Har epost-footer'e om feil mottaker noen juridisk betydning i Norge?

[grenness]

Stadig vekk får jeg eposter både i profesjonell og privat sammenheng som nederst har en varseltekst f. eks. som denne:

 

***********************************************************************

NOTICE: This e-mail transmission, and any documents, files or previous

e-mail messages attached to it, may contain confidential or privileged

information. If you are not the intended recipient, or a person

responsible for delivering it to the intended recipient, you are

hereby notified that any disclosure, copying, distribution or use of

any of the information contained in or attached to this message is

STRICTLY PROHIBITED. If you have received this transmission in error,

please immediately notify the sender and delete the e-mail and attached

documents. Thank you.

***********************************************************************

 

La oss da si at jeg mottar en mail som ikke var ment for meg, men som har denne 'advarselen' nederst, har denne teksten noen som helst (juridisk) betydning om jeg ikke følger instruksene?

 

Jeg synes selv slike tekster er idiotiske og kan egentlig ikke se hvordan de kan ha noen betydning så lenge noen har sendt meg en mail jeg ikke har bedt om, men imøteser gjerne litt grundigere redegjørelser...

 

Mvh

Christopher

[kjetilkl]

Teksten i seg selv har vel ingen juridisk betydning utover å gjøre oppmerksom på at du kan ha fått tilgang til informasjon som kan være straffbart å spre eller copiere etc etc. - Dette gjelder jo uavhengig av om teksten står der eller ikke.

[krikkert]

Nei.

[grenness]

Teksten i seg selv har vel ingen juridisk betydning utover å gjøre oppmerksom på at du kan ha fått tilgang til informasjon som kan være straffbart å spre eller copiere etc etc. - Dette gjelder jo uavhengig av om teksten står der eller ikke.

 

Hvordan skal det jeg har mottatt kunne være straffbart å spre videre? Noen har jo "spredd" det til meg? Og fortsatt tenker jeg da på at jeg ikke egentlig var ment som mottaker av eposten, men det er jo avsender sitt problem, ikke mitt.

 

 

Nei.

 

Kort og konsist, der altså :-)

 

Jeg tenkte først at disse [idiotiske] advarslene kanskje hadde en betydning i USA men nokså garantert ikke i Norge.

Nå har jeg sjekket litt mer, og finner da ut at ei heller i USA har dette noen praktisk betydning, ihvertfall ikke formelt/juridisk. En viss betydning har det kanskje for sjelefreden til avsender som kanskje kan føle seg litt roligere der han sitter og sender ut eposter på kryss og tvers i den tro at advarselen sikrer ham og innholdet på noen måte (hvilket den ikke gjør!), og det kan jo selvsagt også tenkes at mottakere som ikke er skeptiske av natur (som meg) faktisk gjør som de blir fortalt og sletter eposten og gir beskjed til avsender dersom de mottar noe ved en feil.

Men noen juridisk betydning har det altså ikke verken i USA eller Norge!

Herved en oppfordring til alle jurister og andre om å droppe disse advarslene som bare roter til mailtråder! ;-)

 

Les en interessant artikkel fra Chicago Tribune her:

http://articles.chicagotribune.com/2011-08-26/business/ct-biz-0826-chicago-law-20110826_1_disclaimers-legal-obligations-binding

 

PS. I England er det påbudt for alle bedrifter å tydelig spesifisere på all utgående korrespondanse, også epost, firmanavnet, organisasjonsnummeret og firmaadresse, så der er man unnskyldt om man fører på (kun!) dette i footer'en. Hvis ikke vanker det en bot på £1.000

[The Avatar]

Eg vil tru at ei høfflig oppmuntring til å slette eposten og eventuelle vedlegg nok hadde vært meir effektivt for å hindre at informasjon kjem på avveie.

 

I tillegg så kan vell ein slik tekst ha litt betydning i forhold til at mottakaren som eventuelt sprer informasjonen ikkje like lett kan hevde at det var gjort i god tru om at det var greit å spre informasjonen?

[grenness]

Problemet (for avsenderen) er at

1) han har ikke inngått noen avtale med meg om restriksjoner på bruk av eposten/innholdet/vedlegget

2) jeg vil anta at han automatisk legger til advarselen i alle sine utgående eposter, dermed mister advarselen det lille snevet av seriøsitet som det kanskje var tiltenkt - og når i tillegg stadig flere bruker slike advarsler i sine eposter så bidrar det igjen til at de mister all respekt både fra meg, men også, vil jeg anta, fra en eventuell domstol dersom det skulle bli en sak der jeg står anklaget for å spre informasjon jeg uoppfordret har mottatt.

