"Utbytting" av fattige land

[тurbonєℓℓo]

Har forsikringsbransjen (Storebrand) standardkontrakter? LOL.

Forsikringsbransjen og Storebrand er ikke det samme. LOL.

Storebrand har sine standardiserte kontrakter, ja.

 

Vi betaler sjeldent under 10.000 kroner for en kontraktsgjennomgang.

Hvis jeg skal handle en snøscooter, så kan jeg lese den kontrakta selv. Dersom jeg ikke av en eller annen grunn stoler på vedkommende uten videre, fordi de ikke har blitt sertifisert, eller fordi de ikke har noe omdømme, eller noe som helst noe sted, kan jeg da sende denne kontrakten over til mitt selskap som da går over den. At det skal koste 10 000 kroner å få gjort i et fritt samfunn tviler jeg på. Forøvrig vil dette selskapet kunne vite hva slags aktører man burde unngå, og så videre, uten å ha gått igjennom kontrakten.

 

 

Ett skrekkeksempel er jo nå der en kontraktsgjennomgang snart har rundet 300.000 med alle revisjonene. Men nei, det var selvfølgelig ikke nødvendig. Selskapet hadde bare tapt 1.8 milliarder dersom vi ikke hadde gjort det. Folk må inngå kontrakter for å sikre seg selv, det gjelder både for firmaet og for privatpersonen. Alt av vern du idag som privatforbruker har forsvinner tross alt.

Vi har det vernet som trengs i et liberalistisk samfunn. Alt det andre er unyttig.

Hvis det er snakk om en kontrakt som dreier seg om flere millioner eller milliarder, så er det å betale for en kontraktigjenomgang som koster 10 000, en god deal, spør du meg...

 

Det er litt nusselig at du har så stor tilltro til ett system du aldri selv har hatt behov for, ergo aldri før har brukt. Men tingen er at kontrakter er tross alt mange firmaer som tjener seg søkkrike på å gjennomgå og revidere. Det finnes allerede sterk konkuranse på området, siden de fleste advokatkontor tilbyr tjenesten.

Ja... Poenget er at dersom man vil forsikre seg mot å gå på blemmer ang. kontrakter osv, så er det fult ut mulig. All handel burde være lovlig så lenge handelen er frivillig fra begge parter.

[1245112654122755325882462]

Når du ikke engang klarer å sitere meg korrekt velger jeg å la vær å svare.

 

Jeg har i grunn sluttet å diskutere med dere liberalister tidligere, dere ønsker å tre ett samfunn ned over oss som en minoritet ønsker. Så lenge vi har ett demokrati får dere aldri gjennomslag.

[тurbonєℓℓo]

Når du ikke engang klarer å sitere meg korrekt velger jeg å la vær å svare.

Du satt likhetstegn mellom en hel bransje og en aktør i bransjen.

Det går for det samme, når du sier: "forsikringsbransjen (Storebrand) bla bla bla"....

 

Jeg har i grunn sluttet å diskutere med dere liberalister tidligere, dere ønsker å tre ett samfunn ned over oss som en minoritet ønsker. Så lenge vi har ett demokrati får dere aldri gjennomslag.

Det første er irrelevant, og kunne ikke brydd meg mindre.

 

Du har uansett ikke sluttet å diskutere med liberalister, og om du gjorde ville det vært utmerket da du ikke har noe fornuftig å bidra med uansett: Skremselspropaganda og ting som i ditt hode, virker umulig. Du støtter jo AP og Høyre, litt sånn alt ettersom hvilket parti som har meningsmålingene i ryggen, og har ikke noen ryggrad/prinsippfasthet. Du ignorerer alle de millioner av problemer som oppstår som et direkte resultat av statlig inngripen, statlig styring.

