Søvnproblemer, depresjoner og medisinbruk

[AnonymDiskusjon]

Jeg sliter både psykisk og fysisk. Jeg er veldig ensom, har angst og klarer ikke å ha noe sosialt liv. Jeg sliter med søvnproblemer, og ligger ofte våken nesten hele natta. Jeg prøver jo å være oppe på dagene og sove om natta. Denne uka har alt gått galt og for å få søvn har jeg puttet i meg store mengder sovemedisiner, både dag og natt. I natt tok jeg en 6 smertestillende og 2 sovepiller. Jeg bruker både paracet, naproxen og ibux. Sovemedisin jeg bruker er circadin, Imovane og stilnoct. Jeg antar at dette ikke er skadelig da det ikke er snakk om så veldig mye. Men er ofte så langt nede at jeg ikke ser noe grunn til å forsette, og tar derfor mye medisiner for å skade meg selv. Om jeg kunne fått sove om natta på normalt måte tror jeg alt hadde blitt bedre. Jeg er ofte så trett at jeg ikke klarer å være oppe. Men jeg får ikke sove. Helt umulig. Vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

Anonymous poster hash: c28b3...64a

[Gjest Slettet+6132]

Føler meg deg. Selv ville jeg gått til lege og sagt det haster med med å få hjelp hos psykolog. Søvn er viktig som du skriver, så forsøk og sove om natta og ikke på dagen, bruk gjerne sovemedisiner som Imovane om natta. 2 Imovane er ikke skadelig og du blir ikke sløv dagen derpå.

 

Det kan hende det hjelper å komme seg litt ut - gå en tur eller noe. Om man ligger på sofaen hele dagen er det ikke alltid lett å sove om natta. For mye fysisk aktivitet kan også gjøre deg mer sliten enn du liker, og det er ikke sikkert du sover bedre men at du bare blir enda mer sliten. Du får prøve deg litt frem, men fysisk aktivitet er alltid viktig sies det.

 

Det kan hende legen/psykologen vil gi deg lykkepiller men de gir ofte dårligere søvn, og da er det ikke alltid ting blir bedre - dette er viktig å huske på! Men det kan hende slike piller også hjelper. Det er viktig å snakke med noen, enten fagpersoner eller en god venn. Snakk om det som plager deg eller dagligdagse ting.

 

Lykke til!

[Onyx]

Prøv å mosjonere litt de gangene du fungerer. Det hjelper for min del. Jeg går turer med musikk på øra. Jo mer passiv jeg blir, jo verre er jeg (søvn og hvile er en selvfølge.)

 

Hvordan er kostholdet ditt? De isolerte har godt av å spise godt. Du må i det minste dekke kaloriforbruket ditt. Alle måltidene burde ha karbohydrater, fett og proteiner. Har du tid, lag maten fra bunnen av. Få i deg nok væske (vann, melk.) Brus i helgene. Få med frukt og nøtter. Dessuten er det å lage mat moro!

 

Jeg har vært (semi)deprimert lenge og et godt kosthold ville jeg ikke vært foruten. Nå er jeg så heldig at jeg ikke reagerer på gluten og laktose. Jeg driter i mattrender. Hjemmebakt brød med brunost er fantastisk.

[Gjest Slettet+6132]

Det kan være at selve søvnen er problemet. Noen mennesker sover dårlig med ukjent årsak og det fører med seg angst og depresjoner samt andre sykdommer. Dersom du mistenker at søvnen er selve problemet bør du få det undersøkt. Noen søvnproblemer kan fikses andre ikke, og da må du gå på medikamenter resten av livet. Da kan du få ett nogenlunde bra liv selv om mange leger er altfor restriktive med disse medikamentene.

 

Noen leger og psykologer skal på død og liv kurere det på annen måte - men det nytter i mange tilfeller ikke og det hele virker patetisk. Finn en lege som forstår.

[AnnonymG]

Mye av det jeg også har i tankene er godt skrevet over, men allikevel;

 

Du få snu den biologiske klokka di. Tving deg opp på morningen kl 7, begynn dagen med en dusj og en god frokost (frokosten er viktig! - den skal gi deg energi i mange timer fremover).

 

Kom deg på trening, jeg ville anbefalt et treningsstudio, fordi der spilles det ofte musikk, det er andre mennesker som trenger, og dette kan gi deg en liten push til å trene selv. Du må selvfølgelig trene etter egen evne, men det er vitkig at du faktisk belaster kroppen, slik at du blir sliten og svett!

