lilleru Skrevet 2. oktober 2014 Del Skrevet 2. oktober 2014 Jeg får assosiasjoner til det gamle Møllers Tran slagordet; "Han har nok tatt for mye Møllers tran" Men det er nok ikke Møllers Tran det er snakk om i dette tilfelle. Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 2. oktober 2014 Del Skrevet 2. oktober 2014 (endret) Hvor mange ganger må det poengteres at usikkerhetsprinsippet i kvantemekanikken ikke impliserer tilfeldighet? Om man ser et større antall partikler i sammenheng vil de danne grunnlaget for et statistisk mønster. Om man er ytterligere litt reduksjonistisk vil man se at alternativene er 100% uforutsigbare i den enkle qbit sitt tilfelle. Du tar med andre ord feil eller i beste fall delvis feil. Noe må utfallet nødvendigvis bli, i en fysisk verden. Det ville vært rart om de hoppet inn i "intet", noe de ikke gjør. Påstanden min er dokumenterbar så det holder, det vet du også. Nei, jeg tar ikke feil. La oss ta det en gang til: usikkerhetsprinsippet i kvantemekanikken impliserer ikke tilfeldighet. Merk deg at jeg allerede har presisert ovenfor deg at tilfeldighet og stokastisitet ikke er det samme. I kvantemekanikken er det stokastisitet man viser til; hvilket betyr at et system er ikke-determinerbart. Det betyr ikke at det er tilfeldig. En slik tolkning av kvantemekanikken du hviler på er en populær myte: http://arxiv.org/abs/quant-ph/0609163 Endret 2. oktober 2014 av cuadro Lenke til kommentar
Mindwheeel Skrevet 2. oktober 2014 Del Skrevet 2. oktober 2014 Den teorien som frem til nå taler mest i mot det jeg skriver er den Lawrence Kraus fremmer, om hvordan romtid i seg selv kan oppstå fra "ingenting" via 'quantum vacum fluctuations'. Jeg mener dog det blir litt tåpelig ettersom autentisk ingenting ikke forekommer da det vil kreve at alle romparametre (x, y, z) vil stå i null og dermed vil ingenting kunne mastifestere seg. http://www.princeton.edu/~pear/ Men til og med Larence Krauss sier , når han har blitt presset på det , at dette "ingenting" han snakker om godt kan være INNI ...noe helt annet som vi ikke vet noe som helst om ... og Krauss sier også : pga fysiske begrensninger kan ikke vi mennesker vite noe om hvilket rom som eksisterte rundt "the big bang" og altså : Hvilket større forutgående og utenforliggende hendelsesløp som den ene hendelsen vi kaller "the big bang" var en del av ... noe som innebærer : Vi vet absolutt ingen ting om hva som faktisk skjedde fordi det ligger totalt utenfor all vår tilgjengelige data... Krauss foreslår i likhet med en del andre et multiunivers , "which is proably infinite" , som en mulig forklaring på hvorfor Big Bang skjedde "spontant" , og hvorfor vi nå er bevisste nok til å stille oss disse spørsmålene. Samtidig gjør Krauss det klart at han ikke liker multivers hypotesen særlig godt heller fordi den selvfølgelig ikke har noen mulighet til å bli bevist med våre virkemidler. Eller engang forstått utfra våre forestillinger. Og at "multiuniverset" ( særlig hvis vi antar at det er uendelig omfattende ) er et akkurat like totalt mystisk og ubegripelig og ubeskrivelig fenomen som Gud selv. Sier egentlig folk bare akkurat det samme med forskjellige ord? At vi alle , på bakgrunn av begrenset informasjon , ikke kan si noe som helst sikkert? At den beste "forklaringen" vi kan finne på at hele universet og livet og bevisstheten oppsto , er et eller annet ukjent som må være uendelig , og at et slikt mulig fenomen i alle tilfeller vil være totalt ubegripelige og ubeviselige og ubeskrivelige for menneskehjernen? At vi bruker forskjellige ord her i vår hverdag , som kun har mening med utgangspunkt i det totale datasettet vi mennesker har tilgjengelig , og at alt som kanskje ligger utenfor eller forutfor eller hinsides hele dette datasettet alltid vil fremstå for oss mennesker som et grenseløst ukjent mysterium? 1 Lenke til kommentar
Mindwheeel Skrevet 2. oktober 2014 Del Skrevet 2. oktober 2014 (endret) Det å bruke Gud som en forklaring på ett eller annet er helt tullerusk, i og med at å si at 'Gud gjør det' ikke innebærer noen form for forklarende verdi. Man er rett og slett like forklaringsløs som man var da man begynte, dersom det er måten man vil se ting på. Det er utrolig interessant med den begrensningen i forklaringskraft du er inne på her. At den forestillingen en av oss vanlige mennesker har av "Gud" ikke på noen måte kan gi oss en klar forståelse av de store universelle mysteriene som er så vanskelige å snakke om og så vanskelige å slutte å facinere seg over. Et spørsmål jeg gjerne skulle likt å høre hva du tenker om i forhold til dette er : Hvis temaet vi mennesker interesserer oss for er helheten ( altså hele det totale universet med absolutt alle ingredienser og forbindelser og potensiale involvert ) : Finnes det noen som helst mulig "forklaring" , i betydningen system - av - symboler - som - brukes - i -mellommenneskelig - kommunikasjon , som kan oppklare noe for oss mennesker ( som kun ser begrensede fragmenter av lokal informasjon og som derfor har minimal oversikt over hva som faktisk foregår i hele universet akkurat nå ) angående hele den totale virkeligheten? Altså ... hvis jeg ser etter en eller annen teoretisk forklaring , eller historie , eller metafor , eller beskrivelse , eller skildring ... og det jeg håper på er at denne teoretiske forklaringen som jeg kan lese som en masse symboler skal klare å gi meg en skikkelig forståelse angående helheten ... er dette engang et realistisk prosjekt å starte med? Fordi er ikke ENHVER teoretisk forklaring , som noe menneske kan klare å oppdrive , i alle tilfeller bare begrensede fragmenter av en mye større og uoversiktlig og ukjent verden som forklaringen aldri engang vil klare å begynne å kunne beskrive? Er ikke den språklige forklaringen , altså det systemet av symboler og konsepter og ord som vi mennesker bruker for å tolke inntrykkene vi har av verden , nødvendigvis bare en ørliten psykologisk opplevd hendelse for et eller annet menneske som FAKTISK ikke er i fjerneste nærheten av å besitte komplett informasjon over hele den totale livssituasjonen? Sagt på en annen måte : Kan kartet noensinne engang begynne å nærme seg muligheten til å fange ALT som befinner seg i terrenget? Helheten av forbindelser? Det totale potensielle