Debatt om det er noe i hjernen som fører til religiøsitet

[Gothminister]

Moderatormelding

Debatt om det er noe i hjernen som skyldes religiøsitet er flyttet hit fra en annen tråd "Nå vil IS krigere hjem ja"

 

Det spørs om radikalisert Islam ikke skiller seg ut fra det meste annet der.

. Det er ikke noe mystisk ved islam som forandrer hjernen slik at den fungerer anderledes.

 

Tja dette kan nok diskuteres. Ikke at islam endrer hjernen. Men at det skjer noe i hjernen til folk i forhold til religiøsitet, det er det liten tvil om. Det er hevdet i fagmiljøer at religiøsitet hører til under helsevesenet. Dessverre er ofte slike debatter så kontroversielle at MOD og flere ikke helt er modne for og ta en slik debatt. Men den er aktuell.

Endret 15. september 2014 av Dysfunctional

[Gjest Bruker-95147]

Jeg synes det var en heller tåpelig påstand, men avventer så klart noe mer håndfast

 

Det skjer noe i hjernen når man stemmer på FRP, og det har jeg fagmiljøer med meg i ..

[Gothminister]

Jeg synes det var en heller tåpelig påstand, men avventer så klart noe mer håndfast

 

Det skjer noe i hjernen når man stemmer på FRP, og det har jeg fagmiljøer med meg i ..

Du har mer rett i det en hva du har kunnskap om min venn. Forskjellen er, at det ene er poltikk, altså samfunnsspørsmål og løsninger, det andre er forestillinger og fantasier. Men det skjer alltid noe i hjernen.

Ellers er det ofte diskutert i fagmiljøer om religiøsitet kan ses på som psykiske vrangforestillinger. Men som sagt, det er kontroversielt og mange er i dag ikke modne nok til og ta debatten.

[Gjest Bruker-95147]

 

Jeg synes det var en heller tåpelig påstand, men avventer så klart noe mer håndfast

 

Det skjer noe i hjernen når man stemmer på FRP, og det har jeg fagmiljøer med meg i ..

Du har mer rett i det en hva du har kunnskap om min venn. Forskjellen er, at det ene er poltikk, altså samfunnsspørsmål og løsninger, det andre er forestillinger og fantasier. Men det skjer alltid noe i hjernen.

Ellers er det ofte diskutert i fagmiljøer om religiøsitet kan ses på som psykiske vrangforestillinger. Men som sagt, det er kontroversielt og mange er i dag ikke modne nok til og ta debatten.

 

 

Jeg er moden for å ta den debatten

 

Og for å tease litt, så påstår jeg galant at konvensjonell tenking om "livet" er fantasier og vrangforestillinger

 

Du må gjerne be om å få disse postene videreført i en ny tråd, så kan vi se på vrangforestillingene våre sammen

[Gothminister]

 

 

Jeg synes det var en heller tåpelig påstand, men avventer så klart noe mer håndfast

 

Det skjer noe i hjernen når man stemmer på FRP, og det har jeg fagmiljøer med meg i ..

Du har mer rett i det en hva du har kunnskap om min venn. Forskjellen er, at det ene er poltikk, altså samfunnsspørsmål og løsninger, det andre er forestillinger og fantasier. Men det skjer alltid noe i hjernen.

Ellers er det ofte diskutert i fagmiljøer om religiøsitet kan ses på som psykiske vrangforestillinger. Men som sagt, det er kontroversielt og mange er i dag ikke modne nok til og ta debatten.

 

 

Jeg er moden for å ta den debatten

 

Og for å tease litt, så påstår jeg galant at konvensjonell tenking om "livet" er fantasier og vrangforestillinger

 

Du må gjerne be om å få disse postene videreført i en ny tråd, så kan vi se på vrangforestillingene våre sammen

 

Jeg har forsøkt den debatten tidligere. MOD stoppet den. Den er også vanskelig og ta med folk som er religiøse. Dem har ikke nok innsikt til og se utenfor sine egne religiøse rammer, selv om dem tror det.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

Jeg synes det var en heller tåpelig påstand, men avventer så klart noe mer håndfast

 

Det skjer noe i hjernen når man stemmer på FRP, og det har jeg fagmiljøer med meg i ..

Du har mer rett i det en hva du har kunnskap om min venn. Forskjellen er, at det ene er poltikk, altså samfunnsspørsmål og løsninger, det andre er forestillinger og fantasier. Men det skjer alltid noe i hjernen.

Ellers er det ofte diskutert i fagmiljøer om religiøsitet kan ses på som psykiske vrangforestillinger. Men som sagt, det er kontroversielt og mange er i dag ikke modne nok til og ta debatten.

