Er det normalt å ha ondskapsfulle fantasier?

[AnonymDiskusjon]

Hvis man aldri kunne tenkt seg å oppfylle dem i virkeligheten, kan man da ha virkelig onde fantasier uten at det er unormalt?

 

Anonymous poster hash: ce264...993

[Imlekk]

Kanskje!

[Leo_]

Det er VELDIG viktig å skille mellom seksuelle fantasier som er OVER kanten, og sexliv i realiteten. Gjør man det kan man fantasere om hva som helst uten bekymre seg,

[ærligøs]

Jeg ville likt å høre mer om hva som menes med ondskapsfulle fantasier. Dreier det som om å ha et privat torturkammer der en torturerer småbarn mens foreldre blir tvunget til å se på før de selv får øyne og tarmer langsomt dratt ut? Eller er det mye verre ting det er snakk om?

[Error]

Det er vanlig å ha tvangstanker, i ulike grader. Diverse studier (orker ikke finne linker nå) rapporterer mellom 55%-95% av mennesker har tvangstanker fra tid til annen (stort sprik fordi folk ikke er så flinke til å rapportere).

 

De vanligste typene er relatert til enten en eller flere av følgende:

- Seksuelle tvangstanker (har lyst til å ha sex med et barn uten at du egentlig er pedofil for eksempel)

- Voldelige tvangstanker (har lyst til å kaste deg ut av en høy bygning eller kutte fingrene av noen med en kniv)

- Blasfemiske tvangstanker (lyst til å gjøre noe som er ulovlig i religioner)

- Perfeksjonistiske tvangstanker (trang til at ting må være helt rent og strukturert)

 

Noen tvangstanker er milde, som at du alltid har lyst til å sitte på samme plass rundt middagsbordet, mens noen er mer ekstreme, som at du får lyst til å stikke en kniv i halsen på en person når du ser en skarp kniv.

 

Det viktige er at så lenge du vet at du klarer å kontrollere deg, så er den største trusselen med tvangstanker at du får angstproblemer (aka OCD, obsessive compulsive disorder). Så, ikke tenk så mye på det, det er det beste for deg Du er ikke unormal.

[ærligøs]

 

Når jeg leser det du skriver, får jeg inntrykk av at tvangstanker retter seg mot samfunnets tabuer. Muligens er dette en del av definisjonen av tvangstanker; dette kan jeg ikke noe om.

 

Men jeg vil spørre om en ting: Dersom en har tvangstanker (la oss i retning av S&M homosex) og en flytter til et annet sted hvor dette er akseptabel atferd, vil disse tankene forsvinne? Er det samfunnet rundt som i realiteten bestemmer hva som kan være tvangstanker ved å bestemme hva som er tabu og sosiale avvik?

[Emancipate]

@Error: Det du beskriver høres ikke særlig mye ut som det jeg vil kalle tvangstanker. Når du sier "tvangstanker fra tid til annen" så kan jeg opplyse om at det kalles ikke tvangstanker hvis det bare er fra tid til annen. Det er hele definisjonen av tvangstanker at man ikke blir kvitt dem.

 

Det å ikke kunne bestemme hva man tenker på ser jeg som helt normalt og det blir feil å sykeligjøre det ved å kalle det tvangstanker.

[AnonymDiskusjon]

Det TS beskriver kalles fetish

 

Tvangstanker?

Jeg vet ikke hva man skal legge i det begrepet, men ingen tanker er vel frivillige, ingen kan bestemme 100% hva dem selv skal tenke.

 

Ondskapsfulle seksuelle fantasier er helt normalt, bare se på hvor vanlig rapeplay er.

Så lenge det blir med tanken, eller lek så er det ikke noe problem.

Anonymous poster hash: 5a866...66f

[Error]

Hm, kanskje tvangstanker er feil begrep, men tanker som oppstår som hos i OP. Uansett, så er det normalt.

[anon12234]

helt vanlig.

[Gothminister]

Det er helt normalt og ha tanker om handlinger vi kaller onde. Ondskap eksisterer selvsagt ikke i seg selv.