mulighetsrommet? Det er et godt poeng, men problemet med det er at om man svarer ja til det, så vil alle våre forestillinger kollapse. Som mennesker som vil finne svar må det være konsensus om at vi lever i en observasjonell fysisk verden, dette er ihht. vitenskapelig metode. Om man drar det dit du snakker om, vil min, og de med meg, teori/-er være 100% gjeldende, fordi det da vil kreve et fullstendig holografisk univers, skapt av egen bevissthet. Noe jeg ikke ser på som helt usannsynlig, men jeg tror det er en masse/bevissthetskombo. Grunnen til at det må foreligge konsensus om dette er at det ikke er mulig å motbevise at alt er en illusjon du lager i ditt eget sinn. Du vil aldri kunne bevise at jeg ikke er et produkt av ditt eget sinn, og alt annet runt deg. Dette er så hinsides at det kan være vanskelig å forstå, men jeg tror det kan være en av grunnene til at bevisstheten deler seg og ønsker å erfare separat gjennom masse. Gud er den mest ensomme entiteten som noensinne har eksistert. Da er det en fordel å kunne bli schizofren og gkemme hvem man var. Dog tror jeg gud fint takler denne ensomheten. Vi derimot, som masse, takler det ikke så godt. Masse er jævlig dumme saker. F.eks. vil iq til enhver tid begrenses av den organiske hardwarens kapasitet. Kunne vi på bakgrunn av dette påstå at de fleste mennesker , med vår tilgjengelige informasjon om verden , i det minste burde kan si oss noenlunde enige om følgende : På bakgrunn av begrenset informasjon om hele verden kan jeg ikke trekke noen sikre konklusjoner om hva noen av mine lokalt opplevde erfaringer representerer , eller er en del av , eller oppsto på bakgrunn av. Og jeg kan ikke , basert på et begrenset datasett , vite noe om det totale potensielle mulighetsrommet ( altså hva som kan være innholdet i "mulige drømmescenarioer" ). Jeg har altså ingen mulighet til å være sikkert på at min personlig opplevde informasjon om verden , og min personlige tolkning av denne informasjonen , er representativ for den fulle og hele sannheten. Generelt må jeg kunne fastslå : Jeg vet ikke alt som er mulig å vite. Og slik virker det generelt å være for alle mennesker : Vi vet ikke hvilken informasjon vi mangler i vårt nåværende datasett , derfor vet vi ikke hvor mye informasjon som mangler , og vi vet heller ingenting om hvilken relevans eller betydning eller innflytelse den informasjonen vi mangler faktisk har i forhold til vår opplevde livssituasjon. Kort sagt : Vi vet ikke hva som mangler i dette datasettet , eller hvor mye som mangler , eller hvilken mening noe av det faktisk har. Derfor må ALT , absolutt ALT UTEN UNNTAK , kunne regnes som mulig. Endret 2. oktober 2014 av Mindmooover Lenke til kommentar
Mindwheeel Skrevet 2. oktober 2014 Del Skrevet 2. oktober 2014 Det å bruke Gud som en forklaring på ett eller annet er helt tullerusk, i og med at å si at 'Gud gjør det' ikke innebærer noen form for forklarende verdi. Man er rett og slett like forklaringsløs som man var da man begynte, dersom det er måten man vil se ting på. Det er utrolig interessant med den begrensningen i forklaringskraft du er inne på her. At den forestillingen en av oss vanlige mennesker har av "Gud" ikke på noen måte kan gi oss en klar forståelse av de store universelle mysteriene som er så vanskelige å snakke om og så vanskelige å slutte å facinere seg over. Et spørsmål jeg gjerne skulle likt å høre hva du tenker om i forhold til dette er : Hvis temaet vi mennesker interesserer oss for er helheten ( altså hele det totale universet med absolutt alle ingredienser og forbindelser og potensiale involvert ) : Finnes det noen som helst mulig "forklaring" , i betydningen system - av - symboler - som - brukes - i -mellommenneskelig - kommunikasjon , som kan oppklare noe for oss mennesker ( som kun ser begrensede fragmenter av lokal informasjon og som derfor har minimal oversikt over hva som faktisk foregår i hele universet akkurat nå ) angående hele den totale virkeligheten? Altså ... hvis jeg ser etter en eller annen teoretisk forklaring , eller historie , eller metafor , eller beskrivelse , eller skildring ... og det jeg håper på er at denne teoretiske forklaringen som jeg kan lese som en masse symboler skal klare å gi meg en skikkelig forståelse angående helheten ... er dette engang et realistisk prosjekt å starte med? Fordi er ikke ENHVER teoretisk forklaring , som noe menneske kan klare å oppdrive , i alle tilfeller bare begrensede fragmenter av en mye større og uoversiktlig og ukjent verden som forklaringen aldri engang vil klare å begynne å kunne beskrive? Er ikke den språklige forklaringen , altså det systemet av symboler og konsepter og ord som vi mennesker bruker for å tolke inntrykkene vi har av verden , nødvendigvis bare en ørliten psykologisk opplevd hendelse for et eller annet menneske som FAKTISK ikke er i fjerneste nærheten av å besitte komplett informasjon over hele den totale livssituasjonen? Sagt på en annen måte : Kan kartet noensinne engang begynne å nærme seg muligheten til å fange ALT som befinner seg i terrenget? Helheten av forbindelser? Det totale potensielle mulighetsrommet? Det er et godt poeng, men problemet med det er at om man svarer ja til det, så vil alle våre forestillinger kollapse. Som mennesker som vil finne svar må det være konsensus om at vi lever i en observasjonell fysisk verden, dette er ihht. vitenskapelig metode. Om man drar det dit du snakker om, vil min, og de med meg, teori/-er være 100% gjeldende, fordi det da vil kreve et fullstendig holografisk univers, skapt av egen bevissthet. Noe jeg ikke ser på som helt usannsynlig, men jeg tror det er en masse/bevissthetskombo. Grunnen til at det må foreligge konsensus om dette er at det ikke er mulig å motbevise at alt er en illusjon du lager i ditt eget sinn. Du vil aldri kunne bevise at jeg ikke er et produkt av ditt eget sinn, og alt annet runt deg. Dette er så hinsides at det kan være vanskelig å forstå, men jeg tror det kan være en av grunnene til at bevisstheten deler seg og ønsker å erfare separat gjennom masse. Gud er den mest ensomme entiteten som noensinne har eksistert. Da er det en fordel å kunne bli schizofren og gkemme hvem man var. Dog tror jeg gud fint takler denne ensomheten. Vi derimot, som masse, takler det ikke så