 

 

Jeg er moden for å ta den debatten

 

Og for å tease litt, så påstår jeg galant at konvensjonell tenking om "livet" er fantasier og vrangforestillinger

 

Du må gjerne be om å få disse postene videreført i en ny tråd, så kan vi se på vrangforestillingene våre sammen

 

Jeg har forsøkt den debatten tidligere. MOD stoppet den. Den er også vanskelig og ta med folk som er religiøse. Dem har ikke nok innsikt til og se utenfor sine egne religiøse rammer, selv om dem tror det.

 

 

Med det utgangspunktet du har en lei tendens til å velge, så må det ende i tøv og irritasjon. Når jeg reagerte på den dårlig skjulte fornærmelsen, som du muligens ikke selv fikk med deg .., og du begynte svaret med det jeg har uthevd, sier det ikke meg noe annet enn at du lever i en konstant vedvarende fastlåst vrangforestilling om at du har bestandig rett og sitter med opphøyd kunnskap, og da er resultatet gitt på forhånd - hva er det å diskutere, når du selvfølgelig har rett i ett og alt

 

Du reagerer med frykt og usikkerhet når du forsøker å snakke med religiøse, så dermed sørger du selv for å ødelegge alle forsøk på å få noen som helst klarhet i vrangforestillingen

 

Jeg forslår at du slutter å snakke religion med religiøse, og holder deg til det du kan best

[Gothminister]

 

 

 

 

Jeg synes det var en heller tåpelig påstand, men avventer så klart noe mer håndfast

 

Det skjer noe i hjernen når man stemmer på FRP, og det har jeg fagmiljøer med meg i ..

Du har mer rett i det en hva du har kunnskap om min venn. Forskjellen er, at det ene er poltikk, altså samfunnsspørsmål og løsninger, det andre er forestillinger og fantasier. Men det skjer alltid noe i hjernen.

Ellers er det ofte diskutert i fagmiljøer om religiøsitet kan ses på som psykiske vrangforestillinger. Men som sagt, det er kontroversielt og mange er i dag ikke modne nok til og ta debatten.

 

 

Jeg er moden for å ta den debatten

 

Og for å tease litt, så påstår jeg galant at konvensjonell tenking om "livet" er fantasier og vrangforestillinger

 

Du må gjerne be om å få disse postene videreført i en ny tråd, så kan vi se på vrangforestillingene våre sammen

 

Jeg har forsøkt den debatten tidligere. MOD stoppet den. Den er også vanskelig og ta med folk som er religiøse. Dem har ikke nok innsikt til og se utenfor sine egne religiøse rammer, selv om dem tror det.

 

 

Med det utgangspunktet du har en lei tendens til å velge, så må det ende i tøv og irritasjon. Når jeg reagerte på den dårlig skjulte fornærmelsen, som du muligens ikke selv fikk med deg .., og du begynte svaret med det jeg har uthevd, sier det ikke meg noe annet enn at du lever i en konstant vedvarende fastlåst vrangforestilling om at du har bestandig rett og sitter med opphøyd kunnskap, og da er resultatet gitt på forhånd - hva er det å diskutere, når du selvfølgelig har rett i ett og alt

 

Du reagerer med frykt og usikkerhet når du forsøker å snakke med religiøse, så dermed sørger du selv for å ødelegge alle forsøk på å få noen som helst klarhet i vrangforestillingen

 

Jeg forslår at du slutter å snakke religion med religiøse, og holder deg til det du kan best

 

Du må gjerne mene det du skriver, det sier noe om at dette har du liten eller ingen kunnskap om. Du er religiøs og gjør det vanskelig og diskutere dette på en seriøs måte. Beklager om du ble såret. For det er ofte der utfordringen ligger, folk blir såret når man virkelig peker på det fakta at religiøsitet sitter i hode på folk, ingen andre steder.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg ble ikke såret, til det må det mer presise angrep til - jeg bare minner deg på om at du skjuler dine motiver altfor dårlig

 

[Gothminister]

Jeg ble ikke såret, til det må det mer presise angrep til - jeg bare minner deg på om at du skjuler dine motiver altfor dårlig

 

Jeg har ingen andre motiver en at jeg finner det av faglig interesse. Det er interessant hvordan mennesker fungerer og lar seg påvirke. Du snakket om og løse vrangforestillinger. Det er ikke gjort over natta. Man må først ønske å bli kvitt plagene og så gå i behandling over tid. Derfor kan religiøsitet ofte ses som personlighetsproblematikk. Om du kan noe om dette så vet du at slikt ofte ikke lar seg behandle.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Jeg ble ikke såret, til det må det mer presise angrep til - jeg bare minner deg på om at du skjuler dine motiver altfor dårlig

 

Jeg har ingen andre motiver en at jeg finner det av faglig interesse. Det er interessant hvordan mennesker fungerer og lar seg påvirke. Du snakket om og løse vrangforestillinger. Det er ikke gjort over natta. Man må først ønske å bli kvitt plagene og så gå i behandling over tid. Derfor kan religiøsitet ofte ses som personlighetsproblematikk. Om du kan noe om dette så vet du at slikt ofte ikke lar seg behandle.