 

Du ønsker å tre noe umoralsk nedover oss liberalister som da vi ikke ønsker, og dette gjør dere gjennom bruk av massiv bruk av unødvendig tvang og overformynderi. Du vet ikke hva som vil skje i et demokrati, men trenden er at demokratier utvikler seg i mer og mer autoritær og totalitær retning ja, dessverre. Det så man ble tilfellet i det gamle rom, og det ser man har blitt tilfellet de fleste steder. Vi liberalister vil jo stadig forhindre deg og andre maktsyke i å initiere tvang mot oss, og det har vi forsåvidt rett til.

 

Nå innebærer vårt samfunn at alt skal skje frivillig. Så det handler ikke om å tvinge på noen noe. Vi får heller ikke tvunget på noen noe. Så dette er dårlig hersketeknikk i en debatt du har argumentert dårlig for deg.

[knopflerbruce]

Svindel er da svindel uansett om vi har er en liberalistisk stat eller en sosialdemokratisk. Mulig den biten er avklart, men orket ikke å lese grundig gjennom alt.

[Markedsfundamentalisten]

 

Jeg er fullstendig enig! Når to parter inngår en avtale er det fordi begge ser seg tjent med å inngå den avtalen. Derfor er det altså to parter som profitterer: Det rike landet blir rikere, men det fattige landet blir også rikere. Verden er ikke et nullsumsspill, heldigvis! Alle tjener på kapitalisme!

Her tar du 2 alt for store forbehold:

- At det ikke foreligger noen direkte eller indirekte trussel

- At personen man gjør avtale med handler i sitt lands beste interesse

 

 

EternalSunshine, takk for at du stiller disse spørsmålene. Jeg skal nå svare så godt jeg kan.

 

Punkt 1: Jepp, det stemmer. Alt må være fredelig uten trusler og vold.

 

Punkt 2: Jepp. Hva er et rikt land? Jo, det er et land med rike mennesker: Det er rikdommen til innbyggerne i et land som avgjør om landet er rikt. Det betyr at når innbyggerne inngår avtaler de selv er tjent med, er det også det beste for landet. Folk inngår arbeidsavtale med den arbeidsgiveren der de får best lønns- og arbeidsvilkår, selger til de kundene de får best betalt av, osv.

 

 

 

 

Jeg er fullstendig enig! Når to parter inngår en avtale er det fordi begge ser seg tjent med å inngå den avtalen.

 

Hva slags tull er dette her?

 

 

Hvis du går i butikken og kjøper en kartong med juice for 25 kroner var det fordi du hadde mer lyst på juicen enn de 25 kronene. Og butikken hadde mer lyst på de 25 kronene enn de hadde lyst på juicen. Begge tjente på det.

 

Btw: Hva hvis, hva hvis, hva hvis... Adolf Hitler velges til rikskansler? (i dette fantastiske systemet kalt demokrati).

Endret 11. september 2014 av Markedsfundamentalisten

[krikkert]

Hvis problemet er så omfattende og stort som det du og priim vil ha det til, så vil det utvilsomt danne seg organisasjoner som ivaretar folks interesser også her, og som da selvsagt ikke lever på luft og kjærlighet, men som blir finansiert gjennom medlemskap.

La oss nå si da, at jeg er redd for å bli lurt hver gang jeg signerer en kontrakt, osv.

Da kan jeg for eksempel sende kontrakten på epost til Avtale-trygghet AS (F.eks.) å få dem til å gå over kontrakten før jeg inngår den, og se om det er ting der av relevans for meg.

De kan hindre svindel i å forekomme. De kan fungere som et slags forsikringsselskap, eller det kan være en del av et forsikringselskap også, som da ivaretar mitt ønske om trygge handler, hvor jeg har noen til å hjelpe meg.

 

Jeg noterer meg at du frafalt argumentasjon rundt hvorvidt avtaleloven § 36 kunne vokst frem i et libertariansk samfunn.

 

"Denne avtalen er stemplet OK av Avtale-Trygghet AS, GreiNok av SjekkDineAvtaler, og Dårlig av ForbrukerensBesteVenn."

