Hvordan skaffe seg ny vennekrets

[AnonymDiskusjon]

Her blir det mye å ta fatt på når alt kommer til alt. Kan ta den korte versjonen og heller utdype om det trengs.

 

Men, det ble nylig slutt mellom meg og dama. I en tid før dette skjedde, og i stunder etter har det kommet frem diverse sannheter og åpenbaringer. Jeg har i årevis hatt en "ok" vennekrets, dvs ikke så alt for mange venner og bekjente. Har nå hatt et år borte fra "alt og alle", for å "finne meg selv". Når jeg kom hjem hadde jeg forandret meg en god del, og innsett ulike ting (personlig har jeg forandret meg til det bedre, forøvrig). Og som sagt funnet ut litt av hvert om min vennekrets. Jeg kom til det punktet at jeg avsluttet kontakten med alle, utenom noen (som jeg kan telle på 2 hender).

 

Jeg er i starten av 20-årene, og bor nå i min "hjemby" igjen. Så det jeg lurer på er: Hvordan kan jeg best mulig bygge opp en helt ny vennekrets? I tillegg til kjæreste o.l? Har ingen hobbyer/idrettsinteresser som appellerer til mitt aldersnivå, og er litt sjenert av meg. Selvtillit fikk jeg mer av etter denne såkalte inspirasjonsturen min.

 

Så ja: Hvordan skal jeg gå frem? Hvor skal jeg begynne? ONS er ikke noe for meg, så et seriøst forhold er tingen. Blir vel ansett som en good-guy. Hvordan komme i kontakt med nye jenter? Jeg har problemer med å se hvordan jeg skal klare meg, på en måte. Møtte jo folk på skole opp gjennom åra, og bygde vennekretsen rundt det som de fleste andre. Men uten grunnmuren har jeg vanskeligheter med å se hvordan huset skal reises. Nettdating.........? :|

 

Kortversjonen ble greit lang den også, forhåpentligvis kan jeg få litt innputt på hva jeg skal eller kan gjøre

 

 

 

Anonymous poster hash: a19de...977

[Bagatrell]

Er ikke "på jakt etter" kjæreste i den forstand, kan godt være singel i noen år. Har ingen hast med noe som helst. Er heller ikke redd for å være alene eller "ensom", men tar poenget ditt. Vet at den situasjonen jeg er i kan ta tid å fikse på og bygge opp, og vet at ingenting faller i fanget på meg.

 

Videre kan jeg legge til at jeg ikke liker utelivet, grunnet dårlige erfaringer, men mest at jeg ikke liker å drikke. Samt at jeg ikke liker slike settinger med mange folk og alkohol. Har blitt mer komfortabel med meg selv, og har ingen issues sånn sett. Likevel er jeg litt sjenert av meg, og har vanskeligheter med å ta kontakt. Har noen gode egenskaper, men vet ikke helt hvordan jeg kan sette det ut i livet (er på det personlige plan).

 

Takk for innspill dog, skal ta det med meg videre

 

TS

[Netrum]

Om du vil ha noen å prate med så er skype en fin ting.

Pm meg for skype detaljer.

[DippyDawg]

Oppsøk nye miljøer...

[Dietylamid]

Lurer på det samme som trådstarter, men ikke pga. et samlivsbrudd.

 

Det som er min situasjon er at vi personlig har opplevd en tragedie - min samboer, først og fremst - men jeg skal ikke gå i detaljer her da det er unødvendig utlevering (og står i massemediene uansett). Av denne grunn merker jeg at venner på sett og vis har trukket seg noe unna fordi det som har skjedd er så ufattelig tragisk og brutalt at ingen vet hvordan de skal forholde seg til det (vel, ikke vi heller - ingen vet jo det...). Derfor trenger jeg også å bygge opp et nettverk ved siden av dette.

 

Ikke meningen å kuppe tråden, men forhåpentlig kan vi alle se om noen tips kan dukke opp. Jeg vil iallefall si at jeg har gode venner, ikke mange (jeg har kvittet meg med, og de har kvittet seg med meg - de som ikke kjemien passet med, eller da vi vokste ifra hverandre) - men de jeg har er veldig gode venner. Det er altså ikke grunnen til at jeg trenger nye venner. Jeg må bare ha et nettverk som ikke helt har blitt "rammet", og iallefall lammet, av det som har skjedd. Vennene mine (og våre) er virkelig der hvis vi oppsøker dem, men det blir lite annet akkurat nå. Vi har dessuten alle hvert vårt å gå til (barn og jobber og alt blir jo rimelig travlere når man passerer 20-årene og glir over i det mer "voksne" livet... vel, ikke alle er så voldsomt voksne av seg over 30 heller, men vi er nå alle dit eller på vei dit).

 

Til trådstarter har jeg uansett et tips, siden han er noe yngre enn meg.

Jeg vil tro det skal være litt lettere å bygge opp et nytt nettverk dess yngre man er.

