Leser dere ikke norsk litteratur, folkens?

[Datasmurf]

Sånn sett er jeg glad Adresseavisen har viet en dag i uken til bøker, og de skriver om andre bøker enn krim også, selv om joda - brorparten av bøkene er krim, men man kjenner lusa på gangen og hopper glatt over de. Derimot irriterer det meg litt at jeg ikke får skrive bokanmeldelser i avisa jeg jobber i, for vi har ikke plass til det.

[Spartapus]

Ikke plass i en lokalavis? Alle lokalaviser jeg har lest sliter med å fylle opp med sidene med noe annet enn agurknytt.

[Datasmurf]

Ja, og vi er ikke noe unntak, for å si det sånn. Men jeg vil anta det er fordi vi er nærmere en sportsavis enn noe annet. 2 sider kultur, 4 med nyheter, 7 - 8 med sport. Virker i alle fall slik til tider.

 

I tillegg er det den vanligste klagen vi får, etterfulgt om at vi skriver for mye om ting som skjer på det og det stedet, kontra det og det stedet.

[Onyx]

Enig med Spartapus her.

[Zeph]

Primært fordi eg føretrekk å lese engelsk. Har alltid likt det engelske språket betre enn det norske.

[Schreiber]

Norge er et knøttlite land, så det er ikke plass til så mange ulike ting her. Vi har stort sett en type humor, en type film, en type bøker, og så videre. Ser man på norsk humor er det mye av det samme som går igjen hele veien. Film? Stort sett det samme dramaet hele tiden, eventuelt samme type komedie hele tiden. Noen unntak er det jo, men det går i mye av det samme. Det samme gjelder norsk litteratur. Ser man i en bokhylle går det veldig mye i krim eller drama, og selvsagt de der evige "slektsbøkene" (30+ bøker i samme serie om et fiskevær i Lofoten osv.)

 

Ved første øyekast er det kanskje ikke så mye annet man kan forvente, men hvor finner jeg norsk sci-fi? Norsk fantasy for voksne? (noen barne- og ungdomsbøker er det jo, men for voksne?) Hvor er norske skrekkromaner? Norge er nok et for lite land til at sånt selger, så det er veldig få som klarer seg. Og ta bøker alá Dan Brown. Etter at han tullingen ble populær skulle man tro flere hadde kastet seg på bølgen, og ser vi utenlands kan jeg ramse opp en hel drøss forfattere som skriver i samme sjanger. Mange er langt, langt bedre enn Dan Brown noengang kommer til å bli. Men her i Norge? Tom Egeland har noen bøker i samme sjanger, men han er den eneste jeg kommer på i farten. I tillegg har han skrevet flere bøker før han begynte med DB-serien sin, så det forklarer vel hvorfor forlag tok sjansen på å la ham skrive sånne bøker i første omgang. Han er for øvrig også en av de få jeg vet om i Norge som skriver "skrekkromaner". Skjønt "skrekk" er vel å ta litt hardt i.

 

Nuvel. I våre dager er så godt som alt du kan tenke deg bare noen tastetrykk unna på nettet, og bruker du et nettbrett tar det bare noen minutter å laste ned hva det skal være, uansett sjanger. Det er ofte også billigere enn å kjøpe fysiske bøker her i Norge. Klart man da bytter til utenlandske eBøker, i stedet for å bruke mer tid og penger på å få en fysisk kopi på norsk. Om den da i det hele tatt noensinne blir oversatt til norsk, noe som slettes ikke er sikkert.

[StilleVann]

Jo, har lest bøker av Ibsen, Hamsun og Erlend Loe. I tillegg til en bok av Lars Mæhle. Men at jeg hovedsakelig leser utenlandske bøker er vel fordi det finnes mange bøker jeg liker som ikke er norske- selv om de er oversatt til norsk. Det er lettere å finne utenlandske bøker du liker enn norske bøker du liker(synes jeg), fordi det er et betydelig større utvalg.

