langtidshukommelse ER mitt jeg

[t_o_m_m_y]

 

Jeg tror påstanden din er feil.

 

 

Jeg har blitt en gammel gubbe, men langtidshukommelsen er intakt. Korttidshukommelsen, derimot, er på størrelsen med en dau ert.

Det er korttidshukommelsen folk ser og hører når de opplever meg.

 

Hva er jeget? Jeg tror ikke "arv og miljø" stemmer lenger. Jeg ønsker det var slik, men tror korttidsminnet gir andre et riktigere bilde av den grinete gamle gubben jeg har blitt.

Jeg må jo forholde meg til det "Jeg" jeg er nå.

 

helluen.

du har mange gode poeng.

 

poenget er at langtidshukommelsen ER det du baserer ditt "jeg" på,

og at kortidshukommelsen ikke vil stadfeste/forankre noe jeg vis man ikke kan gå via langtidshukommelsen.

for eksempel at jeg husker ikke et ukjent nummer vis jeg kun bruker kortidshukommelsen og ikke stadfester nummeret i min langtidshukommelse.

 

du sier "Det er korttidshukommelsen folk ser og hører når de opplever meg",

men all erfaring tilsier at det er langtidshukommelsen som lager fordommer/generaliseringer som igjen blir til den målestokk man sammenligner fortid og nåtid med via kortidshukommelsen.

 

men du kan ha riktig at kortidshukommelsen spiller en rolle,

men i så fall må kortidshukommelsen brukes via erfaringen fra langtidserfaringen.

for eksempel så kan jeg huske et ukjent nummer i en ca 10 sekunder med kortidshukommelsen,

men mitt eget nummer husker jeg med min langtidshukommelse uten problemer,-fordi jeg assosierte mitt nummer med erfaring fra langtidshukommelsen eller forestillinger fra langtidshukommelsen.

 

når du da snakker om at andre stempler deg som en "grinete gammel gubbe" så er det fordi man har i langtidshukommelsen dannet seg en førdom/fordom og generalisering som passer til akkurat din karakter.

hadde mennesker alene brukt kortidshukommelsen som vurdering så ville man vært som en person med Alzheimer eller en gullfisk(vis da myten om hukommelsen om gullfisken stemmer).

 

men jeg kunne likegodt blitt kalt "gjerrig" fordi jeg er sparsom,

men som vi vet så trenger man ikke være "gjerrig" for å være sparsom så lenge man er gavmild,

så alle mennesker må derfor skape en fordom og generalisering via langtidshukommelsen sin erfaring,-der man over gjentatte erfaringer har erfaret et mønster som skaper ens oppfatning i langtidshukommelsen.

 

som ung eier man lite fordommer fordi ens langtidshukommelse er så fattig på erfaringer,

og dermed vil ikke en liten unge oftest ikke kunne si "du er en grine gammel gubbe",

men ungen vil dog kunne kjenne på kropps språket ditt om du er negativ eller nøytral eller positiv,-og fra der finne samstemt språkelig uttrykk som voksne har lært dem i sin langtidshukommelse.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Left Blank]

Jeg tror nervesystemet inkl. hjernen er et komplisert signalsystem som enkoder for symboler gjennom sansene (i kroppen og eksternt) for å aktivetere diverse responser som for eksempel muskelaktivitet eller en tanke. Jeg'et blir da det totale signalsystemet's vidde og potensiale, fysisk sett, i et visst tidspunkt. Basert på opplevelsene og aktiviteten man er med på, så forandrer man signalveiene for å adaptere seg til omgivelsene. Det vil si at over tid så kan man forandre seg veldig mye, men det kommer anpå omgivelsene og opplevelsene man har. Mange deler av omgivelsene forblir det samme, for eksempel ansiktet ens ser det samme ut, man våkner i samme rom hver dag, og følelsen av å være seg selv er mye av det samme fordi verken kroppen eller omgivelsene forandrer seg drastisk.

 

Det som er annerledes med mennesker er at vi har et stort symbolsystem for å kommunisere med oss selv gjennom språk, men det gjør også at vi abstraherer virkeligheten og glemmer detaljene som forandrer seg. Det er en veldig bra evne å ha for overlevelse siden verden ikke blir så kaotisk. Et problem med dette er at vi klarer ikke så beskrive for oss selv når noe har forandret seg, fordi vi har ikke språket eller intuisjonene (symboler) til det. Kan du forklare hvem du var og hvordan det var og være deg for 10 år siden? Nei, da må du skrive det ned, eller tolke minner, som egentlig blir å tolke en fremmed persons minner.

 

En kortere versjon av dette er å si at de signalveiene i nervesystemet som forandrer seg minst, er de som er mest 'deg', og de som forandrer seg mest, er minst 'deg'. Følelser av smerter, sorg osv kan være mye av det samme hele livet, mens den plastisk cortexen med språk og adapteringsevne kan forandre seg mye. Man kan godt være den samme i lang tid, men da tror jeg også at man ikke har tatt en insats i å absorbere ny informasjon, og å sprenge grenser av det man tror og føler om verden, f eks.

