Hvorfor forklaringsmodeller aldri forklarer noe som helst

[Mindwheeel]

Det var en vanskelig tekst å lese. Lurte av og til på om hele teksten var en spøk. Tenkte også på at jeg skulle ha lest om Baudrillard og simulakra. Følte jeg ikke klarte å henge helt med under lesingen.

 

Lurer på hva du mener med den siste setningen? Den virker veldig paradoksal. Det finnes altså forklaringer som ikke forklarer noe? Nei, du mener at ingen forklaringer kan forklare noe! Men hvis en forklaring er en konstruert fortelling som er konsistent med det den skal forklare, så er det vel en forklaring? Det finnes da forklaringer som er bedre enn andre? Hvis noen har tatt livet av seg, så er vel en forklaring som går ut på at vedkommende hadde alvorlige psykiske lidelser en bedre forklaring enn hvis en lanserer en forklaring som går ut på at vedkommende hadde en spesiell flekk på joggeskoene som sto i skapet? Men jeg er med på at dette ikke betyr at den bedre forklaringen representerer noe virkelig.

 

Uff, dette ble litt vanskelig sent på kvelden.

 

Ja det ble nok ihvertfall for langt ... var sent på kvelden når det ble skrevet også

 

Generelt kritiserer jeg den maniske avhengigheten av "forklaringer" som preger vår moderne "boklærde" kultur. Trangen til å alltid prøve å "forklare" både det ene og det andre av en sammensatt , uoversiktlig og dynamisk virkelighet , ved å presentere en eller annen begrenset teoretisk konstruksjon. Jeg syns du sa det fint i den andre passasjen :

 

 

 

Minner meg om en pensumbok i analyse av John Law hvor det ble hevdet at modeller alltid vil være forvrengninger og forenklinger av en kaotisk virkelighet i stadig endring. Hvis virkeligheten er kaotisk og modeller skal være representasjoner av denne virkeligheten, så måtte også våre teoretiske modeller være kaotiske!

 

Her er vi inne ved kjernen av problemet : Virkeligheten vi opplever er FAKTISK kaotisk og uoversiktlig og kontinuerlig i bevegelse ( den påvirkes til og med av hvordan vi selv tolker den ). Vår subjektive realitet som mennesker er at vi ikke har noen førstehåndsdata om hvordan våre liv startet , vi har ingen oversikt engang over hvilke tanker som strømmer gjennom vår egen bevissthet , og vi har ihvertfall ingen oversikt over det totale mulighetsrommet eller sammensatte hendelsesforløpet i hele universet.

 

Så hvordan i all verden skulle alt dette kunne "forklares" gjennom en begrenset og statisk teoretisk modell som ikke favner en trilliarddels promille av helheten?

[Mindwheeel]

Her er en alternativ tilnærming til denne problemstillingen med litt andre ord :

 

En teoretisk modell av virkeligheten er i seg selv en DEL av den samme virkeligheten som modellen forsøker å "modellere". Innenfor denne ene større virkeligheten er tolkningen av den teoretiske modellen en ekte psykologisk opplevd hendelse som foregår i et fysisk rom fullt av mennesker som hver for seg tolker hendelsen fra hvert sitt personlige perspektiv. Derfor vil ALDRI en teoretisk modell , som i seg selv bare er et mikrofragment av noe mye mer omfattende , kunne "forklare" eller "representere" eller "beskrive" virkeligheten generelt.

[ærligøs]

Ja, men dette er likevel et vanskelig tema, for å si det forsiktig.