Burde man kunne tvangsinnlegge pasienter i evig tid, når de er en fare for seg selv?

[Sylar]

Det er nok snakk om vesentlig ulik kontekst og vinkling.

Hvis jeg finner den igjen skal jeg legge den ut her.

Hørtes ut som et interessant lite filosofiprosjekt.

 

Blir spennende å høre hvordan han "vinkler" inn at f.eks. lobotomi var bedre enn slik det er i dag.

 

Tvinge pasienten til å ligge i et badekar med vann og isbiter i. Tanken var vel at hypotermi ville "restarte" hjernen...

[Budeia]

Forstår det slik at en del personer bor i omsorgsboliger, der det er 2-3 pleiere fra det offentlige på jobb til enhver tid, og de er på et fellesrom. (Har personlig sett et slikt område med omsorgsboliger.) Som naturlig nok utøver en del kontroll over dem som bor i de aktuelle leilighetene.

En slik organisering er nok trinnet under varig innleggelse på psykiatrisk, tror dere ikke det?

[Gothminister]

Det er ingen minste eller øvre grense for hvor lenge en pasient kan bli på paragraf 3.3 i psykisk helsevern. Det er sjeldent pasienter ligger inne i flere år, da vi vet at det ikke er god behandling og bli institusjonalisert.

 

Det er heller ikke slik som enkelte hevder i tråden at psykose er årsaken til lang innleggelsestid. Mange pasienter av dem vi kaller kronikere er ute i sine kommuner selv med psykotiske symptomer. De er godt oppfulgt av psykisk helse på 1 linjenivå.

 

Men vi har også de pasienter som ligger inne i 20, 30 år og noen resten av livet. Disse har en alvorlig psykisk lidelse og mange av dem sitter på sikkerhetsavdelinger, pga. alvorlig voldshandlinger og de er for syke til og sone i fengsel. Mange blir værende på institusjoner pga. mangelfulle tilbud i kommunene. For det er kommunene som i utgangspunktet skal overta disse pasientene når de er ferdig behandlet. De trenger ofte bemannet bolig og tett oppfølgning av kommunens psykiske helse team. Man samarbeider mellom første og andrelinjetjenesten, dvs. at de er under spes, poliklinisk behandling samt kommunal oppfølgning. Utfordringen er at psykisk helse i mange kommuner fungerer for dårlig, de mangler kvalifisert personell til og ta seg av disse pasientene og de mangler boliger som er til passet denne gruppen. Derfor blir mange værende på institusjoner. Dette er selvsagt ikke ønskelig men en realitet. Det vi trenger er en ny opptrappingsplan i psykisk helse med øremerkede midler til kommunene, slik at de kan bygge opp psykiske helse team.

[Janbanan123]

Det er ingen minste eller øvre grense for hvor lenge en pasient kan bli på paragraf 3.3 i psykisk helsevern. Det er sjeldent pasienter ligger inne i flere år, da vi vet at det ikke er god behandling og bli institusjonalisert.

 

Det er heller ikke slik som enkelte hevder i tråden at psykose er årsaken til lang innleggelsestid. Mange pasienter av dem vi kaller kronikere er ute i sine kommuner selv med psykotiske symptomer. De er godt oppfulgt av psykisk helse på 1 linjenivå.

 

Men vi har også de pasienter som ligger inne i 20, 30 år og noen resten av livet. Disse har en alvorlig psykisk lidelse og mange av dem sitter på sikkerhetsavdelinger, pga. alvorlig voldshandlinger og de er for syke til og sone i fengsel. Mange blir værende på institusjoner pga. mangelfulle tilbud i kommunene. For det er kommunene som i utgangspunktet skal overta disse pasientene når de er ferdig behandlet. De trenger ofte bemannet bolig og tett oppfølgning av kommunens psykiske helse team. Man samarbeider mellom første og andrelinjetjenesten, dvs. at de er under spes, poliklinisk behandling samt kommunal oppfølgning. Utfordringen er at psykisk helse i mange kommuner fungerer for dårlig, de mangler kvalifisert personell til og ta seg av disse pasientene og de mangler boliger som er til passet denne gruppen. Derfor blir mange værende på institusjoner. Dette er selvsagt ikke ønskelig men en realitet. Det vi trenger er en ny opptrappingsplan i psykisk helse med øremerkede midler til kommunene, slik at de kan bygge opp psykiske helse team.