Så jeg vil kunne si at jeg stoppet å lese ved "Med vennlig hilsen", alt som står under framstår som meg som noe "corporate gibberish" som jeg selvsagt ikke gidder å lese (og en oppegående dommer hadde antakelig nikket gjenkjennende!)

[kjetilkl]

 

Teksten i seg selv har vel ingen juridisk betydning utover å gjøre oppmerksom på at du kan ha fått tilgang til informasjon som kan være straffbart å spre eller copiere etc etc. - Dette gjelder jo uavhengig av om teksten står der eller ikke.

 

Hvordan skal det jeg har mottatt kunne være straffbart å spre videre? Noen har jo "spredd" det til meg? Og fortsatt tenker jeg da på at jeg ikke egentlig var ment som mottaker av eposten, men det er jo avsender sitt problem, ikke mitt.

 

Vel for det første kan det jo være opplysninger som i utgangspunktet er straffbart å spre/offentliggjøre

- og muligens kan du bli sivilrettslig ansvarlig for evt skade informasjon du sprer forårsaker (uten at jeg vet at du kan det)

[VeloX]

En lignende fotnote blei lagt inn på all utgående epost på jobben min for noen år siden. Jeg fikk møte bedriftsadvokaten og spurte hvorfor han insisterte på denne noten. Hvis jeg husker riktig så var det noe om at siden man skriver dette så gjør man mottager oppmerksom på det kan være konfidensiell informasjon i eposten. Da blir det vanskeligere for mottager å hevde uaktsomhet dersom innholdet sendes videre. Poenget slik jeg forstår det er altså å øke strafferammen / erstatningsansvaret ved at man endrer fra "uaktsom videresending av konfidensiell epost" til "videresending av konfidensiell informajon med overlegg". Jeg aner ikke om det er noe hold i denne påstanden, men det kan kanskje krikkert kommentere rundt?

[grenness]

Det er altså flere problemer her som undergraver intensjonen til hr. bedriftsadvokat:

 

1) fotnoten havner på all utgående epost, inkludert "fredagsvits", Børre sin epost til kona der han spør om han skal handle melk, og CFO sin epost til Arctic Securities der han lufter idéen om en rettet emisjon. Ergo blir det en kraftig "ulv, ulv"-effekt som vanner ut betydningen av fotnoten da den havner på alt av epost og ikke bare på epost som faktisk inneholder informasjon som ikke skal havne hos uvedkommende

 

2) (nesten som 1)), det er så mange bedrifter som gjør dette, at mottakere av epost over hele verden i praksis ignorerer disse fotnotene (er det noen som kan tenkes å faktisk lese hva det står der? neppe)

 

3) som mottaker av en epost så har jeg ikke automatisk akseptert noen non disclosure agreement - det gjøres ved at begge parter aksepterer, f. eks. ved signatur, avtalen.

 

Han må selvsagt gjerne håpe på ønsket effekt, men jeg tror neppe det ville holdt seg i en rettsak.

[VeloX]

Det er litt vanskelig å argumentere for eller i mot, siden det er en stund siden jeg fikk leksa opp for meg hvorfor vi måtte ha denne fotnoten, men jeg prøver

 

 

At man ignorerer informasjon betyr ikke at man ikke har fått den. Og det finnes lover som tilsier at man ikke kan spre all informasjon videre som man får.

 

Hvis man feilaktig mottar informasjon som typisk må sendes ut som børsmeldinger og sender dette til noen som bruker dette for å utnytte dette, dvs innsidehandel, vil da den som videresender informasjonen kunne bli straffet? Kan man hevde uaktsomhet hvis man fikk beskjed i eposten om at dette var konfidensiell informasjon?

 

Hvis man feilaktig mottar dokumentasjon som er stemplet med militert begrenset, konfidensiell eller hemmelig, og videresender dette, vil man da kunne bli straffet for det? La oss anta at man får pdf-filer hvor militær gradering kun er synelig når man åpner fila. Hvis man videresender eposten UTEN å åpne filene, så kan man hevde uaktsomhet, men ikke hvis fotnoten er der?

[grenness]

Skal man virkelig spikke fliser, så vil jeg si at siden fotnoten nettopp er en fotnote som står nederst så har jeg følgelig ikke lest den.

 

Skulle den ha et minimum av impact burde den

1) stått øverst

2) vært av typen "den følgende informasjonen er klassifisert som Hemmelig"

 

Og ikke nederst etter teksten og av typen "det du nettopp har lest kan kanskje ha vært hemmelig"

 

Men jeg imøteser som deg gjerne et forsøk på avklaring fra noen med formell juridisk kompetanse (og erfaring)...

