Kamerat kommer på uventet besøk (for) ofte

[crazylazyboy]

Hei

 

Det har seg slik at en i min vennegjeng bor ganske nærme meg. Han er ikke den jeg kommer best overens med, vi er ikke uvenner men jeg synes ikke det er veldig gøy å være med han.

 

Så har det seg slik at midt på kvelden, gjerne når jeg sitter midt i en serie eller lignende kommer han inn på rommet mitt uten at vi har snakket på forhånd. Slår seg ned i sofaen som at det skulle vært helt naturlig. Han vil gjerne vise ditt og datt han har sett på pcen som han synes er gøy, som er totalt uinterresant for meg. Jeg har mye bedre ting å fylle min fritid med.

 

Jeg er hyggelig mot han, men det er tydelig at jeg ikke koser meg, på et slikt nivå at han burde tatt poenget. Alikevell kan han godt komme på samme viset neste kveld.Han blir gjerne til han vil hjem å sove.

 

Han er litt annerledes, har vansklig for å forstå ting. Jeg føler ikke jeg kan snakke med han på samme måte som mange av de andre vennene. Han kan misforstå poenget helt eller eller bli irretert for helt vanlige ting.

 

Dette har begynt å irretere meg litt. Kunne han ha kommet litt sjeldnere og gjerne sagt ifra først hadde det vært veldig fint for meg.

 

Men jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få frem budskapet? Jeg ønsker ikke å være for frekk heller.

 

Tips?

 

Hjelp mottas med åpne armer

[Coa]

Ta det opp med han.

[sånn er det!]

Høres veldig ut som en nordlending jeg kjenner. Han dukker plutselig opp uten forvarsel. Ubekvemme tider har ingen ting å si. Han sitter og prater om seg og sitt uten å lytte på hva jeg har å si. Alt dreier seg om hans interesser som ikke interesser meg det minste. Han er også veldig hissig. Man må passe på hva man sier mens han kan si hva han vil. Har prøvd å hinte til at jeg ikke synes noe om hans selskap, men enten så skjønner han det ikke, eller så gir han faen. Klarer ikke å si rett ut at jeg ikke vil ha noe med han å gjøre, så jeg sitter fortsatt med problemet.

Endret 20. september 2014 av sånn er det!

[Star Fox]

Lås døra?

[Vatjusi]

Haha. .3 verdens problemer. Hvordan si i fra? Og TS, for meg virker det som om det er du som er litt annerledes, og har litt vanskelig for å forstå ting og tang. At sosiale samspill og muligens sosial intelligens ikke er helt det man kan skryte mest av? Jeg mener, siden dette er noe du har problemer med altså.

 

Men du er jo ikke alene! Sånn er det! er jo i samme situasjon virker det som. Så kanskje dere kan ligge hodene deres i bløt sammen og finne en løsning på begge problemene?

Endret 21. september 2014 av Vatjusi

[sånn er det!]

Haha. .3 verdens problemer. Hvordan si i fra? Og TS, for meg virker det som om det er du som er litt annerledes, og har litt vanskelig for å forstå ting og tang. At sosiale samspill og muligens sosial intelligens ikke er helt det man kan skryte mest av? Jeg mener, siden dette er noe du har problemer med altså.

 

Men du er jo ikke alene! Sånn er det! er jo i samme situasjon virker det som. Så kanskje dere kan slå hodene deres sammen og finne en løsning på begge problemene?

Å så perfekt så! Et par glass for mye i kveld? Skal mye til å være så perfekt uten promille. Er på tolvte halvliteren og har fortsatt ikke lyst til å såre folk. Hva har du drukket? Trenger råd.

[Vatjusi]

Å så perfekt så! Et par glass for mye i kveld? Skal mye til å være så perfekt uten promille. Er på tolvte halvliteren og har fortsatt ikke lyst til å såre folk. Hva har du drukket? Trenger råd.

Å så misunnelig så da? Nei, jeg drikker ikke i dag og perfekt er jeg nok ikke, men jeg utsetter ikke å si i fra til en sånn person i åresvis bare fordi jeg ikke har lyst å såre folk. Jeg kaller ikke det perfekt gjort akkurat, men derimot mer normalt bare. Mulig jeg bare er noe rar sånn.

 

Edit: Eller vent litt nå, kanskje jeg ér perfekt, for noen. Hvem vet.

Endret 21. september 2014 av Vatjusi

[Toppris]

Han kommer inn på rommet ditt? Hvem slipper han inn i huset? Lås ytterdøra! Tving han til å ringe på.