[t_o_m_m_y]

Jeg tror nervesystemet inkl. hjernen er et komplisert signalsystem som enkoder for symboler gjennom sansene (i kroppen og eksternt) for å aktivetere diverse responser som for eksempel muskelaktivitet eller en tanke. Jeg'et blir da det totale signalsystemet's vidde og potensiale, fysisk sett, i et visst tidspunkt. Basert på opplevelsene og aktiviteten man er med på, så forandrer man signalveiene for å adaptere seg til omgivelsene. Det vil si at over tid så kan man forandre seg veldig mye, men det kommer anpå omgivelsene og opplevelsene man har. Mange deler av omgivelsene forblir det samme, for eksempel ansiktet ens ser det samme ut, man våkner i samme rom hver dag, og følelsen av å være seg selv er mye av det samme fordi verken kroppen eller omgivelsene forandrer seg drastisk.

 

Det som er annerledes med mennesker er at vi har et stort symbolsystem for å kommunisere med oss selv gjennom språk, men det gjør også at vi abstraherer virkeligheten og glemmer detaljene som forandrer seg. Det er en veldig bra evne å ha for overlevelse siden verden ikke blir så kaotisk. Et problem med dette er at vi klarer ikke så beskrive for oss selv når noe har forandret seg, fordi vi har ikke språket eller intuisjonene (symboler) til det. Kan du forklare hvem du var og hvordan det var og være deg for 10 år siden? Nei, da må du skrive det ned, eller tolke minner, som egentlig blir å tolke en fremmed persons minner.

 

En kortere versjon av dette er å si at de signalveiene i nervesystemet som forandrer seg minst, er de som er mest 'deg', og de som forandrer seg mest, er minst 'deg'. Følelser av smerter, sorg osv kan være mye av det samme hele livet, mens den plastisk cortexen med språk og adapteringsevne kan forandre seg mye. Man kan godt være den samme i lang tid, men da tror jeg også at man ikke har tatt en insats i å absorbere ny informasjon, og å sprenge grenser av det man tror og føler om verden, f eks.

jeg forstår hva du mener.

 

vis bevisstheten forandrer seg så forandrer også ens "jeg" seg,

og da basert på det du snakker om med tids påvirkning og nerve påvirkninger.

og jo mer man er villig til å absorbere inn nye perspektiver og kunnskap jo mer vil man også føle at en dør til en ny bevissthet der da kroppen forholder seg til nye symboler og bevisstheter å forholde seg til.

 

personlig får jeg en fornemmelse hver gang jeg føler en ny bevissthet er i meg,

og jeg føler meg fremmed ovenfor meg selv i en periode,-en følelse av å være i en intethet mellom drøm og virkelighet.

jeg har ofte undret meg hvorfor mitt "jeg" skulle føle seg fremmed ovenfor sin bevissthet,

men har i ettertid kommet fram til at min langtidshukommelse vaner må ha vokst vekk/fremmed fra visse tanke mønstre og symbolske abstrakt virkeligheter og fortiden men at mitt "jeg" fremdeles sitter fast i fortiden.

 

men for nyansen sin del så vil jeg ikke gå så langt som å si at "mennesker er kun nerver og fysisk kropp",

fordi bak denne fysiske komplekse kropp er vi fylt med energi som overgår all intellektuell forståelse,-en energi som er opprettholder av alt liv ja tilåmed elektrisk strøm som kan hentes opp i uendelig mengder,

og muligens vi mennesker bare kan berøre denne mystiske energi vi kaller "gud" eller "chi" eller "prana" ved å direkte gå i meditasjon eller bruke intuisjonen.

 

fra et rent zen synspunkt så sier man "inget spesielt, det bare ER",

men samtidig så må man spørre seg hvorfor mennesket skulle få motta denne bevissthet om at menneskeheten er like mye dyr som alle andre dyr dog vi er dyr som kan abstrakt tenke oss noe annet enn dyr.(å ha sex som mennesket er egentlig like latterlig som å se en hund ha doggystyle med nabobikkja)

 

vi mennesker må da ha et fortrinn som gir mennesker høyere autoritet enn dyr,

men spm er hva et slikt fortrinn skulle være?

når alt kommer til alt så er jo det å ha en bevissthet smerte i seg selv pga fantasiens frie utløp,

samtidig som man blir "selfie" selvopptatte narsissister og dermed rent uvitende ondskapsfulle.

eneste jeg finner nyttig med bevisstheten er at jeg er bevisst at jeg er bevisst,

men ellers skulle jeg virkelig ønske av å til at jeg var like uviten for alt abstrakt som en stein.

 

og selv om menneskeheten skulle oppfinne alle de geniale maskinene så kurerer ikke disse maskinene min smerte som bevisstheten min gir meg,

så vi mennesker er ikke kommet så mye lengre innen spm om hva som er hensikten med bevisstheten og et "jeg".

alle denne informasjon fra psykologi og om manipulering og hersketeknikker og vitenskap osv har kanskje gjort mennesket fylt med mer innsikt,

men sannelig er ikke menneskeheten blitt så mye mer snillere av disse oppdagelsene men enda mer bevisst slemme med vilje.

