Vil gjere straumen dyrare når me brukar mest

[Horten Market]

 

Hvis det isteden ble innført årlig avlesning av strømforbruket, ville strømme blitt billigere om vinteren da?

[ATWindsor]

 

 

Hvis det isteden ble innført årlig avlesning av strømforbruket, ville strømme blitt billigere om vinteren da?

 

 

Ja, prisen man betaler som kunde ville vært lavere om vinteren.

 

AtW

[delfin]

Med høye spenninger kan du ikke bruke enkle IC DC DC konverterere da de ikke har noe sikkerhet som isolerer inn og utspenningene fra hverandre.

Med høy spenning kommer også problematikken med lysbue i alt av koblingsutstyr.

DC motorer har mye lavere vikningsgrad en AC motorer men de er lette å turtallsregulere og lette å starte pent med tung last.

En AC kortslutningsmotor liker seg best tett under synkron hastighet med frekvensen den går på og således starter med et rykk.

Med frekvensomformere er ikke dette lengere noe problem og man kan få de til både å starte pent og gå på ønsket turtall med fordelene til en 3 fase kortslutnigsmotor.

Virkningsgrad er en av tingene de er gode på.

 

Og viftemotorene i dataviftene er alldeles ikke rene DC motorer.

De går på firkantpulser som en kontroller hugger opp og tilfører viklingssettene avhengig av hvor rotoren befinner seg til en hver tid, nesten vekselspenning men regulert og med en mye heøyere frekvens en 50Hz.

Børsteløs motorene vi bruker innen RC er 3 fase motorer som går på PWM regulerte firkantpulser i en meget høy frekvens.

Og de fleste DC strømforsyninger i dag har en høyfrekvens transformator i sluttrinnet sitt, og ikke fordi den trenger det på grunn av AC spenningen inn men fordi en høyfrekvens transformator er meget effektiv og den kan transformere spenningen ned med en bitterliten trafo og den står for det galvaniske skillet fra primær til sekundærsiden.

Med 50Hz transformatorer blir effektiviteten lavere og det må mye teknisk rent jern til for å få magnetfeltet til å flytte seg i kjernen.

 

 

Nå beveger vi oss rimelig off topic her, jeg hadde egentlig et avsnitt om HV DC-DC som jeg fjernet fordi det er skrevet om før Når det gjelder all forbrukerelektronikk vil DC-DC være billigere og mer effektivt enn AC-DC.

 

DC-motorer (som f.eks. viftemotorer) fungerer helt fint på helt normal DC, men for å få turtallsregulering må man enten justere spenning eller bruke PWM, men PWM gir større område. Prøv å koble en datavifte (eller en annen DC-motor) til 12V DC, og du ser fort at du ikke trenger pulser.

 

Ellers er det rett at AC-AC med transformatorer er effektivt på høyere frekvenser; det er veldig vanlig å bruke dette i utgangstrinnet på f.eks. rørforsterkere for galvanisk skille, men det er ganske off-topic i forhold til DC vs AC. Enkelt og greit kan det oppsummeres med at det er langt flere ting som krever en ren DC med minst mulig rippel, enn det som trenger noen form for AC. Det er ingen problem å få til DC-AC heller, i tilfeller som vaskemaskin og lignende, der det trengs en kraftig motor...

 

Uansett, veldig off topic, og DC vs AC hører egentlig hjemme en annen plass, men det som i starten var (og er) relevant for tråden er at man kan lagre DC i batterier, som på samme måte som kondensatorer i strømforsyninger vil kunne ta seg av peaks... Ved å bytte til DC kan man da minimere tapt energi som blir generert, og samtidig slippe å dimensjonere for maks peak...

[Mr.M]

 

Synes du det er urettferdig at strømmen er dyrere en sprengkald vintermåned enn på sommeren?

 

Ja, for det fins ingen logisk grunn til at det skal være slik. Det er ikke dyrere å produsere strøm på vannkraftverk og atomkraftverk noen måneder i året enn andre måneder?

 

Og all den tid det er nok tilgjengelig kraft innen Norpool-systemet, er det enda mindre grunn til at det bør være noe forskjell?