"Hei, kan jeg komme inn?" - Svar: Passer dårlig nå. Er på tlf/i samtale med en som trenger litt hjelp.

 

Eventuelt ha kontakt med han på Fjesbok på kveldstid. Spør "Hva skal du i kveld?" og når han kommer med "Tenkte å ta turen innom deg", så kommer du med en unnskyldning.

[crazylazyboy]

Takk for svar alle sammen. Kan godt hende jeg har litt problemer med dette også, men det er jo han som har startet det.

 

Og hvem slipper han inn? Så lenge døra ikke er låst går han rett inn, sier hei til de som er der og går opp på rommet mitt.

Å avverge ett og ett besøk ville hjulpet, men det beste ville være å finne en løsning som gjorde at han kom mye mer sjeldent og begynte å si ifra på forhånd.

 

Jeg kan godt si til han at jeg ønsker du tar kontakt på forhånd, men skal jeg da lyve å begrunne det med at jeg ofte er opptatt eller si det rett ut at jeg hater å ha besøk av han?

[ahw_]

Nå vet ikke jeg hvorfor ytterdøra ikke blir låst, spesielt på kvelden, men jeg har flere ganger sagt til både venner og familie at jeg skal slappe av; jeg trenger ikke å bevise noe som helst, fordi jeg ikke lar meg manipuleres lett. Jeg logger på Skype eller noe når jeg orker, og det kan gå flere uker mellom hver gang. I helgen vil jeg bruke tiden på min kjære og meg selv, å spille Verdun, osv. Nevner aldri at jeg vil heller vil spille og ha det gøy, men forteller gjerne noe vagt eller at jeg har planer om å jobbe (om jeg ikke jobber likevel er det ikke løgn).

 

Dette er noe mine nå få men gode venner aksepterer, og det er jeg takknemlig for.

Endret 21. september 2014 av ahw_

[Vatjusi]

Å så perfekt så! Et par glass for mye i kveld? Skal mye til å være så perfekt uten promille. Er på tolvte halvliteren og har fortsatt ikke lyst til å såre folk. Hva har du drukket? Trenger råd.

Nå som du sannsynligvis er edru, har du tenkt på hvorfor du absolutt ikke har lyst å såre folk? Er det bare det helt vanlige, eller er det noen som daglig påminner deg om hvor sårende det hadde vært hvis du gjorde det? Og hvordan ser du for deg tiden fremover da? Hvordan tror du ting utvikler seg jo lengre tid det går? At det vil bli enklere senere?

Endret 22. september 2014 av Vatjusi

[sånn er det!]

 

Å så perfekt så! Et par glass for mye i kveld? Skal mye til å være så perfekt uten promille. Er på tolvte halvliteren og har fortsatt ikke lyst til å såre folk. Hva har du drukket? Trenger råd.

Nå som du sannsynligvis er edru, har du tenkt på hvorfor du absolutt ikke har lyst å såre folk? Er det bare det helt vanlige, eller er det noen som daglig påminner deg om hvor sårende det hadde vært hvis du gjorde det? Og hvordan ser du for deg tiden fremover da? Hvordan tror du ting utvikler seg jo lengre tid det går? At det vil bli enklere senere?

Jeg setter meg vel helt enkelt inn i andres situasjon. Prøver å tenke på hvordan jeg hadde følt noe hvis jeg var dem. Når det gjelder denne situasjonen som jeg nevnte her så tenker jeg at det er mindre sårende å få noen hint enn å bli fortalt rett ut at noen ikke liker deg. Jeg hadde syntes at det hadde vært bedre hvertfall. Nå som han ikke tar hintene så er det jeg som får lide, det er jeg helt klar over. Å tenke for mye på andre er ikke bare positivt.

[Aiven]

Takk for svar alle sammen. Kan godt hende jeg har litt problemer med dette også, men det er jo han som har startet det.

 

Og hvem slipper han inn? Så lenge døra ikke er låst går han rett inn, sier hei til de som er der og går opp på rommet mitt.

Å avverge ett og ett besøk ville hjulpet, men det beste ville være å finne en løsning som gjorde at han kom mye mer sjeldent og begynte å si ifra på forhånd.

 

Jeg kan godt si til han at jeg ønsker du tar kontakt på forhånd, men skal jeg da lyve å begrunne det med at jeg ofte er opptatt eller si det rett ut at jeg hater å ha besøk av han?

