Sosial Angst

[AnonymDiskusjon]

Hei, har slitt med sosial angst i litt over et år nå. Har det helt forjævlig hver skoledag, er vell ikke så mye som hjelper (Prøvd alt..) Men jeg har en venn som ikke greier å respektere at jeg har sosial angst. Omtrent hver skole dag sier han at jeg er så lite sosial og sitter for meg selv (Orker ikke å være med min eneste venn, han driver med tusen andre. Er bare med han etter skoletid.) Han veit jo godt at jeg har denne lidelsen. Aner ikke hva jeg skal gjøre er vondt å bli påmindt hver dag at jeg har denne lidelsen. Mulig dette ble rart og rotete men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre..

Anonymous poster hash: fac49...ed3

[Gjest Bruker-182691]

Du trenger jo ikke være sosial med folk på skolen hvis du ikke har lyst. Ellers kan du ta opp med vennen din på fritiden at du setter pris på han som venn, men ikke trenger noe preken om hvor lite sosial du er.

[Gjest Slettet+6132]

Når du sier i fra så vær også nøye med å fortelle vedkommende hvor mye du setter pris på han og at vennskapet deres er veldig viktig for deg. Å gi kritikk må gjøres på riktig måte ellers kan vedkommende bli fornærmet å trekke seg unna, og det er jo ikke det du vil.

 

Lykke til!

[t_o_m_m_y]

å skulle bli ferdig med sosial angst krever følgende løsning:
- konstant ærlighet til seg selv der man erkjenner situasjonen slik den ER i sin objektive tilstand.

har selv hatt sosial angst så vet hva jeg snakker om.
(alt fra døds angst til sosial angst til angst for å ta valg)

muligens at du ikke har sosial angst men kun vil være for deg selv uten behov for så mye medmenneskelig oppmerksomhet?

som tenåring fikk jeg merkelappen "sjenert" fordi jeg ikke var særlig sosial,
og fra jeg var 3 til 13 år så tenkte jeg svært lite på begrepet sjenert,
men så begynte jeg å identifisere meg med begrepet "sjenert" og "sosial angst",
men egentlig likte og liker jeg ikke å være så altfor sosial med mennesker.
jeg hadde og har en innebygd antenne som ikke tålte å snakke svada svada eller være sosial tilhørende noe sted.

det var først i de senere år at jeg lærte meg at som person er jeg ikke sjenert,
pga som person er jeg sær på mine områder og ikke er flau over å vise dem,
og at jeg mer er en person som ikke liker altfor mye medmenneskelig kontakt og er født en slags filosof samt overfølsomhet som må beskytte meg ovenfor mennesker med "negativ aura".
så i alle år trodde jeg meg å være sjenert og ha sosial angst,
men så var årsaken mer at jeg er folkesky som person.

ja jeg klandret meg for å ikke å være sosial,
men så fant jeg ut i senere år at det var min innebygde antenne som drog meg vekk fra alle personer som jeg følte ikke utstrålte noe positivt for meg.

angående han kameraten din så skakke du ta den kommentaren for sårende,
pga vis du vet hva du vil samt hva du ER ,
så vil så vil det andre sier ikke bety så mye.
muligens det vil hjelpe å lese deg opp om retorikk metoder og diverse manipulasjons teknikker for å få en større bevissthet angående dine medmennesker:)