[Horten Market]

Ja, prisen man betaler som kunde ville vært lavere om vinteren.

 

Mulig vi snakker forbi hverandre. La oss forsøke å bli enig om det grunnleggende:

 

1. Kraftprisen avgjøres av tilbud og etterspørsel.

 

2. Forbruket er uavhengig av om det måles. Om du skrur på en krane med vann, så renner det like mye ut enten du måler det eller ei.

 

3. Strømleverandøren må levere den samme mengde kraft ut på strømnettet uavhengig av om forbruket måles ute hos kundene.

 

4. Tilbud og etterspørsel av kraft på børsen er uavhengig av om forbruket blir målt ute hos kundene, og dermed er også kraftprisen uavhengig.

 

5. Hyppigere måling hos kundene medfører at kraftprisen synliggjøres bedre, men den endres ikke.

 

6. Hyppigere måling hos kundene medfører at forbrukerne blir bedre informert og får bedre innflytelse over regningen. Det kan føre til at mange velger å forbruke kraft på andre tidspunkt enn tidligere, som dermed gir lavere forbrukstopper, altså lavere etterspørsel på toppene, som tvert imot gir lavere pris når me brukar mest, alt annet likt.

 

7. Om døgnmåling medfører at du får en høyere strømregning, alt annet likt, så betyr det at noen andre får lavere regning, alt annet likt. Disse subsidierte din regning tidligere.

Endret 12. oktober 2014 av Horten Market

[Sheasy]

 

Synes du det er urettferdig at strømmen er dyrere en sprengkald vintermåned enn på sommeren?

Ja, for det fins ingen logisk grunn til at det skal være slik. Det er ikke dyrere å produsere strøm på vannkraftverk og atomkraftverk noen måneder i året enn andre måneder?

 

Og all den tid det er nok tilgjengelig kraft innen Norpool-systemet, er det enda mindre grunn til at det bør være noe forskjell?

 

Tuller du?

[ATWindsor]

 

Ja, prisen man betaler som kunde ville vært lavere om vinteren.

 

Mulig vi snakker forbi hverandre. La oss forsøke å bli enig om det grunnleggende:

 

1. Kraftprisen avgjøres av tilbud og etterspørsel.

 

2. Forbruket er uavhengig av om det måles. Om du skrur på en krane med vann, så renner det like mye ut enten du måler det eller ei.

 

3. Strømleverandøren må levere den samme mengde kraft ut på strømnettet uavhengig av om forbruket måles ute hos kundene.

 

4. Tilbud og etterspørsel av kraft på børsen er uavhengig av om forbruket blir målt ute hos kundene, og dermed er også kraftprisen uavhengig.

 

5. Hyppigere måling hos kundene medfører at kraftprisen synliggjøres bedre, men den endres ikke.

 

6. Hyppigere måling hos kundene medfører at forbrukerne blir bedre informert og får bedre innflytelse over regningen. Det kan føre til at mange velger å forbruke kraft på andre tidspunkt enn tidligere, som dermed gir lavere forbrukstopper, altså lavere etterspørsel på toppene, som tvert imot gir lavere pris når me brukar mest, alt annet likt.

 

7. Om døgnmåling medfører at du får en høyere strømregning, alt annet likt, så betyr det at noen andre får lavere regning, alt annet likt. Disse subsidierte din regning tidligere.

 

 

Ja, vi snakker forbi hverandre, fordi du ikke virker til å ta innover deg at "dyrere strøm om vinteren med nytt system"; eller "dyrere strøm i peak med nytt system", ikke trenger å være det samme som større regning, hvorfor antar du det? Om en butikk setter opp prisen på ketchup, så er ketchup dyrere, uansett om alle de andre varene blir billigere, totalhandlekurven blir billigere, og prisen på andre varer før ble brukt til å subsidiere ketchup. Uansett, så er ketchup dyrere, og med dette systemet vil peak-strøm bli dyrere for folk.

 

AtW

[Mr.M]

Tuller du?

 

 

Langtifra.

 

Har du noen gang opplevd at det er rasjonering på strøm? eller at man har stengt nettet p.g.a. mangel på strøm? Nei det har du ikke. Ergo er det åpenbart nok strøm tilgjengelig for oss alle.

