Eksen i barnebursdag

[anon12234]

Du vil ha et helt ærlig svar - min ærlige mening er at dette ikke har noe med barnet å gjøre, ei heller med hennes morsfølelse å gjøre. Det er en maktdemonstrasjon. Hun føler for første gang at hun ikke har kontroll. At min samboer faktisk tar ansvar og ordner ting på egenhånd. Jeg er stolt av han! Han er en flink pappa. Stiller mer opp for barnet enn det hun gjør (hvis det var så viktig for henne å feire med barnet sitt kunne hun jo brukt sin fridag med barnet istedenfor å la henne dra på SFO i dag?). Hun har all anledning til å feire med barnet utenom dette selskapet der familien på min og min samboers side er invitert. Hun viser lite engasjement ellers, men tåler tydeligvis ikke at barnet får oppmerksomhet på andre kanter.

 

Når hun samme dag dette gjelder ringer og skjeller ut min samboer for at hun ikke er invitert, tyder det på at hun mister kontroll i siste liten og ikke kan utstå det. Hun får rett og slett ikke viljen sin og dette er uvant. Når hun da slenger dritt om både min samboer og meg frister det jo ikke akkurat noe mer til imøtekommenhet.

Som du fremstiller det nå så skjønner jeg hvorfor du mener det du gjør. Dere får velge om dere vil at barnet skal vokse opp i en konfliktfamilie hvor sjansen for at barnet havner på feil side av samfunnet øker dramatisk eller om man skal svelge de kameler som fins.

[oscrue10]

 

Der er jeg uenig. Man kan ikke alltid ta hensyn til hva barnet vil. Det at moren ikke er der er egentlig et veldig lite tap.

 

Så du ville sagt til barnet ditt at "nei mamma får ikke komme i bursdagen din", om ungen ville ha mammaen sin der i sitt selskap?

 

La meg gjette. Du har ingen unger selv og kan derfor ikke skjønne hva det betyr å sette ungene fremfor noe annet? Du vet heller ikke hvordan prioriteringsrekkefølgen er, når man har barn?

 

 

Jeg tviler på at barnet selv ville tatt opp dette. Vi var tre barn, og det var ingen av oss som noen gang nevnte noe om å ta med en forelder til et selskap hos den andre forelderen. Det høres helt merkelig ut, men det kan naturligvis skje at et barn spør om dette. Da er det ikke verre enn å si at det kommer til å bli en feiring til. Problem solved.

 

Det er foreldrene som lager drama rundt dette. Barn er enklere og mer medgjørlige.

 

Kanskje du skal tro og synse mindre om personer som du har null kjennskap til.

Endret 6. oktober 2014 av oscrue10

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Jeg tviler på at barnet selv ville tatt opp dette. Vi var tre barn, og det var ingen av oss som noen gang nevnte noe om å ta med en forelder til et selskap hos den andre forelderen. Det høres helt merkelig ut, men det kan naturligvis skje at et barn spør om dette. Da er det ikke verre enn å si at det kommer til å bli en feiring til. Problem solved.

 

Det er foreldrene som lager drama rundt dette. Barn er enklere og mer medgjørlige.

 

Kanskje du skal tro og synse mindre om personer som du har null kjennskap til.

 

Ja ja. Du avkreftet nå ikke de spørsmålene jeg fremsatte. Det er ingen påstander, men spørsmål, ergo er det ikke synsing eller noen form for tro.

 

Du bør ikke uttale deg som en foreldre, når du ikke er en selv. Ikke alt man kan lese seg til her i verden.

Endret 6. oktober 2014 av Slettet-t8fn5F

[pakini]

Vi er en såkalt nymoderne familie med mine, dine, våre barn. Her har det vært en del tull og til tider sjalusi.

 

Sånne ting er ikke enkelt, grensen min gikk da hans eks sto utforbi fødestuen da vi fikk barn, fordi hun mente deres felles barn måtte få være der....

 

Vi feirer ikke bursdager ilag, mine såkalte svigerforeldre er en del med hans eks, noe som er helt greit. Eneste vi har laget og feiret ilag er konfirmasjoner, og selvfølgelig evt bryllup og merkedager med frentidige barnebarn..

 

Men å skal feire bursdager sammen når man på begge sider har nye familier er tull, syns jeg da..

[oscrue10]

 

Jeg tviler på at barnet selv ville tatt opp dette. Vi var tre barn, og det var ingen av oss som noen gang nevnte noe om å ta med en forelder til et selskap hos den andre forelderen. Det høres helt merkelig ut, men det kan naturligvis skje at et barn spør om dette. Da er det ikke verre enn å si at det kommer til å bli en feiring til. Problem solved.