 

 

[PgUp]

Hva med å studere litt mer biologi, vitenskap og psykologi for å finne svar på spørsmålene dine tommy? For meg virker det du skriver ganske langt der ute.

[t_o_m_m_y]

Hva med å studere litt mer biologi, vitenskap og psykologi for å finne svar på spørsmålene dine tommy? For meg virker det du skriver ganske langt der ute.

tenker på min kjære?

utdyp litt.

 

[t_o_m_m_y]

 

.

Endret 5. oktober 2014 av t_o_m_m_y

[PgUp]

At de grenene kan bedre besvare spørsmålet om bevissthet/hukommelse enn filosofi, metafysikk og zen kan.

[t_o_m_m_y]

At de grenene kan bedre besvare spørsmålet om bevissthet/hukommelse enn filosofi, metafysikk og zen kan.

jeg tro'r igrunnen ikke at grener som vitenskap og biologi og lignende kan besvare på spm om "jeg" osv i full grad,-bare litt i forhold til kjemiske prosesser,

pga vitenskapen og vitenskapen i forhold til biologi osv kan kun besvare hvordan kroppen er bygd opp rent mekanisk.

vitenskapen sier "hva" og "hvordan" men ikke "hvorfor",

så derfor kan man studere fysikk i 20 år men fremdeles ikke nødvendig kommet til noe svar om mentale erkjennelser via bevisstehten.

 

jeg er dog enig i at biologi osv kan besvare meg spm om langtidshukommelse osv,

og at det jeg sier om langtidshukommelse i seg selv ikke er enestående,

men interessant blir det når man kobler ens "jeg" til ens langtidshukommelse og resonnerer seg logisk tilbake til hvordan fortiden dannet et "jeg" i fremtiden.

 

jeg skal innrømme at jeg ikke har peiling på biologi eller vitenskap i noe dyptgående detaljer,

men nå er jeg et sjelelig bevisst mennesket som igrunnen interesserer meg for bevisstheten fordi jeg har følelser og tanker jeg må erkjenne via.

vitenskapen i seg selv er jo basert på menneskets trang etter å vite om ens omverden,

men til syvende og sist så er det ens mentale plass i verden man søker etter,-selve erkjennelsen av hvor man tilhører i dette myldra av fenomener.

 

men nå har jeg oppdaget som hverdagsmennesket at man kan man like mye oppdage linken mellom kropp og bevissthet og vilje gjennom feks det å bare studere seg selv i hverdagslivet,

og at man trenger ikke nødvendig å vite alle vitenskapelige relative detaljer sålenge man kan essensen av alts erkjennelse.

jeg trenger feks ikke å vite at noe kalles "langtidshukommelse" for å vite at det ligger en hukommelse i meg som husker min fortid vis jeg har knyttet følelses bånd til fortiden.

jeg trenger heller ikke å måtte få vitenskapen til å vise meg tall og hjerne bilder og bølger som forklarer meg eksistensen av "forelskelse" vis jeg allerede har opplevd forelskelse.

 

så til syvende og sist så tro'r jeg ikke at man kan få noe bedre kjennskap til ens "jeg" sin grunnstruktur via kun vitenskap og teoretiske fag som krever empiri i form av tall og dokumenterte fakta osv,

og jeg tro'r mer på at mennesket er bygd med en intuitiv logikk som kan resonnere seg til hva "jeg" er oppbygd av ved å selv studere seg selv som person samt ens reaksjoner til en stimulans.

 

men hva jeg tro'r er at man kan finne en parallell virkelighet ved å sammenligne vitenskapen sine prinsipper med de sjelelige/bevissteheten sine bevegelser,

og dermed få en større forståelse av energi både som mental og fysisk virkelighet.

(feks hvordan mennesker kan absorbere inn energi med hendene sine fordi menneskekroppen er et stort energi lagrings batteri osv).

 

man skal jo også tenke på at skal mennesker forstå sitt "jeg" så må man også gå til den kilde som "jeg" kommer fra: ens fysiske kropp og bevisstheten og fortiden ig langtidshukommelsen,

og da må min bevissthet studere mitt "jeg" via kroppslig stimulering,

og all form for isolert fakta fra min bevissthet vil skille meg fra å forstå mitt "jeg",-fordi jeg fremmedgjør obkjekt og subjekt.

så hvorfor da søke teorier som i seg selv forklarer objektet men ikke klarer å forklare objektet sitt forhold til subjektet?

det er jo subjektet vi vil forstå, mens objektet er hjelpemiddel for å forstå subjektet.

[GXT]

Som noen tidligere har sagt, kan biologien gi deg de fleste svarene her.

 

Levende organismer er kjemiske reaksjoner. Hjernen din er kjemiske reaksjoner. Ditt "jeg" tar utgangspunkt i kjemiske reaksjoner. Du er spesiell, samtidig som at du ikke er spesiell. Det er svært kompliserte reaksjoner det er snakk om her som vi fortsatt ikke har full oversikt over, men vi kan bevise at alle elementer ved deg kan beskrives kjemisk på en eller annen måte.