Og det du generelt beskriver her, er samme metode som jeg praktiserer. Men siden jeg gjør dette innenfor en religiøs kontekst, så er ikke det godt nok allikevel. Det er den vrangforestillingen jeg peker til, og når du konfronteres, sier du: du er religiøs, så da nytter det ikke å løse dette ved å snakke med deg. Da lurer jeg på hvem du ser for deg å heller snakke med - de som har samme meningen som deg, eller de som kjøper din "sannhet"?

[Gothminister]

 

 

Jeg ble ikke såret, til det må det mer presise angrep til - jeg bare minner deg på om at du skjuler dine motiver altfor dårlig

 

Jeg har ingen andre motiver en at jeg finner det av faglig interesse. Det er interessant hvordan mennesker fungerer og lar seg påvirke. Du snakket om og løse vrangforestillinger. Det er ikke gjort over natta. Man må først ønske å bli kvitt plagene og så gå i behandling over tid. Derfor kan religiøsitet ofte ses som personlighetsproblematikk. Om du kan noe om dette så vet du at slikt ofte ikke lar seg behandle.

Og det du generelt beskriver her, er samme metode som jeg praktiserer. Men siden jeg gjør dette innenfor en religiøs kontekst, så er ikke det godt nok allikevel. Det er den vrangforestillingen jeg peker til, og når du konfronteres, sier du: du er religiøs, så da nytter det ikke å løse dette ved å snakke med deg. Da lurer jeg på hvem du ser for deg å heller snakke med - de som har samme meningen som deg, eller de som kjøper din "sannhet"?

 

Jeg forstår din undring veldig godt. Men som du ser i et av mine innlegg, så skriver jeg årsaken til hvorfor det er vanskelig, om ikke umulig og ta dette direkte opp med religiøse. Det er fordi religiøsitet har mange av de samme adferdstyper som mennesker med personlighetsforstyrrelse. Derfor er dette et kontroversielt og ofte svært sårende tema og diskutere. Så om du kan litt om personlighetsforstyrrelser, da forstår du utmerket hva jeg prater om.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

Jeg ble ikke såret, til det må det mer presise angrep til - jeg bare minner deg på om at du skjuler dine motiver altfor dårlig

 

Jeg har ingen andre motiver en at jeg finner det av faglig interesse. Det er interessant hvordan mennesker fungerer og lar seg påvirke. Du snakket om og løse vrangforestillinger. Det er ikke gjort over natta. Man må først ønske å bli kvitt plagene og så gå i behandling over tid. Derfor kan religiøsitet ofte ses som personlighetsproblematikk. Om du kan noe om dette så vet du at slikt ofte ikke lar seg behandle.

Og det du generelt beskriver her, er samme metode som jeg praktiserer. Men siden jeg gjør dette innenfor en religiøs kontekst, så er ikke det godt nok allikevel. Det er den vrangforestillingen jeg peker til, og når du konfronteres, sier du: du er religiøs, så da nytter det ikke å løse dette ved å snakke med deg. Da lurer jeg på hvem du ser for deg å heller snakke med - de som har samme meningen som deg, eller de som kjøper din "sannhet"?

 

Jeg forstår din undring veldig godt. Men som du ser i et av mine innlegg, så skriver jeg årsaken til hvorfor det er vanskelig, om ikke umulig og ta dette direkte opp med religiøse. Det er fordi religiøsitet har mange av de samme adferdstyper som mennesker med personlighetsforstyrrelse. Derfor er dette et kontroversielt og ofte svært sårende tema og diskutere. Så om du kan litt om personlighetsforstyrrelser, da forstår du utmerket hva jeg prater om.

 

 

Den treningen jeg utfører er nettopp å fjerne alle vrangforestillinger, trodde at du visste såpass om min religion, og siden du sier mye kritisk om de så kalte religiøse. Og jeg er på ingen måte enig i at det er særlig vanskelig eller umulig å snakke om og med andre religiøse, eller vanlige sekulært hjernevaskede mennesker. Det handler om å oppføre seg normalt anstendig, og ikke starte enhver samtale med: du er sånn og sånn, så derfor er det ingen vits å forsøke!!!