Si det som det er. Er ikke lett, men lønner seg på flere vis. Løgn som er laget for å avverge stress, fører ofte til langt mer stress enn om man sa sannheten. Dessuten fortjener han vel å høre sannheten, slik at han får muligheten til å reflektere over sin atferd og eventuelt gjøre noe med den? Er ikke alt som gjør vondt, som er dårlig på sikt. Å være ærlig har en fordel til, du tiltrekker deg folk som liker deg som du er og frastøter deg folk som ikke gjør det.

Endret 22. september 2014 av Aiven

[Vatjusi]

Jeg setter meg vel helt enkelt inn i andres situasjon. Prøver å tenke på hvordan jeg hadde følt noe hvis jeg var dem. Når det gjelder denne situasjonen som jeg nevnte her så tenker jeg at det er mindre sårende å få noen hint enn å bli fortalt rett ut at noen ikke liker deg. Jeg hadde syntes at det hadde vært bedre hvertfall. Nå som han ikke tar hintene så er det jeg som får lide, det er jeg helt klar over. Å tenke for mye på andre er ikke bare positivt.

 

Åja! Er det så enkelt?

 

Du antar at alle liker og misliker det samme som deg og derfor så behandler du alle som om de var som deg? Og du liker heller å bare bli hintet til om det er noe, i stedet for å bare bli informert enkelt og greit om hvordan det ligger an? Hm. Men du er relativt åpen for å ta hint innover deg og da? Er ikke dette mer populært i innledningsfaser enn det er i avslutningsfaser normalt sett da, for folk som synes det er hyggeligere med hinting og slikt? Har vel kanskje hatt et lite inntrykk av det frem til nå.

Og dette er vel første gang det er du som får lide da av at han ikke har lyst (eller klarer) å ta hintene dine? Eller burde jeg ikke anta at du ikke regnet med at det skulle bli akkurat slik som det er blitt? Forresten, hvor lang tid gikk det før du la merke til at hintene dine egentlig ikke ble tatt, snakker vi flere år?

Jeg er forresten ikke som deg (heller?) forøvrig. Hvis noen ønsker å fortelle meg noe så ønsker jeg ikke at det skal gjøres så mye via små hint. Dette gjelder forsåvidt både dem som liker meg og ikke liker meg på den måten. Faktisk, hvis noen ikke har nok mot til å klare å si det sånn det er, så har jeg en tendens til å ikke gidde å respondere på det slik de ønsker fordi jeg har vansker for å ta budskapet/hintet deres seriøst da. Jeg kan se hintene men jeg gidder ikke å anerkjenne dem, fordi det virker ikke som de ønsker det nok, da.

Er du med? Og jeg kan være alene om denne tanken men jeg har mine tvil.

Og dette høres kanskje litt absurd ut for en som liker og foretrekker å få og gi beskjeden via hinting? Hm. Jeg begynner faktisk å lure på om majoriteten også tenker slik, hvor bare små hint ikke er noe særlig ønsket stort sett og alvorlighetsgraden svinner liksom litt når det ikke er annet enn bare små hint her og der, som et ekstra krydder i den ellers normale hverdagen. "Jada masa, det er vel ikke første gang du hinter til dette nå etterhvert, men kom nå da, så går vi å spiser middag."

 

Og det spiller ingen rolle hvor genuint det egentlig er, hvor mye man egentlig mener det. Fordi dét vises ikke og kommer ikke frem i det hele tatt.

Og det som derimot kommer frem er jo motstridene til hovedbudskapet. Så teknisk sett, så kunne du egentlig like gjerne ikke ha hintet til noe i det hele tatt for både å hinte eller ikke gir deg akkurat det samme. Hos noen. Ikke hos sånne som deg.

 

Sidenote: Det hadde egentlig vært litt interessant med en stor undersøkelse på hva folk generelt ønsker og sitter pris på rundt dette.

Men ja, å såre folk, du får vel kanskje kjempedårlig samvittighet bare av tanken på å gjøre det? Men så, det er ikke noen som kanskje bevisst har gitt deg mesteparten av denne dårlige samvittigheten da, med den intensjonen og håp om at du da ikke skal (klare eller ha lyst til å) gjøre det, pga dårlig samvittighet..? Med små hint og sånt eventuelt?

Og å tenke for mye på andre er ikke bare positivt nei, men det trenger ikke å være så negativt heller hvis det finnes en interesse for hva andre tenker og ønsker. Altså, ved å ikke automatisk gå ut i fra at alle er som deg men det krever jo litt av deg for noen må jo selv spørre og finne ut av slikt da og det er vel kanskje ikke alltid like lett? Dette kan kanskje være verdens beste fremgangsmåte ever tror jeg. Må gruble litt på den. Du har aldri gått på en smell før med denne fremgangsmåten? Jeg har egentlig litt vanskeligheter for å tro du lever livet ditt sånn men, en vet jo aldri.

