Pleier gutter å ha flere jenter?

[AnonymDiskusjon]

Lurer på om det er slik at det er vanlig at gutter kan flørte med flere jenter samtidig, men at det er alltid en av jentene som er favoritten hans?

 

Snakket med en kompis, og han har en spesiell jente i kikkerten, mens han flørter med de andre for "moro skyld"? Hun er liksom hans pri 1. Resten er back up på en måte, hvis det skulle gå til skeis med jente 1.

 

Kjenner dere igjen?

 

Anonymous poster hash: c7ada...45e

[AnonymDiskusjon]

Nå er ikke jeg gutt, men ja, jeg er sånn jeg også.

Anonymous poster hash: 2c258...883

[rockPaperScissors()]

Hvorfor velger dere å bruke anonym-funksjonaliteten?

 

For min del kan jeg oppleve å få dårlig samvittighet av å flørte eller rote med andre om jeg har ei annen som er første-prioritet i tankene. Men jeg er sær så det er sikkert ikke det normale.

[Skallekos]

Folk er forskjellige og prioriterer forskjellig.

 

Ikke alle flørter med flere, men mange gjør. Selv når de er i forhold også, så virker det som de er desperat etter bekreftelse fra andre likevel. Patetiske mennesker, men kan man klandre dem? Er det deres feil at de er sånn?

 

Uansett, det finnes ingen fasit og folk gjør som de vil og prioriterer som de vil. Men om du treffer på noen som aller helst ønsker å dille med andre i stedet så sier det jo seg selv hvor stor interessen egentlig er. Det handler ikke om å måtte tøyle seg selv eller noe sånt, det handler bare om at man får ofte tilbake det man selv gir. Og selv psykopater opplever dette, selv om de aldri forstår alvoret før det virkelig smeller, men det er jo deres problem.

 

Og på den andre siden, vil jeg også tro at det er relativt normalt hvis en opplever å ikke bli prioritert, så er det en stor sannsynlighet for at det er noen andre som blir prioritert i stedet.

[Slimda]

Både gutter og jenter kan flørte med flere samtidig. Tidligere i Kjærlighetstråden kunne vi lese om 3-4 jenter som sjonglerte på flere karer, mens de var usikre på hvilken som var "den rette".

 

Uansett, alle er forskjellige. Noen (gutter og jenter) liker å sjonglere flere, noen liker å fokusere på én og én, og noen... ja... Alle er forskjellige.

[AnonymDiskusjon]

Anonym fordi kjæresten min også er på forumet. Er mann.

 

Men ja, er vel slik. Selv om jeg har kjæreste også er det alltid koselig med litt ekstra oppmerskomhet, spesielt når du ikke føler du får nok av din egen kjæreste...

 

Kompisene mine gjør det også, selv om de er forelsket/veldig keen på en av de, så holder de forsatt på med flørting og klining med andre. Akkurat det skønner jeg meg ikke på da.

Anonymous poster hash: 969ce...2a1

[Imlekk]

Flørting er koselig. Jeg liker å flørte.

 

Har også holdt på med flere samtidig, men da aldri mens det har vært veldig seriøst med noen.

[Gothminister]

Kjenner meg godt igjen fra da jeg var ung. Hadde alltid fler på gang, men kun ei var i sikte. En fin tid for unge menn. Slik skal det være.

[random_sauce]

Kommer godt overens med jenter og kan sikkert virke litt flørtete til tider for andre, men så lenge jeg holder på noen/dater/sammen/whatever så er jeg ganske bevisst på kroppskontakt og andre flørteting bare for å gjøre det klart for meg selv hvem jeg faktisk vil ha. Alt tatt i betraktning av situasjonen og hvilken jente da. Er det en god venn pisker jeg ikke meg selv fordi vi klemmer

[AnonymDiskusjon]

Okei, så det er ganske normalt, altså. Jeg kan også flørte med flere gutter samtidig, fordi jeg synes det er gøy og liker oppmerksomheten. Det er alltid en jeg har et ekstra godt øye til, og hvis det skulle score full pott med han, dropper jeg selvsagt de andre på flekken.

 

Så det kan også kanskje forklare hvorfor gutter har en tendens til å fordufte sånn helt plutselig når de er på dealern med en jente hvor alt tilsynelatende er ganske bra…? Nettopp fordi de fikk jenta nr. 1 på kroken til slutt? (Selvom det kan være mange grunner til at han forsvinner..)

 

TS

Anonymous poster hash: c7ada...45e

[ahw_]

Noen få innlegg her beviser ingenting om hva som blir sett på som «normalt» eller ei, men jeg kan tenke meg at det er noe vanlig blant unge folk (rundt 15 år) som ofte har lett for å bli usikre både på seg selv og andre.

 

Hvis man er nødt til å skjule slike ting, sier det seg kanskje selv om det er en god idé eller ikke. Tenkt på hva som skjer hvis/når du blir «busta»? Skal du si sannheten, og i så fall og sannsynligvis miste vennskapet? Veien til løgn er ganske kort. Vil du bli en personen kan bli stemplet som en «player», f.eks.?