Hva ellers angår erfaring med å fjerne vrangforestillinger, så har jeg erfart at det virker ikke å forsøke å tenke seg bort fra den, fordi det ender ofte med en annen kanskje litt mindre vrangforestilling, men er likevel ikke sant nok til å basere seg på. Så jeg skjønner jo at du mener det er veldig komplisert

 

Har forøvrig selv blitt spurt om å delta i ett forskningsprosjekt i regi av en høyskole i nærheten, som skal konsentrere seg om "det flerkulturelle og religionspluralistiske (navn på fylke)", for å synliggjøre mangfoldet, likheter/ulikheter, og bidrag inn til samfunnet. Så den holdningen du har, om at dette er så vanskelig, ja nesten umulig, er nok en aldri så liten vrangforestilling hos deg selv, og dermed ditt eget ansvar å gjøre noe med

 

Jeg gleder meg til å få treffe og snakke med folk som faktisk vet hva religion og religiøsitet er for noe, så får vi se hva det resulterer i.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Det blir sikkert spennende for deg og delta. Selv om jeg automatisk blir skeptisk når et menneske som selv er religiøs sier, treffe folk som virkelig vet og kan religiøsitet og religioner. Det høres like fint ut som på et møte i FrP eller AP. Der man endelig skal møte folk som forstår deres politikk.

 

 

Uten å praktisere troen en snakker om, vet man altfor lite til å uttale seg sikkert. Det blir som å gå på restaurant å ete menykartet, for så å bedømme smaken på rettene som presenteres i det samme kartet. Det er det jeg legger i å kunne og vite for egen del, og jeg presiserer: FOR EGEN DEL

Så kan det jo hende at man i disse møtene vil høre uttaleser som ikke harmonerer med verdigrunnlaget, og da kommer i hvert fall jeg til å spisse ørene

 

Så hvis jeg sier at buddhismen er sannheten, så skal du så klart ikke tro på det, men kom nå ikke her å uttal deg om den samme buddhismen med skråsikkerheter, hvis du aldri har gjort din egen jobb, som altså er å erfare ved å praktisere.

 

Og det kan stemme å sammenligne religioner og politiske ideologier, fordi de er basert på tro, men jeg holder en knapp på religionene, fordi de selger ikke prinsippene sine like lettvint som en politiker gjør. Og jeg for min del møter ikke mine egne trosfeller, men de andre religionene, så det blir ikke det samme i det hele tatt. Det blir heller som å holde ett stort felles landsmøte for alle partiene, og så snakke fredelig og rolig sammen

[ChiaroScuro]

En vakker dag blir troen på en allmektig Gud, en diagnose.

 

Og 50 år etter vil folk undres over at det tok så lang tid å stille diagnosen.

[hekomo]

Alt vi gjør og tenker forandrer hjernen, særlig hvis vi gjør det gjentatte ganger. Men det kan også omgjøres ved å tenke/gjøre det motsatte gjentatte ganger. Hjernen er ufattelig formbar.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

Jeg synes det var en heller tåpelig påstand, men avventer så klart noe mer håndfast

 

Det skjer noe i hjernen når man stemmer på FRP, og det har jeg fagmiljøer med meg i ..

Du har mer rett i det en hva du har kunnskap om min venn. Forskjellen er, at det ene er poltikk, altså samfunnsspørsmål og løsninger, det andre er forestillinger og fantasier. Men det skjer alltid noe i hjernen.

Ellers er det ofte diskutert i fagmiljøer om religiøsitet kan ses på som psykiske vrangforestillinger. Men som sagt, det er kontroversielt og mange er i dag ikke modne nok til og ta debatten.

 

 

Jeg er moden for å ta den debatten

 

Og for å tease litt, så påstår jeg galant at konvensjonell tenking om "livet" er fantasier og vrangforestillinger

 

Du må gjerne be om å få disse postene videreført i en ny tråd, så kan vi se på vrangforestillingene våre sammen

 

Jeg har forsøkt den debatten tidligere. MOD stoppet den. Den er også vanskelig og ta med folk som er religiøse. Dem har ikke nok innsikt til og se utenfor sine egne religiøse rammer, selv om dem tror det.

 

 

Jeg tror denne posten kan være greit å starte fra, og med det som jeg har uthevd - men jeg vil først få takke moderatorene for at de gir oss sjansen til å snakke oss ferdig om vrangforestillingene - danke!

 

Så tror jeg at hvis vi starter med rene fakta om metodene, vil det bli overkommelig å fordøye først, for så å eventuelt gå ned på detaljnivå. Jeg har funnet frem en grei oversikt på hva buddhismen har som opphav, og styrer unna kulturelle anheng som er lagt på toppen av den opprinnelige doktrinen. Så det jeg presenterer er en formulert essens av "the four noble truths" - og dette er hentet fra en nettportal (accsess to insight) som etter det jeg vet, blir holdt for å være den mest omfattende og seriøse basen for teravada-buddhistisk praksis og fordypning

 

"teravada" betyr forøvrig "the way of the elders" og er akseptert som den mest konservative retningen innenfor religionen, ved at den kun baserer sin praksis på den opprinnelige læren som Buddha brukte de siste 45 årene av sitt liv på å utvikle til å bli det vi i dag kaller "buddhisme"

 

Jeg har uthevd de punktene som jeg selv mener er mest verdt å få med seg, i første omgang, og håper det gir mening og virker oppklarende

 

Og da får det være din oppgave å peke på momenter som ikke er i samsvar med det du har av kunnskaper, og som leder til stridspørsmålet, nemlig om religionen fører med seg nye vrangforestillinger, eller videre befesting av eksisterende.