 

 

Jeg ble kronisk psykisk syk da jeg var 18, er 30 nå. Jeg fikk veldig bra oppfølging, noe som heter individuell plan. I mitt tilfelle hadde jeg en boveileder som hjalp meg med å handle og andre dagligdagse ting en gang i uken og hver måned hadde jeg, boveileder, lege og psykiater et møte hvor vi diskuterte situasjon og målsetninger for framtiden.

 

Jeg syns oppfølgingen har vært veldig bra i mitt tilfelle, men jeg er ikke fornøyd med måten jeg ble behandlet da jeg var psykotisk og ble lagt inn med tvang den første gangen.

 

Det var en veldig påkjenning for de ga meg en sprøyte med noe jeg ikke tålte så jeg fikk akutt dystoni, jeg klarte ikke å snakke, gå eller slappe av i kroppen i 24 timer før de ga meg medisin mot det. Det var også en psykopat svenske som jobbet der som terroriserte meg i lang tid og drapstruet meg og.

Endret 20. september 2014 av Janbanan123

[Emancipate]

 

Øh, javel... den uttalelsen der syns jeg var en helt latterlig oppvisning av historiekunnskaper.

Det må du få lov å mene. Kilden er en powerpoint laget av en psykolog.

Skjønner godt din posisjon også, alt etter hvordan man velger å se på det.

 

Du har sikkert hørt om lobotomering og insulinbehandling? Jeg har hørt rykter fra troverdige kilder om at de har sluttet med det nå.

[Gothminister]

 

 

 

 

Jeg ble kronisk psykisk syk da jeg var 18, er 30 nå. Jeg fikk veldig bra oppfølging, noe som heter individuell plan. I mitt tilfelle hadde jeg en boveileder som hjalp meg med å handle og andre dagligdagse ting en gang i uken og hver måned hadde jeg, boveileder, lege og psykiater et møte hvor vi diskuterte situasjon og målsetninger for framtiden.

 

Jeg syns oppfølgingen har vært veldig bra i mitt tilfelle, men jeg er ikke fornøyd med måten jeg ble behandlet da jeg var psykotisk og ble lagt inn med tvang den første gangen.

 

Det var en veldig påkjenning for de ga meg en sprøyte med noe jeg ikke tålte så jeg fikk akutt dystoni, jeg klarte ikke å snakke, gå eller slappe av i kroppen i 24 timer før de ga meg medisin mot det. Det var også en psykopat svenske som jobbet der som terroriserte meg i lang tid og drapstruet meg og.

 

Det er beklagelig at du har møtt personell som aldri skulle hatt jobbet med mennesker. Du har klagemuligheter til kontrollkommisjonen og til andre som står deg nære av fagpersoner.

Dystoni er ikke en uvanlig bivirkning av nevroleptika, sjeldent farlig og går over, men er ubehagelige.

Få opplever tvang som noe behagelig der og da. Men de fleste ser i ettertid at det var nødvendig. Håper du vil få den nødvendig oppfølgning videre og at du slipper møte med pleiere som ikke innehar sin etikk.

[Gothminister]

 

 

Øh, javel... den uttalelsen der syns jeg var en helt latterlig oppvisning av historiekunnskaper.

Det må du få lov å mene. Kilden er en powerpoint laget av en psykolog.

Skjønner godt din posisjon også, alt etter hvordan man velger å se på det.

 

Du har sikkert hørt om lobotomering og insulinbehandling? Jeg har hørt rykter fra troverdige kilder om at de har sluttet med det nå.

 

Jeg kan garantere at vi ikke bruker insulinbehandling eller andre metoder som LSD behandling i dagens psykiatri. I dag brukes gode medisiner mot psykose som, Leponex, Cisordinol, som er blant de mest vanlige medisiner vi bruker der jeg jobber. Det fins en masse andre preparater og det det er langt mindre bivirkninger på dagens medisiner en tidligere.