[Gjest Bruker-95147]

Hvis man aldri kunne tenkt seg å oppfylle dem i virkeligheten, kan man da ha virkelig onde fantasier uten at det er unormalt?

 

Anonymous poster hash: ce264...993

Ja, man kan ha alle mulige fantasier uten at det er det som kalles "unormalt". Har forresten aldri truffet noen som er normale, untatt meg selv ..

 

[Gothminister]

 

Hvis man aldri kunne tenkt seg å oppfylle dem i virkeligheten, kan man da ha virkelig onde fantasier uten at det er unormalt?

 

Anonymous poster hash: ce264...993

Ja, man kan ha alle mulige fantasier uten at det er det som kalles "unormalt". Har forresten aldri truffet noen som er normale, untatt meg selv ..

 

 

Hva er egentlig normalt?

[Emancipate]

Men la oss dra det videre: hva hvis man kunne tenkt seg å oppfylle dem i virkeligheten???

[Gothminister]

Men la oss dra det videre: hva hvis man kunne tenkt seg å oppfylle dem i virkeligheten???

Det kan vel heller ikke kalles unormalt, eller?

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Hvis man aldri kunne tenkt seg å oppfylle dem i virkeligheten, kan man da ha virkelig onde fantasier uten at det er unormalt?

 

Anonymous poster hash: ce264...993

Ja, man kan ha alle mulige fantasier uten at det er det som kalles "unormalt". Har forresten aldri truffet noen som er normale, untatt meg selv ..

 

 

Hva er egentlig normalt?

 

 

Kan vel kanskje si at alt som ligger innenfor "norm" er normalt, uten at det på noen måte er helt presist. Tenker ikke så mye over hva som er "normalt", fordi hver situasjon har sine egne forutsetninger som må løses der og da. Og når tingene har løst seg er det vel ikke så interessant om løsningsmetoden var innenfor det vi kaller "normalt", resultatet er vel det som først og fremst teller

 

Så forresten noe unormalt i går - var på vei hjem og passerte ett sted på veien hvor det hadde skjedd en trafikkulykke. Det lå en død Skjære i veien, og rundt den livløse Skjæra stod det en 5 eller 6 andre Skjærer og var riktig så oppskjørtet over situasjonen. De ligner da veldig på oss "normale mennesker" i sin adferd, og jeg fikk virkelig en følelse for tragedien deres

 

Pussige dyr disse Skjærene, og vi har ett helt gjeng rundt huset her, og det er ikke måte på hvor mye rart de foretar seg, og de er jaggu meg noen smarte små fjærkre, og slett ikke aggressive hvis man ikke reagerer overfor dem som "normale" gjør, ved å jage dem eller plage dem på andre måter fordi de oppfører seg som de dyra de er.

[Gothminister]

 

 

 

Hvis man aldri kunne tenkt seg å oppfylle dem i virkeligheten, kan man da ha virkelig onde fantasier uten at det er unormalt?

 

Anonymous poster hash: ce264...993

Ja, man kan ha alle mulige fantasier uten at det er det som kalles "unormalt". Har forresten aldri truffet noen som er normale, untatt meg selv ..

 

 

Hva er egentlig normalt?

 

 

Kan vel kanskje si at alt som ligger innenfor "norm" er normalt, uten at det på noen måte er helt presist. Tenker ikke så mye over hva som er "normalt", fordi hver situasjon har sine egne forutsetninger som må løses der og da. Og når tingene har løst seg er det vel ikke så interessant om løsningsmetoden var innenfor det vi kaller "normalt", resultatet er vel det som først og fremst teller

 

Så forresten noe unormalt i går - var på vei hjem og passerte ett sted på veien hvor det hadde skjedd en trafikkulykke. Det lå en død Skjære i veien, og rundt den livløse Skjæra stod det en 5 eller 6 andre Skjærer og var riktig så oppskjørtet over situasjonen. De ligner da veldig på oss "normale mennesker" i sin adferd, og jeg fikk virkelig en følelse for tragedien deres

 

Pussige dyr disse Skjærene, og vi har ett helt gjeng rundt huset her, og det er ikke måte på hvor mye rart de foretar seg, og de er jaggu meg noen smarte små fjærkre, og slett ikke aggressive hvis man ikke reagerer overfor dem som "normale" gjør, ved å jage dem eller plage dem på andre måter fordi de oppfører seg som de dyra de er.