 

Få orden på kostholdet. Det er vikig at du får i deg de næringsstoffene du trenger, dette får du gjennom sunn mat (grønnsaker, fisk, kjøtt, egg, melk +++), eventuelt tar noen også vitamintilskudd. Lær deg å lage mat, det er både godt og moro når man får det til.

Dette kan høres slitsomt ut, men hvis man skal legge om livstilen, så må man ta noen tak, men det viktigste av alt er at du VIL det selv. Ta tak i egen helse, det er det viktigste vi har.

 

I tillegg vil jeg anbefale deg sterkt og unne deg noen små hverdagslige ting, som f.eks. lage deg en god dessert en og annen gang i uka, se en god film innimellom etc., små ting som man setter pris på!

 

Den biologiske klokka snur ikke alltid på dagen, hvis søvnproblemer har vært et kompleks i lengre tid, så må du jobbe inn døgnrytmen igjen. Kroppen vår er laget for å være i aktivitet og arbeide, og hovedsaklig så sover vi for å restituere oss etter en arbeidsdag, derfor er trening viktig, samt at trening gir mange andre gode helseeffekter.

Forslaget er under forutsetning av at din helsetilstand tilsier at du kan gjøre dette.

Endret 3. oktober 2014 av AnnonymG

[Gouldfan]

Ikke ta trening på senter så seriøst, Det er litt oppskrytt og dyrt, dessuten vanskelig å trene på senter om man er deprimert og har angst. For det første er det FOLK der, og for det andre har man ikke ork til sånne kjempesatser med energi når man er deprimert.

 

Et treningsenter med masse bola og hissige folk er ikke akkurat sunt for folk med angst, dessuten er det dyrt når man samtidig skal ha råd til lege og medisiner.

 

Tren litt rolig, forsøk noen pushups og crouches. begynn å gå en lang tur. når du har holdt på en stund kan du prøve en kort joggetur, etc etc etc.

 

Gi deg selv slike små oppgaver om ting du kan gjøre, prøv bibliotektur. Det er et stille og rolig sted der du slipper å snakke med folk, dessuten er det gratis og du blir smartere, man kan lese mye om angst og søvnløshet på bibliotek...

 

Dersom du får på på plass dette og føler du har overskudd så kan du vurdere kronasjer og lyst til eventuelt prøve et treningsenter fult av folk istedenfor å trene hjemme.

Endret 4. oktober 2014 av Gouldfan

[Isbilen]

Tja. Jeg er ganske depressiv av meg, og for meg er sentertrening det eneste som funker. Når man er langt nede er alle unnskyldninger gode nok for ikke å trene (eller gjøre noe som helst annet, for den saks skyld), og da er det alltid for kaldt/varmt/vått/folksomt/ensomt etc. ute. På senteret vet man hva man får. Spørs selvfølgelig hva slags type man er, men kategorisk å utelukke sentertrening fordi man er deprimert blir feil.

[Gouldfan]

Tja. Jeg er ganske depressiv av meg, og for meg er sentertrening det eneste som funker. Når man er langt nede er alle unnskyldninger gode nok for ikke å trene (eller gjøre noe som helst annet, for den saks skyld), og da er det alltid for kaldt/varmt/vått/folksomt/ensomt etc. ute. På senteret vet man hva man får. Spørs selvfølgelig hva slags type man er, men kategorisk å utelukke sentertrening fordi man er deprimert blir feil.

 

Ja men her er det snakk om mye angst også vet du, dersom man har depresjon og klarer å orke å komme igang, så er det sef positivt.

 

Men har man mye angst så er det kanskje lettere å trene hjemme og gå turer/jogge litt etc.

[AnonymDiskusjon]

Hei, trådstarter her.

Først takk for mange fine svar.

 

Ja, jeg prøver å stå opp til fast tid hver morgen, kl 6. Men denne uken har det vært håpløst og har ligget våken det meste av natta. En god natt kan jeg få ca 5-6 timer søvn, men føler at jeg har behov for mer. Til vanlig sover jeg kanskje 3 timer. Dette er alt for lite i følge min psykolog, som anbefaler meg å bruke imovane. Det ser ikke ut til imovane har noen effekt lengre.

