Hvordan oppføre seg i en pause?

[€uropa]

Ja, ikke sant. JEG skriver useriøse innlegg.

 

Jeg skriver tidvis barnslige innlegg selv, men jeg forsøker aldri å provosere med argumentum ad hominem.

[Vatjusi]

Jeg skriver tidvis barnslige innlegg selv, men jeg forsøker aldri å provosere med argumentum ad hominem.

Latin og greier. Touché? Neida, du forsøker vel bare å provosere på andre måter du, med argumentum ad populum og så fyller inn hullene med det du kjenner best til..? Så blir jeg den store stygge ulven som lurte på hvor åpenbar projiseringen din egentlig var?

 

Og tidvis? Kom an.

Endret 7. oktober 2014 av Vatjusi

[Pjuuok]

Pause er frikort for flørt, sex og moro med andre.

 

Støtter Zarac her. Hun har ikke lyst til å være sammen med deg lenger, men hun liker å ha deg rundt. Nå vil hun ha pause, slik at hun med god samvittighet kan bli kjent med andre menn for å sjekke om gresset er grønnere på den andre siden. Hvis ikke kjæresten din er et utrolig bra kjæresteemne (noe så godt som ingen av de jentene jeg høvler over er, DESSVERRE), så kommer disse mennene som hun møter bare til å sjarmere henne og ha sex med henne og bli lei henne og droppe henne, så kommer hun til å bli såret og lei seg og forstå at kanskje ikke gresset var så grønt på den andre siden likevel... og da...

 

...og da kommer hun tilbake til deg og vil bli sammen med deg igjen, for deg har hun jo, og hun vet akkurat hvor hun har deg, så kan du plukke opp restene etter denne mannen eller mer sannsynlig disse mennene

 

 

Hvis du likevel ønsker å fikse forholdet så finnes det alternativer:

- Snakke sammen og finne ut av ting uten at det sporer av og blir til krangling. Altfor vanlig.

- La henne få denne pausen som hun ønsker. Men ikke la henne være den eneste som benytter seg av den, bruk denne pausen selv til å kutte henne ut og finn ut hvordan det føles. Bruk pausen godt, møt andre jenter, finn ut hvordan det føles. Gjør hyggelige ting med de, middag, bowling, kino, hjemmebesøk(=sex), finn ut hvordan det føles. Kanskje dagens situasjon ikke er så bra som den kan være? Antageligvis er du ung, og dagens kjæreste er nok neppe drømmedama, iallefall ikke om hun ønsker pause...

 

 

Lykke til

[Skallekos]

Er det mulig å ta en pause fra "ingenting"?

 

Ja, altså, jeg skjønner jo at en ikke kan få i både pose og sekk, men med enkelte er det jo alt eller ingenting. Så hvis det ikke er alt, hva er det en egentlig tar en pause fra, og hva vil en sånn pause innebære? Det blir vel å trappe opp når en kommer fra ingenting.

 

Kanskje ordet "pause" ikke alltid er riktig ord å bruke.

[Cet]

 

I min erfaring koker "Jeg vil ta en pause" for det meste ned til dette:

 

1) H*n vil ligge med noen/flere uten å teknisk sett være utro - evt kunne skilte med at h*n er singel og dermed kunne kike rundt etter noe bedre og for å se hva h*n er verdt uten forpliktelser.

2) H*n vil holde seg for seg selv et par uker hvor h*n har minimal kontakt med deg, i håp om å kjenne et savn, og finne ut at h*n vil tilbake i forholdet.

 

-> 1) Dump h*n helt.

-> 2) Så sant du er sikker på at h*n ikke lyver, gi h*n en sjanse.

 

Det værste som kan skje i din situasjon er at du lar henne "løpe fritt rundt", der du sitter å fortsatt er dritforelska og forvirret. Personlig ville jeg ikke ha gjort noe før jeg var noenlunde sikker på om det er 1) eller 2) vi snakker om her, men som pjuuok er inne på, du bør ikke være redd for å bruke pausen til det den er verdt, vist du er sikker på at hun kommer til å gjøre det.

 

- La henne få denne pausen som hun ønsker. Men ikke la henne være den eneste som benytter seg av den, bruk denne pausen selv til å kutte henne ut og finn ut hvordan det føles. Bruk pausen godt, møt andre jenter, finn ut hvordan det føles. Gjør hyggelige ting med de, middag, bowling, kino, hjemmebesøk(=sex), finn ut hvordan det føles. Kanskje dagens situasjon ikke er så bra som den kan være? Antageligvis er du ung, og dagens kjæreste er nok neppe drømmedama, iallefall ikke om hun ønsker pause...