[Janbanan123]

 

 

 

 

 

Jeg ble kronisk psykisk syk da jeg var 18, er 30 nå. Jeg fikk veldig bra oppfølging, noe som heter individuell plan. I mitt tilfelle hadde jeg en boveileder som hjalp meg med å handle og andre dagligdagse ting en gang i uken og hver måned hadde jeg, boveileder, lege og psykiater et møte hvor vi diskuterte situasjon og målsetninger for framtiden.

 

Jeg syns oppfølgingen har vært veldig bra i mitt tilfelle, men jeg er ikke fornøyd med måten jeg ble behandlet da jeg var psykotisk og ble lagt inn med tvang den første gangen.

 

Det var en veldig påkjenning for de ga meg en sprøyte med noe jeg ikke tålte så jeg fikk akutt dystoni, jeg klarte ikke å snakke, gå eller slappe av i kroppen i 24 timer før de ga meg medisin mot det. Det var også en psykopat svenske som jobbet der som terroriserte meg i lang tid og drapstruet meg og.

 

Det er beklagelig at du har møtt personell som aldri skulle hatt jobbet med mennesker. Du har klagemuligheter til kontrollkommisjonen og til andre som står deg nære av fagpersoner.

Dystoni er ikke en uvanlig bivirkning av nevroleptika, sjeldent farlig og går over, men er ubehagelige.

Få opplever tvang som noe behagelig der og da. Men de fleste ser i ettertid at det var nødvendig. Håper du vil få den nødvendig oppfølgning videre og at du slipper møte med pleiere som ikke innehar sin etikk.

 

 

I Pakistan ser vi at det er en høyere prosent av personer med Schizofreni som blir friske i forhold til i Norge, på tross av at de har mindre medikamenter der.

 

Jeg innser at jeg trengte hjelp da jeg ble innlagt første gangen, men jeg tror det fins bedre måter å behandle Schizofreni på enn medikamenter.

 

Det har blitt en trend for leger å skrive ut medisiner og de lever på det og legemiddelindustrien tjener også store penger på dette. Samfunnet som en helhet tjener også dessverre på at psykisk syke må kjøpe medisiner hele livet sitt fordi legemiddelindustrien også forsker på mye aldersrelaterte sykdommer.

[Gothminister]

Tvang er egentlig noe dritt. Det er utrolig mye som kan og vil gå galt under tvang. Det fins mye bedre metoder å behandle psykisk syke på enn å bruke tvang og sterke medisiner.

Av og til er tvang helt nødvendig. Dette for å stabilisere pasienten slik at man når inn og får til en dialog. Man skal alltid diskutere metodikk i behandling. Som adferdanalytiker er ikke jeg spesielt glad i medisiner. Men mange pasienter må medisineres for og få dempet de mest alvorlige symptomer og enkelte må gå på medisiner resten av sitt liv. Mennesker er forskjellige. Men når det er sagt burde man i langt større grad åpne opp for annen metodikk i behandling. Dette er noe det også jobbes for i psykiatrien i dag. Men det er ikke endret over natta. Den biokjemiske sykdomsmodell står sterkt i psykiatrien ennå og legene råder.

[Gothminister]

 

 

 

 

 

 

Jeg ble kronisk psykisk syk da jeg var 18, er 30 nå. Jeg fikk veldig bra oppfølging, noe som heter individuell plan. I mitt tilfelle hadde jeg en boveileder som hjalp meg med å handle og andre dagligdagse ting en gang i uken og hver måned hadde jeg, boveileder, lege og psykiater et møte hvor vi diskuterte situasjon og målsetninger for framtiden.

 

Jeg syns oppfølgingen har vært veldig bra i mitt tilfelle, men jeg er ikke fornøyd med måten jeg ble behandlet da jeg var psykotisk og ble lagt inn med tvang den første gangen.

 

Det var en veldig påkjenning for de ga meg en sprøyte med noe jeg ikke tålte så jeg fikk akutt dystoni, jeg klarte ikke å snakke, gå eller slappe av i kroppen i 24 timer før de ga meg medisin mot det. Det var også en psykopat svenske som jobbet der som terroriserte meg i lang tid og drapstruet meg og.

