Gå til innhold

Elektrisitet er...


Rescue me

Anbefalte innlegg

Elektrisitet er elektroner som hopper fra molekyl til molekyl i et materiale som leder strøm enkelt, slik som sølv, kobber, aluminium osv. Isolatorer er materialer hvor dette ikke forekommer.

 

Spenning blir som trykket i et vannrør.

 

Ampere blir som diameteren på vannrøret.

 

Ampere ganger spenning gir effekt, måles i Watt, og da også Watt per time/sekund.

 

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Spent på om du også kan forklar en spole eller kondensator med vann-tilnærminga :)

Elektromagnetisme er jo spennende. Kan forklare den på en enkel måte.

 

Du har i den ene enden en generator, som er tre magneter på en rotor, som induserer spenning i tre spoler. Denne spenningen transformeres så opp i en transformator, som består av to spoler hvor antall vinklinger på sekundærspolen avgjør hvor mye det tranformeres opp. (For eksempel kan det tranformeres fra 400V til 400 000, om man har 2 vinklinger på primærspolen og 200 på sekundærspolen). Så transformeres det ned igjen, før man så kan kjøre strømmen inn i en omvendt generator; en elektromotor.

Lenke til kommentar

 

Spent på om du også kan forklar en spole eller kondensator med vann-tilnærminga :)

Elektromagnetisme er jo spennende. Kan forklare den på en enkel måte.

 

Du har i den ene enden en generator, som er tre magneter på en rotor, som induserer spenning i tre spoler. Denne spenningen transformeres så opp i en transformator, som består av to spoler hvor antall vinklinger på sekundærspolen avgjør hvor mye det tranformeres opp. (For eksempel kan det tranformeres fra 400V til 400 000, om man har 2 vinklinger på primærspolen og 200 på sekundærspolen). Så transformeres det ned igjen, før man så kan kjøre strømmen inn i en omvendt generator; en elektromotor.

 

 

  • Magneten er på rotoren
  • Spolene er i stator (og det er flere enn tre, men men de er i tre faser)
  • Man transformerer ikke 400 til 400 000 (men prinsippet er korrekt)
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Spent på om du også kan forklar en spole eller kondensator med vann-tilnærminga :)

Elektromagnetisme er jo spennende. Kan forklare den på en enkel måte.

 

Du har i den ene enden en generator, som er tre magneter på en rotor, som induserer spenning i tre spoler. Denne spenningen transformeres så opp i en transformator, som består av to spoler hvor antall vinklinger på sekundærspolen avgjør hvor mye det tranformeres opp. (For eksempel kan det tranformeres fra 400V til 400 000, om man har 2 vinklinger på primærspolen og 200 på sekundærspolen). Så transformeres det ned igjen, før man så kan kjøre strømmen inn i en omvendt generator; en elektromotor.

 

 

  • Magneten er på rotoren
  • Spolene er i stator (og det er flere enn tre, men men de er i tre faser)
  • Man transformerer ikke 400 til 400 000 (men prinsippet er korrekt)

 

Takk for innspillene. Gjorde meg litt mer klok.

Lenke til kommentar

Vanntank ville jeg heller sammenlignet med batteri. Og reservoar som kondensator. Spole blir litt tricky, hvordan gjør man induksjon om til vann-relaterte ting?

 

Batteri og kondensator er på mange måter det samme, men skiller seg veldig når det kommer til faseforskyvingen av spenningen som følge av oppladningen. Dessuten virker ulikt på AC og DC.

 

Spolen blir både en "strømglatter" og en spenningskilde (når man bryter kretsen). Tror ikke vannbransjen har kommet så langt at de har bruk for slikt enda ;)

 

 

Alle ledere er jo i prinsippet induktive pga strømmens magnetfelt som skal "dras" rundt lederen. Men i en spole er det uhyre mye mer konsentrert, og på grunn av jernkjernen blir magnetfeltet mye kraftigere. Dette magnetfeltet liker ikke å endre på seg, så det er det som er grunnen til at strømmen forandrer seg tregt med en spole i kretsen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

En spole har den egenskapen at den tillater svært hurtig endring i spenning, dvs motsetter seg en endring av strøm.

 

En kondensator vil jeg ha tenke på som en ballong på vannrøret - den tillater hurtig endring i vanngjennomstrømming mens at trykket holdes tilnærmet konstant (økes litt før den til slutt sprekker).

 

Ser ikke helt for meg analogien for en spole i et vannsystem. Hva med opamp da?

 

Og så er det jo sånn med vanntrykk at negative verdier er forbudt (blir vacuum).

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...