 

Dersom det var slik at disse selskapene ville vokst frem, så ville de ha vokst frem også i det samfunnet vi lever i i dag. Det har de ikke. QED.

 

 

Hva mener du med økonomisk overskudd? Hvis du snakker om penger er det rimelig lite interessant. Penger er et verdimål, min motivasjon som forbruker er å bytte penger mot ressurser som gir meg mest mulig nytte. Jeg kjøper ikke en sykkel for 3000 kr hvis jeg kan få den for 2000 kr, i det siste tilfellet har jeg samme sykkel og i tillegg den kjøpekraften 1000 kr gir meg. Tilsvarende kjøper jeg ikke sykkelen til 2000 kr hvis jeg mener pengene kan gi meg høyere nytte andre steder.

Hvis jeg forventer at sykkelen gir meg nytte tilsvarende 2300 kr vil jeg kjøpe sykkelen. Om jeg tar feil, enten fordi sykkelen ikke var like god som selgeren overbeviste meg om, eller fordi jeg finner ut at sykling rett og slett er dritt, så endrer ikke det forventningen jeg hadde om at sykkelen ville gi meg nytte høyere enn prislappen (det vil altså si høyere enn hva 2000 kr kunne gitt meg ellers).

 

Hvis min forventning derimot var at sykkelen ville gi meg nytte verdt 1800 kr ville jeg latt være å kjøpe sykkelen, fordi jeg kan gjøre det bedre ved å bruke pengene på noe annet. Se et helt klassisk diagram med en tilbuds- og etterspørselskurve, og en linje som illustrerer prisen. Arealet over prislinjen og under etterspørselskurven viser forskjellen på hva kjøpere var villige til å betale og hva de faktisk måtte betale. Det er overskuddet.

 

Monopol, oligopol eller generell markedsmakt vil ikke forandre på dette. Markedsmakt utnyttes ved å redusere output til fordel for en høyere pris. Dette resulterer i at enkelte som er villig til å betale mer enn marginalkostnad ikke får muligheten. Dette gjør at produsentoverskuddet øker og konsumentoverskuddet blir lavere (både fordi produsentene tar en større del av overskuddet, og fordi den høye prisen fører til et dødvektstap). Produsentene utnytter helt klart sin styrke, og dette går ut over samfunnet. Jeg er helt enig.

 

Det det ikke gjør er å fremprovosere handler der en av partene 'ikke ser seg tjent med det'. Alle kjøpere i en monopolsituasjon er villige til å betale en pris tilsvarende eller høyere enn prislappen, fordi alle kjøperne i en monopolsituasjon verdsetter varen tilsvarende eller høyere enn prislappen. Det er færre kjøpere, og kjøpernes totale overskudd er mindre, men ingen kjøper varen uten en forventning om at den er minst verdt prisen.

 

Jeg ser du har lest nok økonomi til ikke å forstå hva jeg forsøkte å formidle. Poenget mitt er nettopp det at forbrukere ikke opptrer som perfekte økonomiske aktører på individnivå, noe som den modellen du bygger ditt drømmesamfunn på forutsetter at de er. Mennesker er i tillegg betydelig dårligere på å anslå enkle ting som størrelse og vekt enn de tror de er, for ikke å snakke om å fastsette en økonomisk verdi for glede. Jeg er helt enig i at den som anser en sykkel til 10k å gi glede til 8k ikke vil kjøpe den sykkelen, men jeg vil poengtere at det menneske som klarer å estimere en verdi for 'glede' som er noe nærmere et realistisk anslag enn "vi ser hverandre på puben et par ganger" finnes ikke.

 

En monopolsituasjon kan helt klart fremprovosere handler motparten tabula rasa ikke ser seg tjent med, og det kan også en ikke-monopolsituasjon. Fenomenet kalles markedsføring.

 

Vil det i et fritt samfunn bli monopoler som kan styre prisene?