Hun mener at jeg har moderat depresjon. Det er nok ikke så lett for meg å åpne meg fullstendig for henne, så er usikker på om hun forstår hvor ille dette er.

Jeg har som nevnt sosial angst og har en kronisk sykdom som innebærer økt trettbarhet. Jeg klarer ikke å trene på treningssenter, men trener rimelig hardt hjemme. Jeg går også turer.

Kostholdet mitt er ikke bra. Jeg er fullstendig klar over at jeg trenger ordentlig mat, og spiser mye egg, fisk, kylling og proteinrik mat etter trening og utover dagen. På kvelden derimot spiser jeg store mengder potetgull, sjokolade, kjeks etc. Dette er ikke bra, det vet jeg. Men føler meg avhengig, og klarer ikke å få sove selv om jeg kutter dette ut. Det har jeg forsøkt. Da må jeg stå opp å spise etter en stund. Jeg er ikke overvektig, da jeg faktisk klarer å "trene bort" det jeg spiser. Jeg har ikke snakket med noen om sukkeravhengighet, spiseforstyrrelser, overspising eller hva man skal kalle dette?

Jeg får sjelden avtaler hos psykolog. Jeg føler vel ikke at det har hjulpet meg noe særlig å gå til psykolog. Jeg har ingen venner å snakke med, og det kan gå uker mellom hver gang jeg har sosial kontakt, som da er med psykolog eller sosionom. Jeg føler at jeg ikke hører til her og at andre mennesker ikke vil ha noe med meg å gjøre.

Anonymous poster hash: c28b3...64a

[Gjest Slettet+6132]

5-6 timer søvn er bra, og ikke for lite etter min mening. Det skal mye til at Imovane ikke virker lenger. Om du ikke sovner før langt på natt kan du ta igjen det tapte på morgenkvisten om du får sove da. Men kun ett par timer lenger. Det du har for lite av er jo sosial kontakt. Forsøk å få til dette, og kanskje Nav eller psykolog kan foreslå noe her, kanskje gruppeterapi eller noe. Forsøk også nett, kanskje dette kan dekke noe av behovet.

 

At du blir deprimert av så lite sosial kontakt er ikke så rart. Jeg vil tro mange av dine problemer ligger nettopp her. Kosthold virker greit nok og det er jo ikke det som gjør deg slik.

 

Så forsøk og sosialiser deg, selv om -og på tross av sykdom, og hvordan du enn føler deg!

 

Jobb, gå på kurs, meld deg på ett eller annet som gjør at du får sosialisert deg så skal du se du vil føle deg bedre.

[Emancipate]

Tror du det er den sykdommen du har som påvirker søvnen din?

[Foxium]

Tror du trenger folk som bryr seg om deg, ikke legemidler og psykolog. De to siste løser sjeldent noe.

 

Hvordan har det seg at du har endt opp uten venner?

[Gouldfan]

 

Hei, trådstarter her.

Først takk for mange fine svar.

 

Ja, jeg prøver å stå opp til fast tid hver morgen, kl 6. Men denne uken har det vært håpløst og har ligget våken det meste av natta. En god natt kan jeg få ca 5-6 timer søvn, men føler at jeg har behov for mer. Til vanlig sover jeg kanskje 3 timer. Dette er alt for lite i følge min psykolog, som anbefaler meg å bruke imovane. Det ser ikke ut til imovane har noen effekt lengre.

Hun mener at jeg har moderat depresjon. Det er nok ikke så lett for meg å åpne meg fullstendig for henne, så er usikker på om hun forstår hvor ille dette er.

Jeg har som nevnt sosial angst og har en kronisk sykdom som innebærer økt trettbarhet. Jeg klarer ikke å trene på treningssenter, men trener rimelig hardt hjemme. Jeg går også turer.

Kostholdet mitt er ikke bra. Jeg er fullstendig klar over at jeg trenger ordentlig mat, og spiser mye egg, fisk, kylling og proteinrik mat etter trening og utover dagen. På kvelden derimot spiser jeg store mengder potetgull, sjokolade, kjeks etc. Dette er ikke bra, det vet jeg. Men føler meg avhengig, og klarer ikke å få sove selv om jeg kutter dette ut. Det har jeg forsøkt. Da må jeg stå opp å spise etter en stund. Jeg er ikke overvektig, da jeg faktisk klarer å "trene bort" det jeg spiser. Jeg har ikke snakket med noen om sukkeravhengighet, spiseforstyrrelser, overspising eller hva man skal kalle dette?

