Er det noen som ønsker at sitt eget livssyn ikke var riktig?

[ærligøs]

Er det noen her som på grunn av intellektuell redelighet har resonnert seg fram til et livssyn som en samtidig ønsker ikke var riktig?

 

I så tilfelle lurer jeg på hvilket livssyn en har, og hvilket livssyn en ønsker var riktig.

 

Jeg spør fordi jeg av og til lurer på om vi havner i bestemte livssyn på grunn av ren ønsketenkning. Det er i det minste sjelden jeg hører/leser at en kristen skulle ønske at Gud ikke fantes, eller en ateist uttrykker at han/hun skulle ønske at Kristendommen (i en eller annen variant) var sann, eller eventuelt en annen religion.

 

Jeg vil gjerne ha korte svar uten for mange fagtermer, og helst uten inndraging av avansert kvantefysikk.

 

 

[PgUp]

Som ateist kan jeg jo finne mange scenarioer hvor livet ikke hadde endt permanent ved død, eller at livet vårt er meningsløst i det store kosmos. Kunne godt sett for meg at jeg ble re inkarnert som en rik person eller en gud. Dessverre er det ikke slik, og det må jeg bare akseptere, noe annet hadde vært intellektuell uærlighet mot meg selv. Jeg greier ikke tro på julenissen bare fordi han virker som en kul fyr.

Endret 5. oktober 2014 av PgUp

[Gjest Bruker-95147]

Kan ikke si at eget livssyn er å rope udiskutabelt Hurra for, men det er greit at det er som det er

 

Kjernen i sannheten er at livet består av lidelse som kommer og lidelse som går - thats it

 

Og i mellom bitene av lidelse, er det rett og slett bare fravær av lidelse

 

Høres ikke det positivt ut

 

Edit: glemte å svare på om man kunne tenkt seg en av de andre livssynene, og til det er det bare å si: nei takk, det rekker i massevis - har intet ønske om hverken evig liv eller gudestatus i en eller annen form.

Endret 5. oktober 2014 av Bruker-95147

[Imlekk]

På grunn av kvantemekanikk så har jeg kommet frem til at...

 

Hehe, neida... Artig tråd!

 

Jeg er en agnostisk ateist, på grensen til gnostisk ateist. Kombinert med en eller annen form for moralsk nihilisme og - grovt sett - et naturalistisk perspektiv. De fleste religioner har noen attraktive tanker, hovedsakelig et liv etter døden hvor man blir gjenforent med sine kjære. Selvfølgelig er den tanken noe jeg skulle ønske at var korrekt. Men det er så mange praktiske problemer med et liv etter døden at jeg anser det som veldig, veldig, veldig veldig lite troverdig. For eksempel, vi endrer oss gjennom hele livet, hvilket 'jeg' kommer til det neste livet? Mitt 'jeg' hvor jeg er gammel, lettere senil og kynisk? Eller sånn jeg er nå, mot slutten av 20-åra?

[ærligøs]

På grunn av kvantemekanikk så har jeg kommet frem til at...

 

Takk for god humor! Det er fint å trekke på smilebåndet en søndagsmorgen!

 

Jeg tenkte kanskje at vi kunne forutsette at Gud har en løsning på alle disse problemene. Vi kan forutsette at du kan velge fritt hvilken religion som er "sann". Du får makten til å gjøre hvilket som helst livssyn sant, og Gud (om du skulle velge en mulighet som forutsetter en gud eller flere) har fullkomne løsninger på alle dine "skinn-problemer". Du kan velge din "metafysiske ramme" og alle paradokser i ulike livssyn kan forutsettes løst.

 

Jeg tror at den verden vi ønsker å leve i, blir den verden vi tror vi lever i. Ditt innlegg går veldig langt i retning av å ødelegge min antagelse om at vi alle har det livssyn vi ønsker å ha, og ikke det livssyn en kjølig har resonnert seg fram til mens følelsene stritter i mot.

[Imlekk]

Takk for god humor! Det er fint å trekke på smilebåndet en søndagsmorgen!