 

Det ble veldig mye meningsløst babbel her, og jeg er ikke helt sikker på hva du vil fram til. Vitenskapens mål er ikke på noen som helst måte å hjelpe deg til å forstå ditt eget "jeg". Det blir å trekke generelle linjer som bidrar til å forstå og sammenlikne. Hjernen er såpass komplisert, samtidig som at ulike hjernen opererer på svært forskjellige måter i forskjellige sammenhenger.

 

Langtidshukommelse og korttidshukommelse er enkelt og greit to ulike måter å kategorisere minner på. Din personlighet kan knyttes til tidligere erfaringer og hendelser, som da igjen kan knyttes til din langtidshukommelse. Ditt "jeg" er ikke noe "magisk" i den forstand. Det samme konseptet gjelder for dyr også, hvor fortid former fremtid.

 

Men igjen, hva vil du frem til her?

[Left Blank]

men nå har jeg oppdaget som hverdagsmennesket at man kan man like mye oppdage linken mellom kropp og bevissthet og vilje gjennom feks det å bare studere seg selv i hverdagslivet,

og at man trenger ikke nødvendig å vite alle vitenskapelige relative detaljer sålenge man kan essensen av alts erkjennelse.

jeg trenger feks ikke å vite at noe kalles "langtidshukommelse" for å vite at det ligger en hukommelse i meg som husker min fortid vis jeg har knyttet følelses bånd til fortiden.

jeg trenger heller ikke å måtte få vitenskapen til å vise meg tall og hjerne bilder og bølger som forklarer meg eksistensen av "forelskelse" vis jeg allerede har opplevd forelskelse.

 

så til syvende og sist så tro'r jeg ikke at man kan få noe bedre kjennskap til ens "jeg" sin grunnstruktur via kun vitenskap og teoretiske fag som krever empiri i form av tall og dokumenterte fakta osv,

og jeg tro'r mer på at mennesket er bygd med en intuitiv logikk som kan resonnere seg til hva "jeg" er oppbygd av ved å selv studere seg selv som person samt ens reaksjoner til en stimulans.

 

 

 

Det vitenskap kan gjør er å beskrive micronivå interaksjoner, og så kan man beskrive teoretiske modeller av disse dataene i et enklere format. Det som skjer da er at man kan unnlate forskjellige hypoteser som har eksistert før (for eksempel konsepter som sjel, liv etter døden, spøkelser, osv), og man kan også forstå bedre hvor egne følelser og tanker kommer fra. Jeg er helt enig med deg at menneskets hovedspråk og "interface" til sin egen bevissthet er gjennom dagligdagse opplevelser og tanker, men de kan gjøres mindre mystiske og i saker som psykisk sykdom gjøres mere kontrollerbare. Jeg vil også påstå at den intuitive logikken du snakker om kan være både irasjonell og til og med farlig. Den intuitive logikken er helt subjektivt basert og kan lede til alle mulige rare meninger og handlinger. Jeg tror med det riktige vokabularet innlært, og endel erfaring med hjerneresearch osv, så kan man bruke intuisjonen sin for å studere seg selv. Omtrent alle vitenskapsmenns og tenkere over menneskets historie har utforsket verden med sin egen kreativitet, men som man vet er ingen teorier komplette og mange blir bevist feil etter noen år når nytt fysisk bevis kommer ut. Så det er en viss risiko ved å legge sin egen mening for høyt.

Endret 6. oktober 2014 av Left Blank

[t_o_m_m_y]

Som noen tidligere har sagt, kan biologien gi deg de fleste svarene her.

 

Levende organismer er kjemiske reaksjoner. Hjernen din er kjemiske reaksjoner. Ditt "jeg" tar utgangspunkt i kjemiske reaksjoner. Du er spesiell, samtidig som at du ikke er spesiell. Det er svært kompliserte reaksjoner det er snakk om her som vi fortsatt ikke har full oversikt over, men vi kan bevise at alle elementer ved deg kan beskrives kjemisk på en eller annen måte.

 

Det ble veldig mye meningsløst babbel her, og jeg er ikke helt sikker på hva du vil fram til. Vitenskapens mål er ikke på noen som helst måte å hjelpe deg til å forstå ditt eget "jeg". Det blir å trekke generelle linjer som bidrar til å forstå og sammenlikne. Hjernen er såpass komplisert, samtidig som at ulike hjernen opererer på svært forskjellige måter i forskjellige sammenhenger.

 

Langtidshukommelse og korttidshukommelse er enkelt og greit to ulike måter å kategorisere minner på. Din personlighet kan knyttes til tidligere erfaringer og hendelser, som da igjen kan knyttes til din langtidshukommelse. Ditt "jeg" er ikke noe "magisk" i den forstand. Det samme konseptet gjelder for dyr også, hvor fortid former fremtid.