godt. Masse er jævlig dumme saker. F.eks. vil iq til enhver tid begrenses av den organiske hardwarens kapasitet. Kunne man på bakgrunn av dette kunne si at de fleste mennesker , med vår tilgjengelige informasjon om verden , i det minste burde kunne si oss enige om det følgende : På bakgrunn av begrenset informasjon om hele verden kan jeg ikke trekke noen sikre konklusjoner om hva noen av mine lokalt opplevde erfaringer representerer , eller er en del av , eller oppsto på bakgrunn av. Og jeg kan ikke , basert på et begrenset datasett , vite noe om det totale potensielle mulighetsrommet ( altså hva som kan være innholdet i "mulige drømmescenarioer" ). Jeg har altså ingen mulighet til å være sikkert på at min personlig opplevde informasjon om verden , og min personlige tolkning av denne informasjonen , er representativ for den fulle og hele sannheten. Generelt må jeg kunne fastslå : Jeg vet ikke alt som er mulig å vite. Og slik virker det generelt å være for alle mennesker : Vi vet ikke hvilken informasjon vi mangler i vårt nåværende datasett , derfor vet vi ikke hvor mye informasjon som mangler , og vi vet heller ingenting om hvilken relevans eller betydning eller innflytelse den informasjonen vi mangler faktisk har i forhold til vår opplevde livssituasjon. Kort sagt : Vi vet ikke hva som mangler i dette datasettet , eller hvor mye som mangler , eller hvilken mening noe av det faktisk har. Derfor må ALT , absolutt ALT UTEN UNNTAK , kunne regnes som mulig. Inkludert muligheten for at vi plutselig får en så stor innsikt at vi løser alle våre problemer på bare et par dagers fornuftig innsats og innovativ bruk av eksisterende tilgjengelige ressurser 1 Lenke til kommentar
Fustasjeopphengsforkobling Skrevet 2. oktober 2014 Del Skrevet 2. oktober 2014 Jupp, det var nok den kommentaren. Har du tilfeldigvis noen anelse om hva slags kilde Lennox bruker for påstanden om 40 % teister blant religiøse, og vet du hvordan det matcher opp mot den generelle befolkningen i UK? Det ser ikke ut til å matche bra opp med det nesten totale fraværet av religiøsitet blant medlemmene av de mest prestisjetunge naturvitenskapelige organisasjonene, som henvist til ovenfor her. Jeg bommet visst med et par år. Det ser ut som Lennox refererer til denne undersøkelsen (men er ikke helt sikker): http://ncse.com/rncse/18/2/do-scientists-really-reject-god "The Gallup questions, which deal with views of God's role in evolution, rather than general belief or disbelief in God, are far less ambiguous. When these questions were used (Larson and Witham 1997), the answers showed that a large proportion (40%) of prominent scientists believe in a God that is sufficiently personal or interactive with humankind that human evolution is guided or planned." Angående filosofioversikten så finner du svarene på spørsmålene dine i linken til oversikten. Slike praktiske spørsmål er tross alt vanligvis besvart i artikkelen sin metodeseksjon. Kanskje noe - men jeg kan ihvertfall ikke se at alle spørsmålene jeg stilte er besvart. Hvilke fageksperter som er inkludert ser ut til å være nærmest alle. Samme om det er filosofer innen politisk, vitenskap, estetikk, afrikansk eller asiatisk filosofi, kjønnsfilosofi eller religionsfilosofi. Det kan jo sikkert være interessant å se på slik statistikk, men om det gir en god pekepinn på hva fagekspertene på området ateisme vs teisme (dvs religionsfilosofi) mener - så synes ikke jeg det. Synes man det er interessant hva en kjønnsfilosofs forhold til Gud er så stiller jo saken seg litt anderledes. Det kunne jo også vært interessant med en oversikt over universiteter som var spurt, og hvor mange som hadde besvart fra hvert enkelt - slik at man f.eks. kunne sett om det kun var sekulære, eller om det også inkluderte universiteter hvor flere av de troende filosofene befinner seg. Det spørsmålet kan jeg ikke se at er besvart - men nå har jeg ikke bladd igjennom hele rapporten - så om du finner informasjon ang det så er jo det interessant. Interessant er dog Bjørn Are Davidsens artikkel som jeg fant her - som jo også nevner en del av det jeg nevnte. Du kan påstå og sitere så mange anekdoter du bare vil om at de mest intelligente filosofene nå til dags er teister, men det er neppe overbevisende for de som ikke allerede er troende. Det er ihvertfall nok til at flere fagfilosofer selv har lagt merke til det - og det gjelder ikke bare troende. Er det mer overbevisende å påstå og sitere andre som støtter eget synspunkt? Er en motsatt situasjon mer overbevisende for de som ikke allerede er ikke-troende? Jeg tror nok folk generelt bruker slike undersøkelser til å booste egne oppfatninger, men at de ikke undersøker særlig ifht om de er pålitelige eller ikke i hva de uttaler. Det er jo heller ikke slik at flertallet nødvendigvis har en sannere oppfatning enn mindretallet (spesielt ikke hvis det ikke bare er de virkelige ekspertene som har svart), så jeg tar slike undersøkelser med en klype salt. Skal jeg først lytte til eksperter, så er det greit å gå til de som er det - og ikke blande inn hummer og kanari som jobber med helt andre emner f.eks. Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 2. oktober 2014 Del Skrevet 2. oktober 2014 "Det er ihvertfall nok til at flere fagfilosofer selv har lagt merke til det - og det gjelder ikke bare troende." Uansett hva det er, så er det ikke relevant for tråden. Lenke til kommentar
Fustasjeopphengsforkobling Skrevet 2. oktober 2014 Del Skrevet 2. oktober 2014 (endret) "Det er ihvertfall nok til at flere fagfilosofer selv har lagt merke til det - og det gjelder ikke bare troende." Uansett hva det er, så er det ikke relevant for tråden. Helt riktig, men nå var det ikke jeg som begynte å dra inn statistikk blandt fagfolk i denne tråden - selv om jeg kanskje burde avstå fra å fortsette en slik avsporing - ble det for fristende å la vær å kommentere. Endret 2. oktober 2014 av Fustasjeopphengsforkobling Lenke til kommentar