Nei, garantert ikke. Et monopol er ifølge ordnett.no et selskap som staten har gitt en "enerett til å utøve en bestemt økonomisk virksomhet". En slik rett vil ingen selskaper kunne få i et fritt samfunn da dette er i strid med rettighetene til de andre borgerne. Det er borgernes rett å tilby varer og tjenester på markedet. Kun i et samfunn hvor staten krenker individers rettigheter kan man ha monopoler – i dag har vi f.eks. Vinmonopolet og Posten, som begge er statlige monopoler som staten har bestemt at det er forbudt å konkurrere med.

 

Hvis det er slik at et selskap har klart å utkonkurrere alle andre innen samme bransje, så er ikke dette et monopol. For at et selskap skal ha monopol må de ha enerett, gitt av staten, og staten i et fritt samfunn vil ikke gi noen en slik rett.

 

Du har med dette tapt diskusjonen, da du har begått den synd å kirsebærplukke en ordbok for å finne en definisjon som du kan argumentere mot. Bruk en skikkelig ordbok. Neste tema?

[Markedsfundamentalisten]

 

Hvis problemet er så omfattende og stort som det du og priim vil ha det til, så vil det utvilsomt danne seg organisasjoner som ivaretar folks interesser også her, og som da selvsagt ikke lever på luft og kjærlighet, men som blir finansiert gjennom medlemskap.

La oss nå si da, at jeg er redd for å bli lurt hver gang jeg signerer en kontrakt, osv.

Da kan jeg for eksempel sende kontrakten på epost til Avtale-trygghet AS (F.eks.) å få dem til å gå over kontrakten før jeg inngår den, og se om det er ting der av relevans for meg.

De kan hindre svindel i å forekomme. De kan fungere som et slags forsikringsselskap, eller det kan være en del av et forsikringselskap også, som da ivaretar mitt ønske om trygge handler, hvor jeg har noen til å hjelpe meg.

 

Jeg noterer meg at du frafalt argumentasjon rundt hvorvidt avtaleloven § 36 kunne vokst frem i et libertariansk samfunn.

 

"Denne avtalen er stemplet OK av Avtale-Trygghet AS, GreiNok av SjekkDineAvtaler, og Dårlig av ForbrukerensBesteVenn."

 

Dersom det var slik at disse selskapene ville vokst frem, så ville de ha vokst frem også i det samfunnet vi lever i i dag. Det har de ikke. QED.

 

 

Hva mener du med økonomisk overskudd? Hvis du snakker om penger er det rimelig lite interessant. Penger er et verdimål, min motivasjon som forbruker er å bytte penger mot ressurser som gir meg mest mulig nytte. Jeg kjøper ikke en sykkel for 3000 kr hvis jeg kan få den for 2000 kr, i det siste tilfellet har jeg samme sykkel og i tillegg den kjøpekraften 1000 kr gir meg. Tilsvarende kjøper jeg ikke sykkelen til 2000 kr hvis jeg mener pengene kan gi meg høyere nytte andre steder.

Hvis jeg forventer at sykkelen gir meg nytte tilsvarende 2300 kr vil jeg kjøpe sykkelen. Om jeg tar feil, enten fordi sykkelen ikke var like god som selgeren overbeviste meg om, eller fordi jeg finner ut at sykling rett og slett er dritt, så endrer ikke det forventningen jeg hadde om at sykkelen ville gi meg nytte høyere enn prislappen (det vil altså si høyere enn hva 2000 kr kunne gitt meg ellers).

 

Hvis min forventning derimot var at sykkelen ville gi meg nytte verdt 1800 kr ville jeg latt være å kjøpe sykkelen, fordi jeg kan gjøre det bedre ved å bruke pengene på noe annet. Se et helt klassisk diagram med en tilbuds- og etterspørselskurve, og en linje som illustrerer prisen. Arealet over prislinjen og under etterspørselskurven viser forskjellen på hva kjøpere var villige til å betale og hva de faktisk måtte betale. Det er overskuddet.

