Eksen i barnebursdag

[AnonymDiskusjon]

Eksen til min samboer ble rasende da hun ikke ble invitert i bursdagsselskapet vi arrangerte for barnet. Min samboer vil helst ikke omgås barnemoren sosialt utenom det som er nødvendig for at det praktiske rundt barnet fungerer. Jeg synes hun bør respektere dette. Er det ikke unaturlig å reagere med raseri for at man ikke inviteres hjem i stua til noen?? Hun har jo alle muligheter til å feire med barnet utenom "vårt" arrangement....

Anonymous poster hash: 7603a...990

[nomore]

Er det ikke _barnets_ arrangement?

 

Fokus, fokus, fokus. Bør ikke fokus ligge på hva barnet vil? I bursdagen til barnet bør de voksne være _voksne_ nok til å legge unna sine problemer og ta hensyn til hva barnet vil.

[oscrue10]

Virker ikke som at det er noen grunn til at hun skal være der.

[nomore]

Om barnet vil, så er det en veldig god grunn. Og med mindre man allerede har trekt barnet med i voksenkonflikten så vil nok de fleste barn ha med begge foreldrene i selskapet.

[ilpostino]

Det spørs helt hvilken avtale som ligger til grunn mellom foreldrene. Enkelte avtaler regulerer dette mens andre ikke er så spesifikke. Hva har de pleid å gjøre tidligere år?

 

Moren står fritt til å familieselskap med sin familie men det er da en eller form for rutine for hvordan det pleier å være ifm med feiring av bursdager med barnehage/venner/whatever?

Endret 3. oktober 2014 av ilpostino

[oscrue10]

Om barnet vil, så er det en veldig god grunn. Og med mindre man allerede har trekt barnet med i voksenkonflikten så vil nok de fleste barn ha med begge foreldrene i selskapet.

 

Der er jeg uenig. Man kan ikke alltid ta hensyn til hva barnet vil. Det at moren ikke er der er egentlig et veldig lite tap.

[nomore]

Har du kjennskap til trådstarters situasjon?

[oscrue10]

Har du kjennskap til trådstarters situasjon?

 

Nei, men har skilte foreldre og kjenner godt til problemstillingen. Vet ikke om det er noe TS har latt være å fortelle.

[Maji]

De har barnet annenhver uke hver. I fjor var barnet hos moren på bursdagen, vi var bortreist og laget fest for henne en annen dag. Vi syntes det var helt uproblematisk. Jeg er enig at barnet skal ivaretas, men jeg synes ikke det skal være en selvfølge at slike dager nødvendigvis feires sammen, spesielt om den ene parten eller begge føler seg ukomfortabel med det. Man kan godt si at man skal "late som" for barnets del, men slikt gjennomskuer barnet lett. Når begge partene har en "ny" familie på hver sin kant som de lever godt med tror jeg det er heldigere for barnet å ha en feiring på hver sin kant. Synes hvertfall reaksjonen blir helt feil når man inviterer seg selv, reagerer med raseri og drittslenging når man blir høflig avvist og i tillegg ikke viser initiativ til å engasjere seg i barnet ellers..

[anon12234]

Jeg synes det er ekstremt lite refleksjon og forståelse blant folk her på forumet. TS spør: "er ikke dette rart?"

 

Tenk, er det så veldig rart? Du har en situasjon hvor hun ble lei seg og sint. Hvorfor? fordi tanken på at hennes barn skal feire barnebursdag uten henne men med sin nye "reservemamma" gjorde henne lei seg og sint. Det er verken rart eller unaturlig. Nei, alle mennesker ville ikke nødvendigvis reagert slik men hun gjorde nå enn det. Hva er det du synes er så uklart og diffust her TS? Du har en situasjon, tenk på de involverte partene, tenk hvorfor utfallet ble slik som det ble og handle deretter.

 

Kanskje du skal ta kontakt med henne? Kanskje ikke? kommer helt an på typen person, typen forhold, typen alt mulig rart.

 

Men felles for alt er at, du får ikke svaret ditt her inne. Ta en avgjørelse selv. Og slutt å prøv å hent inn enighet i demonisering av din samboers eks på et forum fult av raringer for å vise din samboer at "flere synes hun er rar! ser du det?".....