Og du, det er mulig jeg fremstår litt krass og spydig her men det er egentlig ikke meningen. Jeg er vel bare nysgjerrig på hva folk i din situasjon tenker og konkluderer med for å rasjonalisere sin egen oppførsel for seg selv.

Menmen. Nå er det jo snart jul (igjen) og da passer det vel litt dårlig å ta opp den slags har jeg hørt. Så da er det kanskje bare greiest å vente litt, samtidig som en evt fortsetter med småhintingen? Eller, er det noen ganger kanskje best å bare 'lære seg å leve med det' ..?

Nei, men seriøst, tror du det bare vil bli enklere og lettere etterhvert og senere?

Endret 22. september 2014 av Vatjusi

[crazylazyboy]

Jeg har lest og forstått, orker ikke å sette meg veldig inn i alt å svare på alt om det er meg du sikter til men jeg har kommet frem til at det beste blir å si det rett ut ja. Enten tar jeg det en gang han kommer ellers blir det på sms, må bare tenke hvordan jeg skal formulere meg.

 

Hei.

 

"Jeg vet ikke helt om du har forstått det, men jeg synes ikke det er så veldig gøy å ha besøk av de lengre. Det har begynt å irretere meg litt etterhvert at du kommer hele tiden.

Jeg synes alt du skal vise er ganske kjedelig og at du oppfører deg litt frekt faktisk med å bare stome inn uten å tenke på hva jeg holder på med. Jeg ønsker du fremover skal spør på forhånd om du vil komme, så må jeg ha lov til å si nei og du må akseptere det. "

 

Her hadde han forstått buskapet men er den kanskje litt for skarp? Forslag?

[Aiven]

Jeg har lest og forstått, orker ikke å sette meg veldig inn i alt å svare på alt om det er meg du sikter til men jeg har kommet frem til at det beste blir å si det rett ut ja. Enten tar jeg det en gang han kommer ellers blir det på sms, må bare tenke hvordan jeg skal formulere meg.

 

Hei.

 

"Jeg vet ikke helt om du har forstått det, men jeg synes ikke det er så veldig gøy å ha besøk av de lengre. Det har begynt å irretere meg litt etterhvert at du kommer hele tiden.

Jeg synes alt du skal vise er ganske kjedelig og at du oppfører deg litt frekt faktisk med å bare stome inn uten å tenke på hva jeg holder på med. Jeg ønsker du fremover skal spør på forhånd om du vil komme, så må jeg ha lov til å si nei og du må akseptere det. "

 

Her hadde han forstått buskapet men er den kanskje litt for skarp? Forslag?

Litt skarp ja og sms er noe dritt når det gjelder følelser. Du sier jo at du fortsatt ønsker noe kontakt. Ta heller å prat med ham på tomannshånd. Da har du muligheten til å se hvordan han responderer, så ser du hvor mye køl du må slenge på lokomotivet for at han skal skjønne poenget.

[sånn er det!]

 

Jeg setter meg vel helt enkelt inn i andres situasjon. Prøver å tenke på hvordan jeg hadde følt noe hvis jeg var dem. Når det gjelder denne situasjonen som jeg nevnte her så tenker jeg at det er mindre sårende å få noen hint enn å bli fortalt rett ut at noen ikke liker deg. Jeg hadde syntes at det hadde vært bedre hvertfall. Nå som han ikke tar hintene så er det jeg som får lide, det er jeg helt klar over. Å tenke for mye på andre er ikke bare positivt.

 

Åja! Er det så enkelt?

Du antar at alle liker og misliker det samme som deg og derfor så behandler du alle som om de var som deg? Og du liker heller å bare bli hintet til om det er noe, i stedet for å bare bli informert enkelt og greit om hvordan det ligger an? Hm. Men du er relativt åpen for å ta hint innover deg og da? Er ikke dette mer populært i innledningsfaser enn det er i avslutningsfaser normalt sett da, for folk som synes det er hyggeligere med hinting og slikt? Har vel kanskje hatt et lite inntrykk av det frem til nå.

 

Og dette er vel første gang det er du som får lide da av at han ikke har lyst (eller klarer) å ta hintene dine? Eller burde jeg ikke anta at du ikke regnet med at det skulle bli akkurat slik som det er blitt? Forresten, hvor lang tid gikk det før du la merke til at hintene dine egentlig ikke ble tatt, snakker vi flere år?