 

Men igjen, hva vil du frem til her?

at biologien kan gi meg svar på at jeg er et komplekst mennesket med kjemiske reaksjoner som utgangspunkt for min hukommelse og "jeg",

ja det er jeg enig i,

men likevel så stopper mennesker der og tro'r at "jeg trenger ikke oppdage mer fordi vi har vitenskap",

en holdning som egentlig sier

"materien er dødt og jeg er levende død,

jeg er kun en automatisk robot som har blitt utstyrt med bevissthet og vilje av ren tilfeldighet,

så nå er det på tide å reprodusere seg slik dyrene gjør og slåss/rivalisere slik dyrene gjør".

 

jeg er mer av den oppfatning av at biologien kan gi oss indikasjoner og bekreftelser på hva mennesker alltid har trodd på:

at det må være en energi som opprettholder det fysiske.

for eksempel så vil det å puste som mennesket være et handling som ene og alene skjer fordi mennesker får en energi tilført sin kropp,-og når pusten opphører så opphører også energien å komme inn i kroppen.

men hvor er denne energi fra?

et frø i jorden vokser, men av hvilken kraft?

 

ikke er jeg ute etter noe, jeg drøfter ettersom hvilken kommentar jeg kommenterer:)

men essensielt så sier jeg vel inspirert fra din kommentar at:

 

- å gå forbi den holdning at "vitenskapen er den eneste sikre kriterie for å vite noe for sikkert".

at man kanskje skulle bruke sin intuisjon og logikk til å resonnere seg til svarene uten å måtte alltid ha vitenskapelige bevis,

- samt at mennesker må frigjøre seg fra den oppfatning at livet kun er en vitenskapelig beretning,

innse at mennesker er oppretthold av en energi som er hinsides all vitenskapelig forståelse men som vitenskapen har berørt så vidt via elektrisitet og atom læren osv.

- og at mennesker må forstå sitt "jeg" sin sammenheng med mentale krefter før man kan forstå hvorfor man lever.

 

[PgUp]

Ikke begynn med kvantemekanikk nå

[Left Blank]

jeg er mer av den oppfatning av at biologien kan gi oss indikasjoner og bekreftelser på hva mennesker alltid har trodd på:

at det må være en energi som opprettholder det fysiske.

for eksempel så vil det å puste som mennesket være et handling som ene og alene skjer fordi mennesker får en energi tilført sin kropp,-og når pusten opphører så opphører også energien å komme inn i kroppen.

men hvor er denne energi fra?

et frø i jorden vokser, men av hvilken kraft?

 

ikke er jeg ute etter noe, jeg drøfter ettersom hvilken kommentar jeg kommenterer:)

men essensielt så sier jeg vel inspirert fra din kommentar at:

 

- å gå forbi den holdning at "vitenskapen er den eneste sikre kriterie for å vite noe for sikkert".

at man kanskje skulle bruke sin intuisjon og logikk til å resonnere seg til svarene uten å måtte alltid ha vitenskapelige bevis,

- samt at mennesker må frigjøre seg fra den oppfatning at livet kun er en vitenskapelig beretning,

innse at mennesker er oppretthold av en energi som er hinsides all vitenskapelig forståelse men som vitenskapen har berørt så vidt via elektrisitet og atom læren osv.

- og at mennesker må forstå sitt "jeg" sin sammenheng med mentale krefter før man kan forstå hvorfor man lever.

 

 

 

 

 

 

Ok, beklager flere svar men.

 

"Energi" er et uheldig ord siden det betyr forskjellige ting i forskjellige i kontekster. Termodynamisk energi er et kjemisk / makroverden konsept og det meste av slik energi kommer fra sola, på våres planet. Uten planter så kan det ikke eksistere dyr, eller en atmosfære, etc. Det er denne energien som opprettholder hjernen og metabolismen til mennesker. Under atomets skala så har man kvantefenomener, men de opererer ikke med samme energi som beskrevet ovenfor. Energi som eksisterer der har helt andre prinsipper, og for eksempel et photon har ingen energi. De kan eksistere i uendelig tid. Men de kan heller ikke gjøre noe avansert arbeid. Avanserte strukturer. Quantum mechanics er et komplisert tema og jeg kan ikke skrive langt om det, men du må differensiere mellom forskjellige ting for å forstå dette ordentlig. Bevisstheten er så langt vi vet ikke et kvantefysisk fenomen. Det er ingenting spesielt med bevisstheten som tyder på det. Så langt tror man det er en kjemisk prosess, involverende atomer / molekyler. Så all eventuell "energi" som er der, er et fysisk materialer basert fenomen, akkurat som en ovn eller et fly eller en datamaskin. Vi vet ikke detaljene i dette så det kan godt forandre seg, men jea.

[t_o_m_m_y]

 

men nå har jeg oppdaget som hverdagsmennesket at man kan man like mye oppdage linken mellom kropp og bevissthet og vilje gjennom feks det å bare studere seg selv i hverdagslivet,

og at man trenger ikke nødvendig å vite alle vitenskapelige relative detaljer sålenge man kan essensen av alts erkjennelse.

jeg trenger feks ikke å vite at noe kalles "langtidshukommelse" for å vite at det ligger en hukommelse i meg som husker min fortid vis jeg har knyttet følelses bånd til fortiden.

jeg trenger heller ikke å måtte få vitenskapen til å vise meg tall og hjerne bilder og bølger som forklarer meg eksistensen av "forelskelse" vis jeg allerede har opplevd forelskelse.

