Til alle ateister

[Bottekott]

Men du tør ikke dele det her?

[Foxium]

Tror du må pusse brillene dine.

[Gjest Bruker-182691]

Tro er ikke et valg, min venn.

 

Nei, det er en overbevisning. Påvirkelig.

[Foxium]

Visse spørsmål, som for eksempel innenfor klassisk monoteistisk religion, gir en problemstilling vedrørende trosspørsmålet som gjør at det er umulig å ta et valgfritt standpunkt. Skjønner du virkelig ikke dette?

Man kan virkelig ønske å tro på gud, for å gi alt mening. Samtidig som ens fornuft tilsier at vitenskapen har rett. Man kan altså være en agnostiker som ønsker å tro, men vitenskapelige bevis taler imot en forestilling om gud. Samtidig er man kjent med faktumet at vitenskapen ikke kan utelukke det. Man havner i en mellomposisjon hvor tro ikke er et valg
Det er altså mulig å ville tro, uten å klare det, ergo er det ikke valgfritt mer.

Endret 30. september 2014 av Ankh

[Larzen_91]

 

 

 

 

Tro er ikke et valg, min venn.

Du kan velge å tro på Gud, du kan velge å ikke tro på Gud. Det kan veldig lett defineres som et valg. Alle mennesker har det valget.

 

Du fødes inn i en dypt religiøs kristen familie og indoktrineres i henhold deres verdier. Samtidig er du så nysgjerrig av natur at du på eget initiativ begynner å studere naturvitenskap. Naturvitenskapen begynner å så tvil i din tro og jo mer du studerer jo mer begynner du å tvile. Samtidig er du såpass usikker og gudfryktig etter all helvetespropaganda fra dine foreldre at du etterhvert blir frustrert over din situasjon. Du vil jo tro(!), men du klarer bare ikke. Du klarer bare ikke å tro på noe så hinsides som at vi skal dømmes til evig pinsel i svovel og flammer. Det er ingen rettferdighet i det, ingen logikk.

 

Man kan tro eller ikke på det man ser. "Tror du han vil klare å hoppe over bekken?"

Det man ikke ser kan man ikke velge å tro på. Mekanismen er for autonom til at vi klarer å heve oss over den. Tro er navnet på responsen av det som resonnerer i deg.

 

Mener du fortsatt det er et valg å tro på gud?

 

Om man vokser opp i en religiøs familie eller ikke er irrelevant. Tro er helt og holdent ditt valg, og ingen personer kan ta det valget for deg, de kan derimot manipulere deg i forskjellige retninger ved å overbevise deg, men valget inntas når du enten velger å tro på det du har blitt fortalt, eller ikke tro på det. Såklart man kan man også tro på ting man ikke ser, valget av å tro på Gud tar man når man enten velger å tro på bibelen eller ikke. Selvom et valg er mindre eller mer logisk betyr ikke det at valget ikke eksisterer.

 

Med bristende logikk diskvalifiserte du nettopp deg selv, men jeg kan hjelpe deg med å forstå absurditeten i det du skriver og det kan gjøres i en setning. Er det mulig å så tvil?

 

Å si at tro er et valg er det samme som å si at logikk og idealisme er det samme.

Pro: "Ideelt sett ønsket den unge mannen at livet hadde mening og at himmelen fantes."

Kon: "Logikk og vitenskap fortalte den unge mannen at det ikke fantes noen gud og mening."

 

Begge kan sameksistere, men den ene påvirker den andre og det oppstår tvil. Han vil gjerne tro, men klarer det ikke, fordi hans hans logiske slutninger tilsier noe annet. Tvilen som oppstår fratar ham valgmuligheten og han ender opp med å tro på det som resonnerer mest.

 

Ikke glem at mennesker er biologiske datamaskiner nitidig kontrollert av omgivelsene.