 

Det er foreldrene som lager drama rundt dette. Barn er enklere og mer medgjørlige.

 

Kanskje du skal tro og synse mindre om personer som du har null kjennskap til.

 

Ja ja. Du avkreftet nå ikke de spørsmålene jeg fremsatte. Det er ingen påstander, men spørsmål, ergo er det ikke synsing eller noen form for tro.

 

Du bør ikke uttale deg som en foreldre, når du ikke er en selv. Ikke alt man kan lese seg til her i verden.

 

 

Jeg kunne hatt flere barn med flere ulike mødre, men det ville ikke forandret noe. Man trenger ikke å ha barn selv for å fatte dette.

 

Nå sa jeg aldri at dette var påstander, men du synset og trodde ting som du ikke hadde noe belegg for.

[Gjest Slettet-t8fn5F]

 

 

Jeg tviler på at barnet selv ville tatt opp dette. Vi var tre barn, og det var ingen av oss som noen gang nevnte noe om å ta med en forelder til et selskap hos den andre forelderen. Det høres helt merkelig ut, men det kan naturligvis skje at et barn spør om dette. Da er det ikke verre enn å si at det kommer til å bli en feiring til. Problem solved.

 

Det er foreldrene som lager drama rundt dette. Barn er enklere og mer medgjørlige.

 

Kanskje du skal tro og synse mindre om personer som du har null kjennskap til.

 

Ja ja. Du avkreftet nå ikke de spørsmålene jeg fremsatte. Det er ingen påstander, men spørsmål, ergo er det ikke synsing eller noen form for tro.

 

Du bør ikke uttale deg som en foreldre, når du ikke er en selv. Ikke alt man kan lese seg til her i verden.

 

 

Jeg kunne hatt flere barn med flere ulike mødre, men det ville ikke forandret noe. Man trenger ikke å ha barn selv for å fatte dette.

 

Nå sa jeg aldri at dette var påstander, men du synset og trodde ting som du ikke hadde noe belegg for.

 

 

Du vil se hvor feil du har nå, når du selv får unger.

[oscrue10]

 

 

 

Jeg tviler på at barnet selv ville tatt opp dette. Vi var tre barn, og det var ingen av oss som noen gang nevnte noe om å ta med en forelder til et selskap hos den andre forelderen. Det høres helt merkelig ut, men det kan naturligvis skje at et barn spør om dette. Da er det ikke verre enn å si at det kommer til å bli en feiring til. Problem solved.

 

Det er foreldrene som lager drama rundt dette. Barn er enklere og mer medgjørlige.

 

Kanskje du skal tro og synse mindre om personer som du har null kjennskap til.

 

Ja ja. Du avkreftet nå ikke de spørsmålene jeg fremsatte. Det er ingen påstander, men spørsmål, ergo er det ikke synsing eller noen form for tro.

 

Du bør ikke uttale deg som en foreldre, når du ikke er en selv. Ikke alt man kan lese seg til her i verden.

 

 

Jeg kunne hatt flere barn med flere ulike mødre, men det ville ikke forandret noe. Man trenger ikke å ha barn selv for å fatte dette.

 

Nå sa jeg aldri at dette var påstander, men du synset og trodde ting som du ikke hadde noe belegg for.

 

 

Du vil se hvor feil du har nå, når du selv får unger.

 

 

Overhodet ikke.

[darkness|]

Vi er en såkalt nymoderne familie med mine, dine, våre barn. Her har det vært en del tull og til tider sjalusi.

 

Sånne ting er ikke enkelt, grensen min gikk da hans eks sto utforbi fødestuen da vi fikk barn, fordi hun mente deres felles barn måtte få være der....

 

Vi feirer ikke bursdager ilag, mine såkalte svigerforeldre er en del med hans eks, noe som er helt greit. Eneste vi har laget og feiret ilag er konfirmasjoner, og selvfølgelig evt bryllup og merkedager med frentidige barnebarn..

 

Men å skal feire bursdager sammen når man på begge sider har nye familier er tull, syns jeg da..

 

Jeg er skilt, men har ikke nye barn. Til jul så kommer eksen og jeg til å feire jul sammen pga barna. Så lenge vi ikke har nye partnere som er introdusert for barna, så kommer vi nok til å gjøre det sammen. Ser for meg at ungene kommer til å synes det blir veldig trist den dagen vi ikke gjør det lenger. Hvem vet, kanskje det blir naturlig å feire jul sammen alle sammen? Jeg synes det er tull å kalle det tull i hvert fall

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Jeg er skilt, men har ikke nye barn. Til jul så kommer eksen og jeg til å feire jul sammen pga barna. Så lenge vi ikke har nye partnere som er introdusert for barna, så kommer vi nok til å gjøre det sammen. Ser for meg at ungene kommer til å synes det blir veldig trist den dagen vi ikke gjør det lenger. Hvem vet, kanskje det blir naturlig å feire jul sammen alle sammen? Jeg synes det er tull å kalle det tull i hvert fall

Stjerneeksempel der man setter ungene fremfor egne følelser og eventuelle ubehang.