Foxium Skrevet 2. oktober 2014 Forfatter Del Skrevet 2. oktober 2014 Hvor mange ganger må det poengteres at usikkerhetsprinsippet i kvantemekanikken ikke impliserer tilfeldighet? Om man ser et større antall partikler i sammenheng vil de danne grunnlaget for et statistisk mønster. Om man er ytterligere litt reduksjonistisk vil man se at alternativene er 100% uforutsigbare i den enkle qbit sitt tilfelle. Du tar med andre ord feil eller i beste fall delvis feil. Noe må utfallet nødvendigvis bli, i en fysisk verden. Det ville vært rart om de hoppet inn i "intet", noe de ikke gjør. Påstanden min er dokumenterbar så det holder, det vet du også. Nei, jeg tar ikke feil. La oss ta det en gang til: usikkerhetsprinsippet i kvantemekanikken impliserer ikke tilfeldighet. Merk deg at jeg allerede har presisert ovenfor deg at tilfeldighet og stokastisitet ikke er det samme. I kvantemekanikken er det stokastisitet man viser til; hvilket betyr at et system er ikke-determinerbart. Det betyr ikke at det er tilfeldig. En slik tolkning av kvantemekanikken du hviler på er en populær myte: http://arxiv.org/abs/quant-ph/0609163 Det du har rett i er at man kjenner ufallsmulighetene, men man kjenner ikke det eksakte utfallet. Bestrider du dette? Lenke til kommentar
Foxium Skrevet 2. oktober 2014 Forfatter Del Skrevet 2. oktober 2014 @Ankh: Det bør påpekes at du foreløpig ikke har kommet med en eneste god forklaring på hva det er du faktisk står for. Du har gjort et par forsøkt, men uten å utbrodere skikkelig når du blir bedt om det. Forventer du virkelig at noen skal ta deg seriøst? Det har jeg gjort, hva mer vil du vite? Lenke til kommentar
Imlekk Skrevet 2. oktober 2014 Del Skrevet 2. oktober 2014 Det er klart det er artige emner. Fordi det handler jo på en måte om alt mulig samtidig? Så hva slags fornuftig definisjon er det mulig å gi på noe sånt som "Fri vilje"? Det er ikke så lenge siden det var en interessant debatt angående det her mellom et par karer som heter Sam Harris og Daniel Dennet. Harris har skrevet en bok som heter "Free will" og ser ut til å nekte for at fri vilje finnes. Dennett mener det er elementer av frihet inne i bildet , selv om vi selvfølgelig ikke på noen måte kan påstå å være totalt og ubetinget frie i den måten vi reagerer ovenfor den kontinuerlige strømmen av inntrykk vi daglig gjennomlever. Diskusjonen kan leses på bloggen til Harris , der jeg syns det står generelt mye interessant , og særlig den siste boka hans "Waking up" kommer inn på en del uhyre spennende temaer som relaterer til spørsmål angående vår personlige frihet som mennesker. Finnes det for eksempel et element av frihet akkurat nå , i dette levende øyeblikket , med hensyn til hva slags tolkning jeg nå velger å innta ovenfor verden? Da begynner jeg å lure på spørsmål som "Hvem er jeg egentlig?" , "Hva foregår egentlig her?" og ikke minst : "Hva virker , alle forhold tatt i betraktning , som den riktige måten for meg å bevege meg herfra?" Og da henger dette også sammen med etikk , og alt innenfor egeninteresser , og ikke minst spørsmålet om hva det betyr å være bevisst. Hvem er den "jeg" som er bevisst? Harris påstår hele "jeg" ` et er en illusjon som vi bruker av gammel vane , og at bevisstheten i seg selv omtrent er det eneste i hele verden vi kan være helt sikre på at IKKE er en illusjon. Hvis jeg tar utgangspunkt i akkurat den konkrete virkeligheten jeg nå opplever og den konkrete livssituasjonen som er relevant i hele verden akkurat nå : Hva betyr frihet for meg? For oss? For noen som helst? For at en definisjon om fri vilje skal være nyttig for en diskusjon så vil jeg tro at den må oppmuntre til uenighet, og muligheter for å bekrefte/avkrefte om vi har fri vilje. For eksempel å beskrive fri vilje som "vi oppfatter at vi har muligheter til å ta valg" eller tilsvarende er trivielt åpenbart (tror jeg?). Takk for tipset om debatten mellom Dennet og Harris, jeg skal sjekke den ut når jeg har tid! http://arxiv.org/abs/quant-ph/0609163 Kult! Takk for at du deler den, ser spennende ut. Jeg bommet visst med et par år. Det ser ut som Lennox refererer til denne undersøkelsen (men er ikke helt sikker): http://ncse.com/rncse/18/2/do-scientists-really-reject-god "The Gallup questions, which deal with views of God's role in evolution, rather than general belief or disbelief in God, are far less ambiguous. When these questions were used (Larson and Witham 1997), the answers showed that a large proportion (40%) of prominent scientists believe in a God that is sufficiently personal or interactive with humankind that human evolution is guided or planned." Fascinerende artikkel, og fornuftige poeng. Det er da verdt å nevne - igjen - at man alltid må gi konteksten sin for tall. I dette tilfellet med artikkelen ovenfor så kan man på den ene siden si at 45 % av naturvitere tror på en gud (40 for ID og 5 for kreasjonisme). Som jo er ganske mye. Men når man sammenligner det med med den generelle befolkningen så er det 86 % som tror på gud. Sånn sett er det utvilsom noe ved naturvitenskap som gjør at det er relativt sett få teister der. Inntrykket jeg får da er at Lennox bruker statistikken misvisende. Kanskje noe - men jeg kan ihvertfall ikke se at alle spørsmålene jeg stilte er besvart. Hvilke fageksperter som er inkludert ser ut til å være nærmest alle. Samme om det er filosofer innen politisk, vitenskap, estetikk, afrikansk eller asiatisk filosofi, kjønnsfilosofi eller religionsfilosofi. Det kan jo sikkert være interessant å se på slik statistikk, men om det gir en god pekepinn på hva fagekspertene på området ateisme vs teisme (dvs religionsfilosofi) mener - så synes ikke jeg det. Synes man det er interessant hva en kjønnsfilosofs forhold til Gud er så stiller jo saken seg litt anderledes. Det kunne jo også vært interessant med en oversikt over universiteter som var spurt, og hvor mange som hadde besvart fra hvert enkelt - slik at man f.eks. kunne sett om det kun var sekulære, eller om det også inkluderte universiteter hvor flere av de troende filosofene befinner seg. Det spørsmålet kan jeg ikke se at er besvart - men nå har jeg ikke bladd igjennom hele rapporten - så om du finner informasjon ang det så er jo det interessant. Interessant er dog Bjørn Are Davidsens artikkel som jeg fant her - som jo også nevner en del av det jeg nevnte. Det er ihvertfall nok til at flere fagfilosofer selv har lagt merke til det - og det gjelder ikke bare troende. Er det mer overbevisende å påstå og sitere andre som støtter eget synspunkt? Er en motsatt situasjon mer overbevisende for de som ikke allerede er