 

 

Må si meg enig med trådstarter på det poenget her. Å tro på noe vil veldig forenklet si at man aksepterer en påstand. Når man snakker om tro på noe så er det snakk om en viss form for overbevisning. Grunnlaget for overbevisningen kan være så mangt, men det er slett ikke snakk om et enkelt valg, som å skru av og på en bryter.

[Larzen_91]

Jeg er ikke interessert i hva andre er interessert i. Jeg er interessert i en skarp hjerne til å motbevise det jeg sier.

 

Den her derimot skurrer noe for meg... du kan godt slenge ut en hel haug med påstander som jeg ikke kan motbevise, det betyr ikke at du har rett.

[Foxium]

 

Jeg er ikke interessert i hva andre er interessert i. Jeg er interessert i en skarp hjerne til å motbevise det jeg sier.

 

Den her derimot skurrer noe for meg... du kan godt slenge ut en hel haug med påstander som jeg ikke kan motbevise, det betyr ikke at du har rett.

 

Jeg er ikke videre fan av påstander som ikke kan argumenteres mot. Dette temaet er såpass komplekst at det nødvendigvis berører metafysikk, men selv her kan visse fysiske prinsipper appliseres for å dedusere seg frem til svar.

[Larzen_91]

 

 

Jeg er ikke interessert i hva andre er interessert i. Jeg er interessert i en skarp hjerne til å motbevise det jeg sier.

 

Den her derimot skurrer noe for meg... du kan godt slenge ut en hel haug med påstander som jeg ikke kan motbevise, det betyr ikke at du har rett.

 

Jeg er ikke videre fan av påstander som ikke kan argumenteres mot. Dette temaet er såpass komplekst at det nødvendigvis berører metafysikk, men selv her kan visse fysiske prinsipper appliseres for å dedusere seg frem til svar.

 

 

Det var vel heller måten du formulerte deg på vil jeg si. Det hørtes ut som du mente at dersom du kommer med en påstand som motparten (eller hvilken som helst annen person) ikke kan motbevise, så er påstanden korrekt, og hvis det var det du mente så er jeg uenig. Men det ser ikke ut som det var slik du mente det, ikke direkte i hvert fall.

[Slimda]

Man bestemmer ikke hva man tror på. Man må overbevises, og man må forstå det man leser. Og man må være i stand til å ta inn over seg det man leser.

 

Side opp og side med med "bevis" for ditten og datten hjelper lite om personen som leser det bare fnyser av det.

 

Når det er sagt, er det umulig å bevise noe som helst med "gud", ei andre fantasiskapninger. Man kan ikke bevise at noe ikke eksisterer, på samme måte som man ikke kan avkrefte at noe eksisterer. Om jeg holder et eple i hånden min, kan ikke man si at eplet ikke eksisterer. Og jeg tror på en usynlig kopp med te som svever rundt en sol i Andromeda-galaksen, kan ikke man bevise at det ikke eksisterer.

 

Så hva er poenget med å diskutere dette? Man kan enten forholde seg til det som vi vet fungerer, vitenskap, eller så kan man forholde seg til det man tror.

[MrL]

 

 

 

 

 

Tro er ikke et valg, min venn.

Du kan velge å tro på Gud, du kan velge å ikke tro på Gud. Det kan veldig lett defineres som et valg. Alle mennesker har det valget.

 

Du fødes inn i en dypt religiøs kristen familie og indoktrineres i henhold deres verdier. Samtidig er du så nysgjerrig av natur at du på eget initiativ begynner å studere naturvitenskap. Naturvitenskapen begynner å så tvil i din tro og jo mer du studerer jo mer begynner du å tvile. Samtidig er du såpass usikker og gudfryktig etter all helvetespropaganda fra dine foreldre at du etterhvert blir frustrert over din situasjon. Du vil jo tro(!), men du klarer bare ikke. Du klarer bare ikke å tro på noe så hinsides som at vi skal dømmes til evig pinsel i svovel og flammer. Det er ingen rettferdighet i det, ingen logikk.

 

Man kan tro eller ikke på det man ser. "Tror du han vil klare å hoppe over bekken?"

