Frivillig kausjonist, innblanding av utdeling av arv for gjeld til andre

[tvv]

 

Så arvelater kan betale ned vårt lån ved å si at det er forskudd på arv, uten at vi har samtykket til at vi mottar dette forskuddet?

 

Det høres litt fjernt ut. Eller når arvelater dør og arven gjøres opp mellom de som er arveberettiget, så kan jeg bli trukket i arven (som jeg vil være berettiget til i forhold til loven), fordi arvelater allerede har betalt ut noe av min arv til noen andre (på vegne av meg - uten mitt samtykke)?

Hva er egentlig problemet ditt? Vil du ikke betale tilbake lånet?

 

Endret 18. september 2014 av tvv

[krikkert]

"Samforståelse" betyr ikke nødvendigvis at du må ha uttrykt enighet - bare at du må ha visst om det og ikke benektet det. "Aktverdig grunn" betyr tilsvarende ikke at vedkommende må ha en egen interesse i saken (tvert om vil egeninteresse ofte bety at grunnen ikke er aktverdig), det betyr at grunnen må være en moralsk verneverdig grunn. Den som opptrer for å verne dine legitime interesser vil som regel ha aktverdig grunn.

 

Fremtidsfullmakter og BankID-brikke blir sperret straks banken får beskjed om dødsfallet. Dersom broren din urettmessig forføyer over dødsboet uten fullmakt fra skifteretten vil dødsboet få et erstatningskrav mot ham.

 

Hvis gjeldsbrevet inneholder en bestemmelse om at det kan inndrives uten søksmål kan kreditor gå rett til namsmyndighetene. Kreditor kan også gå rett til namsmyndighetene hvis gjeldsbrevet er uimotsagt (det vil si at du ikke bestrider å skylde penger). Hvis ikke må kreditor til forliksrådet og få dom (tvangsgrunnlag) for kravet, men hvis det er grunn til å tro at du vil misligholde betalingsplikten kan kreditor begjære arrest - noe som vil si at tingretten (i praksis namsmannen) forbyr dødsboet å utbetale midler til deg. Kan kreditor få utlegg kan kreditor få utlegg i alle fordringer du har, også ditt krav på arv mot dødsboet. Dette har altså ingenting med hva du har avtalt å gjøre, dette er generelt for alle som skylder penger.

 

En "intervensjonskausjonist" får som hovedregel regressrett. Det er hoveddebitor som må påvise grunnlag for å avskjære regressretten. Dette kan f.eks. være ond vilje (man etablerer kausjonsforholdet og innfrir hovedkravet utelukkende for selv å etablere et krav mot hoveddebitor), misbruk av regressinstituttet, eller at forholdet mellom hoveddebitor og kausjonist avskjærer regress (tung bevisbyrde).

 

 

EDIT:

 

Det her er noe off-topic. Men jeg synes det er ganske horribelt når folk begynner å snakke om arv før vedkommende er gått bort. Før den tid er det faktisk engang ikke noe arv å snakke om.

 

Nå kommer det jo helt tydelig frem at Krikkert og Herr Brun har mer kunnskap om arverett enn det jeg har, noe som muligens ikke er så rart.

 

Dette poengterte jeg allerede i mitt første svar - det er godt mulig at avtalen er i strid med forbudet mot å avhende eller pantsette arv man har i vente.

Endret 18. september 2014 av krikkert

[1245112654122755325882462]

Jeg såg det, men virket som om at fokuset ble tatt litt bort i fra det og at utgangspunktet derav ikke ble forandret. Rent juridisk er vell det en ganske vesentlig forskjell om noen er død eller levende.

 

Det er vell strengt tatt en vesenlig forskjell uansett hva det er snakk om.

[D.S.]

Jeg har også prøvd å finne ut hva problemet er.

 

Hvis det er slik at du i utgangspunktet mente du hadde ordnet deg et lån du ikke trengte å betale tilbake, men så hopper kausjonisten ubedt inn og sørger for at du holder deg på den smale sti, med penger som du ellers ville fått for deg selv.

Da kan jeg kanskje skjønne at du stiller spørsmål ved om loven godtar innblanding fra en privatperson i dine private schemes. Det burde være en sak mellom deg og långiver og loven.