 

Monopol, oligopol eller generell markedsmakt vil ikke forandre på dette. Markedsmakt utnyttes ved å redusere output til fordel for en høyere pris. Dette resulterer i at enkelte som er villig til å betale mer enn marginalkostnad ikke får muligheten. Dette gjør at produsentoverskuddet øker og konsumentoverskuddet blir lavere (både fordi produsentene tar en større del av overskuddet, og fordi den høye prisen fører til et dødvektstap). Produsentene utnytter helt klart sin styrke, og dette går ut over samfunnet. Jeg er helt enig.

 

Det det ikke gjør er å fremprovosere handler der en av partene 'ikke ser seg tjent med det'. Alle kjøpere i en monopolsituasjon er villige til å betale en pris tilsvarende eller høyere enn prislappen, fordi alle kjøperne i en monopolsituasjon verdsetter varen tilsvarende eller høyere enn prislappen. Det er færre kjøpere, og kjøpernes totale overskudd er mindre, men ingen kjøper varen uten en forventning om at den er minst verdt prisen.

 

Jeg ser du har lest nok økonomi til ikke å forstå hva jeg forsøkte å formidle. Poenget mitt er nettopp det at forbrukere ikke opptrer som perfekte økonomiske aktører på individnivå, noe som den modellen du bygger ditt drømmesamfunn på forutsetter at de er. Mennesker er i tillegg betydelig dårligere på å anslå enkle ting som størrelse og vekt enn de tror de er, for ikke å snakke om å fastsette en økonomisk verdi for glede. Jeg er helt enig i at den som anser en sykkel til 10k å gi glede til 8k ikke vil kjøpe den sykkelen, men jeg vil poengtere at det menneske som klarer å estimere en verdi for 'glede' som er noe nærmere et realistisk anslag enn "vi ser hverandre på puben et par ganger" finnes ikke.

 

En monopolsituasjon kan helt klart fremprovosere handler motparten tabula rasa ikke ser seg tjent med, og det kan også en ikke-monopolsituasjon. Fenomenet kalles markedsføring.

 

Vil det i et fritt samfunn bli monopoler som kan styre prisene?

Nei, garantert ikke. Et monopol er ifølge ordnett.no et selskap som staten har gitt en "enerett til å utøve en bestemt økonomisk virksomhet". En slik rett vil ingen selskaper kunne få i et fritt samfunn da dette er i strid med rettighetene til de andre borgerne. Det er borgernes rett å tilby varer og tjenester på markedet. Kun i et samfunn hvor staten krenker individers rettigheter kan man ha monopoler – i dag har vi f.eks. Vinmonopolet og Posten, som begge er statlige monopoler som staten har bestemt at det er forbudt å konkurrere med.

 

Hvis det er slik at et selskap har klart å utkonkurrere alle andre innen samme bransje, så er ikke dette et monopol. For at et selskap skal ha monopol må de ha enerett, gitt av staten, og staten i et fritt samfunn vil ikke gi noen en slik rett.

 

Du har med dette tapt diskusjonen, da du har begått den synd å kirsebærplukke en ordbok for å finne en definisjon som du kan argumentere mot. Bruk en skikkelig ordbok. Neste tema?

 

 

Nope, kjære krikkert, la oss vente litt med neste tema, for jeg vil gjerne forklare ordet "monopol".

 

Det ordet kan ha to veldig forskjellige betydninger. Det kan bety "enerett" og det kan bety "markedsleder".

