Mitt liv med traume/tvangstanker. Må pisse.

[AnonymDiskusjon]

Hei alle sammen,

Når jeg skriver dette får jeg vondt i kroppen, hjerte banker og jeg må pisse.

Jeg har ett problem som jeg ikke finner så mye om på nettet, muligens fordi det er tabu eller rett og slett fordi ingen andre har det slik.

 

Jeg lider av noe jeg selv vil karakterisere som ett traume, etter fylte 20år fått ett ekstremt behov for å kartlegge alle situasjoner jeg får forespeilet meg fordi jeg er bekymret for at jeg må pisse. Enten om det er en 45min flytur eller om det er 2timers sightseeing i en storby. I det noen sier vi skal gjøre noe så bekymrer jeg meg for pissinga. Jeg kan pisse før jeg drar til kirken(type dåp) for og så må pisse rett før vi går inn. Og som noen sikkert tenker, det er hue og ikke blæra. I trygge kjente omgivelser har jeg nok vel så stor kapasitet som de fleste andre. Problemet er bare at jeg er programmert til å kjenne etter om jeg må pisse i enhver situasjon. Og de av oss som kjenner etter før vi virkelig må, vi vet at om man kjenner etter, så må man. Det er nesten ikke praktisk mulig å kjenne etter uten å måtte etterpå, det er i alle fall min opplevelse.

 

Når jeg var liten fikk jeg alltid spørsmålet fra mamma eller pappa om jeg måtte på do før vi dro noe sted. Og det gikk alltid greit, ingen bekymringer eller noe. Men for noen år siden nå så satt jeg på ett fly fra en ferie i Spania der jeg hadde sovet enn bikk for og deretter kjente at jeg måtte på do(noe jeg ofte må når jeg har sovet..) Men i det jeg skulle be personen ved siden av meg slippe meg forbi så ble det annonsert at maten skulle serveres. Høflig som alltid så bestemte jeg meg for å vente til de hadde ryddet bort maten, slik at det ble mer praktisk. Dette tok i grunn unormalt lang tid og jeg begynte å bli stressa for at jeg måtte så jævli pisse. Så i det de skulle til å rydde bort maten, varslet de om at vi kom til å kjøre inn i turbulens i ett kvarter-tjue minutters tid. På dette tidspunktet hadde jeg sikkert ventet rundt 45min – 1time og var sprengnød. Gikk derfor frem til gardinen og spurte om jeg ikke kunne få gå siden jeg hadde ventet. Fikk streng beskjed om at det ble turbulens og at jeg måtte gå tilbake til plassen min. Begynte på dette, men etter noen steg så ble jeg rimelig forbanna og gikk tilbake og sa at jeg rett og slett måtte gå fordi ellers gikk det galt. Fikk da slippe inn bak gardina der jeg så at de ikke akkurat var bekymret for turbulens, men heller at de hadde varslet dette for å få plass og arbeidsro mens de sorterte og ryddet etter maten. Det kom aldri så mye som ett vindkast engang.

 

Så etter dette så er hjernen min blitt programmert til å analysere alle(og jeg mener alle!) mulige scenarioer som går på dette.
Når min forlovede lurer på om jeg vil være med på teater= krise, sitte midt i en forsamling og garantert komme på at jeg må pisse, nei det er ikke lett. Bryllup, sydenturer, lengre bilturer med andre osv er vanskelig å bli med på fordi jeg i samme øyeblikk som det blir presentert tenker over hva jeg må gjøre om jeg må pisse. Heldigvis er bryllup litt fine med at de ofte kun har 30min i kirka før selve middagen. Dåp derimot kan vare opp imot en time, og da kan du vedde på at hjernen har fått en ledig stund til å tenke på om jeg må pisse.

 

Jeg har en del triks som brukes for å kunne kompensere litt for bekymringene, jeg bestiller alltid billetter når vi skal på kino, strategisk plassert slik at jeg kan gå ut for å pisse. Noe jeg så å si alltid må.

Når vi skal ut å fly så gjør jeg det samme, bestiller sitteplasser langt bak i flyet med meg alltid plassert mot midtgangen. En gang når vi skulle til London så pissa jeg på terminalen, i flyet før takeoff og sikkert 3 ganger i lufta(var stressa pga tidsnød på Gardermoen). Hardt liv.