Jeg får sjelden avtaler hos psykolog. Jeg føler vel ikke at det har hjulpet meg noe særlig å gå til psykolog. Jeg har ingen venner å snakke med, og det kan gå uker mellom hver gang jeg har sosial kontakt, som da er med psykolog eller sosionom. Jeg føler at jeg ikke hører til her og at andre mennesker ikke vil ha noe med meg å gjøre.

 

Anonymous poster hash: c28b3...64a

 

 

 

Tror du har mye å tjene på å søke deg en Støttekontakt via NAV/helsevesen. Støttekontakt kan være viktig for folk med psykiske lidelser. En god venn av meg har støttekontakt, han har slitt mye med psykoser etc og han har mye kvalitetstid med billig kino og konserter/Ung ufør og har fått en kompis i støttekontakten.

 

Men da det er sagt så er min kamerat veldig sosial av seg, i motsetning til meg selv som vel er det motsatte.

 

Dette med angst kan svinge veldig, lite søvn er absolutt helt forferdelig for angsten, og kan forværre det til meget vanskelige situasjoner som feks depresjon eller psykose.

 

Du MÅ få deg søvn, gå til lege og forlang sterkere medisiner eller økt dosering.

For søvn og sunne måltider er det viktigste for din helse nå tror jeg.

 

En start for å bryte med apatien og ensformigheten er å tvinge deg til å gå en tur om dagen. Om du klarer å få til dette så synes jeg du skal være stolt av deg selv.

[Gouldfan]

Tror du trenger folk som bryr seg om deg, ikke legemidler og psykolog. De to siste løser sjeldent noe.

 

Hvordan har det seg at du har endt opp uten venner?

 

Jeg synes det er rart å se så mye folk som ikke vet hva angst er. Ikke at du er noe spesielt dårlig på det, jeg tenker mer på psykologer og arbeidsgivere etc..

 

Men til deg, så må du jo forstå at det å ha angst for folk ikke gjør det enkelt å holde på vennskap. Dersom man aldri svarer i telefon, eller aldri "blir med på ting". Så er det ikke så enkelt som for dere som ikke vet hva angst er.

 

For å forklare det litt enklere, feks dersom du har høydeskrekk så oppsøker du ikke fjelltopper og jobb som vindusvasker på lift....

 

På samme måte så liker ikke folk med sosial angst å oppsøke mennesker, kan tilogmed ha problemer med å omgås nære venner og familie.

Endret 7. oktober 2014 av Gouldfan

[AnonymDiskusjon]

Hei, trådstarter her igjen.

 

Jeg har nå en litt bedre uke en forrige uke som var helt forferdelig. Det betyr ikke angsten min er bedre, men føler meg litt mindre deprimert. Jeg har ikke tatt noe medisiner denne uken.

Jeg begynte for noen uker siden å trene hos fysioterapeut. Meningen er at jeg dit 2 ganger i uka. Dessverre har det oppstått problemer, fordi jeg ikke klarer det sosiale. Hun stiller for mange spørsmål, og forrige gang jeg var der spurte hun om jeg ikke drar på besøk eller ut på kino. Hun kunne jo spurt meg om jeg ikke har noe sosialt liv i det hele tatt. Slike spørsmål er vanskelig å få. Jeg ville ikke fortelle henne om psykiske problemer.

Vi hadde avtale i forrige uke, men da var jeg så deprimert at jeg ikke møtte opp. Hun har prøvd å få kontakt med meg på telefon, men jeg har svart. Hun har også sendt meg meldinger, hvor hun skriver at hvis hun ikke hører fra meg denne uken, avsluttet hun fysiotilbudet.

Det jo synd, men jeg klarer absolutt ikke å snakke med henne nå.

Det er veldig vanskelig for meg å omgås andre mennesker. Jeg stoler ikke på noen. Og det virker ikke som noen liker meg eller vil ha noe med meg å gjøre. Jeg har forsøk å hilse på naboen, men han hilser ikke tilbake. Jeg klarer ikke å gå ut hvis naboene er ute.