 

Den eneste grunn til at det uriktige inntrykket skapes, er fordi man (frivillig) valgte å innrette NORPOOL samarbeidet som en slags kommersiell Børs. Det burde i stedet vært innrettet som nøytral bytte-børs, der "1 Kilowatt" hadde lik verdi, uansett når, og hva slags måte den ble produsert på.

 

For å si det sånn, svensker og dansker får tidvis kjøpt strøm av oss til billige 5 øre kw/h. I stedet for penger, burde vi heller krevd likt antall kilowatt tilbake, når vi trengte det.

Endret 12. oktober 2014 av Mr.M

[Horten Market]

Ja, vi snakker forbi hverandre, fordi du ikke virker til å ta innover deg at "dyrere strøm om vinteren med nytt system"; eller "dyrere strøm i peak med nytt system", ikke trenger å være det samme som større regning, hvorfor antar du det? Om en butikk setter opp prisen på ketchup, så er ketchup dyrere, uansett om alle de andre varene blir billigere, totalhandlekurven blir billigere, og prisen på andre varer før ble brukt til å subsidiere ketchup. Uansett, så er ketchup dyrere, og med dette systemet vil peak-strøm bli dyrere for folk.

Med det nye systemet blir peak-strøm billigere. Begrunnelsen finner du i mitt forrige innlegg. Det du sier er at fordi forbruker har betalt en snittpris tidligere, så blir den høyeste prisen høyere med det nye systemet. Men du unnlater å si at prisen blir lavere i andre perioder. I sum blir ikke regningen endret, dersom du har betalt for reelt forbruk og pris. Sannsynligvis vil noen få høyere regning, andre lavere.

Endret 12. oktober 2014 av Horten Market

[ATWindsor]

 

Ja, vi snakker forbi hverandre, fordi du ikke virker til å ta innover deg at "dyrere strøm om vinteren med nytt system"; eller "dyrere strøm i peak med nytt system", ikke trenger å være det samme som større regning, hvorfor antar du det? Om en butikk setter opp prisen på ketchup, så er ketchup dyrere, uansett om alle de andre varene blir billigere, totalhandlekurven blir billigere, og prisen på andre varer før ble brukt til å subsidiere ketchup. Uansett, så er ketchup dyrere, og med dette systemet vil peak-strøm bli dyrere for folk.

Med det nye systemet blir peak-strøm billigere. Begrunnelsen finner du i mitt forrige innlegg.

 

 

Selv om peakstrøm blir noe billigere på nordpool, så blir det dyrere for strømkunder, fordi de har betalt gjennomsnitt før.

 

AtW

[Wisd0m]

Nettselskapene er regulert av NVE, så det er ikke tilfeldig hva vi betaler i nettleie.

 

Fra Energilovsforskriften:

 

 

 

b) Inntekter ved salg av nettjenester

Norges vassdrags- og energidirektorat fastsetter årlige inntektsrammer for den enkelte konsesjonær. Inntekten skal over tid dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.

 

Så inntektene skal dekke følgende:

1. Avkastning

2. Drift, investering og avskrivning av nett.

 

En rimelig avkastning er dermed noe som nettselskapene skal kunne gi. Hvorfor skulle noen ønske å eie nettselskapene hvis de ikke tjente penger? Flere av dere her inne foreslår ordninger som grenser mot kommunisme.

 

La politikken ligge litt tilside og la oss si at utbyttet skal eierne ha uansett. La oss si 7 % av investert kapital. Nettkapasiteten må være større eller lik topplasten, og det er dermed den vi må endre på for å unngå nye investeringer. Nettleien er med antagelsen om at avkastning skal eier ha uansett kun avhengig av hvor mye nettselskapene må bruke på strømnettet.