[krikkert]

Generelt sett kan et påbud i seg selv ikke etablere en plikt. Der det ikke er avtale- eller lovstridig å videreformidle informasjonen i seg selv uten autoteksten gjør ikke autoteksten noen forskjell. Er det forbudt å formidle teksten (etter avtale eller lov) så er det det.

 

Det eneste formålet autoteksten kan oppnå er å gjøre mottaker klar over innholdet. Det går på skyldkravet i erstatningsretten, hvor det er et utgangspunkt for skyld at du burde ha visst at handlingen din kom til å påføre noen økonomisk tap. Jeg tror en slik autotekst har en svært lav bevisstgjørende effekt sammenholdt med effekten av avsenders identitet og effekten av innholdet selv, og følgelig får den svært lite å si i vurderingen av uaktsomhet.

[ElThomasN]

Generelt sett kan et påbud i seg selv ikke etablere en plikt.

 

Jeg mener du tar feil der. For at sender skal kunne gi en forskrift som pålegger mottaker plikter (påbud og/eller forbud), kreves det hjemmel i lov eller i forskrift gitt med hjemmel i lov. Det vil med andre ord fort bli veldig aktuelt, med tyngde på domene/adresse man sender fra med tanke på både personvern og industrielle lover.

Med andre ord, sender du fra [email protected] så er jeg ikke akkurat redd for å vidresende det.. men om det kommer fra [email protected] eller andre kjente aktører, eventuelt kommunale, offentlige etc. Da vil jeg anta (er ikke 100 % sikker) at det vil regnes som ett reelt påbud med plikt.

 

Videre kan jeg også si at hvis du ser på nattpatruljen (tv) så er de ganske klare på at om du får ett PÅBUD om å fjerne deg fra området (f.eks), så PLIKTER du å forlate området så fort det lar seg gjøre. Politiet ser iallefall påbud som en plikt.

[ElThomasN]

Jeg kom forøvrig over dette:

 

Beskyttelsesinstruksen brukes på materiale som ikke kan graderes etter sikkerhetsloven. Den brukes på informasjon som kan skade offentlige interesser, en bedrift, institusjon eller enkeltperson. Beskyttelsesinstruksen gir den som håndterer gradert materiale et personlig ansvar for at opplysningene ikke kommer på avveie. Denne instruksen er verken lov eller forskrift, men en kongelig resolusjon.

 

§ 1.Anvendelse.

Denne instruks kommer til anvendelse ved behandling av dokumenter som trenger beskyttelse av andre grunner enn de som er nevnt i sikkerhetsloven med forskrifter, jf. § 4.

Instruksen omfatter dokumenter uavhengig av mediet de er tilgjengelig på.

 

 

§ 7.Spredning.

Den som har et gradert dokument i sin varetekt, er personlig ansvarlig for at opplysningene ikke blir kjent av uvedkommende.

 

 

Der har jeg merket av i rødt det jeg mener vil være begrunnelse nok til å faktisk ta en slik notis på alvor. Selv om jeg mener at §7 er litt rettet mot avsender også..

Endret 21. mars 2016 av ElThomasN

[Herr Brun]

lol. Du bumper en to år gammel tråd i jussforumet utelukkende for å eksponere din egen ignoranse? Ikke forstår du innleggene du leser, og ikke skjønner du beskyttelsesinstruksen.

 

1: Å blande inn politiet og sikkerhetsloven som svar på et innlegg som sier at påbud i seg selv ikke etablerer en plikt viser at du ikke skjønner hva du svarer på. Et påbud kan når det finnes et annet rettslig grunnlag selvfølgelig etablere en plikt, men det er jo ikke tilfelle her.

2: Instruksen du siterer er en forvaltningsinstruks. Den har ingen betydning for deg og meg.

[krikkert]

Jeg mener du tar feil der. For at sender skal kunne gi en forskrift som pålegger mottaker plikter (påbud og/eller forbud), kreves det hjemmel i lov eller i forskrift gitt med hjemmel i lov. Det vil med andre ord fort bli veldig aktuelt, med tyngde på domene/adresse man sender fra med tanke på både personvern og industrielle lover.

 

I situasjonen du her beskriver er det ikke påbudet som etablerer plikten, men loven/forskriften (eventuelt et vedtak hjemlet i disse). Beskyttelsesinstruksen er en instruks til statsforvaltningen om hvordan informasjon skal håndteres, og får i seg selv ikke betydning for personer utenfor statsforvaltningen. 

 

PS: "Påbud" i avtalerettslig sammenheng må ikke forveksles med "påbud" i offentligrettslig sammenheng.

 

PPS: Det anses vanligvis som noe useriøst å påberope seg "Nattpatruljen" som rettskildefaktor.