Det man ikke ser kan man ikke velge å tro på. Mekanismen er for autonom til at vi klarer å heve oss over den. Tro er navnet på responsen av det som resonnerer i deg.

 

Mener du fortsatt det er et valg å tro på gud?

 

Om man vokser opp i en religiøs familie eller ikke er irrelevant. Tro er helt og holdent ditt valg, og ingen personer kan ta det valget for deg, de kan derimot manipulere deg i forskjellige retninger ved å overbevise deg, men valget inntas når du enten velger å tro på det du har blitt fortalt, eller ikke tro på det. Såklart man kan man også tro på ting man ikke ser, valget av å tro på Gud tar man når man enten velger å tro på bibelen eller ikke. Selvom et valg er mindre eller mer logisk betyr ikke det at valget ikke eksisterer.

 

Med bristende logikk diskvalifiserte du nettopp deg selv, men jeg kan hjelpe deg med å forstå absurditeten i det du skriver og det kan gjøres i en setning. Er det mulig å så tvil?

 

Å si at tro er et valg er det samme som å si at logikk og idealisme er det samme.

Pro: "Ideelt sett ønsket den unge mannen at livet hadde mening og at himmelen fantes."

Kon: "Logikk og vitenskap fortalte den unge mannen at det ikke fantes noen gud og mening."

 

Begge kan sameksistere, men den ene påvirker den andre og det oppstår tvil. Han vil gjerne tro, men klarer det ikke, fordi hans hans logiske slutninger tilsier noe annet. Tvilen som oppstår fratar ham valgmuligheten og han ender opp med å tro på det som resonnerer mest.

 

Ikke glem at mennesker er biologiske datamaskiner nitidig kontrollert av omgivelsene.

 

 

Må si meg enig med trådstarter på det poenget her. Å tro på noe vil veldig forenklet si at man aksepterer en påstand. Når man snakker om tro på noe så er det snakk om en viss form for overbevisning. Grunnlaget for overbevisningen kan være så mangt, men det er slett ikke snakk om et enkelt valg, som å skru av og på en bryter.

 

Etter litt tenking ser jeg poenget deres. Men det er alikevel noe som skurrer, for da vil det si at de fleste "valg" mennesker gjør ikke er valg. Hvis noen står med pistol mot hodet mot den personen du elsker mest i verden, og sier han kan skyte eller ikke skyte - uten at sistnevnte har konsekvenser - så er i utgangspunktet det ikke noe valg. Men det er alikevel det, selvom du mot all fornuft ikke kan velge det siste alternativet eksisterer muligheten til å gjøre det, selvom du aldri vil ta den muligheten - men den eksisterer, derav eksisterer også egentlig valget. Det samme er med kjærlighet, man kan ikke velge at den oppstår, men man kan velge å gå bort ifra den, og derfor glemme den kjærligheten man hadde. Og med Gud, man kan ikke styre hva fornuften sier og troen sier i dette øyeblikk, men man har valget å utfordre den og å gå imot den - enn sålenge det eksisterer en vei for å endre en tro, har man derfor på en måte et valg. Om ikke "tro" er et direkte valg, påvirkes det av andre valg.

 

Endret 30. september 2014 av MrLG

[Larzen_91]

Man bestemmer ikke hva man tror på. Man må overbevises, og man må forstå det man leser. Og man må være i stand til å ta inn over seg det man leser.

 

Side opp og side med med "bevis" for ditten og datten hjelper lite om personen som leser det bare fnyser av det.

 

Når det er sagt, er det umulig å bevise noe som helst med "gud", ei andre fantasiskapninger. Man kan ikke bevise at noe ikke eksisterer, på samme måte som man ikke kan avkrefte at noe eksisterer. Om jeg holder et eple i hånden min, kan ikke man si at eplet ikke eksisterer. Og jeg tror på en usynlig kopp med te som svever rundt en sol i Andromeda-galaksen, kan ikke man bevise at det ikke eksisterer.