 

Slik ser oppgaven ut for nettselskapet dersom lasten øker nært kapasitetgrensen:

1. Nettselskapet kan investere i nytt nett (ekstremt kostbart)

2. Nettselskapet kan kutte i topplasten ved å benytte ny teknologi.

 

Kostnader i alternativ 1:

Ny linjer i sentral- eller regionalnett, ny transformatorstasjoner osv. Kostnad per sluttbruker 20 000 NOK

 

Kostnader i alternativ 2:

AMS (med styringsteknologi) kostnad 1000 NOK

 

Resultatet er dermed at går man for alternativ 2 kan der være betydelige midler å spare. Det er ei heller snakk om å ikke lage mat når man kommer hjem fra jobb, men at elbilen har programvare som vet at den ikke skal lade da (siden du sparer penger) og varmtvannstanker og varmegulv er slått av inntil folk flest er ferdig med middagen. På den måten får man utnyttet de energilagrene som allerede finnes for å jevne ut strømforbruket. Den som tilslutt tjener på dette er forbrukeren som betalere lavere nettleie enn i alternativ 1.

 

[Sheasy]

Langtifra.

 

Har du noen gang opplevd at det er rasjonering på strøm? eller at man har stengt nettet p.g.a. mangel på strøm? Nei det har du ikke. Ergo er det åpenbart nok strøm tilgjengelig for oss alle.

 

Den eneste grunn til at det uriktige inntrykket skapes, er fordi man (frivillig) valgte å innrette NORPOOL samarbeidet som en slags kommersiell Børs. Det burde i stedet vært innrettet som nøytral bytte-børs, der "1 Kilowatt" hadde lik verdi, uansett når, og hva slags måte den ble produsert på.

 

For å si det sånn, svensker og dansker får tidvis kjøpt strøm av oss til billige 5 øre kw/h. I stedet for penger, burde vi heller krevd likt antall kilowatt tilbake, når vi trengte det.

Grunnen til at det ikke er rasjonering på strøm er nettopp prisen!

 

Si vi har en gitt strømmengde X, konstant gjennom året. Alle kostnader relatert til produksjon og levering er også like. Dette er bare for å gjøre eksempelet enklere.

 

Om våren er strømprisen Y, og etterspørselen etter strøm er lik tilbudet. Så kommer høsten, med regn og sur vind, og deretter vinteren. Hva skjer nå med etterspørselen? Den øker så klart. For at kvantum etterspurt nå skal være lik kvantum tilbudt må prisen øke, hvis ikke er det ikke nok strøm.

 

Annet eksempel, oljeprisen: Hvorfor forandrer oljeprisen seg? Kostnadene endrer seg da ikke på kort sikt! Er det derfor ingen logisk grunn til at oljeprisen er høyere/lavere på forskjellige tidspunkt?

Endret 12. oktober 2014 av Sheasy

[Mr.M]

 

Om våren er strømprisen Y, og etterspørselen etter strøm er lik tilbudet. Så kommer høsten, med regn og sur vind, og deretter vinteren. Hva skjer nå med etterspørselen? Den øker så klart. For at kvantum etterspurt nå skal være lik kvantum tilbudt må prisen øke, hvis ikke er det ikke nok strøm.

 

Annet eksempel, oljeprisen: Hvorfor forandrer oljeprisen seg? Kostnadene endrer seg da ikke på kort sikt! Er det derfor ingen logisk grunn til at oljeprisen er høyere/lavere på forskjellige tidspunkt?

 

 

Jeg skjønner selvsagt mekanismen bak oljepriser opp & ned, -dog er den mekanismen tildels hinsides all logikk, og ofte basert på psykologisk urasjonelle antagelser eller brukt som politisk våpen, selv om mengde rå-olje er stabilt.

 

Min innsigelse var derfor at vi ikke nødvendig trengte innrette strømhåndteringen på samme Børs-inspirerte måte. Stort sett finnes ingen grenser i så måte for områder å innføre "tilbud-etterspørsel"? f.eks. at kommunen monterer vannmåler og tar ekstra høy betaling for vann du bruker tidlig morgen og ettermiddag osv.?

 

Hele dette konseptet innen kraft & strøm er spunnet rundt en oppkonstruert problemstilling. Når vi hadde "strøm-krise" vinteren 2010-2011 som medførte at folk måtte betale mange tusen kroner mer på strømregning denne vinter-sesongen,

 

-hvor havnet så de ekstra pengene vi måtte betale?

 

- bla. hos Staten som (via sine eierandeler) tjente seg søkkrik og dro inn 7 milliarder kroner ekstra!