 

Det er ikke noe problem at en aktør er en klar markedsleder. Man blir ikke tvunget til å handle med denne: Du er for eksempel ikke tvunget til å bruke Google som søkemotor, og dere posisjon som markedsleder har ikke gjort at de har levert dårligere tjenester. De har hele tiden vært grådige (grådighet er bra) og sett etter andre områder de kan tjene mer på (e-post, browser, kart osv). Folk ville sluttet å brukt Google dersom de var misfornøyde, på samme måte som mange sluttet å bruke "monopolisten" Microsoft's Internet Explorer som nettleser da den sugde som mest. Microsoft tapte på dette, på samme måte som Google vil tape hvis folk slutter å bruke deres søkemotor.

 

Det er "enerettsmonopoler" som er et problem, for her har man ingen mulighet til å velge noen andre.

Endret 11. september 2014 av Markedsfundamentalisten

[EternalSunshine]

 

Punkt 2: Jepp. Hva er et rikt land? Jo, det er et land med rike mennesker: Det er rikdommen til innbyggerne i et land som avgjør om landet er rikt. Det betyr at når innbyggerne inngår avtaler de selv er tjent med, er det også det beste for landet. Folk inngår arbeidsavtale med den arbeidsgiveren der de får best lønns- og arbeidsvilkår, selger til de kundene de får best betalt av, osv.

 

 

I en drømmeverden.

 

I realiteten snakker vi om å handle med land som ikke er perfekte. Når Yara, Hydro osv betaler diverse "konsulenthonorar" til regjeringsmedlemmers familie så er ikke avtalen nødvendigvis til beste for landet, selv om den er bra for partene som inngår avtalen.

[Sheasy]

Jeg ser du har lest nok økonomi til ikke å forstå hva jeg forsøkte å formidle. Poenget mitt er nettopp det at forbrukere ikke opptrer som perfekte økonomiske aktører på individnivå, noe som den modellen du bygger ditt drømmesamfunn på forutsetter at de er. Mennesker er i tillegg betydelig dårligere på å anslå enkle ting som størrelse og vekt enn de tror de er, for ikke å snakke om å fastsette en økonomisk verdi for glede. Jeg er helt enig i at den som anser en sykkel til 10k å gi glede til 8k ikke vil kjøpe den sykkelen, men jeg vil poengtere at det menneske som klarer å estimere en verdi for 'glede' som er noe nærmere et realistisk anslag enn "vi ser hverandre på puben et par ganger" finnes ikke.

 

En monopolsituasjon kan helt klart fremprovosere handler motparten tabula rasa ikke ser seg tjent med, og det kan også en ikke-monopolsituasjon. Fenomenet kalles markedsføring.

Jeg vet ikke selv hvordan mitt drømmesamfunn ser ut, så jeg er veldig usikker på hvordan du kan inneha kunnskap om dette. Du må gjerne fortelle, det er alltid interessant å bli fortalt hva man selv mener.

 

Jeg har heller ikke antatt at mennesker opptrer som perfekte økonomiske aktører, verker på individnivå eller aggregert.

 

Menneskers faktiske evne til å anslå verdi er ikke spesielt relevant når det er forventningen om verdi vi snakker om. Jeg har som sagt tatt høyde for at folk feilvurderer, blir lurt, har uflaks etc.

 

Tro det eller ei, men jeg er litt faktisk kjent med markedsføring. Kan du forklare hvordan markedsføring får folk til å kjøpe ting de ikke vil ha? Jeg presiserer igjen at jeg ikke snakker om kjøpers oppfatning etter handelen har funnet sted, jeg har sagt meg enig flere ganger med at ikke alle kjøp gir forventet verdi. Det er snakk om kjøpers forventede verdi av handelen før eller i det handelen gjennomføres.

[Markedsfundamentalisten]

 

 

Punkt 2: Jepp. Hva er et rikt land? Jo, det er et land med rike mennesker: Det er rikdommen til innbyggerne i et land som avgjør om landet er rikt. Det betyr at når innbyggerne inngår avtaler de selv er tjent med, er det også det beste for landet. Folk inngår arbeidsavtale med den arbeidsgiveren der de får best lønns- og arbeidsvilkår, selger til de kundene de får best betalt av, osv.