 

Så hva er poenget med å diskutere dette? Man kan enten forholde seg til det som vi vet fungerer, vitenskap, eller så kan man forholde seg til det man tror.

 

Enig med dette her. Det som jeg ofte ser skje i enkelte diskusjoner av denne typen er at termen 'kunnskap' blir tygget godt og lenge på. Jeg kan godt bestride eksistensen til eplet du holder i hånda ved å si at den virkeligheten vi opplever ikke er den egentlige virkeligheten. (Dette er ikke noe jeg faktisk mener, bruker det bare som et eksempel på hvordan folk kan vinkle ting).

 

Når jeg nå tar av meg djevelens advokatkappe (all pun intended) og er tilbake som meg selv så er jeg helt enig med deg. Vi er nødvendigvis avhengig av å forstå den virkeligheten vi opplever. Den beste måten å forstå virkeligheten på er gjennom vitenskapen. Og ja, man kan ikke bevise noe med Gud. Det å bruke Gud som en forklaring på ett eller annet er helt tullerusk, i og med at å si at 'Gud gjør det' ikke innebærer noen form for forklarende verdi. Man er rett og slett like forklaringsløs som man var da man begynte, dersom det er måten man vil se ting på.

[Foxium]

 

 

 

Jeg er ikke interessert i hva andre er interessert i. Jeg er interessert i en skarp hjerne til å motbevise det jeg sier.

 

Den her derimot skurrer noe for meg... du kan godt slenge ut en hel haug med påstander som jeg ikke kan motbevise, det betyr ikke at du har rett.

 

Jeg er ikke videre fan av påstander som ikke kan argumenteres mot. Dette temaet er såpass komplekst at det nødvendigvis berører metafysikk, men selv her kan visse fysiske prinsipper appliseres for å dedusere seg frem til svar.

 

 

Det var vel heller måten du formulerte deg på vil jeg si. Det hørtes ut som du mente at dersom du kommer med en påstand som motparten (eller hvilken som helst annen person) ikke kan motbevise, så er påstanden korrekt, og hvis det var det du mente så er jeg uenig. Men det ser ikke ut som det var slik du mente det, ikke direkte i hvert fall.

 

Korrekt, det var ikke det jeg mente. Det faller på sin egen urimelighet. Min tilnærming til gud er teoretisk-filosofisk. Jeg mener man må benytte fysiske prinsipper så langt det lar seg gjøre.

[Foxium]

Man bestemmer ikke hva man tror på. Man må overbevises, og man må forstå det man leser. Og man må være i stand til å ta inn over seg det man leser.

 

Side opp og side med med "bevis" for ditten og datten hjelper lite om personen som leser det bare fnyser av det.

 

Når det er sagt, er det umulig å bevise noe som helst med "gud", ei andre fantasiskapninger. Man kan ikke bevise at noe ikke eksisterer, på samme måte som man ikke kan avkrefte at noe eksisterer. Om jeg holder et eple i hånden min, kan ikke man si at eplet ikke eksisterer. Og jeg tror på en usynlig kopp med te som svever rundt en sol i Andromeda-galaksen, kan ikke man bevise at det ikke eksisterer.

 

Så hva er poenget med å diskutere dette? Man kan enten forholde seg til det som vi vet fungerer, vitenskap, eller så kan man forholde seg til det man tror.

Hørt om reduksjonisme? Vil at du forklarer HVA dette eplet ditt ER for noe. Med mindre du vil forklare hva bær er for noe, mtp. at du allerede er på tur.

[Larzen_91]

 

 

 

 

 

 

Tro er ikke et valg, min venn.

Du kan velge å tro på Gud, du kan velge å ikke tro på Gud. Det kan veldig lett defineres som et valg. Alle mennesker har det valget.

