Eksen i barnebursdag

[darkness|]

Materielle ting, ja. Kjærlighet, nei. Vet du hva det betyr å sy puter under armene på noen?

[ilpostino]

Jeg har sett hva ullen stemning mellom voksne kan gjøre med barn og det var alt annet enn kjærlighet.

 

For min del handler det vel så mye om omsorg for barnet selv om de ikke får det de ønsker seg.

Endret 12. oktober 2014 av ilpostino

[€uropa]

Jeg skjønner at du ikke har barn selv?

 

Det er ikke bare foreldre som har lov til å uttale seg. De fleste andre har erfaringer med skillsmisse, barn, omsorg og liknende på mange andre måter og kan derfor ha legitime meninger om saken. Jeg ser også at du ofte svarer på problemstillingene til mange menn her på forumet selv om du angivelig ikke er mann selv.

[darkness|]

Jeg har sett hva ullen stemning mellom voksne kan gjøre med barn og det var alt annet enn kjærlighet.

 

For min del handler det vel så mye om omsorg for barnet selv om de ikke får det de ønsker seg.

Det er noe helt annet. Da handler det ikke om en generell holdning om å lære barn at de ikke kan få alt de vil ha.

[darkness|]

 

 

Jeg skjønner at du ikke har barn selv?

Det er ikke bare foreldre som har lov til å uttale seg. De fleste andre har erfaringer med skillsmisse, barn, omsorg og liknende på mange andre måter og kan derfor ha legitime meninger om saken. Jeg ser også at du ofte svarer på problemstillingene til mange menn her på forumet selv om du angivelig ikke er mann selv.

I spesifikke tilfeller hvor man etterspør meningen til menn, så pleier jeg å presisere at jeg ikke er mann selv.

 

Det er mye man kan mene om mangt, men jeg vet selv som mor at perspektivet forandrer seg helt når man har barn selv. Spør hvilken som helst forelder om de har samme meninger og tanker om alt etter de fikk barn som før de fikk barn. Jeg hadde 1000 meninger om saken for jeg fikk egne barn. Dette er dessuten noe helt annet enn å synse om trivielle spørsmål om menn eller samliv eller gudene vet hva du sikter til. Barns tilknytning til foreldre er så ekstremt viktig at dette gir jeg meg rett og slett ikke på.

[€uropa]

Selvsagt får man et annet perspektiv på mye når man får barn, som man får ved alle viktige milepæler i livet. Men man behøver ikke å få et mer riktig perspektiv på ting som vedrører barn og man er i hvert fall ikke den eneste som kan si noe fornuftig om saken.

 

Ingen har påstått at barns tilknytning til foreldre ikke er viktig. Om det er viktig at barnet feirer bursdager eller høytider sammen med begge foreldrene sine samtidig, er et helt annet spørsmål. I de fleste tilfellene vil barn ha akkurat det samme forholdet til begge foreldrene sine selv om det har to separate bursdagsfeiringer.

[darkness|]

Til syvende og sist så tenker jeg at det viktigste for barna er at foreldrene klarer å oppføre seg som siviliserte voksne mennesker. Psykologer og eksperter på barn og samlivsbrudd sier spesifikt at samlivsbrudd i seg selv ikke er skadelig for barn. Det som er skadelig er konflikter mellom foreldre.

 

Barna er og skal være førsteprioritet i foreldrenes liv. Et samlivsbrudd er ikke tid og sted å lære barna at de ikke skal få viljen sin og å lære seg å ta et nei for et nei.

 

Jeg gjør alt i min makt for at mitt samlivsbrudd skal gå så smertefritt som mulig for barna mine. Det inkluderer å omgås med eksen min og han en fin tone oss i mellom. Dette er noe som potensielt kan sette spor i barna mine som ikke uten videre kan viskes bort.

[oscrue10]

Jeg skjønner at du ikke har barn selv?

 

Antar at det er meg du sikter til, og nei, jeg har ikke barn. Men jeg har evnen til å reflektere, og det blir for lettvint å bare avvise de barnløses meninger.

 

Jeg har heller ikke hund, men mener likevel at jeg vet mer om hund enn over halvparten av hundeeierne.