 

så til syvende og sist så tro'r jeg ikke at man kan få noe bedre kjennskap til ens "jeg" sin grunnstruktur via kun vitenskap og teoretiske fag som krever empiri i form av tall og dokumenterte fakta osv,

og jeg tro'r mer på at mennesket er bygd med en intuitiv logikk som kan resonnere seg til hva "jeg" er oppbygd av ved å selv studere seg selv som person samt ens reaksjoner til en stimulans.

 

 

 

Det vitenskap kan gjør er å beskrive micronivå interaksjoner, og så kan man beskrive teoretiske modeller av disse dataene i et enklere format. Det som skjer da er at man kan unnlate forskjellige hypoteser som har eksistert før (for eksempel konsepter som sjel, liv etter døden, spøkelser, osv), og man kan også forstå bedre hvor egne følelser og tanker kommer fra. Jeg er helt enig med deg at menneskets hovedspråk og "interface" til sin egen bevissthet er gjennom dagligdagse opplevelser og tanker, men de kan gjøres mindre mystiske og i saker som psykisk sykdom gjøres mere kontrollerbare. Jeg vil også påstå at den intuitive logikken du snakker om kan være både irasjonell og til og med farlig. Den intuitive logikken er helt subjektivt basert og kan lede til alle mulige rare meninger og handlinger. Jeg tror med det riktige vokabularet innlært, og endel erfaring med hjerneresearch osv, så kan man bruke intuisjonen sin for å studere seg selv. Omtrent alle vitenskapsmenns og tenkere over menneskets historie har utforsket verden med sin egen kreativitet, men som man vet er ingen teorier komplette og mange blir bevist feil etter noen år når nytt fysisk bevis kommer ut. Så det er en viss risiko ved å legge sin egen mening for høyt.

 

ja absolutt,

du er inne på mange meget viktige poeng angående erkjennelse vs vitenskap.

 

en symbiose samarbeid mellom vitenskap og intuisjon samt en god dose ydmyk evne til å akseptere å kunne ta feil er muligens det sunneste mennesker kan komme uten å begrense seg selv til kun å tro på vitenskap eller intuisjon.

 

ikke misforstå meg,

jeg anser vitenskapen som viktig framskritt,

men samtidig liker jeg ikke å ensidig tro kun på vitenskap eller ensidig kun tro på intuisjon,

men jeg tro'r mer på at mennesker må lære seg å erkjenne riktig i forhold til vitenskapen,

og videre at vitenskapen lærer seg å forholde seg erkjennende riktig til intuisjonen.

og som du da sier kunne ha en sunn begreps forståelse og kunnskap osv.

 

men samtidig har jeg erfaret i mitt liv at jeg må først fikse min bevissthet sine erkjennelses mønstre før jeg kan få trukket ut noe sunt av vitenskapelig fakta,-fakta generelt,

og dermed vil man kunne være meget sinnsyk men likevel kunne absorbere inn mye fakta dog fremdeles sinnsyk og irrasjonell i følelser.

så jeg tro'r ikke på at fakta i seg selv gjør deg sunn og forståelses full,

men at man må ta vekk alle de illusjoner som et "jeg" produserer samt forstå sitt "jeg" mentalt før man kan ta sunne beslutninger i følelser.

(man ser ofte de mest geniale kunnskapsrike mennesker er også de mest uberegnelige i forhold til følelser,

som for eksempel at noen regner captain beefheart som "genial" men han var også en galning som ville blitt stemplet som "sinnsyk" vis man ikke hadde kunne ha en "kunstnerisk diagnose".)

 

 

[t_o_m_m_y]

 

jeg er mer av den oppfatning av at biologien kan gi oss indikasjoner og bekreftelser på hva mennesker alltid har trodd på:

at det må være en energi som opprettholder det fysiske.

for eksempel så vil det å puste som mennesket være et handling som ene og alene skjer fordi mennesker får en energi tilført sin kropp,-og når pusten opphører så opphører også energien å komme inn i kroppen.

men hvor er denne energi fra?

et frø i jorden vokser, men av hvilken kraft?

 

ikke er jeg ute etter noe, jeg drøfter ettersom hvilken kommentar jeg kommenterer:)

men essensielt så sier jeg vel inspirert fra din kommentar at:

 

- å gå forbi den holdning at "vitenskapen er den eneste sikre kriterie for å vite noe for sikkert".

at man kanskje skulle bruke sin intuisjon og logikk til å resonnere seg til svarene uten å måtte alltid ha vitenskapelige bevis,

- samt at mennesker må frigjøre seg fra den oppfatning at livet kun er en vitenskapelig beretning,

innse at mennesker er oppretthold av en energi som er hinsides all vitenskapelig forståelse men som vitenskapen har berørt så vidt via elektrisitet og atom læren osv.

