Psykiske traumer

[dag1234]

Her er en kjekk artikkel som skriver om ulike former for traumer, både hos barn og voksne.

Den tar også opp et tema som ikke er så kjent; sekundære traumer: at hjelpere kan selv bli skadet av å høre på og ta i mot voldsomme historier.

 

http://www.rop.no/artikler/ny-forstaaelse-av-traumer

[Emancipate]

Bra, men jeg visste ikke at hverken det ene eller andre var nytt (jfr overskriften "Ny forståelse av traumer").

Endret 10. september 2014 av Tåkelur

[dag1234]

Nei, overskriften er nok satt av journalisten.

 

Det har ikke alltid vært like populært å se på traumer som årsak til psykiske problem. Men de siste årene har denne forståelsen måten fått mer vind i seilene, ikke minst pga Dag Nordanger og hans arbeid med barn.

[Horten Market]

Tenker da at en terapiform der det ikke er nødvendig å fortelle eller høre, også blir populær blant terapeutene.

 

Det vi trenger er forskning, og det forskningen trenger er penger.

[Emancipate]

Tenker da at en terapiform der det ikke er nødvendig å fortelle eller høre, også blir populær blant terapeutene.

Det er da også det beste, etter min mening. At terapeuten lærer bort teknikker som pasienten bruker på seg selv. Pasienten blir sin egen terapeut. Da blir også pasienten mindre avhengig av terapeuten.

 

Give a man a fish, osv...

[dag1234]

Vet ikke helt om jeg forsto den, Horten...

[Emancipate]

Vet ikke helt om jeg forsto den, Horten...

At terapeutene ikke blir traumatisert ved bruk av terapiformer der pasienten ikke forteller om traumene.

[dag1234]

Vel, hvis det var det Horten siktet til så følger jeg han ikke. Ikke vet jeg om noen psykoterapiformer der en ikke snakker om det vanskelige. Måtte i fall være på Døveskolen, eller noe sånt.

[Horten Market]

Det er jeg enig i, Dag, det var derfor jeg påpekte at vi trenger mer forskning, mye mer.

 

Det finnes jo tause terapiformer allerede, for eksempel Tankefeltterapi og Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR), sistnevnte brukes i traumebehandling av psykologer også i Norge. Men jeg har ikke inntrykk av at disse er veldig vitenskapelig basert. Jeg etterlyser mer forskning, som vil gi bedre metoder, kanskje også evidensbaserte tause metoder.

[Emancipate]

Man sitter selvsagt ikke og mimer til terapeuten, men det er nok av behandlingsformer som kan hjelpe psykisk syke der det å prate om det ikke er et mål i seg selv, eller der det å analysere er uttalt å være uviktig. Det sier seg selv at disse er mindre kjent blant de som arbeider med å snakke om det. De har også det ved seg at de har lite til ingen forskning bak seg.

 

* TFT/EFT

* EMDR

* Bioenergetic analysis

* Core Transformation

* Reparenting

 

* Meditasjon (mantra, vanlig)

* Mindfulness

* Massasje

* Varmelampe (leste om dette i en gammel bok)

* PanicAway

* Automatskrift

* Lightning Process

* Gupta Amygdala Retraining ART

* Progressiv muskelavslapning

* Qi Gong

* Tai chi

 

I tillegg kan mange metoder bli "stumme" ved at "terapien" går ut på at terapeuten lærer bort en metode som pasienten skal bruke på seg selv. Litt banalt, nye måter å snakke til seg selv på. Følgende kan egne seg for dette:

* Kognitiv terapi

* Metakognitiv terapi

* Validering

[dag1234]

TFT regnes ikke som psykoterapi, og bør ikke tilbys i offentlig helsevesen.

 

EMDR er dårlig vitenskaplig underbygget. men er på ingen måte en taus terapiform. Pasienten skal fortelle om sine traumer. Jeg har kurs.

 

Kognitiv terapi (i alle dets avarter) er på ingen måte en taus terapi. Har vært på kurs i det og.

 

Alt som virker kan ikke betegnes som psykoterapi, da blir begrepet helt utvannet og mister sin mening.

[Emancipate]

Alt som virker kan ikke betegnes som psykoterapi, da blir begrepet helt utvannet og mister sin mening.

Horten Market sa altså terapi, ikke psykoterapi. Terapi betyr behandling. Så bedriver du "moving the goalposts".

 

Som jeg sier, så må man selvsagt snakke med pasienten, men det er en forskjell på om man går aggressivt i dybden for å komme til bunns i alle grenene av problemet og gjennomsnakke dem eller ikke.

 

Selv om jeg også til en viss grad er enig med deg i utvanningen. Jeg har lest denne boka her: http://www.amazon.com/Metacognitive-Therapy-Anxiety-Depression-Adrian/dp/1593859945

 

De kaller det terapi, men det er bare noen enkle teknikker. Boka er 316 sider, men jeg kunne fint fått det samme ned på 10 sider. Snakk om utvannet. Det kan være en del av terapi, men stående alene er det for tynt.

 

Kognitiv terapi (i alle dets avarter) er på ingen måte en taus terapi. Har vært på kurs i det og.

Kognitiv terapi gitt som moodgym eller ecouch er i aller høyeste grad taus (Edit: sett fra behandlers synspunkt, det er mulig du misforsto, vi snakker altså om at behandler skal slippe å høre, ikke at pasienten ikke skal høre på seg selv).

Endret 12. september 2014 av Tåkelur

[dag1234]

I en tråd om psykiske traumer, snakker jeg selvsagt om psykoterapi. I medisin og de andre terapidisiplinene som fysioterapi, kiropraktikk, osv trenger en gjerne ikke snakke så mye, i alle fall ikke etter at en er ferdig med undersøkelsene. Men i psykoterapi er selve ordene den måten behandlingen blir formidlet gjennom.

 

Det er mange teknikker innen de enkelte terapiretningene der terapeuten ikke sier så mye, og kanskje heller ikke pasienten. Men da snakker vi om teknikker, om spesifikke intervensjoner på mikronivå, og ikke om selve terapiene som sådan.

[Emancipate]

Sirkulær argumentasjon. Det er klart at hvis du definerer terapi som å sitte og snakke i dypden så finnes det ingen terapimetoder som ikke innebærer å sitte og snakke i dybden.

[dag1234]

Det er ikke sirkulær argumentasjon Det er å definere hva som menes med psykoterapi og hva som skiller denne type terapi fra f eks farmakologisk terapi, somatisk behandling, meditasjon, avslappingsøvelser og alt mulig slags hokuspokus som kastes inn i diskusjonen.

 

Det er mange, kanskje de fleste psykoterapimetoder som ikke innebærer å snakke i dybden, hva nå du mener med det.

 

I grunnen er det kun de psykoanalytiske terapiene som med rette kan kalle seg dybdepsykologiske. De andre metodene som eksistensialistisk, læringsteoretiske og for ikke å glemme de kognitive terapiene er alle fasadeflikkere til sammenlikning.

 

Hvor dypt en går i samtalen avgjør ikke om det er en psykoterapi eller ei, men hvilke metoder - at det er gjennom ordene terapien utføres - det viser om det er en psykoterapi eller noe annet.