I sosiale situasjoner føler jeg en stor frykt i kroppen. Jeg blir kvalm, varm, begynner å svette, skjelver og stammer.. Så vanskelig er det for meg å møte folk. Ja, jeg blir deprimert av å være ensom, men jeg klarer ikke å omgåes andre mennesker.

 

Anonymous poster hash: c28b3...64a

[Gouldfan]

Da er det jo greit med forum da, så har du iallefall noe kontakt med omverdenen. Dersom du har noen interesser eller hobbyer, så er det greit å ta kontakt med likesinnede på nett. Jeg har blitt kjent med flere på nett som jeg anser idag som gode venner.

 

Jeg tror du skal prøve å bytte fysioterapeut, jeg synes ikke det er riktig av den du hadde å stille sånne spørsmål. Det er teit at uvitende mennesker som ikke vet hva angst er skal ha sånne jobber. De mener det sikkert godt, men jeg skjønner godt at du ikke liker sånne spisse spørsmål.

Endret 8. oktober 2014 av Gouldfan

[Onyx]

Tror du trenger folk som bryr seg om deg, ikke legemidler og psykolog. De to siste løser sjeldent noe.

Hvordan har det seg at du har endt opp uten venner?

Jeg ville vært forsiktig med å undervurdere resultatene av psykologtimer. Hvis man har hatt dårlig erfaring med ei, betyr ikke at andre psykologer er dårlige. I mangel på en bedre beskrivelse nå på kvelden.

 

1.) En psykolog kan være til stor hjelp for nesten-marginaliserte personer uavhengig av kjønn.

2.) En psykolog kan være til hjelp for en som er isolert og knapt sosialiserer seg (trådstarters tilfelle.)

3.) Hos en psykolog kan man dele sine innerste tanker, utfordringer og/eller problemer for å skåne vennene sine.

4.) Se på det som en beskjeftigelse. Noe å gå til ved f.eks. arbeidsledighet.

[AnonymDiskusjon]

Hei, trådstarter her.

 

Jeg har nå avsluttet med min psykolog. Egentlig angret jeg litt på dette, men gjort er gjort. Jeg kan uansett ikke forsette hos henne, da hun tilhører bedriftshelsetjeneste og jeg slutter i jobben snart.

 

Jeg var i forrige uke i møte med min sosionom og en annen psykolog eller lege (er litt usikker på hva hun egentlig var). Hun er ung, pen og veldig hyggelig og snakke med.

 

Etter møtet i forrige uke , sa de at de ville bestille time hos fastlegen min, hvor begge to skulle være med. Det synes jeg hørtes bra. Men etter møtet har jeg ikke hørt noe. Synes oppfølging er dårlig. Gidder ikke selv å ta kontakt.

 

Føler at det blir vanskelige og vanskelige å gå ut. Spesielt hvis det er lyst ute. Det er også problematisk å gå i butikken nå.

Ofte seg jeg meg i speilet og tenker at slik kan jeg ikke gå ut. Ser helt forferdelig ut. Jeg har ikke snakket med psykolog om lav selvfølelse grunnet utseende mitt. Psykolog har sagt at jeg ser normal ut, uten å kommentere utseende mitt noe nærmere. Jeg synes dette er svært pinlig å snakke om. Men bør kanskje gjøre det. Kan ikke leve på denne måte. Jeg føler meg rett og slett for stygg til å gå ut, og være sammen med andre mennesker.

Vurderer å kontakte min tidligere psykolog igjen, for å 1 tme til. Hun er jo ganske flink.

Er ganske ensom og føler at jeg ikke vil få den oppfølgingen jeg trenger hos sosionom. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Alt er så vanskelig.

 

Anonymous poster hash: c28b3...64a

[hi im Zenze]

hei! noe som kan hjelpe veldig på søvnproblemer er 1. prøve å ikke spise noen timer før du legger deg.

2. meditering: det vil hjelpe deg å roe tankene og gjøre det lette å legge seg i søvnmodus

legger ved link om hvordan man mediterer.

3. uttøying: gjerne tøy alle hovedmuskelgruppene dine før du legger deg ned for å meditere. hvis du kombinerer alle disse 3 tingene burde du sovne veldig mye lettere!

 

mange som påstår meditering bare er noe hokkus pokkus, men kan garantere deg at alt du trenger å gjøre er å teste det ett par ganger, så tenker du nok ikke det lengre!

håper du prøver det ut, og lykke til