 

Jeg er forresten ikke som deg (heller?) forøvrig. Hvis noen ønsker å fortelle meg noe så ønsker jeg ikke at det skal gjøres så mye via små hint. Dette gjelder forsåvidt både dem som liker meg og ikke liker meg på den måten. Faktisk, hvis noen ikke har nok mot til å klare å si det sånn det er, så har jeg en tendens til å ikke gidde å respondere på det slik de ønsker fordi jeg har vansker for å ta budskapet/hintet deres seriøst da. Jeg kan se hintene men jeg gidder ikke å anerkjenne dem, fordi det virker ikke som de ønsker det nok, da.

Er du med? Og jeg kan være alene om denne tanken men jeg har mine tvil.

 

Og dette høres kanskje litt absurd ut for en som liker og foretrekker å få og gi beskjeden via hinting? Hm. Jeg begynner faktisk å lure på om majoriteten også tenker slik, hvor bare små hint ikke er noe særlig ønsket stort sett og alvorlighetsgraden svinner liksom litt når det ikke er annet enn bare små hint her og der, som et ekstra krydder i den ellers normale hverdagen. "Jada masa, det er vel ikke første gang du hinter til dette nå etterhvert, men kom nå da, så går vi å spiser middag."

Og det spiller ingen rolle hvor genuint det egentlig er, hvor mye man egentlig mener det. Fordi dét vises ikke og kommer ikke frem i det hele tatt.

Og det som derimot kommer frem er jo motstridene til hovedbudskapet. Så teknisk sett, så kunne du egentlig like gjerne ikke ha hintet til noe i det hele tatt for både å hinte eller ikke gir deg akkurat det samme. Hos noen. Ikke hos sånne som deg.

Sidenote: Det hadde egentlig vært litt interessant med en stor undersøkelse på hva folk generelt ønsker og sitter pris på rundt dette.

 

Men ja, å såre folk, du får vel kanskje kjempedårlig samvittighet bare av tanken på å gjøre det? Men så, det er ikke noen som kanskje bevisst har gitt deg mesteparten av denne dårlige samvittigheten da, med den intensjonen og håp om at du da ikke skal (klare eller ha lyst til å) gjøre det, pga dårlig samvittighet..? Med små hint og sånt eventuelt?

 

Og å tenke for mye på andre er ikke bare positivt nei, men det trenger ikke å være så negativt heller hvis det finnes en interesse for hva andre tenker og ønsker. Altså, ved å ikke automatisk gå ut i fra at alle er som deg men det krever jo litt av deg for noen må jo selv spørre og finne ut av slikt da og det er vel kanskje ikke alltid like lett? Dette kan kanskje være verdens beste fremgangsmåte ever tror jeg. Må gruble litt på den. Du har aldri gått på en smell før med denne fremgangsmåten? Jeg har egentlig litt vanskeligheter for å tro du lever livet ditt sånn men, en vet jo aldri.

 

Og du, det er mulig jeg fremstår litt krass og spydig her men det er egentlig ikke meningen. Jeg er vel bare nysgjerrig på hva folk i din situasjon tenker og konkluderer med for å rasjonalisere sin egen oppførsel for seg selv.

 

Menmen. Nå er det jo snart jul (igjen) og da passer det vel litt dårlig å ta opp den slags har jeg hørt. Så da er det kanskje bare greiest å vente litt, samtidig som en evt fortsetter med småhintingen? Eller, er det noen ganger kanskje best å bare 'lære seg å leve med det' ..?

 

Nei, men seriøst, tror du det bare vil bli enklere og lettere etterhvert og senere?

Det var da voldsomt til svar da. Skal sette meg ned og lese og svare en dag jeg kjeder meg skikkelig Endret 22. september 2014 av sånn er det!

[Isbilen]

Selv ektepar kan trenge pauser fra hverandre, men dere er jo ikke akkurat gift heller. Innleder du det på den måten bør han forstå hvor latterlig det er å være ubuden gjest hver bidige dag.

[Vatjusi]

 

Det var da voldsomt til svar da. Skal sette meg ned og lese og svare en dag jeg kjeder meg skikkelig

 

 

Det ble litt lengre enn intensjonen var. Så du får bare la det synke inn og så svare en dag du kjeder deg, om det kanskje var relativt on-point eller ei. Det er kanskje ikke så lett å skille hva som er hva mellom og blant mye dårlig samvittighet og redsel for å såre andre? Også siden det ble så mye nå så går det gjerne noen dager eller uker før vi hører fra hverandre igjen da!

Endret 22. september 2014 av Vatjusi

[anon12234]

lock the door, that is what its there for