 

Du fødes inn i en dypt religiøs kristen familie og indoktrineres i henhold deres verdier. Samtidig er du så nysgjerrig av natur at du på eget initiativ begynner å studere naturvitenskap. Naturvitenskapen begynner å så tvil i din tro og jo mer du studerer jo mer begynner du å tvile. Samtidig er du såpass usikker og gudfryktig etter all helvetespropaganda fra dine foreldre at du etterhvert blir frustrert over din situasjon. Du vil jo tro(!), men du klarer bare ikke. Du klarer bare ikke å tro på noe så hinsides som at vi skal dømmes til evig pinsel i svovel og flammer. Det er ingen rettferdighet i det, ingen logikk.

 

Man kan tro eller ikke på det man ser. "Tror du han vil klare å hoppe over bekken?"

Det man ikke ser kan man ikke velge å tro på. Mekanismen er for autonom til at vi klarer å heve oss over den. Tro er navnet på responsen av det som resonnerer i deg.

 

Mener du fortsatt det er et valg å tro på gud?

 

Om man vokser opp i en religiøs familie eller ikke er irrelevant. Tro er helt og holdent ditt valg, og ingen personer kan ta det valget for deg, de kan derimot manipulere deg i forskjellige retninger ved å overbevise deg, men valget inntas når du enten velger å tro på det du har blitt fortalt, eller ikke tro på det. Såklart man kan man også tro på ting man ikke ser, valget av å tro på Gud tar man når man enten velger å tro på bibelen eller ikke. Selvom et valg er mindre eller mer logisk betyr ikke det at valget ikke eksisterer.

 

Med bristende logikk diskvalifiserte du nettopp deg selv, men jeg kan hjelpe deg med å forstå absurditeten i det du skriver og det kan gjøres i en setning. Er det mulig å så tvil?

 

Å si at tro er et valg er det samme som å si at logikk og idealisme er det samme.

Pro: "Ideelt sett ønsket den unge mannen at livet hadde mening og at himmelen fantes."

Kon: "Logikk og vitenskap fortalte den unge mannen at det ikke fantes noen gud og mening."

 

Begge kan sameksistere, men den ene påvirker den andre og det oppstår tvil. Han vil gjerne tro, men klarer det ikke, fordi hans hans logiske slutninger tilsier noe annet. Tvilen som oppstår fratar ham valgmuligheten og han ender opp med å tro på det som resonnerer mest.

 

Ikke glem at mennesker er biologiske datamaskiner nitidig kontrollert av omgivelsene.

 

 

Må si meg enig med trådstarter på det poenget her. Å tro på noe vil veldig forenklet si at man aksepterer en påstand. Når man snakker om tro på noe så er det snakk om en viss form for overbevisning. Grunnlaget for overbevisningen kan være så mangt, men det er slett ikke snakk om et enkelt valg, som å skru av og på en bryter.

 

Etter litt tenking ser jeg poenget deres. Men det er alikevel noe som skurrer, for da vil det si at de fleste "valg" mennesker gjør ikke er valg. Hvis noen står med pistol mot hodet mot den personen du elsker mest i verden, og sier han kan skyte eller ikke skyte - uten at sistnevnte har konsekvenser - så er i utgangspunktet det ikke noe valg. Men det er alikevel det, selvom du mot all fornuft ikke kan velge det siste alternativet eksisterer muligheten til å gjøre det, selvom du aldri vil ta den muligheten - men den eksisterer, derav eksisterer også egentlig valget. Det samme er med kjærlighet, man kan ikke velge at den oppstår, men man kan velge å gå bort ifra den, og derfor glemme den kjærligheten man hadde. Og med Gud, man kan ikke styre hva fornuften sier og troen sier i dette øyeblikk, men man har valget å utfordre den og å gå imot den - enn sålenge det eksisterer en vei for å endre en tro, har man derfor på en måte et valg. Om ikke "tro" er et direkte valg, påvirkes det av andre valg.