ikke-troende? Jeg tror nok folk generelt bruker slike undersøkelser til å booste egne oppfatninger, men at de ikke undersøker særlig ifht om de er pålitelige eller ikke i hva de uttaler. Det er jo heller ikke slik at flertallet nødvendigvis har en sannere oppfatning enn mindretallet (spesielt ikke hvis det ikke bare er de virkelige ekspertene som har svart), så jeg tar slike undersøkelser med en klype salt. Skal jeg først lytte til eksperter, så er det greit å gå til de som er det - og ikke blande inn hummer og kanari som jobber med helt andre emner f.eks. For å gjøre det kort, siden som Cuadro påpeker, vi er litt off-topic: Vi kan trygt konkludere med at filosofer generelt sett er meget ateistiske. Vi er enige om at de som fokuserer på å bevise guds eksistens gjerne kan være teister (merk at Davidsens artikkel gjør noen ubegrunnede antakelser, og samme bommerten som Lennox ovenfor her). Les artikkelen jeg lenket til for å få svar på hvem som ble spurt, selv om IMNSHO så burde det jeg siterte være ganske bra. Subjektive oppfatninger er vesentlig mindre overbevisende enn empirisk evidens. Det er sikkert mange intelligente teister, men å bombastisk påstå at de mest intelligente filosofene som studerer gudshypotesen i filosofi i dag er teister er bare latterlig. Lenke til kommentar
Imlekk Skrevet 2. oktober 2014 Del Skrevet 2. oktober 2014 (endret) Det har jeg gjort, hva mer vil du vite? Hvilket innlegg? Randomness generator-forsøket i regi av Princeton-universiteteter et eksempel: "The Princeton Engineering Anomalies Research (PEAR) program, which flourished for nearly three decades under the aegis of Princeton Universitys School of Engineering and Applied Science, has completed its experimental agenda of studying the interaction of human consciousness with sensitive physical devices, systems, and processes, and developing complementary theoretical models to enable better understanding of the role of consciousness in the establishment of physical reality." http://www.princeton.edu/~pear/ Si meg, hva vil du anse som en tilfredsstillende måte å kunne falsifisere resultatene som PEAR har kommet med? Eventuelt gjøre det til at man burde være skeptiske til deres gyldighet. Endret 2. oktober 2014 av Imlekk Lenke til kommentar
Foxium Skrevet 2. oktober 2014 Forfatter Del Skrevet 2. oktober 2014 (endret) Helt enig. Det kan virke som om han definerer kvantemekanikk til å være noe som ikke har med det fysiske å gjøre, og siden det grunnleggende der kan være ren tilfeldighet så... gir det oss gud? Jeg henger virkelig ikke med i resonneringen hans. Det er synd, for det er noen artige emner her. Som for eksempel effekten av tilfeldigheter på kvantenivå på fri vilje. Men det forutsetter selvfølgelig at man er flink til å gi gode definisjoner på sånt som fri vilje. Det er klart det er artige emner. Fordi det handler jo på en måte om alt mulig samtidig? Så hva slags fornuftig definisjon er det mulig å gi på noe sånt som "Fri vilje"? Det er ikke så lenge siden det var en interessant debatt angående det her mellom et par karer som heter Sam Harris og Daniel Dennet. Harris har skrevet en bok som heter "Free will" og ser ut til å nekte for at fri vilje finnes. Dennett mener det er elementer av frihet inne i bildet , selv om vi selvfølgelig ikke på noen måte kan påstå å være totalt og ubetinget frie i den måten vi reagerer ovenfor den kontinuerlige strømmen av inntrykk vi daglig gjennomlever. Diskusjonen kan leses på bloggen til Harris , der jeg syns det står generelt mye interessant , og særlig den siste boka hans "Waking up" kommer inn på en del uhyre spennende temaer som relaterer til spørsmål angående vår personlige frihet som mennesker. Finnes det for eksempel et element av frihet akkurat nå , i dette levende øyeblikket , med hensyn til hva slags tolkning jeg nå velger å innta ovenfor verden? Da begynner jeg å lure på spørsmål som "Hvem er jeg egentlig?" , "Hva foregår egentlig her?" og ikke minst : "Hva virker , alle forhold tatt i betraktning , som den riktige måten for meg å bevege meg herfra?" Og da henger dette også sammen med etikk , og alt innenfor egeninteresser , og ikke minst spørsmålet om hva det betyr å være bevisst. Hvem er den "jeg" som er bevisst? Harris påstår hele "jeg" ` et er en illusjon som vi bruker av gammel vane , og at bevisstheten i seg selv omtrent er det eneste i hele verden vi kan være helt sikre på at IKKE er en illusjon. Hvis jeg tar utgangspunkt i akkurat den konkrete virkeligheten jeg nå opplever og den konkrete livssituasjonen som er relevant i hele verden akkurat nå : Hva betyr frihet for meg? For oss? For noen som helst? Jeg mener at nettop grunnet fri vilje, så kan vi leke oss veldig med tanker. For fortsette å benytte reduksjon som metode, så kan man begynne å lete etter den reneste formen for fri vilje. Man kan kjøre veldig mange tankeeksperimenter som ikke er fysisk mulig, men som man allikevel vet at hadde vært teoretisk mulig. En ganske enkel en er å ta den reneste formen for menneskelig bevissthet, et nyfødt barn. Da snakker vi om et identitetsmessig blankt ark, stort sett preget av instinkter. Legg dette barnet i en krybbe omgitt av en dome av hvite sfæriske baller som lyser mykt om som kan plukkes ned, eller plukkes på. Alle ballene er like. Hvilken vil barnet velge å plukke på? Man kan da begynne å resonnere mot at barnet vil velge de ballene som vil ligge i en "ergonomisk" optimal høyde for barnet, ift. hvor morens bryster ville vært. Man kan evt. også omgi barnet med en vegg av identiske gummibryster og deretter sett hva det ville velge. Sånn sett er hjernen en kvantegenerator hva gjelder valgmuligheter, alle muligheter er åpne frem til noe er valgt. Vi kjenner alle alternativene, men når ett er valgt er samtidig alle de andre ekskludert. Gjentar man forsøket vil barnet sannsynligvis(!) ikke velge det identiske resultatet hver gang, ergo begynner et mønster å dannes om man summerer resultatene. Et mønster som forteller noe om sannsynlighet, men som ikke kan bestemmes med 100% sikkerhet i det enkelte tilfelle. Dette er eksakt det som skjer i mye av de kvantemekaniske forsøkene som er utført. Vår adferd korrelerer med kvantemekanikken, men etterhvert, som den organiske datamaskinen hjernen er, vil vi begynne å