 

All den tid det er nok strøm, hadde vi ikke trengt gjøre strøm dyr når folk fryser, eller den foreslåtte rushtid-avgift på morran & ettermiddag. Det er kun dette skuespillet med "tilbud og etterspørsel" (man visste selvsagt hvordan bruksmønsteret så ut, lenge før Nordpool)

 

Vi kunne med andre ord egentlig ha håndtert strømleveranse til folk som en nasjonal offentlig non-profit oppgave i alle Nordpool-landene, men i stedet valgte man Børs og la aktørene drive med tildels tvilsom virksomhet og dikterer priser.

[Wisd0m]

Vi kunne med andre ord egentlig ha håndtert strømleveranse til folk som en nasjonal offentlig non-profit oppgave i alle Nordpool-landene, men i stedet valgte man Børs og la aktørene drive med tildels tvilsom virksomhet og dikterer priser

Hvem vil da eid kraft- og nettselskap? O

Endret 12. oktober 2014 av Wisd0m

[Mr.M]

 

Hvem vil da eid kraft- og nettselskap? O

 

 

Fortrinnsvis det offentlige siden det er nasjonal eiendom og arvesølvet.. Men selve driften kunne gjerne håndteres av private, men formålet fikk ikke være annet enn å dekke egne faktiske driftsutgifter og lønn.

 

Er det urimelig å "forlange" på en så essensiell ting som strøm & oppvarming til folk?

 

Når vi forbrukere støter på andre næringsdrivende & håndtverkere som evt. presenterer oss for plutselige prisforhøyelser, så kan de i det minste forklare det med noe håndfast, som f.eks. at de har fått økt lønnskostnad, forsikringspremie er økt, husleie kan ha økt, osv. Men på de plutselig, høye strømpriser som tidvis forekommer, finnes overhodet ingen slik praktisk sammenheng og logikk.

[Sheasy]

 

Om våren er strømprisen Y, og etterspørselen etter strøm er lik tilbudet. Så kommer høsten, med regn og sur vind, og deretter vinteren. Hva skjer nå med etterspørselen? Den øker så klart. For at kvantum etterspurt nå skal være lik kvantum tilbudt må prisen øke, hvis ikke er det ikke nok strøm.

 

Annet eksempel, oljeprisen: Hvorfor forandrer oljeprisen seg? Kostnadene endrer seg da ikke på kort sikt! Er det derfor ingen logisk grunn til at oljeprisen er høyere/lavere på forskjellige tidspunkt?

Jeg skjønner selvsagt mekanismen bak oljepriser opp & ned, -dog er den mekanismen tildels hinsides all logikk, og ofte basert på psykologisk urasjonelle antagelser eller brukt som politisk våpen, selv om mengde rå-olje er stabilt.

 

Min innsigelse var derfor at vi ikke nødvendig trengte innrette strømhåndteringen på samme Børs-inspirerte måte. Stort sett finnes ingen grenser i så måte for områder å innføre "tilbud-etterspørsel"? f.eks. at kommunen monterer vannmåler og tar ekstra høy betaling for vann du bruker tidlig morgen og ettermiddag osv.?

 

Hele dette konseptet innen kraft & strøm er spunnet rundt en oppkonstruert problemstilling. Når vi hadde "strøm-krise" vinteren 2010-2011 som medførte at folk måtte betale mange tusen kroner mer på strømregning denne vinter-sesongen,

 

-hvor havnet så de ekstra pengene vi måtte betale?

 

- bla. hos Staten som (via sine eierandeler) tjente seg søkkrik og dro inn 7 milliarder kroner ekstra!

 

All den tid det er nok strøm, hadde vi ikke trengt gjøre strøm dyr når folk fryser, eller den foreslåtte rushtid-avgift på morran & ettermiddag. Det er kun dette skuespillet med "tilbud og etterspørsel" (man visste selvsagt hvordan bruksmønsteret så ut, lenge før Nordpool)

 

Vi kunne med andre ord egentlig ha håndtert strømleveranse til folk som en nasjonal offentlig non-profit oppgave i alle Nordpool-landene, men i stedet valgte man Børs og la aktørene drive med tildels tvilsom virksomhet og dikterer priser.