 

(Selv om det er så dårlig stemning mellom dere at han heller ville brukt alle pengene på sukkerspinn enn å overlate noe til deg, så ville dette gå ut over mer verdsatte arvinger. Siden man ikke kan testamentere akkurat som man vil. Så kanskje du har kontroll på situasjonen selv om dere har etiske uenigheter.)

 

Men jeg kan ikke tenke meg at det er slik kausjonering foregår? Helt over hodet på deg.

 

Men da ser jeg ikke saken. Da er det jo ikke snakk om utimelig innblanding, da godtok du selv at sikkerhet i arven var en forutsetning for lånet.

 

Hilsen for mye fritid.

[AnonymDiskusjon]

Hvordan kan du ta opp lån med sikkerhet i en arv hos noen som lever? Hva om denne personen bestemmer seg for å gi bort alle pengene sine mens h*n lever?

 

Forresten så lukter det lang vei at du kun ønsker å komme deg unna gjelden din uten å betale. Skammelig....

Anonymous poster hash: 09bd6...65a

[anon12234]

Sikkerhet i arv er ingen garanti. "forskudd på arv" er ingen faktisk ARV, det er en pengegave(SKATT!). Gjeldsbrevet ditt sier at gjelden skal innfris umiddelbart du ARVER vedkommende. Hvis vedkommende gir pengene i pengegave til deg FØR dens bortgang vil det ikke være noen ARV og varigheten på gjelden vil i teorien vare evig.

 

Du sliter nok med å vinne frem med dette i retten dog, det du prøver på er tydelig umoralsk og klausulen om "arv" i gjeldsbrevet er mere symbolsk knyttet til når verdiene til "dødende" overføres deg, skal gjelden betales tilbake.

 

søppel

[AllFather]

Det jeg reagerer på i førsteposten er todelt:

Ene er at man får følelsen av at trådstarter er en gribb som svever over en døende mann sånn at han kan plukke han ren, og de andre er at han virker mer opptatt av å få arven i hendene en å faktisk gjøre opp gjelden sin,...

 

Får håpe det bare skyldes at trådstarter ikke behersker det skrevne medium nevneverdig bra.

[watsone]

Det her er noe off-topic. Men jeg synes det er ganske horribelt når folk begynner å snakke om arv før vedkommende er gått bort. Før den tid er det faktisk engang ikke noe arv å snakke om.

 

Nå kommer det jo helt tydelig frem at Krikkert og Herr Brun har mer kunnskap om arverett enn det jeg har, noe som muligens ikke er så rart.

 

Men jeg ønsker å bemerke at du har litt feil tilnærming TS, dersom arvelater velger å gi bort penger, eiendom whatever før sin død så er det hannes frie valg. Man har jo eksempler på at mennesker har donert rått og råte til veldedige organisasjoner og kirker og lignende. Da barne blir sittende igjen med nix og nada.

 

Så retten på arven kommer først postmortem. Før det er det fritt vilt for vedkommende å brule pengene sine, noe det også skal være.

 

Jeg vet jo at de jeg potensielt skal arve av kan gjøre hva de vil med sine egne verdier...

 

Det er ikke det som er poenget her. Da har jeg blitt misforstått helt i så fall.

 

Jeg prøver å spørre om hva som juridisk vil fremspille seg når det kommer opp ved f.eks. arveoppgjør at arvelater har stilt seg som kausjonist for meg (uten at jeg har vært innblandet) og lånegiver har et gjeldsbrev som det står at jeg skal betale tilbake lånet NÅR jeg mottar arv/arvelater dør.

 

Hva som har utspilt seg bak i kulissene med meg (oss), lånegiver og arvelater er det ingen som vet og det tenker jeg holde for meg selv..

 

 

 

Så arvelater kan betale ned vårt lån ved å si at det er forskudd på arv, uten at vi har samtykket til at vi mottar dette forskuddet?

 

Det høres litt fjernt ut. Eller når arvelater dør og arven gjøres opp mellom de som er arveberettiget, så kan jeg bli trukket i arven (som jeg vil være berettiget til i forhold til loven), fordi arvelater allerede har betalt ut noe av min arv til noen andre (på vegne av meg - uten mitt samtykke)?