[Datasmurf]

Schreiber, for norsk sci-fi trenger du ikke se lenger enn til Bing og Bringsværd. De skrev veldig mye av det, husker jeg. Ganske mye bra også. Selv er jeg glad i bøker med handlingen lagt til den norske villmarka, og da er forfattere som f.eks. Mikkjel Fønhus og Lars Vivelid gull.

 

Ellers så leser jeg mye av Ambjørnsen. Helt fra jeg forelsket meg i Pelle og Proffen-bøkene som barn, til hans nyeste bøker som jeg leser med glede i disse dager. Svært glad i "Og natten drømmer om dagen". For spenning trenger jeg ikke annet enn tidligere nevnte Gjert Øvre Richter Frich og hans mange bøker.

 

Andre norske forfattere som skriver / skrev slik jeg liker det, er Andreas "Ajax" Jacobsens bøker fra Stavanger i gamle dager, Johan Giævers bøker om oppveksten i Tromsø, og Erik Byes selvbiografier.

 

For mer "normal" skjønnlitteratur, leser jeg (som tidligere nevnt) gladelig Alexia Bohwims bøker fra Frogner, og Abo Rasuls bøker om skandinavisk misantropi, eller biografier om norske band og artister. Den siste jeg leste var "Gutta - på veien med Jokke og Valentinerne", og det var en sann glede.

 

Erlend Loe har også tilført livet mitt mye glede. Både Doppler-bøkene, og bøkene om Kurt - som jeg først leste som ung voksen. Tore Renberg klarte også å fange meg inn i sitt univers. Og så må vi ikke glemme Jostein Gaarder og Gunnar Staalesen, selv om sistnevnte ser ut til å ha en forkjærlighet for krim, har han da mye annet bra også.

 

Og så har vi de gamle klassikerne, da. De fire store er greie nok, selv om det er mye tørt der også (noe som kan komme av at jeg leste meg gjennom Ibsen og Hamsun (han regnes ikke blant de fire store, men jeg pløyde gjennom hans bøker når jeg først var i gang) på slutten av barneskolen / starten av ungdomsskolen). Jeg er svært glad i Arne Garborgs skriverier og Aasmund Olavsson Vinjes ferdaminni. Av litt nyere klassikere har vi Bjørneboe, Mykle og Bjerke. Der er det mye snadder å hente. Og Axel Jensen med sitt herlige skrivemål, bokmål med en stor dose oslomål. Muligens fra østkanten.

 

Willien Nedrebø kan nesten regnes som vår egen, lille Nostradamus, slik han så for seg hvordan vi en gang kom til å fly og at bankene ville bli erstattet av automater. Jeg har manuskriptene til "Nutid og fremtid" og "Evige kloder" stående, samt førsteutgavene av bøkene, og det er godt som gull, for en bygdefilosof fra gården Nedrebø i Rogaland.

 

Joda, det er mye fantastisk litteratur uansett språk, og norsk litteratur ligger ikke for alle, men det er mange glemte skatter der. Selv elsker jeg å gå på antikvariat og bruktsjapper og plukke opp slitte, gamle bøker og nyte dem. Det var slik jeg i sin tid fant Mikkjel Fønhus, og nå ville jeg ikke vært foruten de litterære gledene hans bøker har gitt meg.

[Alien]

Jeg leser bøker uavhengig av om de er norske eller engelske, men jeg må innrømme at det går svært lite i norske bøker. Jeg leser en del engelske bøker oversatt til norsk, men det er sjeldent jeg finner en norsk forfatter som har skrevet en bok jeg virkelig elsker. Et unntak er Lobotomisten og Heksedoktoren av Erik Husby Sæther. De to likte jeg, men jeg har ikke særlig stor interesse for norsk litteratur generelt. Jeg føler det ligger et spesielt drag over all norsk litteratur og selv når en tekst kan være dyp så har den dette spesielle draget over seg. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare hvordan dette draget føles for meg, men det er en norsk tekst skrevet av en norsk forfatter og følelsen, eller smaken av teksten, det smaker på en spesiell måte. Jeg misliker ikke dette draget, men jeg finner ikke dette draget i de engelske bøkene jeg leser, heller ikke i de som er oversatt til norsk.