Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Til menn i slutten av 20- årene


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg er også 28, og er rimelig sikker på at jeg ikke ville vært sammen med en på 21, sånn på en generell basis. Hadde det vært ei jente med de rette ambisjonene, usedavnlig voksen for alderen og økonomisk selvstendig kunne jeg vurdert det, men sjelden møter jeg såpass unge jenter som jeg finner interessante å prate med.

 

Jeg foretrekker heller jenter rundt min egen alder, eller eldre.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

jeg hadde latet som om det ikke var noe problem og komt med en slags "jeg trodde ikke det var noe problem for meg men jeg klarer det bare ikke"-greie etter å ha hatt masse sex med deg.

Don't be honest!

 

Jeg hadde ikke hatt noe problem med det. Om jeg var i slutten av 20-årene eller 30-årene...

Lenke til kommentar

Hehe. Jo!

Jeg har forandret meg rimelig mye fra 20 til 28.

 

Det kommer sikkert litt an på hvor man var til å begynne med samt hva man gjør. Jeg ble ofte oppfatta som 5 år eldre enn jeg var, men har til gjengjeld ikke forandra meg noen ting i etterkant (synes jeg selv). Da har jeg riktignok vært singel hele tida også, mens mange på min alder har fått barn osv. og nødvendigvis er i en helt annen livssituasjon. Jobb og studier kan jeg ikke påstå at har hatt noen innvirkning hverken fra eller til. Alder er jo uansett bare et tall, det finnes barnslige 40-åringer og gammelmodige 20-åringer.

Endret av Dellers
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Aldersforskjellen i seg selv er ikke noe problem, men heller at i 20-årene er der man forandrer seg mest i forhold hva man ser etter i et forhold. Når man akkurat bikker 20, så studerer man kanskje, fester en del har mye som man skal oppleve (både i verden, forhold og med seg selv). Men når 30-årene kommer, så har man festet fra seg og vet hvor man er og vil. Den forskjellen kan være et problem.

Lenke til kommentar

 

 

 

 

Hehe. Jo!

Jeg har forandret meg rimelig mye fra 20 til 28.

Det kommer sikkert litt an på hvor man var til å begynne med samt hva man gjør. Jeg ble ofte oppfatta som 5 år eldre enn jeg var, men har til gjengjeld ikke forandra meg noen ting i etterkant (synes jeg selv). Da har jeg riktignok vært singel hele tida også, mens mange på min alder har fått barn osv. og nødvendigvis er i en helt annen livssituasjon. Jobb og studier kan jeg ikke påstå at har hatt noen innvirkning hverken fra eller til. Alder er jo uansett bare et tall, det finnes barnslige 40-åringer og gammelmodige 20-åringer.

Jeg har vel alltid vært moden for alderen, og stort sett hatt kjærester som har vært eldre enn meg. Giftet meg da jeg var 21 med en som var 26. Før det var jeg faktisk sammen med en som var 7 år eldre enn meg i 7 mnd. Jeg tror at mye av grunnen til at det holdt så lenge var at det var et avstandsforhold, og det faktumet at han var på et stadie i livet hvor han ikke var klar til å slå seg til ro til tross for at alderen hans skulle tilsi at han burde vært i etableringsfasen.

 

Jeg har forandret meg drastisk fra 20 til 28. Jeg er fremdeles barnslig som få, kanskje til og med mer enn jeg var som 20 åring. Men jeg har en helt annen livserfaring nå enn for 8-9 år siden, og uansett hvor barnslig jeg er, så er det så mye man rett og slett må erfare for å forstå.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...