men kan du venligst forklare litt dypere hva du mener ?

[Engm]

 

 

Hva med de som går allmenfag veien til en bachelor i ingenørfaget, disse har jo ikke hat et snev elektroteknikk, og de fullfører ingeiørutdannelsen på 3 år, hvorfor må da de som har hat elektroteknikk gå enda lenger for å få like mye elektroteknikk ?

 

Det kan hende at det var bare jeg som ikke forsto det du prøvde å få fram, men kan du venligst forklare litt dypere hva du mener ?

 

 

Mulig jeg forklarte litt snevrete ja, beklager!

 

Ved å gå y-veien så mister man ingeniøremner pga man bruker tid på å lære seg videregående matematikk og fysikk, som en annen bruker nevnte over her.

 

Derimot om man har denne matematiske kunnskapen og fysikken fra før av så får man mer tid på flere ingeniøremner og da mer "ingeniøremner", som en bruker over her nevnte.

 

Angående elektroteknikk:

Det antas at dersom man kommer med elektro-fagbrev så har man kunnskap på lik linje med det som læres i faget elektroteknikk 1 (i allefall på UiS) siden man har gått elektro på videregående og har hatt elektrotekniske emner.

 

De som kommer rett fra almenn eller ingeniør-forkurset har ikke hatt elektrotekniske emner før og har derfor elektroteknikk 1.

 

Flere folk fra klassen min har fagbrev i elektro, men søkte IKKE y-veien fordi de hadde ikke noen teoretisk kunnskap sammenlignet med det man faktisk lærer i elektroteknikk 1 faget.

 

" Grunnleggende elektriske størrelser: strøm, spenning, effekt, energi. Grunnleggende lover for elektriske kretser, Ohms lov, Kirchoffs lover. Resistive kretser, serie-/ parallellkopling, spenningsdeling, strømdeling. Thévenin og Norton ekvivalentkretser. Kapasitans og induktans. Vekselstrøm: Viserdiagram og beregning med komplekse tall. Komplekse impedanser. Enfase og trefasekoplinger. Symmetrisk last. Effekt. Enfasede ekvivalentkretser. Usymmetrisk last. Måling av aktiv effekt. Dioder: Særlig vekt på bruk i likerettere og kraftelektronikk. Lastlinje -analyse, Zenerdioden og diodemodeller. Felteffekttransistoren: Særlig vekt på bruk i kraftelektronikk. Magnetisme: Magnetisk felt og kraftloven. Magnetisk fluks og Ampers lov. Den magnetiske krets. Induksjon og induktans. Transformatoren. Elektriske maskiner: Oversikt. DC-maskiner og AC-maskiner."

 

Dette er hva man lærer i elektroteknikk 1 faget, og jeg TVILER på at man lærer om alt det på videregående, og ha i bakhodet at dette lærer man på 1 semester (6 mnd) ved et universitet.

 

Se på listen over her, og så skjønner du kanskje tyngen i faget og hvor viktig det er. Og ikke missforstå, jeg prøver ikke å skremme deg ellernoe, jeg prøver bare å vise hvordan realiteten er . Spør videre om det er noe annet du lurer på ! (jeg studerer elektroingeniør selv btw )

[pedero]

 

 

 

Hva med de som går allmenfag veien til en bachelor i ingenørfaget, disse har jo ikke hat et snev elektroteknikk, og de fullfører ingeiørutdannelsen på 3 år, hvorfor må da de som har hat elektroteknikk gå enda lenger for å få like mye elektroteknikk ?

 

Det kan hende at det var bare jeg som ikke forsto det du prøvde å få fram, men kan du venligst forklare litt dypere hva du mener ?

 

 

Mulig jeg forklarte litt snevrete ja, beklager!

 

Ved å gå y-veien så mister man ingeniøremner pga man bruker tid på å lære seg videregående matematikk og fysikk, som en annen bruker nevnte over her.

 

Derimot om man har denne matematiske kunnskapen og fysikken fra før av så får man mer tid på flere ingeniøremner og da mer "ingeniøremner", som en bruker over her nevnte.

 

Angående elektroteknikk:

Det antas at dersom man kommer med elektro-fagbrev så har man kunnskap på lik linje med det som læres i faget elektroteknikk 1 (i allefall på UiS) siden man har gått elektro på videregående og har hatt elektrotekniske emner.