 

 

Buddhism: A Method of Mind Training

by

Leonard Bullen

© 1994

When you hear something about Buddhism in the daily news you usually think of it having a background of huge idols and yellow-robed monks, with a thick atmosphere of incense fumes. You never feel that there is anything in it for you, except, maybe, an exotic spectacle.

But is that all there is in Buddhism? Do the news photographers take pictures of the real Buddhism? Do the glossy magazines show you the fundamentals, or only the externals?

Let us see, then, what Buddhism really is, Buddhism as it was originally expounded and as it still exists underneath the external trappings and trimmings.

Although generally regarded as a religion, Buddhism is basically a method of cultivating the mind. It is true that, with its monastic tradition and its emphasis on ethical factors, it possesses many of the surface characteristics that Westerners associate with religion. However, it is not theistic, since it affirms that the universe is governed by impersonal laws and not by any creator-god; it has no use for prayer, for the Buddha was a teacher and not a god; and it regards devotion not as a religious obligation but as a means of expressing gratitude to its founder and as a means of self-development. Thus it is not a religion at all from these points of view.

Again, Buddhism knows faith only in the sense of confidence in the way recommended by the Buddha. A Buddhist is not expected to have faith or to believe in anything merely because the Buddha said it, or because it is written in the ancient books, or because it has been handed down by tradition, or because others believe it. He may, of course, agree with himself to take the Buddha-doctrine as a working hypothesis and to have confidence in it; but he is not expected to accept anything unless his reason accepts it. This does not mean that everything can be demonstrated rationally, for many points lie beyond the scope of the intellect and can be cognized only by the development of higher faculties. But the fact remains that there is no need for blind acceptance of anything in the Buddha-doctrine.

Buddhism is a way of life based on the training of the mind. Its one ultimate aim is to show the way to complete liberation from suffering by the attainment of the Unconditioned, a state beyond the range of the normal untrained mind. Its immediate aim is to strike at the roots of suffering in everyday life.

All human activity is directed, either immediately or remotely, towards the attainment of happiness in some form or other; or, to express the same thing in negative terms, all human activity is directed towards liberation from some kind of unsatisfactoriness or dissatisfaction. Dissatisfaction, then, can be regarded as the starting point in human activity, with happiness as its ultimate goal.

Dissatisfaction, the starting point in human activity, is also the starting point in Buddhism; and this point is expressed in the formula of the Four Basic Statements, which set out the fact of dissatisfaction, its cause, its cure, and the method of its cure.

The First Basic Statement can be stated thus:

Dissatisfaction is Inescapable in En-self-ed Life

In its original meaning, the word which is here rendered as "dissatisfaction" and which is often translated as "suffering" embraces the meanings not only of pain, sorrow, and displeasure, but also of everything that is unsatisfactory, ranging from acute physical pain and severe mental anguish to slight tiredness, boredom, or mild disappointment.

Sometimes the term is rendered as "dissatisfaction" or "unsatisfactoriness"; in some contexts these are perhaps more accurate, while at other times the word "suffering" is more expressive. For this reason we shall use both "suffering" and "dissatisfaction" or "unsatisfactoriness" according to context.

In some translations of the original texts it is stated that birth is suffering, sickness is suffering, old age is suffering, and pleasure is suffering. In English, this last statement fails to make sense; but if we restate it as "pleasure is unsatisfactory" it becomes more readily understandable, for all pleasure is impermanent and is eventually succeeded by its opposite, and from this point of view at least it is unsatisfactory.

Now the Buddha-doctrine teaches that dissatisfaction or suffering is inescapable in en-self-ed life; and the term "en-self-ed life" needs some explanation. In brief, the doctrine teaches that the self, considered as a fixed, unchanging eternal soul, has no reality.

The central core of every being is not an unchanging soul but a life-current, an ever-changing stream of energy which is never the same for two consecutive seconds. The self, considered as an eternal soul, therefore, is a delusion, and when regarded from the ultimate standpoint it has no reality; and it is only within this delusion of selfhood that ultimate suffering can exist. When the self-delusion is finally transcended and the final enlightenment is attained, the ultimate state which lies beyond the relative universe is reached. In this ultimate state, the Unconditioned, suffering is extinguished; but while any element of selfhood remains, even though it is a delusion, suffering remains potentially within it.

We must understand, then, that the First Basic Statement does not mean that suffering is inescapable; it means that suffering is inescapable in enselfed life, or while the delusion of selfhood remains.