 

 

 

Tror fortsatt ikke budskapet kom helt igjennom. Som jeg sa tidligere så kan man se på begrepet 'tro' som 'jeg holder påstand X til å være sann, eller sannsynligvis sann'. Det jeg snakker om her er jo hovedsaklig eksistensielle spørsmål. Når du står opp om morran og kler på deg selv og tar en tur på jobb, så kan ikke du helt uten videre bare 'velge' å tro at du er fortsatt naken hjemme.

 

Og ja, tro påvirkes av mye rart. Det som påvirker en tro mye, er de andre troene man har. Hvis du tegner deg en sirkel, og kaller dette din tro-sirkel. Inne i den ligger alle de tingene du tror eller vet. (btw, jeg ser på viten som en underkategori av tro, man må tro på noe for å kunne påstå at man vet det). Hvis det da dukker opp et punkt utenfor denne sirkelen, altså en ny tro, som drastisk hadde endret din oppfatning av hele den opprinnelige tro-sirkelen, så skal det mer overbevisning til før du aksepterer den nye troen.

[Quetzalcoatl]

Guds eksistens.

Hvilken guds eksistens?

Dét finnes nemlig tusenvis av dem, og de er like lite tilstedeværende alle sammen.

 

Personlig er jeg tilbøyelig til å tro at samtlige gikk av med pensjon så pass tidelig for å unngå nedverdigelsen av at Darwin og skikkelig vitenskap har gjort guder tilnærmet helt overflødige.

 

Jo mer tid som forløper, jo mindre og mindre blir behovet for gud(er).

[Foxium]

Jeg snakker selvfølgelig ikke om all tro, men om visse ting man ikke kan se, spesielt gudetro innenfor monoteistiske religioner.

[Foxium]

 

Guds eksistens.

Hvilken guds eksistens?

Dét finnes nemlig tusenvis av dem, og de er like lite tilstedeværende alle sammen.

 

Personlig er jeg tilbøyelig til å tro at samtlige gikk av med pensjon så pass tidelig for å unngå nedverdigelsen av at Darwin og skikkelig vitenskap har gjort guder tilnærmet helt overflødige.

 

Jo mer tid som forløper, jo mindre og mindre blir behovet for gud(er).

 

Det finnes kun én gud for dette univers, og det er bevisstheten som driver alt liv.

 

Ser man til kvantemekanikken så ser man at den går fra det makroskopiske deterministiske (postkvantisk), til prekvantisk statistikk. Uforutsigbarhet i de små øyeblikkene. Det er disse små øyeblikkene som danner grunnlaget for all masseeksistens. Om disse øyeblikkene, slik vitenskaper selv hevder og har bevist, er tilfeldige, vil det si at masseuniverset er en true-randomnessgenerator, som på tross av dette danner mønster, system og orden. Hvilket korrelerer med all fornuft også.. For at alt skal kunne "skapes" og eksistere må det komme fra ett nullpunkts-makspotensiale. Ellers ville det forutsatt determinisme også på dette plan. Hvilket ville bety at det uansett var en kodeskriver. Så hvem skriver koden?

 

Ingen, fordi det er ingen kode. Det er ekte tilfeldigheter, men ettersom kun intensjon kan manifestere fra et slikt punkt, og bevissthet er en del av det.. Så, ja.. Resten er mer eller mindre selvforklarende.

[Snickers-is]

 

 

 

 

Tro er ikke et valg, min venn.

Du kan velge å tro på Gud, du kan velge å ikke tro på Gud. Det kan veldig lett defineres som et valg. Alle mennesker har det valget.

 

Du fødes inn i en dypt religiøs kristen familie og indoktrineres i henhold deres verdier. Samtidig er du så nysgjerrig av natur at du på eget initiativ begynner å studere naturvitenskap. Naturvitenskapen begynner å så tvil i din tro og jo mer du studerer jo mer begynner du å tvile. Samtidig er du såpass usikker og gudfryktig etter all helvetespropaganda fra dine foreldre at du etterhvert blir frustrert over din situasjon. Du vil jo tro(!), men du klarer bare ikke. Du klarer bare ikke å tro på noe så hinsides som at vi skal dømmes til evig pinsel i svovel og flammer. Det er ingen rettferdighet i det, ingen logikk.