 

De som kommer rett fra almenn eller ingeniør-forkurset har ikke hatt elektrotekniske emner før og har derfor elektroteknikk 1.

 

Flere folk fra klassen min har fagbrev i elektro, men søkte IKKE y-veien fordi de hadde ikke noen teoretisk kunnskap sammenlignet med det man faktisk lærer i elektroteknikk 1 faget.

 

" Grunnleggende elektriske størrelser: strøm, spenning, effekt, energi. Grunnleggende lover for elektriske kretser, Ohms lov, Kirchoffs lover. Resistive kretser, serie-/ parallellkopling, spenningsdeling, strømdeling. Thévenin og Norton ekvivalentkretser. Kapasitans og induktans. Vekselstrøm: Viserdiagram og beregning med komplekse tall. Komplekse impedanser. Enfase og trefasekoplinger. Symmetrisk last. Effekt. Enfasede ekvivalentkretser. Usymmetrisk last. Måling av aktiv effekt. Dioder: Særlig vekt på bruk i likerettere og kraftelektronikk. Lastlinje -analyse, Zenerdioden og diodemodeller. Felteffekttransistoren: Særlig vekt på bruk i kraftelektronikk. Magnetisme: Magnetisk felt og kraftloven. Magnetisk fluks og Ampers lov. Den magnetiske krets. Induksjon og induktans. Transformatoren. Elektriske maskiner: Oversikt. DC-maskiner og AC-maskiner."

 

Dette er hva man lærer i elektroteknikk 1 faget, og jeg TVILER på at man lærer om alt det på videregående, og ha i bakhodet at dette lærer man på 1 semester (6 mnd) ved et universitet.

 

Se på listen over her, og så skjønner du kanskje tyngen i faget og hvor viktig det er. Og ikke missforstå, jeg prøver ikke å skremme deg ellernoe, jeg prøver bare å vise hvordan realiteten er . Spør videre om det er noe annet du lurer på ! (jeg studerer elektroingeniør selv btw )

 

Vel jeg vet ikke hvor oppegående disse vennene dine er, men ihvertfall på den skolen jeg går nå har vi allerede gått igjennom omtrent 1/3 av det du har listet opp, og det er på 2 måneder. Så jeg tror det har veldig med hvor godt du følger med, mange tenkter også sikkert slik at hvis de har tenkt å bli si elektriker eller energimontør så trenger man ikke kunnskap om dioder og slik.

 

Men jeg skal selvsagt ikke motsi han som går det, så det kan godt hende at det er slik som du sier.

[Engm]

Det er godt mulig pensum er annerledes på videregående nå ja!

 

Jeg tenker nå på dem som har elektriker fagbrev og vil videre (altså ikke være elektriker eller energimontør lengre).

[Salvesen.]

 

Usikker på hva du trenger for å studere til ing. I utlandet men regner med du må ha minst det som kreves i Norge altså spes. studiekompetanse eller ett forkurs. Tror også en må ta en test for å studere i usa. Forøvrig godt valg ift vgs. Er selv automatiker men jobber som "ingeniør". Fantastisk fag med gode fremtidsmuligheter:-)

Vel i Norge hvis man velger å gå Y-Veien trenger man ikke lengre forkurs, siden du ikke trenger all teorien om elteknikk osv. brukes heller denne tiden på å ta opp den tapte studiekompetansen. Ihvertfall så er det tilfellet ved høyskolen i Telemark.

 

 

Du kan ikke forvente at du kan ta y-veien i utlandet basert på yrkesfaglig utdannelse fra Norge. Mulig en kan komme seg inn på y-veien og få utplassering. Men det er sikkert ikke mange som tilbyr dette heller da det er ett spesielt løp, men dette vet jeg ingenting om. forøvrig vill jeg anbefale deg å ta forkurs til ingeniør etter endt fagbrev og jobbe litt eller fulltid på si(dette må du se selv, det er mye arbeid på forkurset så det kommer an på deg og din læreevne/innsats/arbeidskapasitet). Kurset går på kvelden så det er fult mulig om man er rett "person". Tok selv dette mellom vg2 og vg3 aut.

 

EDIT: Dette er nok ikke nok for opptak til utlandet heller da det også er ett spesielt løp, men da kan du iallefall søke på alle de normale ing. løpene i norge for så å ta master i utlandet eller en del av bachelor osv.

Endret 9. oktober 2014 av Salvesen.