 

Det er beklagelig at du har møtt personell som aldri skulle hatt jobbet med mennesker. Du har klagemuligheter til kontrollkommisjonen og til andre som står deg nære av fagpersoner.

Dystoni er ikke en uvanlig bivirkning av nevroleptika, sjeldent farlig og går over, men er ubehagelige.

Få opplever tvang som noe behagelig der og da. Men de fleste ser i ettertid at det var nødvendig. Håper du vil få den nødvendig oppfølgning videre og at du slipper møte med pleiere som ikke innehar sin etikk.

 

 

I Pakistan ser vi at det er en høyere prosent av personer med Schizofreni som blir friske i forhold til i Norge, på tross av at de har mindre medikamenter der.

 

Jeg innser at jeg trengte hjelp da jeg ble innlagt første gangen, men jeg tror det fins bedre måter å behandle Schizofreni på enn medikamenter.

 

Det har blitt en trend for leger å skrive ut medisiner og de lever på det og legemiddelindustrien tjener også store penger på dette. Samfunnet som en helhet tjener også dessverre på at psykisk syke må kjøpe medisiner hele livet sitt fordi legemiddelindustrien også forsker på mye aldersrelaterte sykdommer.

 

Helt enig med deg at vi i langt større grad burde benytte annen metode en kun medisiner. I psykiatrien behandler man egentlig ikke, man stabiliserer pasienten.

Jeg kjenner til mange metoder man gjennom tiden har forsøkt ut på schizofreni pasienter. Men det er kostbart og krever personell. Samt at man ikke kommer utenom legemiddelindustrien makt i psykiatrien.

[vidor]

Hørtes ut som et interessant lite filosofiprosjekt.

 

Blir spennende å høre hvordan han "vinkler" inn at f.eks. lobotomi var bedre enn slik det er i dag.

 

Tvinge pasienten til å ligge i et badekar med vann og isbiter i. Tanken var vel at hypotermi ville "restarte" hjernen...

Det ante meg at dette var det du reagerte på, og helt enig med deg i forhold til den konteksten.

[Sylar]

Det ante meg at dette var det du reagerte på, og helt enig med deg i forhold til den konteksten.

Hva mener det da? De siste 15 åra? Mot andre land? Det er sant at det er større bruk av tvang enn i mange andre land, men om man karakteriserer det som "fengsel og overgrep" eller ikke, kan sikkert diskuteres... i mange land blir jo de det gjelder ofte vandrende gatelangs... eller havner i fengsel.

[Gothminister]

Les denne boken og slutt med tøv om at psykiatrien var bedre før. Det er rett og slett kunnskapsløst. http://www.spartacus.no/index.php?ID=Bok&ID2=141

[dag1234]

Tvangsinnleggelse er hjemlet i Psykisk helsevernloven §3. http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62#KAPITTEL_3

 

Lovens hovedintensjon er minste inngreps prinsipp og at frivillighet skal prøves før tvang.

 

Tvangsinnleggelse kan kun skje etter legeundersøkelse, og når nære pårørende eller offentlig myndighet (som regel Politiet) har krevd innlegging.

 

Det er to paragrafer som kan komme til anvendelse:

§3.2 Tvungen observasjon.

Det er når det er grunn til å mistenke at personen har en alvorlig sinnslidelse og at vedkommende er til fare for seg selv eller andre. Da kan personen holdes tilbake mot sin vilje inntil 10 dager.

 

§3.3 Tvungen innleggelse

Det er når det foreligger en sinnsykdom og

a) behandling vil kunne føre til vesentlig bedring, eller å unnlate å behandle vil føre til vesentlig forverring av sykdommen

eller

b) personen er til fare for seg selv eller andre.

Innleggelse etter§3.3 er tidsuavgrenset.

 

Hovedkriteriet er altså (mistanke om) sinnsykdom og at en i tillegg må kunne gå til grunne av denne eller være farlig for seg selv eller andre.

 

Legg merke til at lovteksten sier 'eller'; ett av tilleggskriteriene er tilstrekkelig for tvangsinnleggelse, dersom hovedkriteriet er oppfylt.