We can now move on to the Second Basic Statement, which says:

The Origin of Dissatisfaction is Craving

If you fall on a slippery floor and suffer from bruises, you say that the cause of your suffering is the slippery floor. In an immediate sense you are right, of course, and to say that the cause of your bruises is craving fails to make sense.

But the Second Statement does not refer to individual cases or to immediate causes. It means that the integrating force that holds together the life-current is self-centered craving; for this life-current — this self-delusion — contains in itself the conditions for suffering, while the slippery floor is merely an occasion for suffering.

It is obviously impossible, by the nature of the world we live in, to cure suffering by the removal of all the occasions for suffering; whereas it is possible in Buddhism to strike at its prime or fundamental cause. Therefore the Third Basic Statement states:

Liberation May Be Achieved by Destroying Craving

It is self-centered craving that holds together the forces which comprise the life-current, the stream of existence which we call the self; and it is only with self-delusion that unsatisfactoriness or suffering can exist. By the destruction of that which holds together the delusion of the self, the root cause of suffering is also destroyed.

The ultimate aim of Buddhist practice, then, is to annihilate the self. This is where a great deal of misunderstanding arises, and naturally so; but once it is realized that to annihilate the self is to annihilate a delusion, this misunderstanding disappears. When the delusion is removed, the reality appears; so that to destroy delusion is to reveal the reality. The reality cannot be discovered while the delusion of self continues to obscure it.

Now what is this reality which appears when the delusion is removed? The ultimate reality is the Unconditioned, called also the Unborn, the Unoriginated, the Uncreated, and the Uncompounded. We can, inadequately and not very accurately, describe it as a positive state of being. It is characterized by supreme bliss and complete freedom from suffering and is so utterly different from ordinary existence that no real description of it can be given. The Unconditioned can be indicated — up to a point — only by stating what it is not; for it is beyond words and beyond thought.

Hence, in the Buddhist texts, the Unconditioned is often explained as the final elimination from one's own mind, of greed, hatred and delusion. This, of course, also implies the perfection of the opposite positive qualities of selflessness, loving-kindness, and wisdom.

The attainment of the Unconditioned is the ultimate aim of all Buddhist practice, and is the same as complete liberation from dissatisfaction or suffering. This brings us to the last of the Four Basic Statements:

The Way of Liberation Is the Noble Eightfold Path

The eight factors of the path are these:

1. Right understanding, a knowledge of the true nature of existence.
2. Right thought, thought free from sensuality, ill-will and cruelty.
3. Right speech, speech without falsity, gossip, harshness, and idle babble.
4. Right action, or the avoidance of killing, stealing and adultery.
5. Right livelihood, an occupation that harms no conscious living being.
6. Right effort, or the effort to destroy the defilements of the mind and to cultivate wholesome qualities.
7. Right mindfulness, the perfection of the normal faculty of attention.
8. Right concentration, the cultivation of a collected, focused mind through meditation.

Now you will see that in this Noble Eightfold Path there is nothing of an essentially religious nature; it is more a sort of moral psychology.

But in the East as well as in the West people as a whole demand external show of some sort, and — on the outside at least — the non-essentials have assumed more importance than the essentials.

While some external features in the practice of Buddhism must of necessity vary according to environment, the essential and constant characteristics of that practice are summed up in the following outline of the Noble Eightfold Path, the Middle Way between harmful extremes, as taught by the Buddha.

Although it is convenient to speak of the various aspects of the eightfold path as eight steps, they are not to be regarded as separate steps, taken one after another. On the contrary, each one must be practiced along with the others, and it might perhaps be better to think of them as if they were eight parallel lanes within the one road rather than eight successive steps.

The first step of this path, right understanding, is primarily a matter of seeing things as they really are — or at least trying to do so without self-deceit or evasion. In another sense, right understanding commences as an intellectual appreciation of the nature of existence, and as such it can be regarded as the beginning of the path; but, when the path has been followed to the end, this merely intellectual appreciation is supplanted by a direct and penetrating discernment of the principles of the teaching first accepted intellectually.

While right understanding can be regarded as the complete understanding of the Buddha doctrine, it is based on the recognition of three dominating characteristics of the relative universe, of the universe of time, form and matter. These three characteristics can briefly be set out in this way:

1. Impermanence: All things in the relative universe are unceasingly changing.
2. Dissatisfaction: Some degree of suffering or dissatisfaction is inherent in en-selfed life, or in life within the limitations of the relative universe and personal experience.
3. Egolessness: No being — no human being or any other sort of being — possesses a fixed, unchanging, eternal soul or self. Instead, every being consists of an ever-changing current of forces, an ever-changing flux of material and mental phenomena, like a river which is always moving and is never still for a single second.

The self, then, is not a static entity but an ever-changing flux. This dynamic concept of existence is typical of deeper Buddhist thought; there is nothing static in life, and since it is ever-flowing you must learn to flow with it.

