Utdannelse/karriere - jobb

[AnonymDiskusjon]

Har så lyst til å få meg en skikkelig utdannelse...

 

Jeg har prøvd på dette tidligere, men har ikke fullført et program. Det som jeg syns er trist er at jeg har fått A'er i diverse emner på universitetet - så jeg føler jo jeg har muligheter.

 

Psykiateren min spør om det er det jeg vil - begynne på studier igjen. Vi har vel egentlig kommet til den forståelsen at lysten min bare er basert på at jeg føler jeg trenger å ha noe å være stolt av, noe som tilsier at jeg er verdt noe. At jeg ikke er genuint interessert. Ikke faglig interessert.

 

Er vel egentlig ikke faglig interessert i noe. Jeg er ikke interessert i noe annet heller. Jeg bare sløver.

 

Men så har jeg flere A'er (innen realfaglige emner). Så det er besnærende.

 

Jeg føler meg helt verdiløs. Ja, det er derfor jeg ønsker å få utdannelse og karriere.

 

Det er nok derfor det ikke har fungert over et lengre tidsperspektiv. Ja, nevnte at jeg går til psykiater. Har psykiske problemer, eller sykdom om du vil.

 

Men jeg antar det er antipsykotikaen som gjør meg apatisk. Forsøkte nylig å trappe ned litt, men eneste som skjedde var at jeg sov mye dårligere og fikk endel angst.

 

Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg blir så frustrert av å bare sitte her. Samtidig som det er ingenting jeg vil!

 

Egentlig så burde jeg vel bare prøve å finne en deltidsstilling i en kolonial eller noe slikt, men hvem vil ansette meg. Jeg er treg kroppslig. Jeg har dårlig hukommelse. Jeg får angst rundt folk, og oppfører meg derfor litt underlig (kan f.eks. være at jeg ikke hilser på noen, fordi jeg blir skeptisk).

 

Hjernen min er underlig. Jeg kan få A innen matematiske emner, men klarer aldri å huske de kodene de må taste inn i kassa på Kiwi. Det er fordi matematikk avhenger av resonnering, ikke hukommelse. Kognitive tester jeg har tatt viser også dette.

 

Også har jeg jo selvsagt forsøkt å skaffe meg en hobby. Men jeg er ikke interessert. Forsøker å gå i gang med ting, fordi jeg tvinger meg til å prøve, men det er meningløst.

 

Så da sitter jeg bare her. Samtidig som jeg irriterer meg grønn over at jeg ikke har gjort noe ut av livet mitt.

 

Men det kunne jo vært verre. Skal jeg bare akseptere og slå meg til ro med dette? Anonymous poster hash: eca85...b12

[ærligøs]

Har lest det du har skrevet. Har tenkt. Har kommet fram til at jeg aner ikke hva du bør gjøre. Det er rart at du ikke klarer å finne noe som interesserer deg? Men du har kanskje ikke nok overskudd til å nøre opp under en eller annen lidenskapelig hobby?

 

Hva med programmering? Hadde jeg vært flink i matematikk, ville jeg gjerne hatt lyst til å lære programmering.

[AnonymDiskusjon]

Kan litt programmering. Har prøvd det og. Men stopper opp.

 

Jeg vet ikke hva problemet er. Nå har jeg gitt opp å prøve - vet det er nyttesløst.

 

Kanskje det er riktig med bipolar.

 

Anonymous poster hash: eca85...b12