Hva er egentlig problemet ditt? Vil du ikke betale tilbake lånet?

 

Hva mitt problem er? Hva er ditt? Om jeg betaler tilbake det lånet eller ikke er ikke en diskusjon jeg vil ta med deg.. Jeg har heller aldri sagt at jeg ikke skal betale det tilbake.. Se for øvrig respons til Priim..

 

"Samforståelse" betyr ikke nødvendigvis at du må ha uttrykt enighet - bare at du må ha visst om det og ikke benektet det. "Aktverdig grunn" betyr tilsvarende ikke at vedkommende må ha en egen interesse i saken (tvert om vil egeninteresse ofte bety at grunnen ikke er aktverdig), det betyr at grunnen må være en moralsk verneverdig grunn. Den som opptrer for å verne dine legitime interesser vil som regel ha aktverdig grunn.

Ok, jeg kan ikke noe om dette (var bare antagelser), men da vet jeg det.

 

Fremtidsfullmakter og BankID-brikke blir sperret straks banken får beskjed om dødsfallet. Dersom broren din urettmessig forføyer over dødsboet uten fullmakt fra skifteretten vil dødsboet få et erstatningskrav mot ham.

Jeg ante til en viss grad at det ville skje, men var ikke helt sikker. Og det er også det som blir tema om han da kan få erstatningskrav mot seg dersom han da urettmessig "tar seg til rette".. Det er en av svarene jeg var ute etter.

 

Hvis gjeldsbrevet inneholder en bestemmelse om at det kan inndrives uten søksmål kan kreditor gå rett til namsmyndighetene. Kreditor kan også gå rett til namsmyndighetene hvis gjeldsbrevet er uimotsagt (det vil si at du ikke bestrider å skylde penger). Hvis ikke må kreditor til forliksrådet og få dom (tvangsgrunnlag) for kravet, men hvis det er grunn til å tro at du vil misligholde betalingsplikten kan kreditor begjære arrest - noe som vil si at tingretten (i praksis namsmannen) forbyr dødsboet å utbetale midler til deg. Kan kreditor få utlegg kan kreditor få utlegg i alle fordringer du har, også ditt krav på arv mot dødsboet. Dette har altså ingenting med hva du har avtalt å gjøre, dette er generelt for alle som skylder penger.

 

En "intervensjonskausjonist" får som hovedregel regressrett. Det er hoveddebitor som må påvise grunnlag for å avskjære regressretten. Dette kan f.eks. være ond vilje (man etablerer kausjonsforholdet og innfrir hovedkravet utelukkende for selv å etablere et krav mot hoveddebitor), misbruk av regressinstituttet, eller at forholdet mellom hoveddebitor og kausjonist avskjærer regress (tung bevisbyrde).

Spørsmålet er for meg, som jeg også lurer på - hvis du kaller arvelater da en "intervensjonskausjonist", må ikke arvelater ha et fnugg av bevis for å ha noen som helst slag interesse i at lånet blir tilbakebetalt? Det vil jo bli stilt spørsmål om hvorfor er arvelater kausjonist?

 

EDIT:

 

Det her er noe off-topic. Men jeg synes det er ganske horribelt når folk begynner å snakke om arv før vedkommende er gått bort. Før den tid er det faktisk engang ikke noe arv å snakke om.

 

Nå kommer det jo helt tydelig frem at Krikkert og Herr Brun har mer kunnskap om arverett enn det jeg har, noe som muligens ikke er så rart.

 

Dette poengterte jeg allerede i mitt første svar - det er godt mulig at avtalen er i strid med forbudet mot å avhende eller pantsette arv man har i vente.

 

Snakker du om at jeg har skrevet under på et gjeldsbrev hvor jeg sier meg villig til å betale når jeg får en arv? Eller mener du den som kommer til å gi fra seg arven?

Hvertfall er det lånegiver som har bedt om at dette skal stå i gjeldsbrevet, jeg har ikke sagt at jeg kan stille dette som "pant".

Jeg (vi) er med dette gjeldsbrevet hovedsakelig kausjonist for en annen person, som da er hovedlånetager. Men det blir utenfor poenget.

Endret 19. september 2014 av watsone

[watsone]

Jeg har også prøvd å finne ut hva problemet er. Problemet er innbanding, prinsipp, umoral.