[Maji]

Var ikke ute etter en demonisering. Ville ha andres erfaringer og synspunkter på dette med å "dele" slike sammenkomster etter samlivsbrudd. Hos noen ser man at dette fungerer greit, ekser inviteres til og med i bryllup. Men hos andre kan det føles betent og vanskelig, som i min samboers situasjon, og da mener jeg jo respekten som bør være gjensidig brytes. Er det slik at hennes følelser og ego skal respekteres og ikke min samboers da? Det er dette jeg ville belyse.

 

Dessuten - dersom alle skal sitte og ruge på egne tanker og erfaringer så er vel dette forumet uansett meningsløst eller...? Jeg setter hvert fall pris på de som kommer med meninger, uansett om de er enige eller ei

[anon12234]

Så du mener at din samboer, som i det minste er voksen på papiret. Har like vondt eller vondere av å ha eksen på besøk en times tid som barnemoren har av å ikke få ta del i barnebursdagen til sitt barn?

 

Er det virkelig så at de to scenarioene skal kunne byttes likt for likt? virkelig? mener du virkelig det?

 

Og ett spm til, er du sjalu på eksen til samboeren din? svar ærlig....

Endret 3. oktober 2014 av Henrik2k

[oscrue10]

Jeg synes det er ekstremt lite refleksjon og forståelse blant folk her på forumet. TS spør: "er ikke dette rart?"

 

Tenk, er det så veldig rart? Du har en situasjon hvor hun ble lei seg og sint. Hvorfor? fordi tanken på at hennes barn skal feire barnebursdag uten henne men med sin nye "reservemamma" gjorde henne lei seg og sint. Det er verken rart eller unaturlig. Nei, alle mennesker ville ikke nødvendigvis reagert slik men hun gjorde nå enn det. Hva er det du synes er så uklart og diffust her TS? Du har en situasjon, tenk på de involverte partene, tenk hvorfor utfallet ble slik som det ble og handle deretter.

 

Kanskje du skal ta kontakt med henne? Kanskje ikke? kommer helt an på typen person, typen forhold, typen alt mulig rart.

 

Men felles for alt er at, du får ikke svaret ditt her inne. Ta en avgjørelse selv. Og slutt å prøv å hent inn enighet i demonisering av din samboers eks på et forum fult av raringer for å vise din samboer at "flere synes hun er rar! ser du det?".....

 

Det som er rart og unaturlig er at hun har tatt opp dette med TS og klaget på det. Det er ikke en ideell situasjon for noen av de involverte partene, men som hovedregel har ikke moren noe i et slikt selskap å gjøre.

[anon12234]

 

Jeg synes det er ekstremt lite refleksjon og forståelse blant folk her på forumet. TS spør: "er ikke dette rart?"

 

Tenk, er det så veldig rart? Du har en situasjon hvor hun ble lei seg og sint. Hvorfor? fordi tanken på at hennes barn skal feire barnebursdag uten henne men med sin nye "reservemamma" gjorde henne lei seg og sint. Det er verken rart eller unaturlig. Nei, alle mennesker ville ikke nødvendigvis reagert slik men hun gjorde nå enn det. Hva er det du synes er så uklart og diffust her TS? Du har en situasjon, tenk på de involverte partene, tenk hvorfor utfallet ble slik som det ble og handle deretter.

 

Kanskje du skal ta kontakt med henne? Kanskje ikke? kommer helt an på typen person, typen forhold, typen alt mulig rart.

 

Men felles for alt er at, du får ikke svaret ditt her inne. Ta en avgjørelse selv. Og slutt å prøv å hent inn enighet i demonisering av din samboers eks på et forum fult av raringer for å vise din samboer at "flere synes hun er rar! ser du det?".....

 

Det som er rart og unaturlig er at hun har tatt opp dette med TS og klaget på det. Det er ikke en ideell situasjon for noen av de involverte partene, men som hovedregel har ikke moren noe i et slikt selskap å gjøre.

 

Det er ikke noen krise at barnemoren ikke er der, men jeg mistenker at det er TS som er sjalu som ligger i bunnen av alt sammen her. "skylde på at samboeren ikke vil ha kontakt med eksen" han er en voksen mann, han tåler å være en time i et bursdagsselskap om det så skal sørge for fred mellom han og barnemoren. Hvis ikke så er det noe riv ruskende galt her og saken havner på bonlandet med en gang.

