Derfor har jernbanen hatt 1500 signalfeil hittil i år (Ekstra)

[Nilsen]

Dette er de fire hyppigste årsakene til at togtrafikken stopper opp.

Derfor har jernbanen hatt 1500 signalfeil hittil i år (Ekstra)

[FB.454538991]

Aah... da trenger jeg ikke å lure på dette lengre!

 

Takk!

[b-real]

Beklager men videoen var kunne ha trengt litt mer kreativ redigering, det var veldig tungrodd :\

[Nilsen]

Beklager men videoen var kunne ha trengt litt mer kreativ redigering, det var veldig tungrodd :\

 

Takk for tilbakemelding ? det tas til etterretning :-)

Videoen ble i utgangspunktet laget etter at saken var skrevet, fordi mange av forklaringene var lettere å kommunisere på film enn med tekst og bilder. Jeg ser at den kan bli mer livlig, og det skal vi få til neste gang.

[efikkan]

Videoen var helt grei den, om noe kunne den gått ennå mer i dybden på hvordan elektronikken fungerer, hvordan kontrollpanelene ser ut og hvordan toglederne jobber med teknikken.

 

Det er flott at denne problematikken tas opp. Innholdet er ingen nyhet for oss togentusiaster, forfatningen på norsk jernbanenett er helt begredelig. Ikke har vi et jernbanenett bestående av 1800-talls-jernbane med elektrifisering på de viktigste strekningenene, men nettet er også tragisk dårlig vedlikeholdt og er av svært lav byggestandard. Overalt på nettet er det brå svinger og fartsgrenser ned i 30-50 km/h. Nettet er også stort sett enkeltsporet, som betyr at det er antall skiftespor som avgjør utnyttelsen på linjen, som dermed er svært lav.

 

Dere kunne godt nevnt flere av de mer meningsløse feilene jernbanen har slitt med den siste tiden. Selv om signalfeil er desidert vanligst i antall, er disse ofte begrenset til et område. Bare det siste året har vi opplevd 3 ganger at hele jernbanenettet har stått stille fordi kontrollsystemet har hatt problemer. Minst én av gangene gikk det ned fordi forbindelsen mellom de to "redundante" systemene gikk ned, og derfor stoppet nødnettet til togene. Feilen var altså at systemene ikke var redundante.

 

 

Selv om vedlikehold og utbygging har blitt litt opptrappet det siste året går det fremdeles alt for sakte. Det meste av utbygging de siste årene har vært på Vestfoldbanen som nå bygges opp klattvis til "80-talls-standard". Det er fremdeles mange år til denne banen er ferdig oppgradert til en standard som allerede er 30 år utdatert.

 

Det som må til er en storstilt utbygging av høyhastighetsbane med dobbelspor over hele landet. Ikke bare vil dette avløse innenlands flytrafikk, men det er langt viktigere at det vil flytte mesteparten av gods over på jernbane. Høyhastighetsspor har nemlig den viktige egenskapen at de tåler ekstremt mye tyngre godstog enn tradisjonelle spor. Det er ingen hensikt å oppgradere dagens spor. Traséene må byttes ut, kurvatur må endres og hovedsporene må legges utenfor stasjonene (etter motorveiprinsippet). Noen få spor har verdi for lokaltog, men resten er bare å hogge opp. I 2009 ble høyhastighetsnett for hele Sør-Norge (dvs. til og med Steinkjær) estimert til 300 milliarder NOK. Tar vi et pessimistisk estimat, tar med litt prisstigning, og tar med oppgradering av Ofotbanen og potensielle nye baner i indre Troms så kan vi si at Norge kan få et moderne tognett for under 500 milliarder NOK. Dette høres mye ut, men det er fremdeles lite i forhold til hva som ble sløst bort av "oljefondet" i dårlige investeringer med Halvorsen som finansminister. Mesteparten av strekningene er ferdig utredet, så det er bare å få ut fingeren og få det bygd. Det er nettopp denne typen ting oljefondet ble opprettet for, investeringer for Norges fremtid.

[G]

Dere fronter saken med en politisk agenda om å fornye tog-Norge. Der synes jeg dere har bommet ved å la en av artiklene forbli i Ekstra-gruppen deres.

Lykke til med det politiske spillet! Heldigvis er bor jeg ikke på Østlandet, hvor problemene sannsynligvis også er størst.

[un0kai_InnleggNO]

Videoen var helt grei den, om noe kunne den gått ennå mer i dybden på hvordan elektronikken fungerer, hvordan kontrollpanelene ser ut og hvordan toglederne jobber med teknikken.

 

Det er flott at denne problematikken tas opp. Innholdet er ingen nyhet for oss togentusiaster, forfatningen på norsk jernbanenett er helt begredelig. Ikke har vi et jernbanenett bestående av 1800-talls-jernbane med elektrifisering på de viktigste strekningenene, men nettet er også tragisk dårlig vedlikeholdt og er av svært lav byggestandard. Overalt på nettet er det brå svinger og fartsgrenser ned i 30-50 km/h. Nettet er også stort sett enkeltsporet, som betyr at det er antall skiftespor som avgjør utnyttelsen på linjen, som dermed er svært lav.