 

Hvis det er slik at du i utgangspunktet mente du hadde ordnet deg et lån du ikke trengte å betale tilbake, men så hopper kausjonisten ubedt inn og sørger for at du holder deg på den smale sti, med penger som du ellers ville fått for deg selv.

Da kan jeg kanskje skjønne at du stiller spørsmål ved om loven godtar innblanding fra en privatperson i dine private schemes. Det burde være en sak mellom deg og långiver og loven.

"Det burde være en sak mellom deg og långiver og loven."

Det er det jeg mener.

Men jeg har ikke "ordnet" meg et lån jeg ikke trenger å betale tilbake. Jeg ba om et lån og lånegiver ville absolutt ha det i gjeldsbrevet at hvis jeg ikke betaler tilbake nå, så skal jeg betale tilbake når (og det er jo teoretisk, men det blir lånegivers problemstilling sånn sett) arvelater går bort eller vi får arveoppgjøret.

 

(Selv om det er så dårlig stemning mellom dere at han heller ville brukt alle pengene på sukkerspinn enn å overlate noe til deg, så ville dette gå ut over mer verdsatte arvinger. Siden man ikke kan testamentere akkurat som man vil. Så kanskje du har kontroll på situasjonen selv om dere har etiske uenigheter.)

 

Men jeg kan ikke tenke meg at det er slik kausjonering foregår? Helt over hodet på deg.

Det er jo også utgangspunktet for henvendelsen her. At kausjonering kan foregå på denne måten vet jeg ikke noe om og ville da ha litt svar på. At det kan gå fullstendig over hodet på meg gir ikke meg noen mening. Men det er jo et moralsk syn jeg har på det. Og ikke nødvendigvis slik loven fungerer. Derav henvendelsen her på "Juss" tråden.

 

Men da ser jeg ikke saken. Da er det jo ikke snakk om utimelig innblanding, da godtok du selv at sikkerhet i arven var en forutsetning for lånet.

Nei, det blir jo prinsipp da. At de går over hode på meg (oss) innad i familien. Men da kanskje er du enig i at jeg ser på dette som prinsipp også..?

 

Hilsen for mye fritid.

 

 

 

Hvordan kan du ta opp lån med sikkerhet i en arv hos noen som lever? Hva om denne personen bestemmer seg for å gi bort alle pengene sine mens h*n lever?

Som sagt i svar over, det er ikke jeg som har ønsket å ha det med, det var lånegiver som så på dette som en "sikkerhet". Jeg går ikke in i detaljer om den økonomiske situasjon vi har. Men si det slik, så lenge jeg lever vil jeg skylde lånegiver disse pengene (selv om ikke de blir betalt fra arven så vil det fortsatt være slik at jeg skylder og må betale). Jeg tror da virkelig ikke at jeg skal "komme unna" det.

 

Forresten så lukter det lang vei at du kun ønsker å komme deg unna gjelden din uten å betale. Skammelig....Se mitt svar over...

 

Anonymous poster hash: 09bd6...65a

 

 

Sikkerhet i arv er ingen garanti. "forskudd på arv" er ingen faktisk ARV, det er en pengegave(SKATT!). Gjeldsbrevet ditt sier at gjelden skal innfris umiddelbart du ARVER vedkommende. Hvis vedkommende gir pengene i pengegave til deg FØR dens bortgang vil det ikke være noen ARV og varigheten på gjelden vil i teorien vare evig.

Du får lese litt av svarene jeg har gitt til de andre. Da vil du nok forstå situasjonen. Men jeg vil gjenta, jeg har ingen planer om å prøve å komme unna gjelden. Den gjelden vil jo henge over meg til jeg dør. Og det er ikke mitt ønske. Det er kun rent juridisk hva avtalen arvelater og lånegiver vil ha for innvirkning når arveoppgjøret kommer.

 

Du sliter nok med å vinne frem med dette i retten dog, det du prøver på er tydelig umoralsk og klausulen om "arv" i gjeldsbrevet er mere symbolsk knyttet til når verdiene til "dødende" overføres deg, skal gjelden betales tilbake.

