Hvorfor er religiøse skrifter historisk?

[Quote]

Hvis man ser på religiøse tekster i en historisk kontekst, kan man absolutt lære noe. Det som er mest aktuelt er at man kan lære om moralen og levesettet på denne tiden. På godt og vondt, ikke minst.

[G]

 

De kunne jo begynt med å endre navn fra religion til eventyr overfor de elevene som likevel tar eller må ta faget. Og at læreren er nødt å ettertrykkelig poengtere dette i starten, midten og slutten av undervisningssesjonene.

 

Dersom vi seriøst skal lære generasjoner av barn opp til at jødedom, buddhisme og islam er betydningsløse eventyr, vil det lett bli sosiale problemer ut av det.

Det kan til og med føre til terrorisme...

 

 

 

 

Det vil bli sosiale problemer av det, sier du?

Terrorisme, ærlig talt. Dersom man skal kikke terrorisme inn i øynene, så kan man vel si at den i mange tilfeller har trykket en eller annen monoteistisk religion til brystet.

 

Det der med sosiale problemer må du gjerne få utdype om du vil.

[Imlekk]

Dersom vi seriøst skal lære generasjoner av barn opp til at jødedom, buddhisme og islam er betydningsløse eventyr, vil det lett bli sosiale problemer ut av det.

Det kan til og med føre til terrorisme...

Du glemte å nevne kristendommen og hinduismen som også faller inn under den kategorien

[Budeia]

Du glemte å nevne kristendommen og hinduismen som også faller inn under den kategorien

 

 

Kunne nok nevnt hindisme. I dagens samfunn fører ikke spott av kristendommen til terrorisme/krig.

[Imlekk]

Kunne nok nevnt hindisme. I dagens samfunn fører ikke spott av kristendommen til terrorisme/krig.

Okay, så du mener altså at det ikke er et problem å ha undervisning som forklarer hvorfor kristendommen kan sidestilles med eventyr? Godt å vite, selv om det er litt overraskende at det kommer fra deg.

[Budeia]

 

Okay, så du mener altså at det ikke er et problem å ha undervisning som forklarer hvorfor kristendommen kan sidestilles med eventyr? Godt å vite, selv om det er litt overraskende at det kommer fra deg.

 

 

Jo, det er et problem. Men det ville ikke overbevise dere, derfor utelot jeg det som argument.

[Imlekk]

Jo, det er et problem. Men det ville ikke overbevise dere, derfor utelot jeg det som argument.

For all del, jeg tviler veldig sterkt på at du vil kunne gi noen overbevisende grunn til å anse kristendommen som troverdig. Men det kan allikevel være gode grunner til at det å undervise om kristendommen som eventyr er en dårlig idé. Ser du forskjellen? Det siste er ikke nødvendigvis avhengig av om kristendommen er en troverdig ideologi.

 

Har du noen slike argumenter er jeg veldig nysgjerrig på å høre hva de er.

[Budeia]

Har du noen slike argumenter er jeg veldig nysgjerrig på å høre hva de er.

 

 

Vet ikke helt... men det er selvsagt et uttrykk for disrespekt, og det er vel også et faktum at det er visse forskjeller på verdensreligioner og på eventyr.

[G]

I hvor stor grad da, mener du? (altså at det er er en viss forskjell mellom forskjellige verdensreligioner og eventyr ... )

[Budeia]

I hvor stor grad da, mener du?

 

For en ateist vil forskjellen først og fremst bestå i at eventyrene ikke har noen verdensvide samfunn som tilber noen i eventyrene som guder (selv om det er farlig nært av og til)

For meg vil også dette være en viktig forskjell, og selvfølgelig åndsmaktene som står bak religionene.

 

Det er jo også forskjell på eventyrene, noen har et ganske okkult innhold.

[Abigor]

Noen religioner har også ganske okkult innhold.

 

Kristendommen for eksempel handler om å ofre mennesker og å drikke blod av en jødezombie. Skumle åndsmakter bak den religionen?

[G]

 

I hvor stor grad da, mener du?

 

For en ateist vil forskjellen først og fremst bestå i at eventyrene ikke har noen verdensvide samfunn som tilber noen i eventyrene som guder (selv om det er farlig nært av og til)

 

 

 

I de tradisjonelle norske eventyr (Asbjørnsen og Mo) så kan det hende du har rett. Samfunnene der strekker seg vel ofte til hele og halve kongeriker. Men, det eventyret da ikke nevner er om kongeriket er like stort som Norge, eller om det er like stort som Europa (som da begynner å likne størrelse på verdenssamfunn).

 

Men det står jo ingenting i veien for å dikte opp et nytt eventyr som tar med seg disse bitene inn i puslespillet. "Det var en gang ... Navnet på riket var ... Der bodde det svarthuder, hvithuder, gulhuder ... " Og vips så har man oppfyllet det "kravet ditt".

 

Det står jo heller ingenting i veien for å lage en ny religion. Det er kanskje en litt større og mer sofistikert oppgave. Samt det å skaffe seg tilhengere kan også skje på forskjellige vis. Der har man valg mellom å gjøre noe populært, eller kanskje reise ned til et uland og innføre diktatur og "inkvisisjonsaktige tilstander", eksempelvis.

 

Om man sammenlikner slik, så er det ingenting som skiller en religion og et eventyr i grunnen.

 

Gudene er essensielle og ånder sier du kanskje da, men gudene kan vel sammenliknes med "kongen i riket" omtrentlig, selv om han i den formen for mer realistiske eventyr vil mangle overnaturlig supermakt eller noe sånne ting. Men, det står jo ingenting i veien for å dikte eventyr nært opp til hva religion er, eller?

 

I eventyr har man gjerne hekser og troll. Disse må vel kunne sies å være åndeskapninger på linje med djevler og engler vel?

 

Eventyrene er jo veldig tradisjonelle og gamle, og hadde en viss rolle. F.eks. humor og sikkert en del andre moralske oppgaver. Selv om en del religioner "muligens mangler" humorbiten, så oppfyller de likevel mye om moral, lover, etikk og slike ting. Sånn sett blir eventyr og religion noe mer lik hverandre.

 

Man kan jo kalle eksempelvis StarWars et eventyr også. Sci-Fi er vel i høyeste grad eventyr foreviget på film, bok etc.

 

I StarWars har man "kraften", man har flere mektige onde ledere, også har man den gode føderasjonen. Det er langt i fra StarWars og et tradisjonellt eventyr på mange måter innholdsmessig. Men, det viser at det å lage eventyr ikke trenger å være tradisjonellt, og at man kan stappe inn mye forskjellige ingredienser der.

 

Akkurat der er religion og eventyr likeverdige, at man kan stappe inn de ingrediensene som man finner for godt at passer inn.

 

Glemte å nevne "Ringenes Herre", der er jo også et vidstrakt eventyr, hvor egne språk er diktet opp til og med.

Endret 25. september 2014 av G