Another aspect of right understanding is the recognition that the universe runs its course on the basis of a strict sequence of cause and effect, or of action and reaction, a sequence just as invariable and just as exact in the mental or moral realm as in the physical. In accordance with this law of moral action and reaction all morally good or wholesome will actions eventually bring to the doer happiness at some time, while unwholesome or morally bad will-actions bring suffering to the doer.

The effects of wholesome and unwholesome will-actions — that is to say, the happiness and suffering that result from them — do not generally follow immediately; there is often a considerable time-lag, for the resultant happiness and suffering can arise only when appropriate conditions are present. The results may not appear within the present lifetime. Thus at death there is normally a balance of "merit" which has not yet brought about its experience of happiness; and at the same time there is also a balance of "demerit" which has not yet given rise to the suffering which is to be its inevitable result.

After death, the body disintegrates, of course, but the life-current continues, not in the form of an unchanging soul, but in the form of an ever-changing stream of energy. Immediately after death a new being commences life to carry on this life current; but the new being is not necessarily a human being, and the instantaneous rebirth may take place on another plane of existence. But in any case, the new being is a direct sequel to the being that has just died.

Thus the new being becomes an uninterrupted continuation of the old being, and the life-current is unbroken. The new being inherits the balance of merit built up by the old being, and this balance of merit will inevitably bring happiness at some future time. At the same time, the new being inherits the old being's balance of demerit, which will bring suffering at some time in the future.

In effect, in the sense of continuity, the new being is the same as the old being. In just the same way — that is, in the sense of continuity only — an old man is the same as the young man he once was, the young man is the same as the boy he once was, and the boy is the same as the baby he once was. But the identity of the old man with the young man, and with the boy, and with the baby, is due only to continuity; there is no other identity.

Everything in the universe changes from day to day and from moment to moment, so that every being at this moment is a slightly different being from that of the moment before; the only identity is due to continuity. In the same way, the being that is reborn is different from the previous one that died; but the identity due to continuity remains as before.

These teachings are basic to the Buddha-doctrine — the illusory nature of the self, the law of action and reaction in the moral sphere, and the rebirth of the life-forces — but there is no need for anyone to accept anything that does not appeal to his reason. Acceptance of any particular teaching is unimportant; what is important is the continual effort to see things as they really are, without self-deceit or evasion.

So much for a brief outline of the doctrine under the heading of right understanding. The second step, right thought or aim, is a matter of freeing the intellectual faculties from adverse emotional factors, such as sensuality, ill-will, and cruelty, which render wise and unbiased decisions impossible.

Right speech, right action, and right livelihood together make up the moral section of the path, their function being to keep the defilements of the mind under control and to prevent them from reaching adverse expression. These defilements, however, cannot be completely eradicated by morality alone, and the other steps of the path must be applied to cleanse the mind completely of its defilements.

Now in the next step — right effort — we enter the sphere of practical psychology, for right effort in this context means effort of will. In other words, the sixth step of the path is self-discipline, the training of the will in order to prevent and overcome those states of mind that retard development, and to arouse and cultivate those that bring about mental progress.

The seventh step of the path is also one of practical psychology; this is the step called right mindfulness, and it consists of the fullest possible development of the ordinary faculty of attention. It is largely by the development of attention — expanded and intensified awareness — that the mind can eventually become capable of discerning things as they really are.

The primary function of the seventh step, right mindfulness, is to develop an increasing awareness of the unreality of the self. However, it functions also by continually improving the normal faculty of attention, thus equipping the mind better to meet the problems and stresses of the workaday world.

In the Buddha-way, mindfulness consists of developing the faculty of attention so as to produce a constant awareness of all thoughts that arise, all words that are spoken, and all actions that are done, with a view to keeping them free from self-interest, from emotional bias, and from self-delusion.

Right mindfulness has many applications in the sphere of everyday activities. For example, it can be employed to bring about a sharpened awareness, a clear comprehension, of the motives of these activities, and this clear comprehension of motive is extremely important.

In right concentration, the last of the eight steps, the cultivation of higher mind-states — up to the meditative absorptions — is undertaken, and these higher mind-states serve to unify, purify, and strengthen the mind for the achievement of liberating insight.

In this ultimate achievement the delusion of selfhood, with its craving and suffering, is transcended and extinguished.

This penetrating insight is the ultimate goal of all Buddhist practices, and with it comes a direct insight into the true nature of life, culminating in realization of the Unconditioned. While the Unconditioned is the extinction of self, it is nevertheless not mere non-existence or annihilation, for the extinction of self is nothing but the extinction of a delusion. Every description of the Unconditioned must fail, for it lies not only beyond words but beyond even thought; and the only way to know it is to follow the Noble Eightfold Path to its end.

This, then, is the original Buddhism; this is the Buddhism of the Noble Eightfold Path, of the path that leads from the bondage of self to liberating insight into reality.