 

Hva i alle dager er 'nok strøm'?

 

Vi har 'nok strøm' om vinteren fordi prisen stiger. Uten prisstigningen ville folk brukt mer strøm, og vi hadde ikke hatt nok. 'Nok strøm' er når folk får bruke så mye strøm som de ønsker å betale for. En viktig variabel her er selvsagt prisen de må betale.

 

Se for deg at vi ikke hadde betalt noe for strømmen (f.eks. ved at staten tar regningen), hva er da 'nok strøm'? Hadde 'nok strøm' vært mer, mindre eller like mye som i dag?

[Wisd0m]

 

 

Hvem vil da eid kraft- og nettselskap? O

 

 

Fortrinnsvis det offentlige siden det er nasjonal eiendom og arvesølvet.. Men selve driften kunne gjerne håndteres av private, men formålet fikk ikke være annet enn å dekke egne faktiske driftsutgifter og lønn.

 

Er det urimelig å "forlange" på en så essensiell ting som strøm & oppvarming til folk?

 

Når vi forbrukere støter på andre næringsdrivende & håndtverkere som evt. presenterer oss for plutselige prisforhøyelser, så kan de i det minste forklare det med noe håndfast, som f.eks. at de har fått økt lønnskostnad, forsikringspremie er økt, husleie kan ha økt, osv. Men på de plutselig, høye strømpriser som tidvis forekommer, finnes overhodet ingen slik praktisk sammenheng og logikk.

 

 

 

 

Hvem vil da eid kraft- og nettselskap? O

 

 

Fortrinnsvis det offentlige siden det er nasjonal eiendom og arvesølvet.. Men selve driften kunne gjerne håndteres av private, men formålet fikk ikke være annet enn å dekke egne faktiske driftsutgifter og lønn.

 

Er det urimelig å "forlange" på en så essensiell ting som strøm & oppvarming til folk?

 

Når vi forbrukere støter på andre næringsdrivende & håndtverkere som evt. presenterer oss for plutselige prisforhøyelser, så kan de i det minste forklare det med noe håndfast, som f.eks. at de har fått økt lønnskostnad, forsikringspremie er økt, husleie kan ha økt, osv. Men på de plutselig, høye strømpriser som tidvis forekommer, finnes overhodet ingen slik praktisk sammenheng og logikk.

 

Du sutrer over ting som er totalt gjennomregulert

 

1. Nettselskapene er regulert av NVE

2. Kraftselskapene er med i Nordpool. Det vil si at du betaler markedspris på kraften.

 

Grunnen til at strømprisen blir høyere i tunglastperioder er at de må settes i drift enheter som er dyrere å produsere med (gass og olje), eventuelt at de er mer betalingsvillige i Danmark (strømprisen er høyere).

 

Og drive veldedighet med kraft- og nettselskap er feil plass å ta det. Vi har NAV for slike ting.

Endret 12. oktober 2014 av Wisd0m

[Mr.M]

 

 

Jeg skjønner selvsagt mekanismen bak oljepriser opp & ned, -dog er den mekanismen tildels hinsides all logikk, og ofte basert på psykologisk urasjonelle antagelser eller brukt som politisk våpen, selv om mengde rå-olje er stabilt.

 

Min innsigelse var derfor at vi ikke nødvendig trengte innrette strømhåndteringen på samme Børs-inspirerte måte. Stort sett finnes ingen grenser i så måte for områder å innføre "tilbud-etterspørsel"? f.eks. at kommunen monterer vannmåler og tar ekstra høy betaling for vann du bruker tidlig morgen og ettermiddag osv.?

 

Hele dette konseptet innen kraft & strøm er spunnet rundt en oppkonstruert problemstilling. Når vi hadde "strøm-krise" vinteren 2010-2011 som medførte at folk måtte betale mange tusen kroner mer på strømregning denne vinter-sesongen,

 

-hvor havnet så de ekstra pengene vi måtte betale?

 

- bla. hos Staten som (via sine eierandeler) tjente seg søkkrik og dro inn 7 milliarder kroner ekstra!