 

Jeg tenkte kanskje at vi kunne forutsette at Gud har en løsning på alle disse problemene. Vi kan forutsette at du kan velge fritt hvilken religion som er "sann". Du får makten til å gjøre hvilket som helst livssyn sant, og Gud (om du skulle velge en mulighet som forutsetter en gud eller flere) har fullkomne løsninger på alle dine "skinn-problemer". Du kan velge din "metafysiske ramme" og alle paradokser i ulike livssyn kan forutsettes løst.

 

Jeg tror at den verden vi ønsker å leve i, blir den verden vi tror vi lever i. Ditt innlegg går veldig langt i retning av å ødelegge min antagelse om at vi alle har det livssyn vi ønsker å ha, og ikke det livssyn en kjølig har resonnert seg fram til mens følelsene stritter i mot.

Hehe, jeg er redd jeg fortsetter å ødelegge for deg. Jeg ville nok valgt en slags kombinasjon av kristendommen med sporadiske reinkarnasjoner for variasjonens skyld, hvor beskrivelsen av himmelen ligner mer på den til det flygende spagettimonsteret (ølvulkaner!).

 

Jeg tror du helt klart er inne på noe, med at vi 'resonnerer' oss frem til det livssynet vi ønsker å ha, men at det kanskje er omvendt. Vi har et livssyn, for så å rasjonalisere og begrunne det livssynet. Det er jo et velkjent psykologisk fenomen at vi er i stand til å begrunne våre standpunkt, selv når vi blir lurt til å tro at vi har et annet standpunkt enn vi sa vi hadde.

 

En variasjon på din hypotese kan kanskje være at tilhengere mer appellerende livssyn (i.e. livssyn som inneholder dogmer de fleste liker, som evig liv) har mer kognitiv dissonans i sitt livssyn enn de som har mindre appellerende livssyn. En konsekvens av den hypotesen kan være at kristne scorer dårligere på denne enn agnostikere og ateister.

[Emancipate]

Er det noen her som på grunn av intellektuell redelighet har resonnert seg fram til et livssyn som en samtidig ønsker ikke var riktig?

Ja, jeg skulle ønske det fantes en gud. Men ikke den kristne guden eller noen annen i de store religionene.

 

Ønskeliste

Det hadde vært kjekt å ha en gud som man kunne stole på at ville "make all things right", så man selv hadde litt mindre på skuldrene. Og alltid noen som var glad i en, uansett. Altså en snill og altaksepterende Gud. Sånn at hvert liv til slutt ble komplett, og man ikke trengte å tro på reinkarnasjoner.

 

Mitt livssyn er at det ikke finnes noen gud, men at det er seriøst hull i vitenskapen når det gjelder qualia, altså den subjektive opplevelsen av følelser (herunder tanker og sanser) og eksistens.

 

Qualia er banalt sagt den prinsippielle forskjellen på en datamaskin og et menneske. Begge kan tenke, og begge kan tenke at den tenker, men bare mennesket opplever at det tenker, og opplever at det tenker at det tenker.

 

Men dette fyller nok vitenskapen til slutt ... kanskje.

 

Når man er død er man død. Qualia opphører når den fysiske organismen tar kvelden.

[ChiaroScuro]

Dersom jeg fikk bevis, og igjen trodde på en gud så hadde det vært helt greit, men jeg tror ikke jeg ville la meg lure av den menneskeskapte bibelens utgave.

Vitenskapen ville få mye å gjøre:), fordi et bevis som tilfredsstiller meg ville tilfredsstille vitenskapsmenn også.

 

Jeg tror min gud ville ha likhetstrekk med filmen "2001: en romodyssè".

 

Dette er ikke en fleip!

[*F*]

Jeg er ikke-troende, altså tror ikke på noen gud, jeg tror at etter døden venter ingenting, man vil for evig og altid aldri eksistere mer.

 

En trist tanke syns jeg, skulle mye heller ønske jeg kunne leve i et paradis i himmelen.

[ChiaroScuro]

Jeg er ikke-troende, altså tror ikke på noen gud, jeg tror at etter døden venter ingenting, man vil for evig og altid aldri eksistere mer.