About the Author

Leonard A. Bullen was one of the pioneers of the Buddhist movement in Australia. He was the first president of the Buddhist Society of Victoria when it was established in 1953 and one of the first office-bearers of the executive committee of the Buddhist Federation of Australia. He was also a co-editors of the Buddhist journal Metta. He passed away in 1984 at the age of 76.

[Gabri3L]

Jeg leste for lenge siden en artikkel (gratis, men krever innlogging) i Illustrert vitenskap om en "magnetisk tenkehatt". Forsøkene handlet i utgangspunktet om å stimulere punkter i hjernen til å gi testpersonene bedre kunstneriske evner. Men også:

 

klipp fra artikkelen:

 

"Nevropsykologen Michael Persinger

ved Laurentian University i Ontario

forsøker til og med å mane frem Gud hos

forsøkspersonene med TMS – som ledd i

et prosjekt som detaljert skal kartlegge

hvordan mange hundre forsøkspersoner

føler det når de blir utsatt for TMS med

forskjellige magnetfelt.

Det som til nå har skapt størst oppmerksomhet,

er Thomas elektromagnetiske

puls, et fenomen som tilsynelatende

fremkaller følelser av guddommelig nærvær

hos forsøkspersonen: Alt etter religiøst

tilhørighetsforhold føler personen i noen

tilfeller at Jomfru Maria, Muhammed,

Jesus eller andre sentrale religiøse skikkelser

er til stede mens magnetfeltet er

tent. Også gudsfornektende ateister kan

føle noe, men da minner det visstnok

mer om besøk fra det ytre rommet.

Persinger tror at slike religiøse opplevelser

og andre paranormale fenomener

som nær døden-opplevelser, syner, déjà

vu, åpenbaringer osv. også kan forklares

som elektrisk aktivitet i bestemte hjerneceller

og hjernesentre."

At vi har en plass i hjernen som bearbeider "åndelige" ting syns jeg ikke det virker som det kan være noen tvil om. Men hvor aktiv den biten av hjernen er i hver av oss, er sikkert like forskjellig som de bitene som regulerer kreativitet, eller intelligens. Vi ser jo at religiøsitet er svært forskjellig i intensitet fra person til person.

Spørsmålet for min del er om den aktuelle delen av hjernen er en mottaker for religøse opplevelser, eller en skaper av det. Implikasjonene er egentlig ganske grunnrystende. Første alternativ kan jo i så fall bety at det ikke finnes noen "feil" religion. Altså om kristendommen for eksempel var den eneste sanne religion, burde alle mennesker i testene oppleve Jesus, ikke sine egne religiøse frontfigurer. Alternativ 2 tar slik sett for meg effektivt livet av konseptet "gud". Det er noe vi beviselig skaper selv, vi vet til og med hvor i hjernen det gjøres.

Hvis man har noen tusenlapper å brenne kan man teste selv med den såkalte "Shiva helmet", "God helmet", eller "Persinger helmet" som de også kalles. Slik jeg forstår det benyttes da mye svakere magnetfelt enn med TMS som i artikkelen. Men effekten skal visstnok for noen være svært overbevisende. (Kanskje de har et svært følsomt "åndelig" senter i hjernen?)

[V?rbris]

Tror de fleste av OSS ikke er kompetente til å uttale oss om hva som skjer i en menneskehjerne - eller hvilken som helst hjerne.

 

Dette til tross for at vi alle høyst sannsynlig har brukt hjernen vår på det vi skrablet ned.

[Gjest Bruker-95147]

Alt vi gjør og tenker forandrer hjernen, særlig hvis vi gjør det gjentatte ganger. Men det kan også omgjøres ved å tenke/gjøre det motsatte gjentatte ganger. Hjernen er ufattelig formbar.

 

Ja, sånn kjennes det, når man har informert seg selv på ett så dypt nivå at "automatisk letting go" skjer - man kan terpe på den samme lille detaljen i lang tid, og være full av tvil mht. effekten av treningen, og så ut av intet skjer det fenomenet, og man erfarer at det virker, men ikke etter ens egen vilje og ønske

 

Bevisstheten er uendelig vakker, pussig og absurd - men har man først startet med jobben i å bli kjent med sitt egentlige selv, og fått sansen for det, ja så har man noe å holde på med resten av livet

[Gothminister]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og da får det være din oppgave å peke på momenter som ikke er i samsvar med det du har av kunnskaper, og som leder til stridspørsmålet, nemlig om religionen fører med seg nye vrangforestillinger, eller videre befesting av eksisterende.

 

 

 

 

Nå er det ikke slik at du dikterer hva slags oppgaver jeg har eller ikke har. Som jeg også tidligere har sagt, så vil det være umulig og diskutere dette med religiøse.

Endret 16. september 2014 av Gothminister