 

Ja stort sett enig med deg. Normalt er vanskelig og bestemme fast. Man måler ofte normalt på mikro og makronivåer i et samfunn. Det som er normalt i mitt nabostrøk, trenger ikke å være normalt hos deg, dette på mikronivå. Mens på makro kan man se landet, eller spesielle distrikt. Derfor skal normalbegrepet brukes varsomt.

[Gjest Bruker-95147]

 

Ja stort sett enig med deg. Normalt er vanskelig og bestemme fast. Man måler ofte normalt på mikro og makronivåer i et samfunn. Det som er normalt i mitt nabostrøk, trenger ikke å være normalt hos deg, dette på mikronivå. Mens på makro kan man se landet, eller spesielle distrikt. Derfor skal normalbegrepet brukes varsomt.

 

 

 

Det er også det som er kjernen i hvordan man skal tilnærme seg begrepet "meditasjon" som ett daglig verktøy. Hvis man først har tømt hodet for tanker og meninger, og så fortløpende sørger for å rydde unna det som dukker opp av tanker/følelser, så beholder man en våken og oppmerksom "choiceless awareness" som blir bakteppet for å ta inn akkurat de forutsetningen som oppstår i nuet, og behandle dem som det de er, ikke det man tror eller mener de skal være.

 

Hver situasjon har sine helt unike forutsetninger, og da bør den som observerer være like klar for å ta inn den ny informasjonen uten å vektlegge den basert på tidligere erfaringer.

 

Jeg finner det forunderlig at vi mennesker ikke lærer av oss selv, fordi den kunnskapen jeg nå formidler er jo like gammel som "mennesket" er, men fremdeles søker vi automatisk ut i space for å finne svaret, når det er så enkelt at det finner man hvis man bare snur oppmerksomheten og vender den tilbake til den kilden den oppstod fra.

[Gothminister]

 

 

Ja stort sett enig med deg. Normalt er vanskelig og bestemme fast. Man måler ofte normalt på mikro og makronivåer i et samfunn. Det som er normalt i mitt nabostrøk, trenger ikke å være normalt hos deg, dette på mikronivå. Mens på makro kan man se landet, eller spesielle distrikt. Derfor skal normalbegrepet brukes varsomt.

 

 

 

Det er også det som er kjernen i hvordan man skal tilnærme seg begrepet "meditasjon" som ett daglig verktøy. Hvis man først har tømt hodet for tanker og meninger, og så fortløpende sørger for å rydde unna det som dukker opp av tanker/følelser, så beholder man en våken og oppmerksom "choiceless awareness" som blir bakteppet for å ta inn akkurat de forutsetningen som oppstår i nuet, og behandle dem som det de er, ikke det man tror eller mener de skal være.

 

Hver situasjon har sine helt unike forutsetninger, og da bør den som observerer være like klar for å ta inn den ny informasjonen uten å vektlegge den basert på tidligere erfaringer.

 

Jeg finner det forunderlig at vi mennesker ikke lærer av oss selv, fordi den kunnskapen jeg nå formidler er jo like gammel som "mennesket" er, men fremdeles søker vi automatisk ut i space for å finne svaret, når det er så enkelt at det finner man hvis man bare snur oppmerksomheten og vender den tilbake til den kilden den oppstod fra.

 

Jeg kan ingen ting om meditasjon. Men det jeg under meg over er. Kan man klare og tømme sitt hode for tanker og meninger? Jeg har forsøkt noen ganger ikke å tenke. Men resultatet blir at man sittende og tenke på og ikke å tenke. Så her mangler jeg kunnskap, eller trening.

[vidor]

De fleste psykologer normaliserer det TS spør om.