 

All den tid det er nok strøm, hadde vi ikke trengt gjøre strøm dyr når folk fryser, eller den foreslåtte rushtid-avgift på morran & ettermiddag. Det er kun dette skuespillet med "tilbud og etterspørsel" (man visste selvsagt hvordan bruksmønsteret så ut, lenge før Nordpool)

 

Vi kunne med andre ord egentlig ha håndtert strømleveranse til folk som en nasjonal offentlig non-profit oppgave i alle Nordpool-landene, men i stedet valgte man Børs og la aktørene drive med tildels tvilsom virksomhet og dikterer priser.

 

Hva i alle dager er 'nok strøm'?

 

Vi har 'nok strøm' om vinteren fordi prisen stiger. Uten prisstigningen ville folk brukt mer strøm, og vi hadde ikke hatt nok.

 

Er jeg uenig i. Det er i mye større grad hvor hard vs mild vinteren er, som påvirker strømforbruket. For folk flest er strømregninga uansett en vesentlig utgitt å ta hensyn til under alle omstendigheter, så noe sløsing tror jeg ikke på.

 

Akkurat som jeg heller ikke tror at folk sløser med strøm om morran og ettermiddag, ref: forslaget om rushtid-avgift på strøm.

 

Vanlige folk gjør bare det de må gjøre, mens disse kraft-gribbene lager stor ståhei og ser sitt snitt til å tjene ekstra penger ved å skylde på "peak"

[Mr.M]

Du sutrer over ting som er totalt gjennomregulert

 

1. Nettselskapene er regulert av NVE

2. Kraftselskapene er med i Nordpool. Det vil si at du betaler markedspris på kraften.

 

Grunnen til at strømprisen blir høyere i tunglastperioder er at de må settes i drift enheter som er dyrere å produsere med (gass og olje), eventuelt at de er mer betalingsvillige i Danmark (strømprisen er høyere).

 

Og drive veldedighet med kraft- og nettselskap er feil plass å ta det. Vi har NAV for slike ting.

 

 

For noe tull. Den angivelige reguleringen er ute av kontroll. Dessuten svinger prisen på olje gass på verdensmarkedet helt uavhengig av strømforbruket i utgangspunktet. Derfor kan du få bensin til kr. 13,45 nå "i kalde oktober", mens jeg så literpris på kr. 16 i sommer, osv.

 

Disse angivelige strømkrisene ser ut til å komme med ca. 3 års mellomrom. Og den økte prisen forbrukerne må betale, går ikke til å dekke økte driftsutgifter slik man skulle tro, men derimot til gedigne utbytte-fester for Hafslund, Statkraft, osv.

 

Etterhvert har dette instrumentet med å krafse til seg utbytte i multi-milliard størrelse, blitt en metode for Staten til å dekke over at det er skjult skattelegging.

 

Noen linker som du bør se på

 

Strømkrisen: Norge har eksportert to milliarder kilowattimer

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stroem-og-oppvarming-dp/stroemkrisen-norge-har-eksportert-to-milliarder-kilowattimer/a/128274/

 

Strømkrise gav rekordoverskudd

http://www.yr.no/nyheter/okonomi/1.555384

 

Herfra sendes billig strøm - til England

http://e24.no/naeringsliv/herfra-sendes-billig-stroem-til-england/3572780

 

Til kamp mot høye strømpriser

http://www.dinside.no/860787/til-kamp-mot-hoye-strompriser

Endret 12. oktober 2014 av Mr.M

[Wisd0m]

Det er siste enhet som må til for å mette etterspørselen som går til kun å dekke driftsutgifter. Resterende av enhetene Statkraft har stående vil selvfølgelig tjene penger så det griner (6-8 øre i produksjonskostnader), og slik skal det også være. Når du går på butikken for å kjøpe melk så tjener alle leddene penger der også, er ikke noe annerledes med strøm. Og ja, strømmen kan sendes til utlandet hvis de ønsker å betale mer for strømmen. Det er fritt for hvem som helst å koble seg til å produsere strøm, du trenger bare godkjennelse av NVE. Altså er det fullstendig kapitalisme i strømmarkedet (faktisk en av de best fungerende markerende).

 

Det er slik kapitalisme fungerer. Liker du ikke systemet kan du prøve Nord-Korea.