- og at mennesker må forstå sitt "jeg" sin sammenheng med mentale krefter før man kan forstå hvorfor man lever.

 

 

 

 

 

 

Ok, beklager flere svar men.

 

"Energi" er et uheldig ord siden det betyr forskjellige ting i forskjellige i kontekster. Termodynamisk energi er et kjemisk / makroverden konsept og det meste av slik energi kommer fra sola, på våres planet. Uten planter så kan det ikke eksistere dyr, eller en atmosfære, etc. Det er denne energien som opprettholder hjernen og metabolismen til mennesker. Under atomets skala så har man kvantefenomener, men de opererer ikke med samme energi som beskrevet ovenfor. Energi som eksisterer der har helt andre prinsipper, og for eksempel et photon har ingen energi. De kan eksistere i uendelig tid. Men de kan heller ikke gjøre noe avansert arbeid. Avanserte strukturer. Quantum mechanics er et komplisert tema og jeg kan ikke skrive langt om det, men du må differensiere mellom forskjellige ting for å forstå dette ordentlig. Bevisstheten er så langt vi vet ikke et kvantefysisk fenomen. Det er ingenting spesielt med bevisstheten som tyder på det. Så langt tror man det er en kjemisk prosess, involverende atomer / molekyler. Så all eventuell "energi" som er der, er et fysisk materialer basert fenomen, akkurat som en ovn eller et fly eller en datamaskin. Vi vet ikke detaljene i dette så det kan godt forandre seg, men jea.

 

igjen ser man kanskje at intuisjonen ikke klarer å oppdele analytisk slik vitenskapen gjør,

så begge deler takk:)

 

og er enig i at "energi" er et tvetydig ord,

dog mangel på bedre ord leder en til å måtte bruke slike begreper som "energi",

allefall for en amatør som meg:)

 

uansett hvilken rolle bevisstheten og ens "jeg" har til alt rundt av liv og forskjellige energier,

så forandrer ikke det faktumet at mennesker må erkjenne denne uendelige vitenskap via ens bevissthet og "jeg",

og at da ens "jeg" og bevissthet blir det viktigste som finnes for mennesket for å erkjenne det store bilde utenfor sitt eget ego.

 

men som sagt så er jeg en person som ikke har noe dypanalyse av vitenskap og atomer osv,

jeg tør ikke begi meg inn på slike massive monstrume detaljer og har ikke kapasitet til deg heller.

alltid jævla skummelt å nevne massive begreper som "atomer" og energi osv,

så skal vel ta selvkritikk der:)

 

 

 

[Left Blank]

 

 

men nå har jeg oppdaget som hverdagsmennesket at man kan man like mye oppdage linken mellom kropp og bevissthet og vilje gjennom feks det å bare studere seg selv i hverdagslivet,

og at man trenger ikke nødvendig å vite alle vitenskapelige relative detaljer sålenge man kan essensen av alts erkjennelse.

jeg trenger feks ikke å vite at noe kalles "langtidshukommelse" for å vite at det ligger en hukommelse i meg som husker min fortid vis jeg har knyttet følelses bånd til fortiden.

jeg trenger heller ikke å måtte få vitenskapen til å vise meg tall og hjerne bilder og bølger som forklarer meg eksistensen av "forelskelse" vis jeg allerede har opplevd forelskelse.

 

så til syvende og sist så tro'r jeg ikke at man kan få noe bedre kjennskap til ens "jeg" sin grunnstruktur via kun vitenskap og teoretiske fag som krever empiri i form av tall og dokumenterte fakta osv,

og jeg tro'r mer på at mennesket er bygd med en intuitiv logikk som kan resonnere seg til hva "jeg" er oppbygd av ved å selv studere seg selv som person samt ens reaksjoner til en stimulans.

 

 

 

 

 

jeg anser vitenskapen som viktig framskritt,

men samtidig liker jeg ikke å ensidig tro kun på vitenskap eller ensidig kun tro på intuisjon,

men jeg tro'r mer på at mennesker må lære seg å erkjenne riktig i forhold til vitenskapen,

og videre at vitenskapen lærer seg å forholde seg erkjennende riktig til intuisjonen.

og som du da sier kunne ha en sunn begreps forståelse og kunnskap osv.

 

men samtidig har jeg erfaret i mitt liv at jeg må først fikse min bevissthet sine erkjennelses mønstre før jeg kan få trukket ut noe sunt av vitenskapelig fakta,-fakta generelt,

og dermed vil man kunne være meget sinnsyk men likevel kunne absorbere inn mye fakta dog fremdeles sinnsyk og irrasjonell i følelser.

så jeg tro'r ikke på at fakta i seg selv gjør deg sunn og forståelses full,

men at man må ta vekk alle de illusjoner som et "jeg" produserer samt forstå sitt "jeg" mentalt før man kan ta sunne beslutninger i følelser.

(man ser ofte de mest geniale kunnskapsrike mennesker er også de mest uberegnelige i forhold til følelser,

som for eksempel at noen regner captain beefheart som "genial" men han var også en galning som ville blitt stemplet som "sinnsyk" vis man ikke hadde kunne ha en "kunstnerisk diagnose".)