[Maji]

Du vil ha et helt ærlig svar - min ærlige mening er at dette ikke har noe med barnet å gjøre, ei heller med hennes morsfølelse å gjøre. Det er en maktdemonstrasjon. Hun føler for første gang at hun ikke har kontroll. At min samboer faktisk tar ansvar og ordner ting på egenhånd. Jeg er stolt av han! Han er en flink pappa. Stiller mer opp for barnet enn det hun gjør (hvis det var så viktig for henne å feire med barnet sitt kunne hun jo brukt sin fridag med barnet istedenfor å la henne dra på SFO i dag?). Hun har all anledning til å feire med barnet utenom dette selskapet der familien på min og min samboers side er invitert. Hun viser lite engasjement ellers, men tåler tydeligvis ikke at barnet får oppmerksomhet på andre kanter.

 

Når hun samme dag dette gjelder ringer og skjeller ut min samboer for at hun ikke er invitert, tyder det på at hun mister kontroll i siste liten og ikke kan utstå det. Hun får rett og slett ikke viljen sin og dette er uvant. Når hun da slenger dritt om både min samboer og meg frister det jo ikke akkurat noe mer til imøtekommenhet.

[oscrue10]

 

 

Jeg synes det er ekstremt lite refleksjon og forståelse blant folk her på forumet. TS spør: "er ikke dette rart?"

 

Tenk, er det så veldig rart? Du har en situasjon hvor hun ble lei seg og sint. Hvorfor? fordi tanken på at hennes barn skal feire barnebursdag uten henne men med sin nye "reservemamma" gjorde henne lei seg og sint. Det er verken rart eller unaturlig. Nei, alle mennesker ville ikke nødvendigvis reagert slik men hun gjorde nå enn det. Hva er det du synes er så uklart og diffust her TS? Du har en situasjon, tenk på de involverte partene, tenk hvorfor utfallet ble slik som det ble og handle deretter.

 

Kanskje du skal ta kontakt med henne? Kanskje ikke? kommer helt an på typen person, typen forhold, typen alt mulig rart.

 

Men felles for alt er at, du får ikke svaret ditt her inne. Ta en avgjørelse selv. Og slutt å prøv å hent inn enighet i demonisering av din samboers eks på et forum fult av raringer for å vise din samboer at "flere synes hun er rar! ser du det?".....

 

Det som er rart og unaturlig er at hun har tatt opp dette med TS og klaget på det. Det er ikke en ideell situasjon for noen av de involverte partene, men som hovedregel har ikke moren noe i et slikt selskap å gjøre.

 

Det er ikke noen krise at barnemoren ikke er der, men jeg mistenker at det er TS som er sjalu som ligger i bunnen av alt sammen her. "skylde på at samboeren ikke vil ha kontakt med eksen" han er en voksen mann, han tåler å være en time i et bursdagsselskap om det så skal sørge for fred mellom han og barnemoren. Hvis ikke så er det noe riv ruskende galt her og saken havner på bonlandet med en gang.

 

 

Synes ikke at man skal ta hensyn til en "gal" eks som krever å få være med i et selskap hvor hun egentlig ikke er velkommen (bare i barnets øyne hun er velkommen). Om det er sjalusi eller noe annet som er grunnen spiller egentlig ingen rolle.

 

Barnet må også lære seg at man ikke alltid kan få viljen sin. Mine foreldre ble skilt da jeg var 6 år, aldri vært noe problem å ha to feiringer. Ved spesielle anledninger som for eksempel konfirmasjon blir det noe annet, men dette er bare en bursdag.

[€uropa]

Ja, det er rart. Jeg har aldri hørt om liknende. Og jeg ser heller ikke at det er noen ting i veien for at dere lar være å invitere henne og om nødvendig sier eksplisitt at dere ikke vil ha henne der. Jeg tror også at dine refleksjoner stemmer godt.

[Emancipate]

Din samboer bestemmer når han har omsorgen. Hva som er "naturlig" å blir rasende for og ikke synes jeg ikke vedkommer saken, man kan ikke dømme følelser på den måten.