Når vi skal på biltur med andre melder jeg meg frivillig til å kjøre, for det første for å ha kontroll på at da kan jeg selv kjøre til siden dersom behovet melder seg, samt at hjernen ofte har nok med bilkjøringen og ikke så ofte penser innom pissetemaet.

 

Før flyturen med pissenekten så hadde jeg ikke dette problemet. Livet var en fryd.

 

Så hvorfor lufter jeg min problemstilling overfor dere og hva har jeg gjort for å bli kvitt dette?

Mer enn en gang har jeg tenkt på at jeg er en mislykket person og nesten en freak pga disse tvangstankene. Antageligvis månedlig har jeg vært innom selvmordstemaet i noen få sekunder før resten av hode grusebanker tanken på å ødelegge alt for så lite. Denne tanken bekymrer meg ikke, den forsvinner like fort som den kommer.
Derimot er det alt jeg forsaker og all den negativitet som følger som frustrerer meg. Jeg er virkelig en livsglad person med mye energi men jeg legger sterke bånd på meg selv fordi jeg ikke vil utsette meg for situasjoner der jeg forstyrrer andre(eks intimkonserter, foredrag, presentasjoner og bryllup). Jeg gruer meg også gal til den dagen jeg selv skal sitte fremst i kirken å se min forlovde gå opp gulvet, fordi jeg vet at ved alle hendelser som tar over 30minutter så er sjansene for at jeg må pisse veldig til stede.

 

Så hva har jeg prøvd:
Jeg har prøvd å stå i situasjonen, det funker kanskje for noen, men hos meg så reagerer kroppen med svette og en følelse av klaustrofobi. Jeg blir veldig ukomfortabel, svett og skjelvende etter kort tid etter jeg får følelsen av at jeg må pisse og ser at det er en situasjon der jeg påroper meg oppmerksomhet dersom jeg går ut. Har også opplevd at det å gå ut for å så ha muligheten gjør at jeg ikke lengre må. Det er det å sitte i situasjonen og at hjernen girer seg opp som gjør det jævli, antageligvis er blæra ikke engang halvfull.

Jeg har snakket med fastlegen min om det, om jeg kanskje hadde overfølsom blære eller lignende men det er jo usannsynlig siden problemet kun oppstår i unormale situasjoner. I det daglige er det ingen problem. Prøvde å si at det var type traume/tvangstanker men det hadde han liten innsikt i og heller ingen gode tips til videre testing.

 

Har lyst til å prøve hypnose men dette er jeg usikker på om vil ha noen effekt, men slik livet mitt er i dag så kunne jeg lett prøvd alt for å få ro i sjelen og slippe å ha denne kontrollfunksjonen i hjernen.

 

Er det noen her som kjenner seg igjen i problemet eller har råd enten om hypnose eller andre tiltak som kan hjelpe meg til å overkomme dette problemet?

Anonymous poster hash: 937b8...17a

[AnonymDiskusjon]

Kanskje dette kunne være en tilnærmelse til at du kan slippe å slite ?

 

http://www.sinnetshelse.no/helsenyttarkivet/artikler/overaktiv_blaere.htm

 

Dette er ikke helt hva du beskriver, men var min første tanke da jeg leste posten din. Lykke til iallefall

 

Anonymous poster hash: e2c3f...4b2

[AnonymDiskusjon]

En annen bruker enn TS:

 

Greit nok av overdreven tissetrang er psykisk, men hva når blæra faktisk er full og man ikke får gå på do, f.eks. på et fly, på en buss, i en stor folkemengde, hva da???

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 6b923...a77

[AnonymDiskusjon]

Jeg kjenner meg litt igjen i dine problem.

 

Jeg anbefaler at du slutter å gå på do uten å være tissetrengt. Du kan starte med de minst krevende situasjonene, for eksempel skole, jobb, biltur eller på byen. Gå på do først når behovet melder seg, selv om det medfører at du må forlate lokalet eller at du må be sjåføren om å stoppe ved nærmeste toalett.

Anonymous poster hash: eb1d6...46d

Anonymous poster hash: eb1d6...46d

[DippyDawg]

Har du vurdert uridom?

[AnonymDiskusjon]

Ærlig talt.. weed hjelper masse.

Anonymous poster hash: 69507...5dd