Hard hverdag?

[AnonymDiskusjon]

jeg vet ikke om jeg lever en "hard"/slitsom" hverdag eller ikke..det føles hvertfall litt sånn..

jeg "står opp" hver dag ett en søvnløs natt jeg går på skole for fjerde gang (etter flere feilvalg)

2 året vgs en linje jeg ikke engang har interesse for.

sliten og uopplagt..å sånn er jeg da så og si hele dagen

har vært svimmel siden helgen å det er ubehagelig. litt kvalm kan jeg bli også.

sliten rett og slett. (gjorde ikkenoe spesielt i helgen)

litt mage problemer å migrene. tatt blodprøver (ikkenoe feil) + avførings prøver. venter på time til gastroskopi...

det blir ofte skulking på skolen (uheldigvis) trenger de dagene for å kanskje få 3-4 timer søvn står da opp 2-3 tiden kan velge å sove lenger men jeg gidder ikke..

etter skolen er jeg nesten inne hele dagen. usosial har angst for litt forskjellig men det er ikke problemet akkuratt nå.

jeg tenker mest på helsa, føler meg dårlig. uopplagt ør å wack rett og slett.

alt blir så vanskelig i en slik situasjon. hva kan jeg gjøre? er ikke en sløv slapp lat kar i utgangspunktet. men kroppen tilatter ikke all verden. rart i en alder av 19 !..skal begynne trene da..prøve hvertfall

noen som kan relatere? hva burde jeg gjøre, har ikke så mye mer å komme med

Anonymous poster hash: b045e...490

[ærligøs]

Tror jeg ville konsentrert meg om å få løst søvnproblemene først. Uten god søvn vil ingenting fungere. Hvorfor ikke begynne med å gå tur hver dag? Når du klarer det, kan du jo trappe opp med mer intensiv trening.

[AnonymDiskusjon]

jepp. søvnprobleme har jeg virkelig tatt tak i nå. skal på skanning eller en type søvn registering i november om jeg ikke husker feil + att jeg skal til bergen på søvnsenter som åsså var i november.

mulig jeg prøver psykolog selv om jeg helt ærlig ikke er så veldig begistret for det.. legen sier jeg hvertfall burde gi det en sjangs.

ja tenkte på noen sykkel turer, får så vondt av å gå :/

Takk for svar !

Anonymous poster hash: b045e...490

[Slai]

Psykolog funker fett, men du må virkelig være dønn ærlig med fyren. Han kan ikke FIKSE deg, bare gi deg verktøy til å fikse deg selv.

 

Hvordan er du i matveien? Det er jo også noe. For meg er det enormt viktig. I tillegg hjelper det enormt å være blandt folk. Ikke nødvendigvis i direkte kontakt, men bare å vase rundt på et kjøpesenter litt. Men da kun hvis man føler seg halvveis ok, noe du neppe gjør ift angsten osv... Sosiale interaksjoner, selv påtatte interaksjoner som feks selger/kunde, gjør mye med psyken.

 

Meh hva vet jeg.

[AnonymDiskusjon]

Psykolog funker fett, men du må virkelig være dønn ærlig med fyren. Han kan ikke FIKSE deg, bare gi deg verktøy til å fikse deg selv.

 

Hvordan er du i matveien? Det er jo også noe. For meg er det enormt viktig. I tillegg hjelper det enormt å være blandt folk. Ikke nødvendigvis i direkte kontakt, men bare å vase rundt på et kjøpesenter litt. Men da kun hvis man føler seg halvveis ok, noe du neppe gjør ift angsten osv... Sosiale interaksjoner, selv påtatte interaksjoner som feks selger/kunde, gjør mye med psyken.

 

Meh hva vet jeg.

får vel kanskje prøve psykolog. åpne meg å se om det hjelper eller ei. kommer ingen vei av å sitte å tenke på ting akuratt.

 

jeg spiser sunt vil jeg si. prøver å være litt økologisk faktisk. kjøtt spiser jeg men er kresen på det. kjøtt fra sverige som er importet fra holland tyskland argentina å alt mulig sier jeg egentlig nei takk til..hehe

men kalkun filet her tilands osv spise jeg. spiser litt grønt som avocado brokkoli, kål osv når jeg har det. egg er det en del av. nøtter også.

spiser ALDRI på mcdondalds lenger. godteri jer det lite av kutta ut for 3 år siden. brus drikker jeg aldri lenger å har ikke lyst på heller.