Det å gå over hode på oss på denne måten de har gjort, det er umoralsk. Vi har aldri sagt til lånegiver at vi ikke skal betale.

 

 

 

 

Det jeg reagerer på i førsteposten er todelt:

Ene er at man får følelsen av at trådstarter er en gribb som svever over en døende mann sånn at han kan plukke han ren, og de andre er at han virker mer opptatt av å få arven i hendene en å faktisk gjøre opp gjelden sin,...

Tolket du "Noen har stilt seg frivillig som kausjonist for oss" som at noen var grei og var kausjonist for oss?

Jeg mener det kommer frem tydelig (gjennom hele posten) at jeg spør om lovligheten til å stille opp som kausjonist for noen uten å involvere den andre parten (som man vil være kausjonist for).

Derfor må jeg også forklare hvilke avtaler som er inngått. Og etterpå følger jeg opp med spørsmål i forhold til denne avtalen gjort uten oss, om det er noe hold i dette gjeldsbrevet. Det gjeldsbrevet i seg selv er det jo hold i. Det står at jeg skylder, til hvem og hvor mye. Jeg har ikke sagt at jeg prøver å komme unna gjeldsbrevet i seg selv. Men kun om denne avtalen som er inngått bak min rygg er lovlig. Og hvordan den påvirkes av gjeldsbrevet.

Jeg tok det for gitt at man ikke ville blande kortene. Men det er min feil, og jeg burde stavet det ut til det fulle. Slik at enhver som ikke vil svare på selve problemstilling min ikke ville begynne å lage sine egne teorier om hva jeg skal gjøre.

Får håpe det bare skyldes at trådstarter ikke behersker det skrevne medium nevneverdig bra.

Mulig det er du som ikke behersker å lese medium? Hvis du ikke gjør det, så har jeg for eksempel tidligere svart 'Krikkert' på innlegget hans "Det ligger litt i kortene her at låntaker ikke har noen planer om å betale tilbake".

Med dette som svar "Og når det gjelder hva jeg har planer om å gjøre og ikke gjøre er det noe jeg ikke synes dere burde konspirere om, da dere ikke vet noe om meg eller andre deler av saken annet enn det jeg har spurt om her. Det synes jeg er direkte ufint og vil ha meg frabedt!"

 

Der sier jeg at det ikke er noe vits i å konspirere om hva jeg kommer til å gjøre, fordi det er det ingen som vet noe om. Derfor synes jeg det også er veldig ufint da jeg ikke er en dårlig person og har heller ikke sagt at jeg ikke skal betale tilbake..

Så at du fortsetter med å dra den lenger synes jeg ikke var riktig.

Men dette er jo min mening. Så får de som vil ha en annen. Jeg vet hvertfall hva slags person jeg er og ingen som kjenner meg her. Det blir dust å begynne å beskylde folk for ting mener da jeg..

Endret 19. september 2014 av watsone

[AllFather]

Du bør svare utenfor "sitatboblene" så blir postene enklere å lese

[krikkert]

 

 

Spørsmålet er for meg, som jeg også lurer på - hvis du kaller arvelater da en "intervensjonskausjonist", må ikke arvelater ha et fnugg av bevis for å ha noen som helst slag interesse i at lånet blir tilbakebetalt? Det vil jo bli stilt spørsmål om hvorfor er arvelater kausjonist?

 

Det vil bli stilt spørsmål ved om hvorfor arvelater er kausjonist, men bevisbyrden vil ligge på den som hevder at hovedregelen ikke skal gjelde. I regresstilfeller er hovedregelen at man har regress, og den som mener regressadgangen skal være avskjæret må begrunne det.

 

 

 

Snakker du om at jeg har skrevet under på et gjeldsbrev hvor jeg sier meg villig til å betale når jeg får en arv? Eller mener du den som kommer til å gi fra seg arven?

Hvertfall er det lånegiver som har bedt om at dette skal stå i gjeldsbrevet, jeg har ikke sagt at jeg kan stille dette som "pant".

Jeg (vi) er med dette gjeldsbrevet hovedsakelig kausjonist for en annen person, som da er hovedlånetager. Men det blir utenfor poenget.

 

Jeg snakker om at du har undertegnet på et gjeldsbrev der dere har satt forfallstidspunktet til arvefallet.