Endret 13. oktober 2014 av oscrue10

[ilpostino]

Antar at det er meg du sikter til, og nei, jeg har ikke barn. Men jeg har evnen til å reflektere, og det blir for lettvint å bare avvise de barnløses meninger.

 

Jeg synes også dette var en lit vel lettvint måte å avfeie folk på. Den analogien går litt under Goodwin's law.

[darkness|]

 

Jeg skjønner at du ikke har barn selv?

 

Antar at det er meg du sikter til, og nei, jeg har ikke barn. Men jeg har evnen til å reflektere, og det blir for lettvint å bare avvise de barnløses meninger.

 

Jeg har heller ikke hund, men mener likevel at jeg vet mer om hund enn over halvparten av hundeeierne.

 

 

Reflekter i vei

Men det er kanskje til ettertanke at det er så lett for andre å skjønne at du ikke har barn? Jeg tenker bare høyt her, regner med at det er ganske stor sjanse for at de barnløse ikke er enig med meg her.

[oscrue10]

Jeg tror ikke det er lett å skjønne at jeg ikke har barn, men jeg tror det er lett og fristende å stille spørsmålet, i et forsøk på fastslå at jeg ikke aner hva jeg snakker om.

[Gjest Slettet-t8fn5F]

 

Antar at det er meg du sikter til, og nei, jeg har ikke barn. Men jeg har evnen til å reflektere, og det blir for lettvint å bare avvise de barnløses meninger.

 

Jeg synes også dette var en lit vel lettvint måte å avfeie folk på. Den analogien går litt under

 

<a data-ipb="nomediaparse" data-cke-saved-href="http://en.wikipedia.org/wiki/Godwin" href="http://en.wikipedia.org/wiki/Godwin" s_law"="">Nei det har ikke noe med Godwin's lov å gjøre. Det har med erfaring å gjøre. Eneste måten du vil forstå på, er selv å få barn. Da vil du også og som 95% av de som får barn forandre måten de tenker på om barn og seg selv. Jada jeg vet det høres ut som en klisjé, men det er ikke det. Noen ting kan man bare ikke lese seg til. En av de tingene er det å bli foreldre. Jeg leste flere "bli foreldre" bøker før jeg selv ble pappa, men ingenting stemte i de bøkene.

 

Et annet eksempel jeg bruker er det å føle sult. Du kan gå lenge uten å spise, men det er ikke det samme som å gå 3 uker uten mat. Du kan lese bøker om de som har sittet i fangenskap, men du vil aldri skjønne hva det vil si å ikke spise mat på tre uker. Jeg tror heller ikke du kan gi en beskrivelse av hvordan det er å ikke spise på tre uker basert på noen dagers faste. På samme måte er det vanskelig å forstår en foreldres tankemønster, når du selv ikke er foreldre.

[darkness|]

Jeg tror ikke det er lett å skjønne at jeg ikke har barn, men jeg tror det er lett og fristende å stille spørsmålet, i et forsøk på fastslå at jeg ikke aner hva jeg snakker om.

Jaja du høres ut som meg for 7 år siden. Spør hvilken som helst forelder om de har samme tanker om det å ha barn som før de fikk barn.

 

Hvis du skulle lagt livet ditt til en person ute i ødemarken. Hvilken ville du ha valgt? Han som hadde lest om det i en bok, eller han som hadde overlevd i villmarken tidligere?

[€uropa]

Til syvende og sist så tenker jeg at det viktigste for barna er at foreldrene klarer å oppføre seg som siviliserte voksne mennesker. Psykologer og eksperter på barn og samlivsbrudd sier spesifikt at samlivsbrudd i seg selv ikke er skadelig for barn. Det som er skadelig er konflikter mellom foreldre.

 

Barna er og skal være førsteprioritet i foreldrenes liv. Et samlivsbrudd er ikke tid og sted å lære barna at de ikke skal få viljen sin og å lære seg å ta et nei for et nei.

 

Det er vi enige om. I de tilfellene der en felles feiring kan føre til ubehagelig stemning, som trådstarter antyder, bør foreldrene nettopp derfor holde seg til hver sin feiring. Jeg står ikke for det du nevner i den siste setningen, men barn kan kanskje ha godt av å lære at livet går videre og at foreldrene ikke er sammen som par lenger.