bruke minnet til å huske alternativer, lære og danne adferd. For at alt dette overhodet skal kunne forekomme, må bevisstheten ligge til grunn og drive hele prosessen slik elektrisk spenning driver mekanismene i en datamaskin. Nå kan man si at; ja men bevissthet trenger ikke være noe gudommelig for det, det kan være en selvgranskende mekanisme som en form for nødvendighet i den kunstige organiske intelligensen vi har utviklet. Men da må man dra inn reduksjonisme igjen og bryte det ned til hva vi faktisk består av, og det er nettop disse partiklene. Disse døde partiklene som observerer seg selv og agerer ift. hverandre.Jeg tror kilden bor i denne matrisen. Kilden til bevissthet. Eller det er ikke noe jeg tror. Det er noe jeg vet. Sånn sett er jeg ikke troende, jeg er vitende. Endret 2. oktober 2014 av Ankh Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 2. oktober 2014 Del Skrevet 2. oktober 2014 (endret) Hvor mange ganger må det poengteres at usikkerhetsprinsippet i kvantemekanikken ikke impliserer tilfeldighet?Om man ser et større antall partikler i sammenheng vil de danne grunnlaget for et statistisk mønster. Om man er ytterligere litt reduksjonistisk vil man se at alternativene er 100% uforutsigbare i den enkle qbit sitt tilfelle. Du tar med andre ord feil eller i beste fall delvis feil. Noe må utfallet nødvendigvis bli, i en fysisk verden. Det ville vært rart om de hoppet inn i "intet", noe de ikke gjør. Påstanden min er dokumenterbar så det holder, det vet du også. Nei, jeg tar ikke feil. La oss ta det en gang til: usikkerhetsprinsippet i kvantemekanikken impliserer ikke tilfeldighet. Merk deg at jeg allerede har presisert ovenfor deg at tilfeldighet og stokastisitet ikke er det samme. I kvantemekanikken er det stokastisitet man viser til; hvilket betyr at et system er ikke-determinerbart. Det betyr ikke at det er tilfeldig. En slik tolkning av kvantemekanikken du hviler på er en populær myte: http://arxiv.org/abs/quant-ph/0609163 Det du har rett i er at man kjenner ufallsmulighetene, men man kjenner ikke det eksakte utfallet. Bestrider du dette? Jeg bestrider at usikkerhetsprinsippet i kvantemekanikken impliserer tilfeldighet, hvilket er en antakelse i argumentasjonsrekken din: "Uforutsigbarhet i de små øyeblikkene. Det er disse små øyeblikkene som danner grunnlaget for all masseeksistens[denne påstanden er forøvrig i seg selv på det beste upresis]. Om disse øyeblikkene, slik vitenskaper selv hevder og har bevist, er tilfeldige, vil det si at masseuniverset er en true-randomnessgenerator, som på tross av dette danner mønster, system og orden." Det burde ikke være uklart for deg nå hva jeg er uenig i, etter så mange presiseringer. Se publikasjonen jeg linket til i forrige innlegg. Merk deg spesielt avsnitt 4.1 og det som følger. Du argumenterer på bakgrunn av en populærisert myte, hvis det finnes ingen vitenskapelig konsensus rundt. Når argumentasjonsrekken din står på vaklende grunn så tidlig, ser jeg ingen grunn til å gå videre i neo-spekulasjonene. Sitert fra publikasjonen: (4.1)[..]Thus, what these theorems actually prove, is that hidden variables, if exist, cannot have these additional assumed properties. Since there is no independent proof that these additional assumed properties are necessary ingredients of nature, the assumptions of these theorems may not be valid. (I shall discuss one version of these theorems in more detail in Sec. 5.) Therefore, the claim that QM implies fundamental randomness is a myth. En stor utdypelse av de forskjellige interpretasjonene finner du i seksjon 5.4-5.6 (delkapitlene før dette er viktige i å begrunne de ulike interpretasjonene fra en matematisk validering, til en fysisk implikasjon). Endret 2. oktober 2014 av cuadro 1 Lenke til kommentar
Foxium Skrevet 2. oktober 2014 Forfatter Del Skrevet 2. oktober 2014 (endret) Det å bruke Gud som en forklaring på ett eller annet er helt tullerusk, i og med at å si at 'Gud gjør det' ikke innebærer noen form for forklarende verdi. Man er rett og slett like forklaringsløs som man var da man begynte, dersom det er måten man vil se ting på. Det er utrolig interessant med den begrensningen i forklaringskraft du er inne på her. At den forestillingen en av oss vanlige mennesker har av "Gud" ikke på noen måte kan gi oss en klar forståelse av de store universelle mysteriene som er så vanskelige å snakke om og så vanskelige å slutte å facinere seg over. Et spørsmål jeg gjerne skulle likt å høre hva du tenker om i forhold til dette er : Hvis temaet vi mennesker interesserer oss for er helheten ( altså hele det totale universet med absolutt alle ingredienser og forbindelser og potensiale involvert ) : Finnes det noen som helst mulig "forklaring" , i betydningen system - av - symboler - som - brukes - i -mellommenneskelig - kommunikasjon , som kan oppklare noe for oss mennesker ( som kun ser begrensede fragmenter av lokal informasjon og som derfor har minimal oversikt over hva som faktisk foregår i hele universet akkurat nå ) angående hele den totale virkeligheten? Altså ... hvis jeg ser etter en eller annen teoretisk forklaring , eller historie , eller metafor , eller beskrivelse , eller skildring ... og det jeg håper på er at denne teoretiske forklaringen som jeg kan lese som en masse symboler skal klare å gi meg en skikkelig forståelse angående helheten ... er dette engang et realistisk prosjekt å starte med? Fordi er ikke ENHVER teoretisk forklaring , som noe menneske kan klare å oppdrive , i alle tilfeller bare begrensede fragmenter av en mye større og uoversiktlig og ukjent verden som forklaringen aldri engang vil klare å begynne å kunne beskrive? Er ikke den språklige forklaringen , altså det systemet av symboler og konsepter og ord som vi mennesker bruker for å tolke inntrykkene vi har av verden , nødvendigvis bare en ørliten psykologisk opplevd hendelse for et eller annet menneske som FAKTISK ikke er i fjerneste nærheten av å besitte komplett informasjon over hele den totale livssituasjonen? Sagt på en annen måte : Kan kartet noensinne engang begynne å nærme seg muligheten til å fange ALT som befinner seg i terrenget? Helheten av forbindelser? Det totale potensielle mulighetsrommet? Det er et godt poeng, men problemet med det er at om man svarer ja til