 

Jeg synes det er akseptabelt at man blir mer kjent med flere personer for å se hvem man passer sammen med, men da bør man bestemme seg så fort som mulig av respekt for disse konkurrentene. Det er så mye mer som skaper et godt forhold enn seksuell intimitet, og en person som leker med andre på denne måten ville jeg holdt meg langt unna.

 

Jeg ser bare etter stabile personer jeg kan omgås med, og kan stole tilnærmet 100% på. Jeg ville gjort mitt beste for å unngå pågående kontakt med en person som kunne dumpet meg på flekken dersom jeg ikke har en bestemt kvalitet en konkurrent har.

 

Hadde jeg virkelig vært seriøs nok, ville jeg gjort mitt beste for å vise hvem jeg, og se om jeg faktisk vil ha denne personen i mitt liv, men jeg ville ikke ofret mye tid og energi på noen som ikke vil ofre like mye for meg.

Endret 18. september 2014 av ahw_

[Bruker-104685]

Det er dem jeg kaller mannehorer. Hvorfor kaller menn damer som har mange på kort tid for horer når vi menn er like sådan?

 

For å ta et eksempel:

Mann sier dette til en kammerat gutt/jente: Har vært sammen med flere og hatt omgang med 5 damer på 2 uker. Da får man svaret: Du er helten. Så tøff du er, du har virkelig stått på.

 

Sier en dame det samme, får hun dette svaret: Er du ei hore?

Det er jo dobbelmoral på sitt værste synes jeg.

[Sectoid]

Så lenge det bare er flørting ser jeg ikke noe galt i det.

Men hvis flørting inkluderer sex så er det en annen sak.

[Vatjusi]

Små barn, små gleder.

[AnonymDiskusjon]

Det er jo ikke bare unge folk som holder på slik, da… kjenner flere godt oppi tyveårene som sjonglerer mellom flere jenter.. Hvorav han ene spurte om jeg ville være fuckbuddyen hans. (Han holder på med en jente som studerer i utlandet nå faktisk, som kommer hjem til jul, og da går han vel rett til henne)

 

SÅ DERFOR JENTER (og gutter), derfor forsvinner gutter (og jenter?) fordi personen har funnet/har en annen! Gjenganger. klassiker dette

Anonymous poster hash: c7ada...45e

[Vatjusi]

Ja, greit. Små gleder, som regel små barn.

[Leo_]

Nå er jeg snart 40 år, og kan med hånda på hjertet si at jeg lever MYE friere nå enn da jeg var yngre. Jeg har ikke (og skal heller ikke ha) noen kjæreste, men jeg har ei "lekeveninne" som jeg tilbringer en del tid med. Vi har reist bort sammen også. Dette er et avklart forhold, veldig gode venner, omgås sosialt, mest hjemme hos værandre, ligger over og har sex. Samtidig har jeg andre venninner i andre deler av landet jeg treffer noen ganger i året og har tilsvarende forhold med. Før hadde jeg et par venninner til her i byen som jeg traff, bare ikke riktig like ofte som hun jeg treffer nå, men de forholdene er mer eller mindre visnet bort. Jeg er klar på at jeg ikke er ute etter noe forpliktende, kun å ha det koselig sammen. Planen er å ikke involvere meg romantisk med noen, men skulle det skje må antageligvis en del vennskap nedgraderes et hakk (om ikke jeg finner ei veldig spesiell jente). Jeg har aldri hatt det så godt som jeg har det nå

[AnonymDiskusjon]

Oi.. bra at du trives slik da.. hvordan klarer du å holde på med flere på den måten uten at du ikke får lyst til noe mer enn å være pulevenner?? Spesielt hvis du har gjort andre ting utenfor soverommet med hun ene. Jeg tenker det må jo oppstå følelser etterhvert? Og hvis det skulle dukke opp noen potensiell kandidat, hvilke egenskaper skal hun ha da? For meg virker det fjernt å holde på med en, over lengre tid samt. gjøre normale ting sammen uten å få følelser? Hadde vært interessant å høre hva du tenker

Nå er jeg snart 40 år, og kan med hånda på hjertet si at jeg lever MYE friere nå enn da jeg var yngre. Jeg har ikke (og skal heller ikke ha) noen kjæreste, men jeg har ei "lekeveninne" som jeg tilbringer en del tid med. Vi har reist bort sammen også. Dette er et avklart forhold, veldig gode venner, omgås sosialt, mest hjemme hos værandre, ligger over og har sex. Samtidig har jeg andre venninner i andre deler av landet jeg treffer noen ganger i året og har tilsvarende forhold med. Før hadde jeg et par venninner til her i byen som jeg traff, bare ikke riktig like ofte som hun jeg treffer nå, men de forholdene er mer eller mindre visnet bort. Jeg er klar på at jeg ikke er ute etter noe forpliktende, kun å ha det koselig sammen. Planen er å ikke involvere meg romantisk med noen, men skulle det skje må antageligvis en del vennskap nedgraderes et hakk (om ikke jeg finner ei veldig spesiell jente). Jeg har aldri hatt det så godt som jeg har det nå

Anonymous poster hash: c7ada...45e

[Tmz]

Hvis jeg liker jenta nei, hvis ikke ja.