 

 

Jeg gjør alt i min makt for at mitt samlivsbrudd skal gå så smertefritt som mulig for barna mine. Det inkluderer å omgås med eksen min og han en fin tone oss i mellom. Dette er noe som potensielt kan sette spor i barna mine som ikke uten videre kan viskes bort.

 

Så bra.

[Civilix]

Jeg er ikke biologisk far til noen, men dama har en unge(3) med exen sin. Og jeg synes det er veldig synd når barnet må oppleve konflikter mellom foreldrene, så jeg pleier vanligvis å støtte opp om at de gjør ting felles for ungen og sørge for at det går fredelig for seg. Noen ganger er det å roe ned dama så hun gir barnet mulighet til å ha far i nærheten, andre ganger å gi klar beskjed til far hva regler som gjelder i huset.

 

Når mor og far har et hat for hverandre er det veldig vanskelig, men jeg synes det er min jobb som "reservepappa" å ikke ta side i den konflikten og kjøre den framover, men heller sørge for at barnet får en best mulig opplevelse. Senere når barnet er gammelt nok til å forstå konflikten blir det ett mindre poeng med å holde den skjult, men inntil da synes jeg det er riktig å sette opp en fasade som ikke viser alt det stygge.

 

Derfor vil jeg oppfordre trådstarter til å ikke prøve å ta side i kampen mellom hennes mann og exen, tenk heller på hvordan man kan gjøre opplevelsen så positiv som mulig for barnet. Snakk med barnets mor neste gang og jobb for å finne en god løsning for barnet, det er ikke din plikt som "reservemamma" å ta automatisk siden til din mann og fyre opp konflikten mellom far og mor, du har ett ansvar ovenfor barnet til å roe ned situasjonen så barnet ikke trenger å oppleve konflikten.

Endret 13. oktober 2014 av Civilix

[Tvillingsjel]

Det kan være hyggelig for barna å ha begge foreldrene i bursdagen, men det blir ikke bra om det ødelegger stemningen eller om de to ikke kan omgås. Hvordan er stemningen mellom mor og stemor?

 

Et alternativ er å arrangere barnebursdag sammen, om man får til og så ha egne familiebursdager. Barna lever på bursdagene lenge, prater om dem lenge. Det er deres dag og man må ta hensyn til dem, men om man ikke kan være i samme rom uten å forpeste rommet så nei.

 

Jeg kan forstå at det er litt sårt for moren, er tross alt bursdagen til barnet hennes.

[ragge_jz]

mye snakk om mine barn og dine barn her, og deling, rettigheter bla bla bla.

Tror folk hadde fått det enklere hvis de hadde greid å svelge litt stolthet. Det må gå an å akseptere at andre mennesker(typisk din eks) har kanskje rett i en del avgjørelser han/hun tar, og så kan man godta det selvom man selv ville gjort det annerledes.

Noen er uheldige og har fått barn med "hjerneskada" mennesker - da er jo situasjonen lei, men man må bare svelge det!! Har du fått barn med en "skade" så har du det!! Er du med på leken må du tåle steken!!!

Det er ingen som tvinger folk til å knulle unger på hverandre...

Selv har jeg en sønn med en jeg ikke er sammen med, en periode synes jeg hun var en dust og jeg "hatet" henne, men hva hjelper det? Hun har sine GODE sider også, og dårlige, akkurat som alle andre mennesker.

Alt hun gjør er ikke bare dritt... Og hun er en "god" mor...

Folk må prøve å ikke hate hverandre så veldig ass....

 

For å si det sånn TRÅDSTARTER: du kan svelge stoltheten din å la denne eksen bli med i bursdagen... Kanskje er det bare drit kjedelig og kleint, også finner både eksen og dere ut at det er best å droppe det til neste år...

La eksen bli med, hvis hun er så barnslig... Barnslige mennesker er ofte de med lavest IQ, så prøv å ikke vær like barnslig selv. PRøv å forstå at det ordner seg greit...

Endret 19. oktober 2014 av ragge_jz