det, så vil alle våre forestillinger kollapse. Som mennesker som vil finne svar må det være konsensus om at vi lever i en observasjonell fysisk verden, dette er ihht. vitenskapelig metode. Om man drar det dit du snakker om, vil min, og de med meg, teori/-er være 100% gjeldende, fordi det da vil kreve et fullstendig holografisk univers, skapt av egen bevissthet. Noe jeg ikke ser på som helt usannsynlig, men jeg tror det er en masse/bevissthetskombo. Grunnen til at det må foreligge konsensus om dette er at det ikke er mulig å motbevise at alt er en illusjon du lager i ditt eget sinn. Du vil aldri kunne bevise at jeg ikke er et produkt av ditt eget sinn, og alt annet runt deg. Dette er så hinsides at det kan være vanskelig å forstå, men jeg tror det kan være en av grunnene til at bevisstheten deler seg og ønsker å erfare separat gjennom masse. Gud er den mest ensomme entiteten som noensinne har eksistert. Da er det en fordel å kunne bli schizofren og gkemme hvem man var. Dog tror jeg gud fint takler denne ensomheten. Vi derimot, som masse, takler det ikke så godt. Masse er jævlig dumme saker. F.eks. vil iq til enhver tid begrenses av den organiske hardwarens kapasitet. Kunne vi på bakgrunn av dette påstå at de fleste mennesker , med vår tilgjengelige informasjon om verden , i det minste burde kan si oss noenlunde enige om følgende : På bakgrunn av begrenset informasjon om hele verden kan jeg ikke trekke noen sikre konklusjoner om hva noen av mine lokalt opplevde erfaringer representerer , eller er en del av , eller oppsto på bakgrunn av. Og jeg kan ikke , basert på et begrenset datasett , vite noe om det totale potensielle mulighetsrommet ( altså hva som kan være innholdet i "mulige drømmescenarioer" ). Jeg har altså ingen mulighet til å være sikkert på at min personlig opplevde informasjon om verden , og min personlige tolkning av denne informasjonen , er representativ for den fulle og hele sannheten. Generelt må jeg kunne fastslå : Jeg vet ikke alt som er mulig å vite. Og slik virker det generelt å være for alle mennesker : Vi vet ikke hvilken informasjon vi mangler i vårt nåværende datasett , derfor vet vi ikke hvor mye informasjon som mangler , og vi vet heller ingenting om hvilken relevans eller betydning eller innflytelse den informasjonen vi mangler faktisk har i forhold til vår opplevde livssituasjon. Kort sagt : Vi vet ikke hva som mangler i dette datasettet , eller hvor mye som mangler , eller hvilken mening noe av det faktisk har. Derfor må ALT , absolutt ALT UTEN UNNTAK , kunne regnes som mulig. Hehe. Jeg tror vi får alle svarene når vi dør. Ettersom bevissthet tydeligvis er en del av fysisk masse og termodynamikkens 1. lov er korrekt, så vil heller ikke bevisstheten forsvinne. Jeg tror den trekker seg tilbake til kilden, som strøm trekker deg tilbake til strømnettet når du drar ut kontakten på en datamaskin eller som vannet i et tre trekker seg tilbake fra løvene og løvene dør. Alle er vi små løv, små deler av den samme kilden, men vi tror vi er adskilte fordi massen vi består av ikke kan befinne seg flere steder samtidig. Jeg mener eksistens og bevissthet er universets to største mysterier, hvor svaret på bevissthet ligger i kvantemekanikken. Man må helt i bunnen av alt og zoome inn på de enkelte kvantepartiklene, og deretter spørre seg; hva bestemmer deres oppførsel? Det er greit at vi kjenner utfallenes alternativer, men hva bestemmer hva de skal velge.. Jeg tror det er det store spørsmålet og jeg tror svaret på det spørsmålet vil avgjøre om man kan si at gud eksisterer gjennom bevissthet eller ei. Når det er sagt så finnes det et hav av indisier, studier og fenomen som taler for at bevisstheten som fenomen står på egne ben. Jeg tror det er viktig å være klar over at bevissthet i seg selv ikke nødvendigvis er det som velger, men at bevissthet må til for å kunne velge. For å dra inn det litt mer psykedeliske.. Jeg har en rekke ganger selv lagt merke til hvordan folk som ikke tidligere har inntatt enteogener, svært ofte, sier de samme tingene. Helt ut av det blå. Og det konsolideres stort sett i følgende uttrykk; alt er. Eller som, alt bare er, jeg er alt, svaret er sant, alt er sant, alt er nå, her og nå er. Nå er ikke jeg noe fan av klassisk religion, tvert i mot, men jeg synes det finnes en del påfallende sammentreff i en del av tekstene og de klassiske uttrykkene. Gud er alt, det finnes bare en gud, gud hører alles bønner. Jeg stusser også over, hvorfor akkurat dette er noe som konsekvent kommer opp når folk inntar enteogener. Spesielt mtp. at 2. Mosebok kapittel 3 vers 11 tom. 15 sier; "Da sa Moses til Gud: «Sett at jeg går til israelittene og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de så spør meg: Hva er hans navn? Hva skal jeg da svare dem?» 14 Gud svarte Moses: «Jeg er den jeg er.» Og han sa: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.» 15 Og Gud fortsatte: «Du skal si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, dette skal jeg kalles fra slekt til slekt. " Hva er eksistens? Jo den er. Den bare er. Alt bare er. Jeg har selv kjent dette på kroppen og sinnet. Og hvor lenge? Hvor lenge skal universet eksistere? Til evig tid. Endret 2. oktober 2014 av Ankh Lenke til kommentar
Foxium Skrevet 2. oktober 2014 Forfatter Del Skrevet 2. oktober 2014 (endret) Det har jeg gjort, hva mer vil du vite? Hvilket innlegg? Randomness generator-forsøket i regi av Princeton-universiteteter et eksempel: "The Princeton Engineering Anomalies Research (PEAR) program, which flourished for nearly three decades under the aegis of Princeton Universitys School of Engineering and Applied Science, has completed its experimental agenda of studying the interaction of human consciousness with sensitive physical devices, systems, and processes, and developing complementary theoretical models to enable better understanding of the role of consciousness in the establishment of physical reality." http://www.princeton.edu/~pear/ Si meg, hva vil du anse som en tilfredsstillende måte å kunne falsifisere resultatene som PEAR har kommet med? Eventuelt gjøre det til at man burde være skeptiske til deres gyldighet. Det er ikke mitt ansvar å følge med for deg. Bl.a. formulerte jeg en oppsummering tidligere i tråden. PEAR-forsøket