 

Det trenger ikke være basert på interesser, men det er en enklere måte å starte på. Foruten om grupper på Facebook eller samlinger på andre måter, så finnes det jo foreninger og klubber - har du en hobby? En interesse? Idrett? Musikk? Litteratur? Film? Hva som helst? Det finnes noe for alt og alle av slikt. Ellers finnes det jo naboer... eller det finnes puber hvor man fremdeles kan prate uten å bli forsøkt gjort døv av en DJ som spiller bedriten listepop på et kjøttmarked. Man har jo alltid venners venner... og man har søskenbarn man ikke har sett på lenge som kjenner noen... og man har dessuten Skype... Tinder... (jeg har aldri brukt disse selv, forøvrig)... og man har Facebook med venneforslag, man har chat, man har da så mange muligheter gjennom nettet.

 

Nettdating? Tja, jeg har faktisk forsøkt meg på det... og endt opp med et forhold hver gang.

Jeg har en god del forhold bak meg som varte alt fra noen få måneder til et par år.

Det var en enkel måte å møte noen på, men det er ikke alltid det klaffer. Kommer helt an på.

Faktisk så møtte jeg min nåværende samboer og kjæreste på den måten, men det var først og fremst fordi vi var på et forum (som dette omtrent) der vi diskuterte felles bekjente pga. oppvekststed. Vi har bodd sammen i noen år nå og vi har barn sammen og da er det jo klart at jeg, etter litt prøving og feiling, iallefall til slutt fant den rette - nettopp gjennom nettdating. Selv om det ikke var avtalt slik, og selv om det ikke var en dating-nettside heller. Men ok: poenget mitt er iallefall dette som mitt beste tips til trådstarter:

 

DET SPILLER INGEN ROLLE NØYAKTIG HVORDAN (eller hvorfor) DU MØTER NOEN.

DERE MÅ BARE MØTES, så er dere i gang. Mulighetene er mange, nesten uendelige.

Jeg tror kanskje derfor det kan være litt vanskelig. For før i tiden med mer begrensninger og færre muligheter, måtte man jo ta til takke med det som var. Sukk... valgenes kvaler, vet du... man blir jo svimmel. Men igjen; hvem er jeg til å si sånt helt egentlig? Jeg vet jo knapt hvor jeg skal begynne selv om jeg skal få nye venner - men jeg vet det finnes mange ensomme mennesker der ute (og det er trist) - men alle disse ønsker også å få nye venner. Det er mange uheldige mennesker her i verden. Jeg er nok både uheldig og heldig med mye her i livet, men jeg vet iallefall at det finnes mange flotte mennesker der ute... potensielle venner, ikke minst. The art of communication er jo blitt en utopisk idé.

 

Forleden passerte jeg en hel haug med mennesker. Det var ganske absurd, og litt komisk, men mest trist. Alle gikk i sin egen verden med en iPad eller en telefon. Så mange mennesker på ett sted, men ingen i kontakt med hverandre. Jeg tenkte "Somewhere, but not here". Tenkte det ville bli en fin låttittel (jeg driver med musikk). For en trist verden vi lever i dersom vi alle bare skal ty til det trygge, det ensomme, det lille foran ansiktet - fremfor å møte den store verden der ute med alle de flotte menneskene... hva skjer dessuten med det midt i mellom dette; å møte noen spesielle?

 

Det virker for meg som om man enten bare flyter ukritisk med og smelter sammen med verden der ute og aldri slår seg til ro med noe - eller at man bare isolerer seg... eller er det bare jeg som har inntrykket av at ting har blitt så svart-hvitt? Håper jeg tar grundig feil.

[DippyDawg]

Må nesten le litt, Dietylamid. Siterer deg litt. "og man har dessuten Skype... Tinder... (jeg har aldri brukt disse selv, forøvrig)... og man har Facebook med venneforslag, man har chat, man har da så mange muligheter gjennom nettet." Og litt lenger nede... "Forleden passerte jeg en hel haug med mennesker. Det var ganske absurd, og litt komisk, men mest trist. Alle gikk i sin egen verden med en iPad eller en telefon. Så mange mennesker på ett sted, men ingen i kontakt med hverandre"

Slik blir verden når man har vennene sine i et lite apparat. Folķ klarer ikke å prate sammen. Og når kommunikasjon mellom folk i samme rom går via nettet, så har det gått for langt, spør du meg. Greit nok med digitale venner, men jeg rr glad for jeg har analoge venner...

[Dietylamid]

Ja, jeg ser tvetydigheten i det jeg skrev. Men jeg mente som en måte å OPPNÅ kontakt på.

Å starte samtalen og avtale å møtes.

 

Håpet det skulle komme tydelig frem. Digitale venner er vel knapt nok å regne som venner.

Kontakten i seg selv kan være gull verdt likevel, for all del, så jeg vil ikke underkjenne det helt heller, men man bør selvfølgelig møtes på virkelig. Ingenting er bedre. Mennesker er sosiale dyr.