 

 

 

 

Jau, altså hvordan man skal leve og tenke er et komplisert tema og det finnes ingen fasitsvar sånn direkte. På grunn av hjernes kompleksitet kan man få en stor variasjon i personlighet, kunnskap og handlinger etc. Man kan være sinnsyk på et område men rasjonell i andre. Jeg tror ikke vitenskap har svaret på alt, men jeg tror det vil fungere bra som et fundament, som man så an bygge videre kunnskap på som er mere menneskeorientert. Filosofi, film, musikk og samfunnsdebatter er alle områder som har et stort vokabular utenfor direkte vitenskap. Det kommer anpå hva du vil oppnå. Er du ute etter å vite hvordan hjernen og bevissthet fungere teknisk sett? Eller er du mere ute etter praktiske tips og/eller filosofiske metaforer for eksistens, bevissthet, osv? Det er rom for alt, så lenge man ikke går for langt ut på viddene (i min mening) ;

Endret 6. oktober 2014 av Left Blank

[Gjest Bruker-95147]

Det meste av vise ord er sagt ørten ganger opp gjennom tidene, men så lenge det ikke blir tatt i bruk så nytter det ikke lete etter enda flere mer passende ord

 

har liten tro på at det hjelper så mye å fortsette å plante teite små filleryer på diverse planeter, og rope begeistret: Vi har "erobret" (sett inn planet!)

 

Liksom at det er noe svært i det, når det viser seg at det egentlig var snakk om supermakter som konkurrerte på vanlig menneskelig steinaldernivå

 

I tillegg gleder visst noen seg til å delta på den ultimate reality såpen, hetende: bo i hermetikkboks på Mars, jippie

 

der er det vel mer snakk om at enkelte gjerne kaster bort livene sine, så lenge de får fjernsyns tid, og det vil de garantert få resten av oppholdet i hermetikkboksene sine

 

verden går både hit og dit, men sjeldent fremover

[Gjest Bruker-182691]

startpost

 

Helt enig! og det er derfor jeg synes at det er helt ok med abort frem til fødsel.

[Foxium]

 

jeg er mer av den oppfatning av at biologien kan gi oss indikasjoner og bekreftelser på hva mennesker alltid har trodd på:

at det må være en energi som opprettholder det fysiske.

for eksempel så vil det å puste som mennesket være et handling som ene og alene skjer fordi mennesker får en energi tilført sin kropp,-og når pusten opphører så opphører også energien å komme inn i kroppen.

men hvor er denne energi fra?

et frø i jorden vokser, men av hvilken kraft?

 

ikke er jeg ute etter noe, jeg drøfter ettersom hvilken kommentar jeg kommenterer:)

men essensielt så sier jeg vel inspirert fra din kommentar at:

 

- å gå forbi den holdning at "vitenskapen er den eneste sikre kriterie for å vite noe for sikkert".

at man kanskje skulle bruke sin intuisjon og logikk til å resonnere seg til svarene uten å måtte alltid ha vitenskapelige bevis,

- samt at mennesker må frigjøre seg fra den oppfatning at livet kun er en vitenskapelig beretning,

innse at mennesker er oppretthold av en energi som er hinsides all vitenskapelig forståelse men som vitenskapen har berørt så vidt via elektrisitet og atom læren osv.

- og at mennesker må forstå sitt "jeg" sin sammenheng med mentale krefter før man kan forstå hvorfor man lever.

 

 

 

 

 

 

Ok, beklager flere svar men.

 

"Energi" er et uheldig ord siden det betyr forskjellige ting i forskjellige i kontekster. Termodynamisk energi er et kjemisk / makroverden konsept og det meste av slik energi kommer fra sola, på våres planet. Uten planter så kan det ikke eksistere dyr, eller en atmosfære, etc. Det er denne energien som opprettholder hjernen og metabolismen til mennesker. Under atomets skala så har man kvantefenomener, men de opererer ikke med samme energi som beskrevet ovenfor. Energi som eksisterer der har helt andre prinsipper, og for eksempel et photon har ingen energi. De kan eksistere i uendelig tid. Men de kan heller ikke gjøre noe avansert arbeid. Avanserte strukturer. Quantum mechanics er et komplisert tema og jeg kan ikke skrive langt om det, men du må differensiere mellom forskjellige ting for å forstå dette ordentlig. Bevisstheten er så langt vi vet ikke et kvantefysisk fenomen. Det er ingenting spesielt med bevisstheten som tyder på det. Så langt tror man det er en kjemisk prosess, involverende atomer / molekyler. Så all eventuell "energi" som er der, er et fysisk materialer basert fenomen, akkurat som en ovn eller et fly eller en datamaskin. Vi vet ikke detaljene i dette så det kan godt forandre seg, men jea.

 

Det er sett direkte korrelasjon mellom kvantederivert statistikk og menneskelig adferd.

 

http://www.pnas.org/content/111/26/9431

Endret 6. oktober 2014 av Ankh

[PgUp]

Kanskje kvantefysikeren kan lære seg å sitere riktig?