[Leo_]

Oi.. bra at du trives slik da.. hvordan klarer du å holde på med flere på den måten uten at du ikke får lyst til noe mer enn å være pulevenner?? Spesielt hvis du har gjort andre ting utenfor soverommet med hun ene. Jeg tenker det må jo oppstå følelser etterhvert? Og hvis det skulle dukke opp noen potensiell kandidat, hvilke egenskaper skal hun ha da? For meg virker det fjernt å holde på med en, over lengre tid samt. gjøre normale ting sammen uten å få følelser? Hadde vært interessant å høre hva du tenker

Nå er jeg snart 40 år, og kan med hånda på hjertet si at jeg lever MYE friere nå enn da jeg var yngre. Jeg har ikke (og skal heller ikke ha) noen kjæreste, men jeg har ei "lekeveninne" som jeg tilbringer en del tid med. Vi har reist bort sammen også. Dette er et avklart forhold, veldig gode venner, omgås sosialt, mest hjemme hos værandre, ligger over og har sex. Samtidig har jeg andre venninner i andre deler av landet jeg treffer noen ganger i året og har tilsvarende forhold med. Før hadde jeg et par venninner til her i byen som jeg traff, bare ikke riktig like ofte som hun jeg treffer nå, men de forholdene er mer eller mindre visnet bort. Jeg er klar på at jeg ikke er ute etter noe forpliktende, kun å ha det koselig sammen. Planen er å ikke involvere meg romantisk med noen, men skulle det skje må antageligvis en del vennskap nedgraderes et hakk (om ikke jeg finner ei veldig spesiell jente). Jeg har aldri hatt det så godt som jeg har det nå

Anonymous poster hash: c7ada...45e

 

Hei, morsomt å kunne dele en for mange litt alternativ tankegang, og at du fant det interessant. Har ikke så mye tid før jeg må på neste jobb nå, men kan si noen ord. Jeg trives godt alene, jeg føler meg hel som person selv om jeg ikke er i et forhold. Det gir meg en indre fred og ro, føler ikke noe jag og stress etter å "være sammen med noen". Jeg har en 14-15 år i forhold bak meg og ett barn som bor hos meg halvparten av tia. Det i seg selv er en liten luksus, halvparten av tia er jeg pappa som aller best jeg kan, med de gleder og sorger det medfører, andre halvparten av tia har jeg kun meg selv å bekymre meg for. Det er et behagelig liv og jeg og barnets mor har en god tone og samarbeider godt. Dette er faktorer som gjør meg tilfrets med livet, jeg føler at jeg har det jeg trenger, min egen leilighet, en gammel men grei bil, ordnet økonomi osv. Så kommer vi til det med samliv. I og med at jeg har det såpass bra som jeg har det alene, trenger jeg ikke noen andre for at jeg skal føle meg bra. Når jeg i tillegg på en ærlig og åpen måte får tilfretsstilt mine behov for sosialt samvær, vennskap og intimitet ønsker jeg meg rett og slett ikke mer. Når jeg er sammen med en av mine venninner som jeg også er intim med kan tonen være litt kjæresteaktig. Vi kan gjøre kjæresteaktige ting, lage mat sammen, se film, gå ut og spise og andre ting som par gjør. Sover sammen, har sex osv. Alt dette fyller det snev av behov jeg skulle ha for en kjæreste. Når helga, kvelden eller hva enn vi har sammen er over, synes deg det er godt å være alene, tilbringe tid for meg selv og jeg føler at mine behov er mettet. Over tid er det relasjoner som komer og går. Man glir fra værandre, men i stedet for smertefulle brudd fra forpliktende forhold skjer det ganske enkelt ingenting. Kanskje slutter vi å treffes, kanskje treffes vi skjeldnere, men det gjør ingenting. Så en skjelden gang kommer spenningen med jakten, opprette en ny relasjon, gjøre det åpent og ærlig, se om det blir noe, vennskap, intimitet eller kanskje ingenting. Alt dette i mitt eget rolige behagelige tempo, og når det gjøres rett blir ingen såret.

 

Jeg skal ikke være så bråkjekk å påstå at det kan vare slik livet ut, det kan selvfølgelig hende jeg går på en smell, men samtidig tror jeg smellene ville vært flere og verre i forpliktende forhold. Kanskje finner jeg noen som river meg ut av denne tilværelsen, kanskje gjør jeg det ikke. Hittil har følelsene spilt på lag. Et par lekevenninner har vært triste å miste, men det er en liten pris for det livet jeg lever. Slik som dette her jeg levd før siste samboerforhold som varte i 6 år, og har igjen gjort det de siste 5 årene. Vel vel, det er mitt relasjonsliv oppsummert i få ord, håper det ga litt innsikt