 

Man kan tro eller ikke på det man ser. "Tror du han vil klare å hoppe over bekken?"

Det man ikke ser kan man ikke velge å tro på. Mekanismen er for autonom til at vi klarer å heve oss over den. Tro er navnet på responsen av det som resonnerer i deg.

 

Mener du fortsatt det er et valg å tro på gud?

 

Om man vokser opp i en religiøs familie eller ikke er irrelevant. Tro er helt og holdent ditt valg, og ingen personer kan ta det valget for deg, de kan derimot manipulere deg i forskjellige retninger ved å overbevise deg, men valget inntas når du enten velger å tro på det du har blitt fortalt, eller ikke tro på det. Såklart man kan man også tro på ting man ikke ser, valget av å tro på Gud tar man når man enten velger å tro på bibelen eller ikke. Selvom et valg er mindre eller mer logisk betyr ikke det at valget ikke eksisterer.

 

Med bristende logikk diskvalifiserte du nettopp deg selv, men jeg kan hjelpe deg med å forstå absurditeten i det du skriver og det kan gjøres i en setning. Er det mulig å så tvil?

 

Å si at tro er et valg er det samme som å si at logikk og idealisme er det samme.

Pro: "Ideelt sett ønsket den unge mannen at livet hadde mening og at himmelen fantes."

Kon: "Logikk og vitenskap fortalte den unge mannen at det ikke fantes noen gud og mening."

 

Begge kan sameksistere, men den ene påvirker den andre og det oppstår tvil. Han vil gjerne tro, men klarer det ikke, fordi hans hans logiske slutninger tilsier noe annet. Tvilen som oppstår fratar ham valgmuligheten og han ender opp med å tro på det som resonnerer mest.

 

Ikke glem at mennesker er biologiske datamaskiner nitidig kontrollert av omgivelsene.

 

 

Argumentasjonen din vil umiddelbart slå ihjel elementet av fri vilje ved et hvert valg man står overfor i livet. Du har med andre ord argumentert for at fri vilje ikke eksisterer. Det er vel litt i strid med en viss religion, er det ikke?

 

Selv mener jeg at å bruke argumentet om at hvis man ved et valg står overfor en mulighet som harmonerer med ens verdisyn og ønske om liv etter døden, og en mulighet som harmonerer med ens logiske sans så har det ingen ting med hvorvidt det er et valg eller ikke å gjøre. Noen valg er enkle fordi det er store krefter i en retning. Andre valg er vanskelige fordi det trekker store krefter i begge retninger, og samtidig er konsekvensene ved valget kanskje store. Men det endrer ikke det faktum at det hele er et valg.

 

Tro og tvil er jo også et av temaene som er fyldig beskrevet i bibelen og det legges stor vekt både på at menneskets frie vilje er intakt og at tro og tvil er valg som menneskene blir stilt overfor. Med andre ord er ikke bibelen selv enig med deg i dette.

[Foxium]

Problemet dere ateister har med gud derimot, er ikke tuftet på hverken logikk, deduksjon, fysikk eller fornuft. Det er basert på like fordummende illusjoner om en "hersker" som de klassisk religiøse utøver på sin side.

Problemet er bare at debatten er fullstendig meningsløs, fordi 99% av dere ikke forstår hva dere er uenige i. Klassisk religion er idioti, så hvorfor ikke bare heve seg over det? Ja, det er viktig å følge kritisk med mtp. hvor virkningsfullt maktmiddel det er, men slik debatten fremstår i dag er den svært fordummende, for begge parter.

Endret 30. september 2014 av Ankh

[Larzen_91]

 

 

 

 

 

Tro er ikke et valg, min venn.

Du kan velge å tro på Gud, du kan velge å ikke tro på Gud. Det kan veldig lett defineres som et valg. Alle mennesker har det valget.