Kudos!

[ilpostino]

Jeg synes det ville vært ganske ullent hvis jeg skulle/måtte feire jul sammen med faren til bonusbarna mine.

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Jeg synes det ville vært ganske ullent hvis jeg skulle/måtte feire jul sammen med faren til bonusbarna mine.

 

Hva ville du gjort om barna ville ha sin pappa med på selve julefeiringen?

[darkness|]

Jeg synes det ville vært ganske ullent hvis jeg skulle/måtte feire jul sammen med faren til bonusbarna mine.

Det kan vel kanskje ha noe med relasjonen mellom mor/far og deg å gjøre?

[ilpostino]

Hva ville du gjort om barna ville ha sin pappa med på selve julefeiringen?

 

Nå snakker jeg bare for min egen del men det er ikke unaturlig at barna av og til savner den av foreldrene de ikke er hos. Så lenge det er 50% deling av barna ser jeg på det som unaturlig at jeg skal måtte feire jul med barnefaren. Når det er sagt synes jeg det er det naturlig at barna lærer seg at verden går videre, selv om moren og faren deres ikke bor sammen lenger. Vår (moren og min) første og viktigste prioritet er at barna har det bra og at de kommer seg best mulig gjennom fasen de er i nå. Se forøvrig svar under.

 

 

Det kan vel kanskje ha noe med relasjonen mellom mor/far og deg å gjøre?

 

Du treffer nok spikeren på hodet her. Faren til bonusbarna hater meg som pesten og jeg tror han heller vil dø enn å være i noen som helst form for felles feiring for barna hvor jeg er tilstede.

 

Jeg og sambisen snakket om det her om dagen og var enige om at jeg skulle skygge banen når det var bursdagsfeiring med barnehagen. I en annen anledning skal vi ha familiemiddag hvor hennes og min familie er med. For min del er dette en grei løsning. Jeg har ikke noe ønske om å omgås barnefaren før ting har roet seg (det er en del grums som jeg ikke vil legge ut om på forumet) og jeg vet barnefaren ikke har noe ønske om å omgås meg så akkurat det er en gjensidig greie.

 

Jeg har ikke noe ønske om å ta farens plass eller komme i veien for relasjonen mellom barna og faren deres. Jeg ønsker å gi plass til barnefaren ifm med barnas bursdager, særlig i feiringer med venner fra barnehage og etterhvert skole når de blir eldre.

[€uropa]

Så du ville sagt til barnet ditt at "nei mamma får ikke komme i bursdagen din", om ungen ville ha mammaen sin der i sitt selskap?

 

Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom det ungen ønsker og det som er best for ungen.

[Gjest Slettet-t8fn5F]

 

Så du ville sagt til barnet ditt at "nei mamma får ikke komme i bursdagen din", om ungen ville ha mammaen sin der i sitt selskap?

 

Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom det ungen ønsker og det som er best for ungen.

 

 

Klarer ikke å se hva ditt tilsvar har med det jeg har skrevet å gjøre.

[€uropa]

I lys av innleggene du har skrevet i denne tråden, mener du tilsynelatende at foreldre alltid bør omgås ungen sammen hvis ungen ber om det.

Endret 11. oktober 2014 av Zarac

[Gjest Slettet-t8fn5F]

I lys av innleggene du har skrevet i denne tråden, mener du tilsynelatende at foreldre alltid bør omgås ungen sammen hvis ungen ber om det.

 

Det blir nå gjerne slik at man setter ungene sine ønsker fremfor sine egne ønsker i slike stunder, så får man være den voksne parten og svelge whatever som måte plage.

[oscrue10]

 

I lys av innleggene du har skrevet i denne tråden, mener du tilsynelatende at foreldre alltid bør omgås ungen sammen hvis ungen ber om det.

 

Det blir nå gjerne slik at man setter ungene sine ønsker fremfor sine egne ønsker i slike stunder, så får man være den voksne parten og svelge whatever som måte plage.

 

 

Synes heller at et barn må lære seg at man ikke alltid kan få viljen sin. Jul/bursdag/whatever blir det uansett.

[darkness|]

Jeg skjønner at du ikke har barn selv?

[ilpostino]

Jeg synes også det er feil å sy puter under armene på barna ved å gi de alt de peker på eller ønsker seg til enhver tid. De har godt av å få høre et nei av og til.