 

En trist tanke syns jeg, skulle mye heller ønske jeg kunne leve i et paradis i himmelen.

Hold på den tanken, og jeg garanterer at du finner frelse før du dør.

[ærligøs]

Det er antagelig lettere for en ateist å skulle ønske seg en Gud i en eller annen form, enn at en som tror på en gud, skulle ønske at denne guden ikke fantes.

 

Kanskje spørsmålet mitt er urettferdig overfor religiøse? Hvem kan tro på Gud og samtidig ønske at Gud ikke eksisterer? Det er noe der som skurrer...

[Imlekk]

Det er antagelig lettere for en ateist å skulle ønske seg en Gud i en eller annen form, enn at en som tror på en gud, skulle ønske at denne guden ikke fantes.

 

Kanskje spørsmålet mitt er urettferdig overfor religiøse? Hvem kan tro på Gud og samtidig ønske at Gud ikke eksisterer? Det er noe der som skurrer...

En som er hellig (aha, aha!) overbevist om at han/hun kommer til å ende opp i helvete?

[ærligøs]

En som er hellig (aha, aha!) overbevist om at han/hun kommer til å ende opp i helvete?

 

Ja, men jeg tviler på at en slik person klarer å gå ut av troens lenker ved å ønske at den ikke var sann. Men jeg vet ikke.

[PantZman]

Skulle gjerne vært en magisk verden...

[Imlekk]

Ja, men jeg tviler på at en slik person klarer å gå ut av troens lenker ved å ønske at den ikke var sann. Men jeg vet ikke.

Jau, enig. Men det er det beste forslaget jeg kommer på for noen som er gudstroende som samtidig ikke ønsker å være det.

[ærligøs]

Skulle gjerne vært en magisk verden...

Ja, det hadde vært riktig spennende! Jeg hadde en periode da jeg gikk rett inn i gresk mytologi og ble der et halvt års tid. Etter det ble den virkelige verden bare enda gråere.

 

Omen-filmene kan av og til få meg til å ønske at Kristendommen var sann. En riktig stor kamp mellom den gode og det onde og vi må velge side.

[ChiaroScuro]

En annen ting som jeg ikke tror på, men som hadde vært kuult.

 

En sammenslåing av religioner, alla komunesammenslåinger. Da kanskje endte man opp med noe som er troverdig.

[neutrality]

Tror det er viktigst å prøve å se ting slik de er, ikke slik vi vil de skal være, eller er redd for at de er, eller slik vi trodde at de var fordi de fremsto slik, eller at vi fikk det fortalt.

 

Jeg vet at livssynet mitt er delvis feil, og jeg ønsker at det var rett. Sannheten er rett, og ignorance er sykdommen, visdom medisin. Forståelse av kvantum, eller spirituell filosofi, om man vil være tradisjonell

 

 

Jeg vet jeg skal dø, men stort sett tror jeg med meg selv at jeg ikke skal dø, samtidig som jeg vet, samtidig som jeg ønsker å leve evig. Det er iallfall det jeg har gjort så langt, men nå er jeg ikke sikker. Ønsker ikke å ikke leve, men tror det er et fornuftig design a vi kommer, ser og drar.

Endret 8. oktober 2014 av neutrality

[Lemongrass]

Det er jo klart, tanken på å leve i et evig paradis med dansende fontener og engler som spiller harpe virker forlokkende. Men jeg tror ærlig talt det ville blitt litt kjedelig i lengden, i hvertfall hvis personligheten min ville blitt ivaretatt i nogenlunde samme tilstand som det er i dag. Det og samtidig tenke på at majoriteten av jordens avdøde brenner i helvete er ikke heller en trivelig tanke. Nei, i bunn og grunn ønsker jeg ikke at kristendommen skal være sann.

Endret 8. oktober 2014 av Mos Def

[neutrality]

Tror ikke vi er ferdige selv om vi dør. Når man først forstår rebirth, så virker egentlig alt annet ignorant og idiotisk.

 

Nei, å slippe mer er for lettvint.