 

Bruk av heroin er ikke regnet som å være til alvorlig fare for seg selv. Nå hender det at stoffmisbrukere også blir tvangsinnlagt, men da ikke pga sinnsykdom og med hjemmel i denne loven. Rett til tvangsinnlegging av rusmisbrukere er hjemlet i Lov om sosiale tjenester og kan ikke overstige tre måneder. Rusmisbrukere blir ikke tvangsinnlagt i psykiatriske sykehus, men i egne rusinstitusjoner som er spesielt godkjent til bruke tvang.

 

Ellers vil jeg si at bruken av tvang i psykiatriske sykehus i Norge er høy sammenliknet med andre land, og at det for ofte ikke prøves nok med frivillige tiltak. For mange oppleves det å bli tvangsinnlagt som et alvorlig psykisk traume.

 

Ut over tvangsinnleggelse finnes det to andre muligheter for tvangsbruk i loven. Det er tvangsbehandling, og tvunget ettervern. Begge disse inngrepene er særskilt hjemlet i lovens §4.4

.

 

[the_last_nick_left]

Statistikken som viser at tvang er mer brukt i Norge enn andre land er noe misvisende, da man i Norge ikke kan omgjøre en frivillig innleggelse til en tvangsinnleggelse, så mange som i realiteten er frivillig innlagt blir registrert som tvangsbehandlet uten at det nødvendigvis gjenspeiler de faktiske forhold.

[Rescue me]

Statistikken som viser at tvang er mer brukt i Norge enn andre land er noe misvisende, da man i Norge ikke kan omgjøre en frivillig innleggelse til en tvangsinnleggelse, så mange som i realiteten er frivillig innlagt blir registrert som tvangsbehandlet uten at det nødvendigvis gjenspeiler de faktiske forhold.

Ja, det er noen som bare ser på det som et hotell, eller er redd for verden utenfor.

[vidor]

 

er det ingen som snakker om psykopater som jobber i psykiatrien? De er minst like skadelige som psykisk syke.

Psykisk helsevernloven (som omhandler dette med tvang innen psykisk helsevern) dreier seg om nettopp helsevern, den omfatter ikke vern mot kriminalitet... det er en sak for Politiet.Desverre for mange kan man ikke fengsle psykopater før de gjør noe.

De fleste er greie. Det skal vel litt til for å få Hannibal Lecter som psykiater eller Josef Mengele som fastlege eller den gærne kvinnelige sykepleieren som gravde ned pasientene sine som hun kverket i blomsterhagen sin.

[1245112654122755325882462]

Det er ett komplekst spørsmål du stiller som innehar mange avgjørende faktorer. For min del mener jeg det burde være en mulighet å holde folk borte i fra samfunnet på den måten psykaitrien har. Men hvorvidt det å være en fare for seg selv er god nok grunn er jeg mer usikker på.

 

For å ta det du nevnte først så er gjerne det første man stiller spørsmål til med sånne pasienter tilregneligheten deres. Jeg vil tro at man blir ikke holdt inne i 20 år fordi man er en fare for seg selv. Da vil jeg også tro at du er en fare for andre, noe som kanskje sitter litt lengre inne for vedkommende å innrømme. Uansett, poenget mitt er at viss du går i ett fengsel så er det mange som hevder dem er uskyldige/hadde legitime/straffefritakende grunner for det dem gjor og burde i grunn ikke vær der. Samme i psykiatrien.

[Baltazar94]

 

Det virker som om samfunnet er redd psykotiske folk, for hele eksistensen er ganske absurd, og med en gang noe ikke er A4 tror jeg enkelte ikke liker det helt, og dermed blir folk innlagt. Bare noe jeg tror forsåvidt.

 

Så, burde man kunne holde noen på tvang i evig tid, kun fordi vedkommende er en fare for seg selv?

 

Du har rett.

ca 10000 "brysomme" opposisjonelle tvagsinnlegges hvert år i Norge.

 

Og at de må holdes innestengt fordi de er en fare for seg selv, brukes som en unnskyldning for å holde dem innestengt og forhindre dem fra å snakke om staten mener at de sitter på farlig informasjon.

[1245112654122755325882462]

Jeg tror ikke at vi har veldig mange politiske fanger i Norge.