 

Sosiale interaksjoner? bli selger? har nylig fått ett tilbud om det men må binde meg for ett år. å jeg går jo på skole osv åssen skal jeg få tid til det tenker nå jeg, men det er jo ikke så dumt i utgangspunktet.

folk tenker sikkert mye rart om dem ser meg alene på ett senter gå rundt?

er ikke den som klarer å slå ann en prat med en jente, ikke det att jeg ikke tror på meg selv men kan bli falut om jeg har venner som kjenner osv..

takk for svar!

 

Anonymous poster hash: b045e...490

[Slai]

Det at folk tenker ting om deg skjer uansett.

Men fun fact: folk er såpass fokuserte på hvordan de SELV blir oppfattet at tanker om fremmede går ganske raskt over. Det merker du på deg selv, og andre folk er bare folk de og. Selv de som virker som om de er all that, har tonnevis av issues og hangups de og.

 

Jeg går ofte på senter alene. Kikker litt i butikker, tar meg en cola og sitter på en benk og hører på musikk, kanskje leser litt anime på mobilen, ser en episode The League i parken, slike ting. Folk bryr seg ikke, det er ikke sannsynlig at folk tenker "oooh raring som sitter på en benk og går i butikker" liksom.

 

Btw dette med jenter er rein øving. Enklere hvis du bor i en ny by eller er på ferie der du slipper tenke på hvordan det kan bli hvis det blir flaut (og det er ofte flaut og kleint før man er vant til det) med tanke på venner og skolekamerater og sånt rent sosialt. Pleide slite litt med det selv, men så bestemte jeg meg for å gi myyyyyyyyyye mer faen og gjorde helt absurde ting som var HELT på trynet. Så jekka jeg det ned litt til det ble litt mer akseptabelt, og nå gir jeg komfortabelt faen i hva fremmede syntes om det jeg gjør .

[AnonymDiskusjon]

Det at folk tenker ting om deg skjer uansett.

Men fun fact: folk er såpass fokuserte på hvordan de SELV blir oppfattet at tanker om fremmede går ganske raskt over. Det merker du på deg selv, og andre folk er bare folk de og. Selv de som virker som om de er all that, har tonnevis av issues og hangups de og.

 

Jeg går ofte på senter alene. Kikker litt i butikker, tar meg en cola og sitter på en benk og hører på musikk, kanskje leser litt anime på mobilen, ser en episode The League i parken, slike ting. Folk bryr seg ikke, det er ikke sannsynlig at folk tenker "oooh raring som sitter på en benk og går i butikker" liksom.

 

Btw dette med jenter er rein øving. Enklere hvis du bor i en ny by eller er på ferie der du slipper tenke på hvordan det kan bli hvis det blir flaut (og det er ofte flaut og kleint før man er vant til det) med tanke på venner og skolekamerater og sånt rent sosialt. Pleide slite litt med det selv, men så bestemte jeg meg for å gi myyyyyyyyyye mer faen og gjorde helt absurde ting som var HELT på trynet. Så jekka jeg det ned litt til det ble litt mer akseptabelt, og nå gir jeg komfortabelt faen i hva fremmede syntes om det jeg gjør

det der var egentlig litt godt å høre akuratt nå! litt sånn "betryggende"

for sånn egentlig tror jeg att jeg kunne hatt godt av å gjøre akuratt det du skriver her. legge sekken i skapet å drite i alt som plager meg å bare slappe av etter en skoledag. gå en tur i byn kjøpe meg noe spise å sitte ett sted å slappe av:)

 

Anonymous poster hash: b045e...490

[Slai]

Absolutt. Feel free til å stille spørsmål og sånt via privat melding om det er noe, har selv forandret mye av "hvem jeg er" ved dedikert målrettet endring av vaner feks, som har fått meg fra veldig innadvendt usosial til mer sosial og selvsikker. Så det er absolutt mulig å endre seg selv.

 

Basically er det bare å ikke ta ting så seriøst. Det betyr ikke noe uansett, might as well enjoy it =)

[chill1]

Absolutt. Feel free til å stille spørsmål og sånt via privat melding om det er noe, har selv forandret mye av "hvem jeg er" ved dedikert målrettet endring av vaner feks, som har fått meg fra veldig innadvendt usosial til mer sosial og selvsikker. Så det er absolutt mulig å endre seg selv.

 

Basically er det bare å ikke ta ting så seriøst. Det betyr ikke noe uansett, might as well enjoy it =)

plutselig dukker det opp en priv melding en dag

takk for svarene!