[€uropa]

 

Jeg skriver tidvis barnslige innlegg selv, men jeg forsøker aldri å provosere med argumentum ad hominem.

Latin og greier. Touché? Neida, du forsøker vel bare å provosere på andre måter du, med argumentum ad populum og så fyller inn hullene med det du kjenner best til..? Så blir jeg den store stygge ulven som lurte på hvor åpenbar projiseringen din egentlig var?

 

Og tidvis? Kom an.

 

 

Ja, du har det vondt. Si ifra hvis du får lyst til å diskutere trådstarters problem.

[Vatjusi]

Ja, du har det vondt. Si ifra hvis du får lyst til å diskutere trådstarters problem.

Okay sjef. Nå har jeg lyst !

 

Trådstarters problem; består vel simpelt hen bare av mangel på nærhet, vil jeg tippe. Ikke nødvendigvis fysisk nærhet, men jeg vil tro det kan fint gjøres å distansere seg så meget at vedkommende omsider vil føles fremmed for en.

 

Men stemmer dette for ts? Jeg vet ikke. Kjenner jeg ts?

 

I slutten av hi skriver ts selv; Spørsmålet mitt blir egentlig hva jeg skal gjøre for at dette skal ende godt? Jeg vil ikke gi slipp på henne og vil egentlig gjøre alt for å kunne fortsette, men har aldri vært i en pause før så sliter med tanken på å ikke kunne kjempe for forholdet. Er det beste å lukke henne helt ute, nærmest ignorere henne? Eller prøve av og til å holde ved like tonen/ svare hvis hun sender en melding?"

 

Svaret på dette avhenger jo av så mangt, som jeg ikke vet. For eksempel, hvis det likevel skulle kjempes for, hvordan hadde det blitt gjort evt? La oss si det omtrent bare besto av små hint og klaging, kun fordi det ble en prinsippsak for stoltheten sin som derfor nektet å reise seg igjen fra bakbeina sine fra langt tilbake uansett, så hadde det jo egentlig ikke vært nødvendig å prøve så mye.

 

Men hvordan er TS da tror du, Zarac? Er han en som klarer å ta ansvar? Eller er han flinkere til å skylde på andre og vente på at dem skal fikse alt? Er han i det hele tatt klar for å ta vare på noen?

 

Hva tror du?

[€uropa]

Hvordan han er, tror jeg ingenting om. Men jeg tror ikke at det vil hjelpe ham ta aktive grep for at dette skal ende bra. Det er ute av hans hender. Hvis han tar kontakt, gjør seg tilgjengelig og ellers "kjemper for forholdet", bekrefter han bare at hun kan komme tilbake når hun vil og at hun derfor ikke trenger å tenke så mye eller ta noen standpunkt riktig ennå. Det er ute av hans hender. Han bør regne forholde som over inntil hun eventuelt sier noe annet. I mellomtida bør han forberede seg på at det kanskje aldri skjer, gå videre i livet og bruke pausen akkurat slik han vil.

[Vatjusi]

Hva er hovedproblemet med folk som ikke klarer noe annet enn alt eller ingenting? Jo, ting går fra ingenting til alt over natten plutselig og så forventer de at andre skal mene det samme? Kleint. Men ja, ansvarsfraskrivelse med andre ord. Det er ute av hans hender og lite han kan gjøre. Og føles det sånn så er det sannsynligvis slik også. Det finnes enkelte som aldri forstår alvoret og derfor tar de aldri vedkommende seriøst heller, og derfor bare leker med dem frem til at de andre får nok.

Hvis han tar kontakt, gjør seg tilgjengelig og ellers "kjemper for forholdet", bekrefter han bare at hun kan komme tilbake når hun vil og at hun derfor ikke trenger å tenke så mye eller ta noen standpunkt riktig ennå, sier du. Hørtes ganske tåpelig ut og saken kan nok snus like enkelt. Hvis hun tar kontakt, gjør seg tilgjengelig og ellers "kjemper for forholdet", bekrefter hun bare at han kan behandle henne så dårlig han bare vil, kan leke så mye han vil med henne, aldri ta henne seriøst, og han trenger aldri å tenke så mye eller ta noen standpunkt riktig ennå, for hun vil likevel komme løpende uansett.. Men uansett, ta noe standpunkt til hva egentlig? Til forholdet..? (Uten å kunne prate sammen?)