 

 

I en drømmeverden.

 

I realiteten snakker vi om å handle med land som ikke er perfekte. Når Yara, Hydro osv betaler diverse "konsulenthonorar" til regjeringsmedlemmers familie så er ikke avtalen nødvendigvis til beste for landet, selv om den er bra for partene som inngår avtalen.

 

 

Det er sant! Min drømmeverden er liberalisme - og der vil slik kompiskapitalisme ("crony capitalism"), som du her beskriver, ikke være mulig.

Endret 11. september 2014 av Markedsfundamentalisten

[krikkert]

Nope, kjære krikkert, la oss vente litt med neste tema, for jeg vil gjerne forklare ordet "monopol".

 

Det ordet kan ha to veldig forskjellige betydninger. Det kan bety "enerett" og det kan bety "markedsleder".

 

Det er ikke noe problem at en aktør er en klar markedsleder. Man blir ikke tvunget til å handle med denne: Du er for eksempel ikke tvunget til å bruke Google som søkemotor, og dere posisjon som markedsleder har ikke gjort at de har levert dårligere tjenester. De har hele tiden vært grådige (grådighet er bra) og sett etter andre områder de kan tjene mer på (e-post, browser, kart osv). Folk ville sluttet å brukt Google dersom de var misfornøyde, på samme måte som mange sluttet å bruke "monopolisten" Microsoft's Internet Explorer som nettleser da den sugde som mest. Microsoft tapte på dette, på samme måte som Google vil tape hvis folk slutter å bruke deres søkemotor.

 

Det er "enerettsmonopoler" som er et problem, for her har man ingen mulighet til å velge noen andre.

 

 

Du har lyst til å forklare ordet monopol, og det er veldig fint, men du utelater et aspekt av definisjonen (nemlig det aspektet som fremgår av den definisjonen jeg linket til). Takk til deg, prøv igjen aldri.

 

Menneskers faktiske evne til å anslå verdi er ikke spesielt relevant når det er forventningen om verdi vi snakker om. Jeg har som sagt tatt høyde for at folk feilvurderer, blir lurt, har uflaks etc.

 

Tro det eller ei, men jeg er litt faktisk kjent med markedsføring. Kan du forklare hvordan markedsføring får folk til å kjøpe ting de ikke vil ha? Jeg presiserer igjen at jeg ikke snakker om kjøpers oppfatning etter handelen har funnet sted, jeg har sagt meg enig flere ganger med at ikke alle kjøp gir forventet verdi. Det er snakk om kjøpers forventede verdi av handelen før eller i det handelen gjennomføres.

 

 

Å kalle det "forventningen om verdi" fremfor "verdi" får ingen betydning, fordi ei heller denne er mennesket egnet til å kalkulere særlig nøyaktig.

 

Markedsføring handler ikke om å få folk til å kjøpe ting de ikke vil ha, men om å få dem til å ville ha det.

[Sheasy]

Ja, nettopp. Jeg ser ikke hvor vi er uenige.

[krikkert]

Ja, nettopp. Jeg ser ikke hvor vi er uenige.

 

I dette tilfellet ligger uenigheten i hva jeg ser som ditt (liberalistiske) ønske om fravær av statlig kontroll med markedsføring. Kontroll med markedsføring ble innført delvis fordi man anerkjente at det er i konteksten rettssak er vanskelig og dyrt for den som ønsker å hevde at en konkret avtale er ugyldig å bevise at generell markedsføring har påvirket hans spesifikke handel.

[Sheasy]

I dette tilfellet ligger uenigheten i hva jeg ser som ditt (liberalistiske) ønske om fravær av statlig kontroll med markedsføring. Kontroll med markedsføring ble innført delvis fordi man anerkjente at det er i konteksten rettssak er vanskelig og dyrt for den som ønsker å hevde at en konkret avtale er ugyldig å bevise at generell markedsføring har påvirket hans spesifikke handel.