 

Du fødes inn i en dypt religiøs kristen familie og indoktrineres i henhold deres verdier. Samtidig er du så nysgjerrig av natur at du på eget initiativ begynner å studere naturvitenskap. Naturvitenskapen begynner å så tvil i din tro og jo mer du studerer jo mer begynner du å tvile. Samtidig er du såpass usikker og gudfryktig etter all helvetespropaganda fra dine foreldre at du etterhvert blir frustrert over din situasjon. Du vil jo tro(!), men du klarer bare ikke. Du klarer bare ikke å tro på noe så hinsides som at vi skal dømmes til evig pinsel i svovel og flammer. Det er ingen rettferdighet i det, ingen logikk.

 

Man kan tro eller ikke på det man ser. "Tror du han vil klare å hoppe over bekken?"

Det man ikke ser kan man ikke velge å tro på. Mekanismen er for autonom til at vi klarer å heve oss over den. Tro er navnet på responsen av det som resonnerer i deg.

 

Mener du fortsatt det er et valg å tro på gud?

 

Om man vokser opp i en religiøs familie eller ikke er irrelevant. Tro er helt og holdent ditt valg, og ingen personer kan ta det valget for deg, de kan derimot manipulere deg i forskjellige retninger ved å overbevise deg, men valget inntas når du enten velger å tro på det du har blitt fortalt, eller ikke tro på det. Såklart man kan man også tro på ting man ikke ser, valget av å tro på Gud tar man når man enten velger å tro på bibelen eller ikke. Selvom et valg er mindre eller mer logisk betyr ikke det at valget ikke eksisterer.

 

Med bristende logikk diskvalifiserte du nettopp deg selv, men jeg kan hjelpe deg med å forstå absurditeten i det du skriver og det kan gjøres i en setning. Er det mulig å så tvil?

 

Å si at tro er et valg er det samme som å si at logikk og idealisme er det samme.

Pro: "Ideelt sett ønsket den unge mannen at livet hadde mening og at himmelen fantes."

Kon: "Logikk og vitenskap fortalte den unge mannen at det ikke fantes noen gud og mening."

 

Begge kan sameksistere, men den ene påvirker den andre og det oppstår tvil. Han vil gjerne tro, men klarer det ikke, fordi hans hans logiske slutninger tilsier noe annet. Tvilen som oppstår fratar ham valgmuligheten og han ender opp med å tro på det som resonnerer mest.

 

Ikke glem at mennesker er biologiske datamaskiner nitidig kontrollert av omgivelsene.

 

 

Argumentasjonen din vil umiddelbart slå ihjel elementet av fri vilje ved et hvert valg man står overfor i livet. Du har med andre ord argumentert for at fri vilje ikke eksisterer. Det er vel litt i strid med en viss religion, er det ikke?

 

Selv mener jeg at å bruke argumentet om at hvis man ved et valg står overfor en mulighet som harmonerer med ens verdisyn og ønske om liv etter døden, og en mulighet som harmonerer med ens logiske sans så har det ingen ting med hvorvidt det er et valg eller ikke å gjøre. Noen valg er enkle fordi det er store krefter i en retning. Andre valg er vanskelige fordi det trekker store krefter i begge retninger, og samtidig er konsekvensene ved valget kanskje store. Men det endrer ikke det faktum at det hele er et valg.

 

Tro og tvil er jo også et av temaene som er fyldig beskrevet i bibelen og det legges stor vekt både på at menneskets frie vilje er intakt og at tro og tvil er valg som menneskene blir stilt overfor. Med andre ord er ikke bibelen selv enig med deg i dette.

 

 

Nå er det vel hverken Bibelen eller kristendommen trådstarter forsvarer på noen måte. Og konseptet med fri vilje er vel et helt eget diskusjonstema. Og det at Bibelen legger vekt på fri vilje er for meg en tom uttalelse, og rimelig sikker på at trådstarter holder med meg der.