 

Han bør regne forholde som over inntil hun eventuelt sier noe annet, er nok helt sikkert riktig og. Det virker som du vet hvordan pauser og slikt fungerer mye bedre enn meg. Men vil det skje mon tro? Når klarte de sist å prate sammen og virkelig fortelle hverandre hva de hadde på hjertet sitt?

 

For det er dessverre ikke mulig å forandre noen, eller å få mennesker til å forandre det de gjør. De må ønske denne forandringen selv.. Og det eneste en selv kan velge er hvordan en vil forholde seg til det. Take it or leave it, med andre ord.

Og hvordan han bruker pausen er vel en ganske individuell sak vel og han må jo selvsagt bruke den akkurat som han vil. Men gitt at livet bare fortsetter som før, og si de prater akkurat like mye sammen i pausen også, den eneste forskjellen blir bare at det ikke vil være behov for å prate med fremmede om samlivsproblemene sine, som de selvsagt ikke har noe med å gjøre og som de selvsagt aldri vil klare (eller ønsker) å svare på det en lurer på. Men utenom det, om alt det andre bare fortsetter akkurat slik en har blitt vant til.

 

Hva ville det ha bekreftet? At det var et godt forhold eller en dårlig pause?

[Tvillingsjel]

Jeg er veldig skeptisk til pause.

 

Tror jeg ville latt henne komme til deg, siden det er hun som har bedt om det. Lev livet ditt og vis at du kan ha det gøy uten henne, da kommer hun nok...

[Skallekos]

Hadde noen ønsket en pause fra meg, uten å informere om hvorfor eller hva det var jeg gjorde siden det var ønskelig, hadde jeg nok bare smilt pent til dem og sagt farvel. Og jeg hadde nok ikke ventet på noe heller, jeg hadde gått videre da. Men det er meg da og gitt at jeg faktisk hadde prøvd å ta vare på relasjonen i forkant av pausen, noe jeg hadde gjort.

 

På en annen side, kan jeg godt forstå hvorfor folk tar pauser. For har man allerede prøvd å kommunisere med vedkommende opp til flere ganger men prater bare til døve ører uansett, så forstår jeg jo at de ikke gidder å fortsette med det. For det er åpenbart at de verken blir satt pris på, respektert eller blir tatt på alvor da, og det hjelper faktisk ikke å prøve å fortelle om dette i det uendelige. Vel, med mindre man er en tøffel som aldri klarer å si i fra konkret hva problemet er, men reagerer kun med passiv aggressivitet når det koker over, på fylla f.eks åresvis etter, fordi en aldri klarte å verken si i fra eller bearbeide det skikkelig, og ellers prøver å være så overfladisk hyggelig og hjelpsom for å smigre seg innpå og for å bli bedre likt, liksom. Hvilke karaktertrekk er det som er ønskelig hos en mann/kvinne egentlig? En manipulerende dritt som ikke klarer å i si fra (men som vil si i fra og prate om alt annet heller) eller en som ikke er redd for å være ærlig og å si i fra, og faktisk mener det..?

 

Men for all del, åpen kommunikasjon er jo som regel kurant så prøv gjerne å snakk litt om det først, før en pause blir alternativet. Men så når en allerede har prøvd å snakke med vedkommende og det ikke fungerte så er det jo selvfølgelig idiotisk å fortsette å prøve på det.

 

Når man har prøvd alt, så er det ikke noe annet igjen å prøve. Og blir man fortsatt ikke tatt på alvor når en ønsker en pause, folk tror en bare tuller og tøyser og uansett vil komme tilbake en dag, så får en ihvertfall bekreftet at en aldri ville ha blitt tatt på alvor heller.

 

Og om folk befant seg i en lignende situasjon som jeg beskrev, ville jeg ha anbefalt dem til å ta en pause og.

Endret 16. oktober 2014 av Skallekos

[solobrus]

Hvordan gikk dette?

[ragge_jz]

I en "pause" kan du gjøre det du aldri ellers gjør: Henge masse med venner (forhåpentligvis har du venner), feste, trene, jobbe, se folk, og runke hvis du blir kåt.

Det ordner seg, tro meg Og du vil se ting fra ett annet perspektiv, og kanskje se andre deilige jenter du kan kose deg med.