Her har enten jeg gått glipp av noe, eller så har du lest litt for mye mellom linjene.

 

Hvor har jeg sagt noe som helst om statens rolle eller mine personlige ønsker?

[тurbonєℓℓo]

 

Hvis problemet er så omfattende og stort som det du og priim vil ha det til, så vil det utvilsomt danne seg organisasjoner som ivaretar folks interesser også her, og som da selvsagt ikke lever på luft og kjærlighet, men som blir finansiert gjennom medlemskap.

La oss nå si da, at jeg er redd for å bli lurt hver gang jeg signerer en kontrakt, osv.

Da kan jeg for eksempel sende kontrakten på epost til Avtale-trygghet AS (F.eks.) å få dem til å gå over kontrakten før jeg inngår den, og se om det er ting der av relevans for meg.

De kan hindre svindel i å forekomme. De kan fungere som et slags forsikringsselskap, eller det kan være en del av et forsikringselskap også, som da ivaretar mitt ønske om trygge handler, hvor jeg har noen til å hjelpe meg.

Jeg noterer meg at du frafalt argumentasjon rundt hvorvidt avtaleloven § 36 kunne vokst frem i et libertariansk samfunn.

 

"Denne avtalen er stemplet OK av Avtale-Trygghet AS, GreiNok av SjekkDineAvtaler, og Dårlig av ForbrukerensBesteVenn."

 

Dersom det var slik at disse selskapene ville vokst frem, så ville de ha vokst frem også i det samfunnet vi lever i i dag. Det har de ikke. QED.

 

På trynet argumentasjon.

 

 

 

Du har med dette tapt diskusjonen, da du har begått den synd å kirsebærplukke en ordbok for å finne en definisjon som du kan argumentere mot. Bruk en skikkelig ordbok. Neste tema?

Jeg har ikke tapt noen diskusjon selv om du måtte like å tro og mene det...

Den linken du viser til, underbygger også mitt standpunkt!

 

Sitat:

markedssituasjon der det på tilbudssiden bare fins én selger el. produsent; enerett kringkastingsm-, vinm- / få, ha, skaffe seg m- på noe Sitat slutt

 

I følge din kilde så kan det også være når : "selger, produsent som er alene på et marked" ... Noe som er uhyre lite sannsynlig, og som aldri vil bli noe stort problem i motsetning til alle statlige monopolene.

 

 

Nope, kjære krikkert, la oss vente litt med neste tema, for jeg vil gjerne forklare ordet "monopol".

 

Det ordet kan ha to veldig forskjellige betydninger. Det kan bety "enerett" og det kan bety "markedsleder".

 

Det er ikke noe problem at en aktør er en klar markedsleder. Man blir ikke tvunget til å handle med denne: Du er for eksempel ikke tvunget til å bruke Google som søkemotor, og dere posisjon som markedsleder har ikke gjort at de har levert dårligere tjenester. De har hele tiden vært grådige (grådighet er bra) og sett etter andre områder de kan tjene mer på (e-post, browser, kart osv). Folk ville sluttet å brukt Google dersom de var misfornøyde, på samme måte som mange sluttet å bruke "monopolisten" Microsoft's Internet Explorer som nettleser da den sugde som mest. Microsoft tapte på dette, på samme måte som Google vil tape hvis folk slutter å bruke deres søkemotor.

 

Det er "enerettsmonopoler" som er et problem, for her har man ingen mulighet til å velge noen andre.

Takk for at du er her!

Veldig gode innspill til statsreligiøse her inne!

 

Vil vise til denne også:

 

Should Government Regulate Monopolies?

http://www.learnliberty.org/videos/should-government-regulate-monopolies/

 

http://www.learnliberty.org/videos/regulating-monopolies-history-electricity-regulation/

Regulating Monopolies: A History of Electricity Regulation

Endret 11. september 2014 av turbonello