 

Det at hun ikke er veldig engasjert i barnet ellers (som at hun sender barnet på sfo mens hun selv har fri) taler ikke akkurat for hennes sak.

[g@bb@]

Er også i utgangspunktet enig med nomore her - at det er barnet som bør være i fokus.

For å bruke min situasjon som eksempel her: meg og barnemoren er separert, vært det siden april 2014. Jeg har ikke noe problem med å omgås henne eller hennes familie - men jeg har et veldig veldig stort problem med at barnemoren stadig skal fortelle meg hva jeg gjør feil, hva hun mener om ting jeg gjør og hva hennes mening er om ting jeg gjør. Det gjelder alle, og da mener jeg virkelig alle ting jeg gjør når jeg ikke har min sønn og såklart hva jeg gjør eller ikke gjør når jeg har ham. Av den grunn vil jeg ikke ha mer kontakt med henne enn ytterst nødvendig og ingenting utenom det som gjelder vårt barn. Jeg hadde aldri i mitt liv funnet på å reist til et middags selskap hos dem dersom det ikke dreide seg om en bursdag eller feiring får vår sønn. Vi har feiret hans bursdag og 17 mai sammen men det resulterte i krangling når jeg skulle gå fordi hun mente det var altfor tidlig at jeg reiste Kl 20 og ikke satt min sønn først pga det og at jeg da var en dårlig far. Vår sønn er 3 og han hadde lagt seg når jeg reiste og hun startet å krangle. Jeg hadde satt pris på om hun inviterte meg i et bursdags selskap som hun hadde arrangert for vår sønn og jeg hadde møtt opp på grunn av vår sønn. Hadde jeg hatt en samboer som ikke likte henne så så hadde jeg selv sagt at min sønn er faktisk viktigere enn hvem min samboer liker og jeg reiser dit og samboeren får heller da velge å la vær å bli med. Hadde det vært omvendt og jeg ikke hadde likt min ekskones samboer så hadde jeg allikevel reist dit og heller satt på et falskt smil og vært der for barnet vårt. Hadde jeg hatt feiringen hos meg så hadde jeg også invitert barnets mor og sagt at min samboer har såpass mye å gjøre i vårt barns liv og derfor ønsker jeg at hun skal være der. Om min eks kone ikke liker det så får hun la vær å si det på den ene dagen og svelge en kamel for faen. Men såklart - nøkkelordet mitt hadde vært "hvor mye kontakt har barnet med min samboer og tilfaller det naturlig at hun også er med?" for barnets skyld så hadde jeg bedt begge to enten takle det for barnet eller latt vær å komme å holde meninga si for seg selv den ene dagen.

 

Etter min mening og det jeg har lest så burde din samboer ha invitert barnemoren men også gitt uttrykk for at dette er en dag han ordner for deres barn og om hun ikke kan takle det og oppføre seg voksent ovenfor alle som er der så kan hun drite i å dukke opp. Den eneste som tar skade av at foreldrene krangler er barnet.

 

Klarer derimot ikke foreldrene å møtes på slike arrangementer uten å krangle så bør de begge to revurdere hva som er best for barnet og sette seg selv til side.

 

Og som et siste lite utspill her: dersom foreldrene ikke klarer på noen som helst måte å være sammen så har jeg aldri i mitt liv hørt om et barn som ikke vil feire bursdagen sin to ganger.

 

det var veldig unødvendig at barnemoren reagerte slik - og etter min mening så burde barnefaren ha invitert henne men forklart hvordan ting ligger an og om hun ikke kan respektere / imøtekomme dette - la vær å dukke opp. Men igjen - dette er bare basert på egne meninger og erfaringer og hva jeg forsto utifra innlegget.

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Der er jeg uenig. Man kan ikke alltid ta hensyn til hva barnet vil. Det at moren ikke er der er egentlig et veldig lite tap.

 

Så du ville sagt til barnet ditt at "nei mamma får ikke komme i bursdagen din", om ungen ville ha mammaen sin der i sitt selskap?

 

La meg gjette. Du har ingen unger selv og kan derfor ikke skjønne hva det betyr å sette ungene fremfor noe annet? Du vet heller ikke hvordan prioriteringsrekkefølgen er, når man har barn?

Endret 6. oktober 2014 av Slettet-t8fn5F