 

Dere kunne godt nevnt flere av de mer meningsløse feilene jernbanen har slitt med den siste tiden. Selv om signalfeil er desidert vanligst i antall, er disse ofte begrenset til et område. Bare det siste året har vi opplevd 3 ganger at hele jernbanenettet har stått stille fordi kontrollsystemet har hatt problemer. Minst én av gangene gikk det ned fordi forbindelsen mellom de to "redundante" systemene gikk ned, og derfor stoppet nødnettet til togene. Feilen var altså at systemene ikke var redundante.

 

 

Selv om vedlikehold og utbygging har blitt litt opptrappet det siste året går det fremdeles alt for sakte. Det meste av utbygging de siste årene har vært på Vestfoldbanen som nå bygges opp klattvis til "80-talls-standard". Det er fremdeles mange år til denne banen er ferdig oppgradert til en standard som allerede er 30 år utdatert.

 

Det som må til er en storstilt utbygging av høyhastighetsbane med dobbelspor over hele landet. Ikke bare vil dette avløse innenlands flytrafikk, men det er langt viktigere at det vil flytte mesteparten av gods over på jernbane. Høyhastighetsspor har nemlig den viktige egenskapen at de tåler ekstremt mye tyngre godstog enn tradisjonelle spor. Det er ingen hensikt å oppgradere dagens spor. Traséene må byttes ut, kurvatur må endres og hovedsporene må legges utenfor stasjonene (etter motorveiprinsippet). Noen få spor har verdi for lokaltog, men resten er bare å hogge opp. I 2009 ble høyhastighetsnett for hele Sør-Norge (dvs. til og med Steinkjær) estimert til 300 milliarder NOK. Tar vi et pessimistisk estimat, tar med litt prisstigning, og tar med oppgradering av Ofotbanen og potensielle nye baner i indre Troms så kan vi si at Norge kan få et moderne tognett for under 500 milliarder NOK. Dette høres mye ut, men det er fremdeles lite i forhold til hva som ble sløst bort av "oljefondet" i dårlige investeringer med Halvorsen som finansminister. Mesteparten av strekningene er ferdig utredet, så det er bare å få ut fingeren og få det bygd. Det er nettopp denne typen ting oljefondet ble opprettet for, investeringer for Norges fremtid.

 

 

Det har vel vert bygd flere steder enn vestfold de siste årene. Gjevingåsen, Sandnes - Stavanger, Langslet - Kleverud er jo noen eksempler. At det over lang tid har vært investert alt for lite i både vedlikehold av eksisterende jernbane og investering i ny infrastruktur er jeg forøvrig enig i. Jeg er også helt enig i at det bør satses mye mer på lengre prioriterte strekninger.

 

Tyngden på godstog er vel heller ikke noe probelm unntatt på Ofotbanen hvor det kjøres malm. Høyhastighetsbaner bygges ikke for høyere akseltrykk enn mye av dagens bane. Tvert imot vil jeg si det er en ulempe å sette godstog i trafikk på høyhastighetsbaner da kjørehastigheten på intercitytog (200km/t) og godstog (80-90km/t) gjør at mye av kapasiteten går tapt. Videre legger godstrafikken begrensinger på fall og stigning av jernbanen som gjør det vanskeligere å bygge ut.

 

Jeg støtter på ingen måte SV eller deres politikk, men å påstå at Halvorsen skal ha sølt vekk over 500milliarder på dårlige investeringer er fordummende.

[Leftie]

Tusen takk for en super artikkelserie så langt!

Som togpendler i godt over ti år, er dette svært interessant informasjon.

Gleder meg til de øvrige artiklene

[b-real]

 

Beklager men videoen var kunne ha trengt litt mer kreativ redigering, det var veldig tungrodd :\

Takk for tilbakemelding ? det tas til etterretning :-)

Videoen ble i utgangspunktet laget etter at saken var skrevet, fordi mange av forklaringene var lettere å kommunisere på film enn med tekst og bilder. Jeg ser at den kan bli mer livlig, og det skal vi få til neste gang.

 

Missforstå meg rett men innholdet i videoen var meget opplysende og innholdet var utmerket men den hadde mye "pauser" og dødtid som gjorde litt at den virket ekstra lang :\

 

Videoen var helt grei den, om noe kunne den gått ennå mer i dybden på hvordan elektronikken fungerer, hvordan kontrollpanelene ser ut og hvordan toglederne jobber med teknikken.

What he said!

[Gravitass]

Veldig bra artikkelserie, stå på!

[fredstian]

Dette burde jo vært "allmennkunnskap"!

Jeg føler både media og tog passasjerer hadde hatt godt av å vite mye av det som står i denne artikkelen!

 

Veldig bra artikkel som har gitt svar på en del ting man har lurt på når man blir stående på Oslo S og vente... :-)