har foregått i en rekke land og jeg setter min lit til at et så stort prosjekt i regi av et universitet med et slikt omdømme som Princeton, har kvalifisert kompetanse til å kunne fremlegge de resultatene de gjør. Vitenskapelig metodikk er selve grunnlaget for at vi andre skal kunne ha tillit til resultatene og det ville pent sagt vært uheldig om så mange reprentanter av vitenskapen satt sitt rykte på spill for publikasjoner av resultater som var det reneste sprøyt. Jeg tror heller ikke du er kjent med resultater av andre lignende studier, og de taler for det samme. Men selvfølgelig, skepsis er en nødvendighet. Endret 2. oktober 2014 av Ankh Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 2. oktober 2014 Del Skrevet 2. oktober 2014 "Ettersom bevissthet tydeligvis er en del av fysisk masse og termodynamikkens 1. lov er korrekt, så vil heller ikke bevisstheten forsvinne." Med mindre bevisstheten lar seg redusere, hvilket den i alle fall til en viss grad lar seg gjøre. Lenke til kommentar
Snickers-is Skrevet 2. oktober 2014 Del Skrevet 2. oktober 2014 Superposisjonsprinsippet impliserer ikke noe som helst som tilsier gud eller noe annet. Feilen ligger i at man tenker på partikler som noe man kan forstå på samme måte som sandkorn eller liknende. Men de fysiske lovene som gjelder for sandkorn er ikke de samme som de som gjelder for kvantepartikler.Som tidligere nevnt, dersom man skulle hatt en kraft med intensjoner bak ville vi hatt mulighet til å observere ting som strider mot entropiprinsippet. Lenke til kommentar
Foxium Skrevet 2. oktober 2014 Forfatter Del Skrevet 2. oktober 2014 (endret) Hvor mange ganger må det poengteres at usikkerhetsprinsippet i kvantemekanikken ikke impliserer tilfeldighet?Om man ser et større antall partikler i sammenheng vil de danne grunnlaget for et statistisk mønster. Om man er ytterligere litt reduksjonistisk vil man se at alternativene er 100% uforutsigbare i den enkle qbit sitt tilfelle. Du tar med andre ord feil eller i beste fall delvis feil. Noe må utfallet nødvendigvis bli, i en fysisk verden. Det ville vært rart om de hoppet inn i "intet", noe de ikke gjør. Påstanden min er dokumenterbar så det holder, det vet du også. Nei, jeg tar ikke feil. La oss ta det en gang til: usikkerhetsprinsippet i kvantemekanikken impliserer ikke tilfeldighet. Merk deg at jeg allerede har presisert ovenfor deg at tilfeldighet og stokastisitet ikke er det samme. I kvantemekanikken er det stokastisitet man viser til; hvilket betyr at et system er ikke-determinerbart. Det betyr ikke at det er tilfeldig. En slik tolkning av kvantemekanikken du hviler på er en populær myte: http://arxiv.org/abs/quant-ph/0609163 Det du har rett i er at man kjenner ufallsmulighetene, men man kjenner ikke det eksakte utfallet. Bestrider du dette? Jeg bestrider at usikkerhetsprinsippet i kvantemekanikken impliserer tilfeldighet, hvilket er en antakelse i argumentasjonsrekken din: "Uforutsigbarhet i de små øyeblikkene. Det er disse små øyeblikkene som danner grunnlaget for all masseeksistens[denne påstanden er forøvrig i seg selv på det beste upresis]. Om disse øyeblikkene, slik vitenskaper selv hevder og har bevist, er tilfeldige, vil det si at masseuniverset er en true-randomnessgenerator, som på tross av dette danner mønster, system og orden." Det burde ikke være uklart for deg nå hva jeg er uenig i, etter så mange presiseringer. Se publikasjonen jeg linket til i forrige innlegg. Merk deg spesielt avsnitt 4.1 og det som følger. Du argumenterer på bakgrunn av en populærisert myte, hvis det finnes ingen vitenskapelig konsensus rundt. Når argumentasjonsrekken din står på vaklende grunn så tidlig, ser jeg ingen grunn til å gå videre i neo-spekulasjonene. Sitert fra publikasjonen: (4.1)[..]Thus, what these theorems actually prove, is that hidden variables, if exist, cannot have these additional assumed properties. Since there is no independent proof that these additional assumed properties are necessary ingredients of nature, the assumptions of these theorems may not be valid. (I shall discuss one version of these theorems in more detail in Sec. 5.) Therefore, the claim that QM implies fundamental randomness is a myth. En stor utdypelse av de forskjellige interpretasjonene finner du i seksjon 5.4-5.6 (delkapitlene før dette er viktige i å begrunne de ulike interpretasjonene fra en matematisk validering, til en fysisk implikasjon). Jeg har formulert meg noe upresist ift. at tilfeldigheten gjelder ift. antall mulige utfall, noe som gir seg selv for det fleste. I et fysisk univers må det nødvendigvis manifestere seg et fysisk resultat, men av de "forespeilede" alternativene er valget til den enkelte qbit-partikkel fri, ikke-deterministisk, noe jeg ikke kan finne at bestrides her. Hvilket taler mer for eksistensen av et "governing "god mind"", enn et fravær av dette. Dokumentet er meget interessant og skal leses grundig, men jeg må samtidig trekke frem et par ting som allerede tidlig fremkommer: 1. practical users is often plagued by a number of “myths” (i anførselstegn - tilpasser forklaringen) 2. On the technical level, quantum mechanics (QM) is a set of mathematically formulated prescriptions that serve for calculations of probabilities of different measurement out-comes. (dvs. ikke eksakt) 3. To emphasize that some widely accepted authoritative claims on QM are not really proven, I refer to them as “myths” På den annen side vil jeg vise til denne studien: http://www.pnas.org/content/111/26/9431 "The findings lend strong support to the idea that human decision making may be based on quantum probability." Dette taler direkte for fri vilje, med mindre vi motbeviser det, eller jeg finner noe i Nikolic sin artikkel som motbeviser det, noe jeg tviler på. Det blir derfor spennende å lese resten. Endret 2. oktober 2014 av Ankh Lenke til kommentar
Foxium Skrevet 2. oktober 2014 Forfatter Del Skrevet 2. oktober 2014 (endret) I mellomtiden kan kanskje noen av dere hjelpe meg til å forstå en sak. Om man ser bort i fra klassisk ateisme.. Hvorfor er det slik at det tilsynelatende er en rekke mennesker som har en negativ holdning overfor eksistensen av fri vilje og et "god mind"? Endret 2. oktober 2014 av Ankh Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå